Katolsk

Mer om SSPX

Jeg skrev i går litt om SSPX – les om dem på Wikepedia på engelsk og norsk. Father Z. skrev om dem i januar 2009; om hva opphevelsen av ekskommunikasjonen av de fire biskopene betydde den gangen (egentlig bare at da ble det lagt til rette for at en forsoning skulle kunne skje), og om man kan delta i SSPX’ arbeid. Father Z. er ofte ganske skarp mot SSPX, men her syns jeg han skriver ganske vennlig – og jeg tar med en del av hans synspunkter:

I am seeing a lot of confusion in the wake of the lifting of the excommunications of the bishops of the SSPX. Let’s get some things clear. VERY LITTLE HAS CHANGED JURIDICALLY except in the status of those four bishops.

I hope that this has helped to change the «atmosphere» surrounding these problems. The «lifting» of the excommunications is a first step in the long process that still remains.

Q: Is the SSPX now legitimate?
Not in a juridical sense, no. The SSPX still does not have the approval of the Pope or of a diocesan bishop. It is still a separated group, though these days many prefer not to speak of «schism».

Q: Are the chapels of the SSPX okay now?
Not in a juridical, legal sense, no. Many good things can happen in one of those communities, but the SSPX chapels are not, because of the lifting of the excommunications, suddenly made legitimate. They are not reconciled by this move.

Q: Are the priests of the SSPX in good standing now?
Not yet they aren’t. The priests of the SSPX are still suspended a divinis. They say Mass validly, but without the permission of the Church, either from a faculty of the Holy See or the local bishop. They do not have the necessary faculties to hear confessions and give sacramental absolution except in danger of death.

Q: Is it okay to go to chapels of the SSPX for Mass?
Yes and no. It is still not «okay» to go to chapels of the SSPX if you are doing so out of contempt for the Holy See or Holy Father, etc. If are are deeply attached to the older form of Mass, and it is very hard on you to go without it, yes, you can attend these Masses out of devotion. You can fulfill your Sunday obligation still, because the 1983 Code of Canon Laws says you do.

But the fact remains that these are still chapels separated from unity with the local bishop. In my opinion, it is not a good idea to go to these chapels … except perhaps in very rare circumstances wherein there really is no acceptable alternative. …. I don’t think it is a good idea to frequent and receive Communion often in the chapels of the SSPX. I think that undermines a person’s sense of unity with the Holy Father and the local bishop.

…. So… folks… don’t get it into your head that all the problems with the SSPX have suddenly been removed. Nothing has changed about their status. What changed was the status of the four bishops: they are no longer excommunicated, but they are still in a state of separation from clear and manifest unity with the Holy Father.

SSPX i Norge

Ikke lenge før jul hørte jeg at SSPX har mer arbeid i Norge enn jeg tidligere kjente til, også i Oslo, og at til og med mennesker jeg kjenner går i disse «Pius-messene». Det kom som et stort sjokk og en enorm skuffelse på meg.

Jeg ser det selv (selvsagt) som helt uaktuelt å ha noe samarbeid med SSPX, siden de jo står i et aktivt ulydighetsforhold til Den katolske Kirke, til paven og til den lokale biskop. Alle deres biskoper og prester er suspenderte a divinis og alt de gjør er uten tillatelse, dvs. forbudt

Jeg vil også legge til at dette skader arbeidet jeg og andre prester gjør for å gi tradisjonen (liturgisk og på andre måter) større plass i Kirken i vår tid og i vårt land. Noen katolikker som føler en viss tiltrekning til SSPX vil kanskje være uenig i en slik vurdering, men sett fra en katolsk prests synsvinkel er det opplagt slik. Spør oss gjerne hva vi syns.

Vennlig holdning til den tradisjonelle latinske messen i Stockholm

I forgårs lot den svenske katolske biskopen, Anders Arborelius, offentliggjøre et dokument som beskriver den tradisjonelle latinske messen, den siste utviklingen (fra 2007) om hvordan denne messen kan feires, og hvordan bruken av denne messen nå nylig er blitt utvidet i Stockholm og Lund. Her er siste del av dokumentet:

År 2007 utfärdade Benedikt XVI genom sitt apostoliska brev Summorum Pontificum nya bestämmelser för den äldre liturgin. I Summorum Pontificum klargörs att det numera inom Katolska kyrkans romerska rit finns två olika liturgiska uttryckssätt. Den liturgi som firas enligt Paulus VI:s missale utgör den ordinarie formen av den romerska riten. Den äldre liturgin utgör den romerska ritens extraordinarie form. Det är inte fråga om två olika riter utan om ett tvåfaldigt bruk av en och samma romerska rit.

Av Summorum Pontificum framgår att i de församlingar där det mera varaktigt finns en grupp av troende som känner sig förbundna med den äldre liturgin, bör kyrkoherden tillmötesgå gruppens förfrågan om att få tillgång till mässor enligt 1962 års Romerska missale. Även stiftets biskop ska verka för att önskemål om mässor enligt den extraordinarie formen tillgodoses. Bestämmelserna i Summorum Pontificum utgör universell kyrklig lag. Hur bestämmelserna ska tillämpas har förklarats närmare i instruktionen Universae Ecclesiae som publicerades av den påvliga kommissionen Ecclesia Dei år 2011.

I dokumenten från Rom förklaras att den romerska liturgin enligt den extraordinarie formen utgör en värdefull skatt som det är viktigt för Kyrkan att bevara. Genom Summorum Pontificum vill Benedikt XVI skänka denna skatt som en gåva till alla troende. Vidare är syftet med Summorum Pontificum att säkerställa att de som så önskar får tillgång till mässor enligt den extraordinarie formen samt att främja Kyrkans enhet.

När det gäller Stockholms katolska stift har präster från Kristus Konungens institut sedan flera år tillbaka besökt stiftet för att fira mässor enligt det äldre bruket. För att bättre kunna tillgodose de önskemål som finns i stiftet om sådana mässor har biskop Anders Arborelius under hösten 2011 beslutat att inbjuda en präst från Kristus Konungens institut, kanik Marcus Künkel, att bosätta sig i Stockholm. Fader Künkel kommer att verka som själasörjare i framför allt Stockholm och Lund för dem som känner sig förbundna med den äldre liturgiska traditionen. (Fader Künkel kommer också att tjänstgöra som sjukhuspräst.) Numera finns det även flera stifts- och ordenspräster på olika orter i stiftet som regelbundet firar den traditionella mässan.

Lovet være Herren, Israels Gud, for han har gjestet sitt folk og løst det ut

Slik er messens antifoner og bønenr julaftens morgen:

Inngangsvers
Se, tidens fylde er kommet da Gud sendte sin Sønn til jorden. Kfr. Gal 4,4

Kirkebønn
Herre Jesus, vi ber deg: Kom snart og drøy ikke lenger. La oss som setter vår lit til din kjærlighet, få hjelp og trøst når du kommer, du som lever og råder…

Bønn over offergavene
Herre, ta i din godhet imot våre offergaver. Fri oss ved dem fra våre synder, så vi med rent hjerte kan vente på din Sønns komme i herlighet, han som lever og råder fra evighet til evighet.

Adventsprefasjon II

Kommunionsvers
Lovet være Herren, Israels Gud, for han har gjestet sitt folk og løst det ut. Luk 1, 68

Slutningsbønn
Herre, la oss som er blitt gjenskapt ved ditt hellige sakrament, gjøres rede til å feire din Sønns fødsel og engang finne glede i hans evige gaver, han som lever og råder fra evighet til evighet.

Kjent blogger sletter alle kommentarer til et innlegg

Bloggen Rorate Cæli skrev søndag om at Václav Havel døde; om at man måtte be for hans sjel, og om at man ringte med alle landets kirkeklokker for å markere en så viktig hendelse. Men i kommentarene til innlegget kom det tydeligvis så mange upassende ytringer (jeg leste dem ikke, men har flere gager tidligere blitt sjokkert over kommentarene på denne bloggen) at bloggens redaktør måtte skrive følgende:

Note: the comments in this post are not available anymore – it is disastrous to have to hide them thanks to the unbridled hatred of some people regarding a deceased Catholic in a post in which all that was mentioned was the need to pray for his soul (and the very interesting revival of a venerable Catholic practice of tolling the bells of all churches in a moment of national relevance). This repulsive, unforgiving, judgmental and self-righteous post mortem pseudo-zeal is anything but Traditional. If your heart is filled with this kind of hatred, you are not welcome here.

Forfatteren Evelyn Waugh om messen

“I am old now but when I was young I was received into the Church. I was not at all attracted by the splendour of her great ceremonies – which the Protestants could well counterfeit. Of the extraneous attractions of the Church which most drew me was the spectacle of the priest and his server at low Mass, stumping up to the altar without a glance to discover how many or how few he had in his congregation; a craftsman and his apprentice; a man with a job which he alone was qualified to do. That is the Mass I have grown to know and love.”

Slik siteres Evelyn Waugh i en artikkel i Catholic Herald. Det er svært interessant å lese hvordan han beskriver messen; som et håndtverk, en (offer)handling for Gud. Artikkelen handler egentlig mest om den nye engelske oversettelsen av messen, men overdriver nok hva den nye oversettelsen kan gjøre. Messene på engelsk vil nok foregå som før; noen ganske gode, mange «midt på treet» og noen helt forferdelige – med showmannship av presten, misbruk og ulovligheter. F.eks. vil man nok oftest droppe den fulle formen av syndsbekjennelsen (som nå er blitt komplett med tre slag for brystet) og første kanonbønn (som er blitt dramatisk forbedret, og er ganske mye bedre også enn den norske, som egentlig ikke er så verst).

Jeg brukte den nye engellske messeboken for første gang sist søndag, og skal gjøre det de to neste søndagene også, og jeg kommer forhåpentligvis med mine erfaringer om ikke så lenge.

Alma Redemptoris Mater

Palestrinas Alma Redemptoris Mater – Mariahymnen i advent. Fra Krakow, Polen.

Alma Redemptóris Mater, quæ pervia cæli Porta manes, et stella maris, succúrre cadenti, surgere qui curat, populo: Tu quæ genuisti, natura miránte, tuum sanctum Genitórem Virgo prius ac postérius, Gabrielis ab ore sumens illud Ave, peccatórum miserere.

En biskop er kritisk til Kirkens nære fortid

For et par uker siden sa biskop Mark Davies i Shrewsbury i Engalnd til noen ungdommer i bispedømmet:

… a generation before you so often failed to pass on those directions, the fullness of our Catholic faith which in Isaiah’s words at every crucial turn of our lives tells us, “this is the way, follow it!”

Dette blir kraftig kritisert på The Tablet’s Blog, mens flere tar den unge biskopen i forsvar, bl.a. the Hermenuticalness:

(Bishop Davies) was pointing out what it obvious to anyone willing to be honest about the life of the Church in the past few decades. Children, parents and young grandparents have grown up without clear teaching on the divinity of Christ, the infallibility of the Church, the real presence, the Sunday Mass obligation, the wrongfulness of artificial contraception, the existence of purgatory… to list but a few of the doctrines that have been considered too hard. That is what he means by the failure to pass on the fullness of the faith. He is unquestionably right and it is a grave injustice to the People of God if we pretend that it has not happened; and more so if we fail to rectify the situation with urgency. …

Kirker eller indianertelt?

Jeg skrev nettopp om kirken de planlegegr å bygge i Fr. Longeneckers menighet, og han skriver i forb. med det en spenstig (og dristig, kanskje frekk) artikkel om kirkearkitektur i Crisismagazine. Her sier han bl.a.:

We are building a new church in our parish, and to lead the effort I have been thinking and reading about church architecture. Looking around at the dismal buildings that have been presented as Catholic churches over the last 50 years, one has to ask where on earth the architects, designers, and liturgists got their ideas.

We don’t have to look far. G. K. Chesterton said, “Every argument is a theological argument,” and the modern churches clearly reflect the beliefs of their builders. First, the builders and their buildings are fundamentally utilitarian. Driven by the unquestioned modernist dogma that “form follows function,” they have designed not churches but auditoria. Everyone can see the altar; the sound system is excellent; the toilets are capacious and clean. The air conditioning works, and the roof does not leak, and (most important of all) the building was not expensive.

When it comes to whether the church should be beautiful or not, the building committee adopts the doctrine of Judas: “Why should the money be spent on costly ointment when it could be given to the poor?” In other words, let’s cut out all that beautiful stuff; it’s too expensive. We need a few statues and vestments — but cheap, mass produced stuff will do. But too often, once the cheap choice is made, they forget that the money saved was to go to the poor, and the savings are merely pocketed.

Then there are the liturgists, who tell us that the Mass is all about “gathering the people of God for a fellowship meal.” Therefore, everyone must sit around the altar as a family. I heard one trendy priest explain, “When I am celebrating Mass, I am like the shaman telling stories around the campfire with the whole tribe gathered around me.” On this pretext, on Holy Saturday, this priest brought the new fire into the sanctuary of the church itself. I suppose it was unsurprising, therefore, when he built a church that resembled a large brick tepee. …

Planlegger ny, men tradisjonell, katolsk kirke

Jeg har nettopp fått en e-post fra sognepresten i Our Lady of the Rosary Catholic Church, i Greenville, South Carolina, Fr Longenecker (vi har noe felles, siden vi begge er gifte katolske prester) – han nevner på sin blogg den nye kirken de planlegegr å bygge. Her er tre bilder av den:

Menigheten skriver på sine nettsider om byggeprosessen, bl.a.:

The building we now use for worship at Our Lady of the Rosary parish was built over fifty years as a temporary measure. The Butler building was going to be used as a church for a short time until a church could be built. Then it was going to become the school gym. In the 1970s a gym and middle school were built for the school and the Butler building continued to be used for worship. Over the years it was expanded and renovated several times.

In the early 2000s Fr. Charles Day, who was pastor at the time, formed a building committee and began the project to build the new church. They got as far as the parking lots, then Fr. Day retired. Fr Dac Tran OFM was appointed as parish administrator and continued the work of the building committee.
The committee worked hard and selected an architectural firm. The architects visited the parish and consulted with the parishioners about the sort of church they would like to build. … The process got stalled however, because of Diocesan regulations and bureaucracy. Nevertheless, Fr Dac Tran and the committee made good progress and a basic floor plan and exterior sketch was produced by the architectural firm.

In the summer of 2010 Fr. Dwight Longenecker took over as parish priest from Fr Tran. He met with the building committee and sensing that they were not totally happy with the current architect, began to explore the possibility of working with a young church designer in Charleston named Andrew Gould. During the first year of this process the diocese, under the leadership of the new Bishop Guglielmone, established a more workable and parish friendly building policy. …

Bilder fra Syracusa – den hellige Lucias kirke

Min kone og jeg var på Sicilia i månedsskiftet februar/mars 2005, og i Syracusa (på sørøst-kysten) besøkte vi domkirken (med et sidekapell for St Lucia) som ligger midt i gamlebyen, faktisk er kirken bygget inne i et gammelt gresk tempel, noe man kan se tydelig på bilde to under:

Om denne kirken kan vi lese på wikipedia:

The Cathedral was built by bishop Zosimo in the 7th century over the great Temple of Athena (5th century BC), on the Ortygia island. This was a Doric edifice with six columns on the short sides and 14 on the long ones: these can still be seen incorporated in the walls of the current church. The base of the Greek edifice had three steps. The interior of the church has a nave and two aisles. The roof of the nave is from Norman times, as well as the mosaics in the apses. The façade was rebuilt by Andrea Palma in 1725–1753, with a double order of Corinthian columns, and statues by Ignazio Marabitti. The most interesting pieces of the interior are a font with marble basin (12th–13th century), a silver statue of St. Lucy by Pietro Rizzo (1599), a ciborium by Luigi Vanvitelli, and a statue of the Madonna della Neve («Madonna of the Snow», 1512) by Antonello Gagini.

Katolsk medlemsvekst – fordobling på fem år

Bilde over illustrerer en artikkel i Dagen om katolsk medlemsvekst – også Korsets seier skriver om dette i dag. Sistnevnte skriver:

Mens Pinsebevegelsen opplever nedgang i antall medlemmer, og nå er nede i 39.599 medlemmer, er det nå 83.018 medlemmer i den romersk-katolske kirken – mot 43.118 medlemmer for seks år siden.

Det betyr at fra å være omtrent like mange medlemmer, har den katolske kirken doblet seg i forhold til Pinsebevegelsen på bare seks år. …

Veksten har absolutt vært enorm, og tallene i artiklene over er også gamle – fra 1.1.2011. De siste tallene jeg har sett, viser at det er godt over 90 000 registrerte katolikker i hele Norge. (Og fortsatt har vi flere titusen uregistrerte.)

OPPDATERING:
Jeg har nå lest artikkelen fra Statistisk Sentralbyrå som er utgangspunkt for flere avisartikler om dette. Der leser vi bl.a.:

Av dei 4 920 305 personane som var busette i Noreg 1. januar 2011, var 484 500, eller 9,8 prosent, medlemmer i trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja. Veksten i medlemmer med statstilskot er høgare enn førre året. Nokre nye samfunn har kome til i statistikken for 2011, medan andre samfunn som har vore med tidlegare, ikkje er representerte i år.

Av alle medlemmene i trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja som får statstilskot, har framleis dei kristne trussamfunna flest, med 266 800 medlemmer, eller 55 prosent. Dei kristne trussamfunna har hatt størst vekst i talet på medlemmer, 21 200, eller om lag 9 prosent. Den romersk-katolske kyrkja er det største kristne trussamfunnet eller trusretning, med 83 000 medlemmer. Talet på medlemmer i Den romersk-katolske kyrkja har auka med 16 000, eller 24 prosent. Denne auken kan sjåast i samanheng med auka innvandring frå andre land, spesielt Polen.

3. desember: Den hellige Frans Xaver (1506-1552)

I dag feirer Kirken (det noen mener er) den største misjonæren etter apostelen Paulus, den hellige Frans Xaver (el. Xavier, Xaverius). Jeg kjenner svært godt til ham, etter mine mange år hos Fransickus Xaverius-søstrene i Bergen. Slik leste jeg i dag i matutins 3. lesning:

Francis was born of noble family at Xavier in the diocese of Pamplona. In Paris, he joined the companions and disciples of St. Ignatius, and in a short time became a shining example of austerity of life and untiring contemplation of divine things. Paul III made him apostolic nuncio to India, and he traveled about through countless provinces, always on foot and often barefoot. He brought the faith to Japan and six other regions. In India he converted many hundreds of thousands to Christianity, cleansing many princes and kings in the holy waters of baptism. His humility was so great that, when he wrote to St. Ignatius, his general, he always did so on his knees. By many and wonderful miracles, the Lord confirmed his zealous work in spreading the Gospel. Finally, on the Chinese island of Sancian, he died on the 2nd of December, rich in merits and worn out with his labors. Gregory XV enrolled him among the Saints, and Pius X, appointed him the heavenly patron of the Society of the Propagation of the Faith and of its work.

Katolsk.no har en grundig artikkel om ham.

Pave Benedikt kjørte bil uten bilbelte

Men han slipper straff, kan vi lese bl.a. i Dagen:

En lovlydig anonym tysker fra Dortmund syntes det var helt for galt at Den Hellige Far skulle putre rundt i sin spesialbygde pavebil uten å bruke bilbeltet.

Gjennom sin advokat Christian Sundermann, forteller anklageren at han ved flere anledninger av pavens besøk i Tyskland i september, observerte at Hans Hellighet ikke brukte bilbelte. Den ydmyke Benedikt ble anmeldt for overtredelse av trafikkloven. Dette kunne koste lederen av den katolske kirke oppiomot 2.000 euro, melder Badische Zeitung.

Men jordiske rettsinstanser kom Peters etterfølger til unnsetning. Det vil ikke bli innkrevd noen bot, sier talskvinne for Freiburg by, Edith Lamersdorf til avisen.

Et annet sted leser jeg at både saksøker og hans advokat er utmeldt av Den katolske Kirke.

30. november: Den hellige Andreas

Slik leste jeg i dag til Matutin om den hellige Andreas (i lesning 4, 5 og 6):

The Apostle Andrew was born at Bethsaida, a town of Galilee, and was the brother of Peter. He was a disciple of John the Baptist, and heard him say of Christ, Behold the Lamb of God, John i. 35-37, 40, whereupon he immediately followed Jesus, bringing his brother also with him. Some while after, they were both fishing in the Sea of Galilee, and the Lord Christ, going by, called them both, before any other of the Apostles, in the words, Follow Me, and I will make you fishers of men. They made no delay, but left their nets, and followed Him. Matth. iv. 18-20. After the death and Resurrection of Christ, Andrew was allotted Scythia as the province of his preaching, and, after labouring there, he went through Epirus and Thrace, where he turned vast multitudes to Christ by his teaching and miracles. Finally he went to Patras in Achaia, and there also he brought many to the knowledge of Gospel truth. Aegeas the Pro-consul resisted the preaching of the Gospel, and the Apostle freely rebuked him, bidding him know that while he held himself a judge of his fellow men, he was himself hindered by devils from knowing Christ our God, the Judge of all.

Then Egeas, being angry, answered him, Boast no more of this thy Christ. He spake words even such as thine, but they availed Him not, and He was crucified by the Jews. Whereto Andrew boldly answered that Christ had given Himself up to die for man’s salvation; but the Pro-consul blasphemously interrupted him, and bade him look to himself, and sacrifice to the gods. Then said Andrew, We have an altar, whereon day by day I offer up to God, the Almighty, the One, and the True, not the flesh of bulls nor the blood of goats, but a Lamb without spot and when all they that believe have eaten of the Flesh Thereof, the Lamb That was slain abideth whole and liveth. Then Aegeas being filled with wrath, bound the Apostle in prison. Now, the people would have delivered him, but he himself calmed the multitude, and earnestly besought them not to take away from him the crown of martyrdom, for which he longed and which was now drawing near.

Come short while after, he was brought before the judgment-seat, where he extolled the mystery of the cross, and rebuked Aegeas for his ungodliness. Then Aegeas could bear with him no longer, but commanded him to be crucified, in imitation of Christ. Andrew, then, was led to the place of martyrdom, and, as soon as he came in sight of the cross, he cried out, O precious cross, which the Members of my Lord have made so goodly, how long have I desired thee! how warmly have I loved thee! how constantly have I sought thee! And, now that thou art come to me, how is my soul drawn to thee! Welcome me from among men, and join me again to my Master, that as by thee He redeemed me, so by thee also He may take me unto Himself. So he was fastened to the cross, whereon he hung living for two days, during which time he ceased not to preach the faith of Christ, and, finally, passed into the Presence of Him the likeness of Whose death he had loved so well. All the above particulars of his last sufferings were written by the Priests and Deacons of Achaia, who bear witness to them of their own knowledge. Under the Emperor Constantine the bones of the Apostle were first taken to Constantinople, whence they were afterwards brought to Amalfi. In the Pontificate of Pope Pius II his head was carried to Rome, where it is kept in the Basilica of St Peter.

Katolsk.no har en grundig artikkel om den hellige Andreas.

Forvirret NTB-artikkel om den nye engelske oversettelsen av messen

Noe er korrekt i NTB-artikkelen under (som jeg leste i Dagen), for den nye engelske oversettelsen av messen ble tatt i bruk sist søndag. Men liturgien er jo ikke ny, og selvsagt har ikke ulike kirkesamfunn samarbeidet om dette, det har derimot (de katolske) biskopene i alle land der engelsk er hovedspråk for liturgien.

Katolsk liturgi endret for første gang på 40 år

Messens liturgi, tekstene i den romersk-katolske seremonien, er blitt endret i den engelsktalende verden for å tilfredsstille Vatikanets ønske om en mer spirituell og tradisjonell tone.

I St. Monicas kirke i New York hadde katolikker søndag vanskeligheter for å venne seg til de språklige endringene, som ble gitt ut i form av et hefte.
I flere tiår har menigheten svart «Og med deg» når presten har sagt «Må herren være med deg». Nå skal de isteden si «Og med din ånd».

Enda vanskeligere skal det imidlertid være for prestene, ifølge nyhetsbyrået AFP. Etter å ha lært seg teksten utenat og fremført den likt i flere år, sa prestene til AFP at det kom til å ta tid å finne rytmen i den nye teksten.

Endringene er resultatet av et samarbeid mellom flere kirkesamfunn fra USA, Europa, Asia og Afrika.

Slik innledet vi advent i fjor

Slik skrev jeg for nøyaktig et år siden: «Lørdag kveld innledet vi i St Hallvard kirke (etter pave Benedikts oppfordring) advent med en bønnesamling for det ufødte liv, knyttet til første adventsvesper og rosenkransen.» Her er noen av bønnene vi ba:

La oss be til Gud, som er Far til alt som lever:
— Herre, vær nådig mot alle som har syndet mot livet.

Du formet oss i vår mors indre,
— Bevar alle barn fra all skade, helt fra deres unnfangelse.

Din Sønn helliggjorde alt menneskeliv liv da han ble kjød ved Jomfru Maria,
— Opplys oss Herre, så vi ser storheten i hvert menneske, helt fra starten av fosterlivet.

Du står bak all kunnskap og vitenskap,
— Gjør slutt på all ødeleggelse av foster på sykehus og IVF-klinikker.

Du Herre er lovgiveren og verdens hersker,
— Hjelp oss å erstatte urettferdige lover som tillater ødeleggelsen av uskyldige liv, og hjelp statenes ledere til å beskytte de minste og svakeste blant oss.

Du elsker mennesker som er i nød,
— Hjelp foreldre som skal få barn med misdannelser til å verdsette barnet du har gitt dem ansvar for.

Din Sønn, Jesus Kristus, helbredet de syke,
— Hjelp alle leger til å bli livets beskyttere, spesielt for ufødte barn og barn med alvorlige helseproblemer.

Herre, du som er full av kjærlighet og miskunn,
— Led alle som har ødelagt uskyldige menneskeliv til å innse hva de har gjort og søke tilgivelse, og helbred og tilgi dem ved din nåde.

Å, Maria, den nye verdens morgenrøde, alt levendes mor, deg betror vi livets sak: Se hen, å mor, til den talløse skare barn som hindres i å bli født, de fattige, som tvinges til et byrdefullt liv, til menn og kvinner som er ofre for brutal vold, gamle og syke som drepes av likegyldighet eller misforstått barmhjertighet.

Tilskynd alle som tror på din Sønn å forkynne Livets Evangelium med besluttsomhet og kjærlighet til mennesker i vår tid.

Gi dem nåde til å ta imot Evangeliet som en stadig ny gave, glede over å feire det med takknemlighet livet igjennom, og mot til å bære vitnesbyrd om det og sammen med alle mennesker av god vilje, besluttsomt å bygge en sivilisasjon hvor sannheten og kjærligheten råder, Gud Skaperen som elsker livet til lov og ære. Amen.

Her er en rapport om samme arrangement i Vatikanet.

En ødelagt kirke

Jeg trodde de verste ødeleggelsene av katolske kirker var over tdilig på 80-tallet, og at man flere steder nå er i ferd med å få tilbake den gamle prakten, men via Rorate Cæli har jeg nå sett følgende bilder fra kreuz.net. Bildene under viser en augustienrkirke i Würzburg i Bayern – før 1940, fra 70-tallet og i 2011.

Reform av reformen – gammelt nytt

Jeg har en rss-feed for nye sider på katolsk.no, og ble overrasket (positivt) da det i går dukket opp et innlegg med overskrifta: Nødvendig med «reform av liturgireformen». Da jeg så grundigere på innlegget, så jeg at det var fra januar 2010, men hadde blitt oppdatert i går. Men det var godt skrevet, og jeg tar med litt av det:

Uttalelsen kommer i forbindelse med en prestekonferanse i anledning det pågående presteåret, som har blitt avholdt i Roma denne uken. … .Den pavelige seremonimester Msgr. Guido Marini, oppfordret i en tale den 6. januar til en «reform av liturgireformen». I sin adresse til forsamlingen, sa Marini at en fornyelse av liturgien må reflektere «Kirkens ubrutte tradisjon», og inkorporere Det annet vatikankonsils forslag i den tradisjonen.

Konsilets reformer må forstås som en fortsettelse og videreføring av tidligere århundrers tradisjoner, sa Guido Marini: «Den eneste anvendelse som gir oss anledning til å nå liturgiens autentiske ånd, er å betrakte både den nåværende og tidligere Kirkens liturgi som en arv i konstant utvikling».

Msgr. Marini beklaget samtidig at behovet for en fornyelse er så åpenbar, gjennom det han mener er en omfattende misbruk av de liturgiske regler: «Det er ikke vanskelig å innse hvor langt unna noen adferdsmåter er fra liturgiens autentiske ånd. Vi prester er i stor grad ansvarlige for dette».

Italienske Marini siterte også den daværende kardinal Ratzinger, før sitt valg som Benedikt XVI, hvor han presiserer at liturgien er til for hele Kirken, og ikke må forandres på av enkeltprester. Samtidig kalte han presters manglende hensyn til liturgiske regler for «despotisk oppførsel», og presiserte at liturgien «ikke er gitt oss for at vi selv kan sette den under personlig fortolkning; i stedet er liturgien gitt oss til rådighet for alle, i går som i dag som i morgen».

… Den pavelige seremonimester uttalte at liturgien også er til for å fremme sakramentstilbedelse. Han påpekte at Benedikt XVI har innført praksisen med knelende munnkommunion ved pavemesser, som en måte å «synliggjøre den riktige holdning ved tilbedelse foran det store mysterium som er vår Herres nærvær i eukaristien».

Marini anerkjenner ønsket om aktiv deltagelse i liturgien, men fremhevde samtidig at legfolks deltagelse «ikke er en sann deltagelse hvis den ikke leder til tilbedelse av frelsens mysterium i Jesu Kristus, som for vår skyld døde og sto opp».

Talen har vakt oppsikt på katolske nettsteder, og støtter opp under de ryktene som over tid har versert vedrørende den såkalte «reform av reformen».

Jeg er selv en sterk tilhenger av en reform av liturgireformen, slik pave Benedikt og hans seremonimester snakker om og arbeider for. Jeg er ikke blant kritikerne av Vatikankonsilet, men jeg er svært opptatt av hvordan konsilet rett skal forstås. Jeg er samtidig kritisk til hvordan liturgireformen ble gjennomført årene etter konsilet, og håper at man snart kan reversere flere av forandringene som ikke har ført noe godt med seg. Til sist er jeg også klart for at den gamle liturgien også bør brukes (slik pave Benedikt har gitt tillatelse til); dette vil berike Kirken i stor grad, og det er helt unødvendig at noen ser kritisk på at den gamle messen feires regelmessig sammen med den nye (men det opplever man dessverre en del steder).

Skroll til toppen