Katolsk

Kirke i Oslo kan selges til katolikkene

Vårt Land har i dag en interessant artikkel om situasjonen for Den norske kirke i Oslo, der de skriver:

Femten menigheter kan bli til sju i Oslo. To kirker kan bli solgt. Dette er blant forslagene som en topptung arbeidsgruppe i Oslo bispedømmeråd nå legger fram. De to kirkene som foreslås solgt, er Bredtvet i Groruddalen og Markus kirke i Oslo sentrum. …

… I dag er den gjennomsnittlige medlemsprosenten for Den norske kirke om lag 50 prosent i Østre Aker prosti, som omfatter mesteparten av Groruddalen. Blant annet i indre Oslo øst, som er en del av domprostiet, er kirkemedlemsandelen enda lavere. …

… Bredtvet og Rødtvet slås sammen. … Bredtvet kirke selges, eventuelt leies ut til Oslo katolske bispedømme.

Forøvrig er dette første helg det er katolske messer i Bredtvet kirke; lørdag kveld og søndag kl 09.00.

Ny katolsk blogg – Sr Anne Bente Hadland


I går så jeg for først gang (tipset av katolsk.no) at Sr Anne Bente Hadland på Katarinahjemmet har begynt å blogge. Bloggen har overskriften Ave crux, spes unica, og hun forklarer navnevalget (og bloggens bilde) slik:

Vær hilset, kors, det eneste håp. Dette mottoet bunner i den kristne grunnerfaring at korset – all lidelse og elendighet, det meningsløse og det absurde – ikke er den endelige sannhet om tilværelsen. Bildet er av den ennå uferdige portalen i Hylland munkelyd i Tinn i Telemark. Korset er en kopi av Borgund-korset og er bemalt med gull. Det lyser mot alle som ser opp mot det.

Hun skriver dette om hvorfor hun har begynt å blogge:

I årenes løp har jeg holdt en rekke foredrag og skrevet artikler om ulike emner som jeg ønsker å gjøre tilgjengelig her. Samtidig er det en anledning til å lufte tanker om dagsaktuelle emner og henvise til lesverdige kommentarer.

Som mange bloggere (bl.a. p Arnfinn og p. Arne Marco) bruker hun WordPress på wordpress.com. Selv bruker jeg som kjent også WordPress, installert på eget domene.

«Å døpe en innfødt ville være ødeleggende»

Det kan ikke kalles noe annet enn sjokkerende og skandaløst når en katolsk prest sier etter mange år i indre deler av Amazonas regnskoger – fra Rorate cæli:

«We do not baptize any Yanomani – Sabatini says – because we are convinced that it would make no sense to baptize a person outside the community, and that it is the culture that should be evangelized: man has the right to have his culture, and he must find in it the way to express himself christianly. Baptizing outside the community would have meant establishing a double personality in Baptism.» Which is why, Zaccaria says, «Sabatini responded thus that monsignor anxious to know how many Yanomami he had baptized: ‘not a single one, thanks to the Good God.’ «

Det er en svært stor forskjell mellom denne holdningen og mine egne barmdoms- og ungdomsopplevelser (i Den norske kirke), der jeg fra så langt tilbake jeg kan huske hørte om misjonærenes arbeid i fremmede land. En av de viktigste dåpene i norske (luthersk) misjonshistorie er den første dåpen i Zululand i Sør-Afrika, som ikke kom før etter 14 års hardt arbeid av misjonæren Hans Schreuder. Det var en så stor beguvenhet, at da nyheten nådde Norge, skrev Landstad den kjente misjonssalmen ‘Oppløft ditt syn, du kristensjel’, der åpner slik:

Oppløft ditt syn, du kristensjel, det dugger over dal og fjell,
det våres alle vegne! Gud har sin milde hånd opplukt,
den gode sæd har båret frukt i fjerne verdens egne.
Lovsyng Herren! Sjeler bundne, nå gjenfundne, frelste føres,
gledesang i himlen høres!

Bernt T. Oftestad på 70 års-dagen

Det er i dag, 18. februar, at Bernt Oftestad fyller 70 år – mens avskjedforelesningen var i går. Gratulerer med dagen!

Vårt Land har i dag et intervju med ham (ikke på nett så langt jeg kan se), med overskrifta: Ingen kompromissets mann. Jeg tar med litt av dette intervjuet under. Jeg finner det interessant bl.a. siden jeg selv mistet jobben da jeg ble katolikk (jeg sa jo selvsagt opp selv i forkant, siden jeg var luthersk prest), og jeg kom også inn i Den katolske Kirke i Norge som mer konservativ enn flertallet.

VL: Du ble fratatt professortittelen og stuet vekk i arkivet i kjelleren på Menighetsfakultetet?

Jeg konverterte i år 2000, og søkte med utgangspunkt i Kirkeloven MF om dispensasjon fra konfesjonskravet for professorer. Det sa MF nei til. Jeg ble fratatt professortittelen, men siden jeg hadde jobbet så lenge der, kunne de ikke sette meg på gata. Men jeg kunne flyttes til andre oppdrag. Jeg beholdt min lønn, men ble satt på sidelinjen til arbeid i arkivet. Det var et poeng at jeg skulle isoleres fra studentene, og verken ha undervisning eller veiledning. Studentene skulle ikke bli påvirket av min katolske tro.

Hvordan påvirket dette ditt forhold til Menighetsfakultetet?

Ikke så voldsomt mye, faktisk. jeg fikk god tid til å pusle med i og for seg interessante ting. Det skjedde jo en del pussig, men jeg hadde gjort et valg: Jeg oppga min professorstilling for å bli katolikk. Jeg var forberedt på at dette ville bli konsekvensen.

Var det så viktig for deg å bli katolikk?

Ja, et oppbrudd var nødvendig. Det hadde jeg visst siden slutten av 80-tallet. MF har forandret seg i årenes løp, men jeg har forandret meg mer.

… Trodde du at det ville bli som å komme til himmelen da du ble medlem i Den katolske kirke?

Som kirkehistoriker vet jeg mye om menneskelig skrøpelighet og hvordan kirker fungerer. Det er mennesker, konflikter og ondt blod overalt – ikke mist i Den katolske kirke og i dens vesle avdeling i Norge.

Kjell Arild Pollestad, den mangeårige pateren og suksessforfatteren, ble for et par år siden intervjuet av Viggo Johansen i NRK. Pollestad sa at «Den katolsk kirke er blitt et asylmottak for reaksjonære lutheranske prester fra Den norske kirke».

Var det deg han siktet til?

Det var det nok. Jeg forstår hva Pollestad sier. Jeg og flere andre konvertitter kom fra et miljø som var høykirkelig, sakramentalt og teologisk konservativt, også i det dagsaktuelle temaet homofilt samliv. Pollestad bommer når han sier at det var vi som søkte kirkeasyl i Den katolske kirke; det var han og mange andre norske katolikker som hadde fjernet seg fra den katolske grunnteologien. Vi kom inn med katolsk lojalitet mot pavestolen – mens liberal katolisisme dominerte blant andre norske katolikker. Det er klart det var fryktelig provoserende! …

«Mennesket blir rettferdiggjort på grunn av gjerninger, ikke på grunn av troen alene.»

Dagens epistellesning, fra Jakobs brev 2,14-24.26, er ganske interessant set på bakgrunn av reformasjonens stridigheter:

Brødre, hva nytter det om en sier at han har tro, når han ikke viser det gjennom sin ferd? Kan vel kanskje troen frelse ham? Sett at en bror eller søster ikke eide klær, eller manglet mat for dagen, og en av dere sa: «Farvel, ha det godt, kle dere varmt og spis dere mette,» men ikke gav dem det kroppen trengte, hva nytte var det i det? På samme måte er det med troen: I seg selv er den død, om den ikke får vise seg i handling. Ja, kunne en si: Så du har tro? Vel, men jeg kan peke på mine gjerninger. Bevis nå du din tro, uten gjerninger; min tro skal du få se av mine gjerninger. Du tror at der er en eneste Gud? Det gjør du rett i; men det samme gjør demonene, og skjelver for ham. Jeg skal si deg noe, uvettige menneske: Tro uten gjerninger er fruktesløs. Den gang Abraham, vår far, førte sin sønn Isak frem til alteret som offer, var det ikke på grunn av sin gjerning at han da ble rettferdiggjort? Der ser du: Troen samvirket med hans gjerninger, og først gjennom dem ble hans tro bragt til full modning. Slik ble Skriftens ord oppfylt: «Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til gode som rettferdighet,» og han ble kalt «Guds venn». Dere ser altså at mennesket blir rettferdiggjort på grunn av gjerninger, ikke på grunn av troen alene. For som en kropp uten livsånde er død, slik er også en tro uten gjerninger død.

Fra Ordinariatet i USA

Søndag ble den nye «ordinary» i Ordinariatet for tidligere anglikanere i USA (med en biskops fullmakter og liturgiske klær, men uten å være biskop, siden han er gift) innsatt i Houston, Texas – av to kardinaler.

En (gift og tidligere anglikansk) prest skriver om dette:

It was an amazingly historic day yesterday in Houston, Texas. I was present for the inaugural Mass for Msgr. Jeffrey Steenson as the first ordinary of the Ordinariate of the Chair of St Peter. … It was very moving to see the warm welcome given by the two cardinals–Wuerl and diNardo–to the new Ordinary. Mass was then celebrated according to the Anglican Use, and it was quite something to see two cardinals of the Catholic Church kneeling with us to recite the Prayer of Humble Access … «Lord we do not presume to come to this Thy table, trusting in our own goodness, but in Thy manifold and great mercies …»

B. Nicolas Brouwet blir ny biskop av Lourdes

For et par dager siden leste jeg på Rorate, at biskop Nicolas Brouwet – tidligere assisterende biskop i Nanterre – er blitt utnevnt til ny biskop i Tarbes og Lourdes. Fra Vatikanet 11/2: «Il Santo Padre ha accettato la rinuncia al governo pastorale della diocesi di Tarbes et Lourdes (Francia) presentata da S.E. Mons. Jacques Perrier, in conformità al canone 401§ 1 del Codice di Diritto Canonico. Il Papa ha nominato Vescovo di Tarbes et Lourdes (Francia) S.E. Mons. Nicolas Brouwet, finora Vescovo titolare di Simiddica e Ausiliare di Nanterre (Francia).»

Bildet over viser ham når han feirer messen ved alteret til den hellige Johannes Maria Vianney i Ars, i september 2009. (Også i Norge hadde vi en gang alter med bl.a. den hellige Olav og den hellige Hallvard.)

Mye gjenstår før man oppnår enighet i USA

Jeg meldte i går at president Obama hadde «bøyd seg litt» for det katolske presset mot hans helsereform – men ikke mye, tydeligvis. Den amerikanske bispekonferansen svarer ham bl.a. slik i dag:

Today, the President has done two things. First, he has decided to retain HHS’s nationwide mandate of insurance coverage of sterilization and contraception, including some abortifacients. This is both unsupported in the law and remains a grave moral concern. We cannot fail to reiterate this, even as so many would focus exclusively on the question of religious liberty. Second, the President has announced some changes in how that mandate will be administered, which is still unclear in its details. …..

… stepping away from the particulars, we note that today’s proposal continues to involve needless government intrusion in the internal governance of religious institutions, and to threaten government coercion of religious people and groups to violate their most deeply held convictions. In a nation dedicated to religious liberty as its first and founding principle, we should not be limited to negotiating within these parameters. The only complete solution to this religious liberty problem is for HHS to rescind the mandate of these objectionable services.

We will therefore continue—with no less vigor, no less sense of urgency—our efforts to correct this problem through the other two branches of government. For example, we renew our call on Congress to pass, and the Administration to sign, the Respect for Rights of Conscience Act. And we renew our call to the Catholic faithful, and to all our fellow Americans, to join together in this effort to protect religious liberty and freedom of conscience for all.

Og en gruppe kjente katolikker skriver:

Today the Obama administration has offered what it has styled as an “accommodation” for religious institutions in the dispute over the HHS mandate for coverage (without cost sharing) of abortion-inducing drugs, sterilization, and contraception. The administration will now require that all insurance plans cover (“cost free”) these same products and services. Once a religiously-affiliated (or believing individual) employer purchases insurance (as it must, by law), the insurance company will then contact the insured employees to advise them that the terms of the policy include coverage for these objectionable things.

This so-called “accommodation” changes nothing of moral substance and fails to remove the assault on religious liberty and the rights of conscience which gave rise to the controversy. It is certainly no compromise. The reason for the original bipartisan uproar was the administration’s insistence that religious employers, be they institutions or individuals, provide insurance that covered services they regard as gravely immoral and unjust. Under the new rule, the government still coerces religious institutions and individuals to purchase insurance policies that include the very same services. …

Og New York Times mener at presidenten egentlig ikke har hørt på de katolske biskopene i det hele tatt:

For the White House, the decision announced Friday to soften a rule requiring religious-affiliated organizations to pay for insurance plans that offer free birth control was never really driven by a desire to mollify Roman Catholic bishops, who were strongly opposed to the plan. Rather, the fight was for Sister Carol Keehan — head of an influential Catholic hospital group, who had supported President Obama’s health care law — and Catholic allies of the White House seen as the religious left. …

President Obama bøyde seg for massiv kritikk fra katolske biskoper

For et par uker siden ble det kjent at alle religiøse (katolske) institusjoner – sykehus, skoler, universiteter osv – måtte tilby sykeforsikring til sine ansatte, som også inkluderte prevensjon (også abortfremkallende prevensjon). De fikk ett år på seg til å følge opp dette, ingen ankemulighet, og enorme bøter hvis de ikke gjorde som staten sa. De ble det ganske enormt opprør blant katolikker, som bl.a. Father Z. skriver om:

If we look at how the American episcopate has been changing in the last 10-15 years, I think we can take heart. But we still need to pray for our bishops. And pray relentlessly. Consider how at the time of the Notre Shame debacle, 80+ bishops protested that cringing bit of pandering to the most aggressively pro-abortion president we have ever seen. 5 years before, the number of bishops in protest would have been unthinkable. Today there are even more bishops reacting and the count is not complete.

In any event, at the time of this writing, 171 US Bishops have been reported to have reacted with strength against Pres. Obama’s determination to force Catholics to violate their consciences in a way that contradicts our Catholic Faith and the clear moral teachings of Holy Church. Amish and Quakers get waivers from some federal mandates. Not Catholics. ….

…. Of the 183 dioceses (by my count) in the U.S. who have a bishop currently serving as its head, 169 of them have issued statements. So 92% of bishops who head dioceses have spoken out against the Obama/HHS mandate.

I kveld leser jeg at president Obama har bøyd av for dette presset:

The White House has announced modified plans to require all women to have access to contraception, attempting to stem anger from Catholic leaders. … Catholic leaders have been angered by the new rule, which required Church-linked institutions to offer health insurance including birth control. But the White House changed the scheme to allow health insurers to provide cover directly if employers object.

Korherrene på Long Island vil feire både den nye og den gamle messen

Jeg fant i går på NLM-bloggen en artikkel som omhandler muligheten for å oppleve begge former av messen (skrevet av en person som egentlig ikke kjenner den gamle messen), og syntes det var interessant å finne to av mine venner omtalt:

I visited the Canonry of St. Leopold in Long Island, New York to talk to them about these developments. They are a new foundation of the Canons Regular of St. Augustine, a very old order in Europe. Their Prior, Fr. Daniel Nash, said, “We give everyone a little bit of everything. We want to open the treasury of the Church, so people get everything that is theirs….not just what has been on the common market for the past 40 years.” Fr. Elias Carr said that it should be “normal” for both Masses to be available, and believes that when the Pope’s words are really heard, this is the direction we’re being led in.

Jeg kjenner dom Elias best av disse to, siden jeg var sammen med ham to år i Bergen, mens dom Daniel møtte jeg flere ganger da jeg var på besøk i Klosterneuburg i 2007. De to andre korherrene på Long Island kjenner jeg også; dom Bruno (ett år i Bergen) og dom Gabriel. Vi skal besøke dem noen dager i juni, og da vil jeg nok finne ut om de allerede har begynt å feire den gamle messen – eller om de bare snakker pent om den.

Komplett salmebok til messen (engelsk og latin)

Special Announcement: VATICAN II HYMNAL from Corpus Christi Watershed on Vimeo.

Er du lei av «silly songs» og verdslig muiskk i messen, hører vi i denne videoen, bestill boken du kan lese mer om her. Den norske katolske salmeboken er god på mange måter, men den savner fullstendig messens proprium (inngangsvers osv.) på norsk, tonsatt med tradisjonelle melodier. Kanskje noen kan ta på seg å lage og samle slikt materiale? (For å synge salmer til inngang osv. er jo ikke første og beste alternativ, heller ikke i den nye messen. Og å synge disse stykke på latin kan man vel ikke gjøre så veldig ofte i norske messer.)

Ave Regina Cælorum

Juletiden er nå over og vi synger Ave Regina Cælorum fram til påske – og ikke lenger Alma Redemptoris Mater.

På Dantes nyheter – der jeg fant dette – viser de også flere melodier til Ave Regina Cælorum.

Enda strengere kommentarregler hos Rorate Cæli

Jeg skrev litt før jul at bloggen Rorate Cæli hadde slettet et helt innlegg og alle kommentarene pga altfor mange hatske kommentarer. Men de har likevel ikke blitt kvitt kommentarproblemene, og skrev i et nytt innlegg i går:

We are trying to improve the general tone of the comments in this web log. …. One of the main purposes of this web log has always been to show that we, Traditional-minded Catholics, can be equally firm and balanced in our views. If you are a regular commentator and wish to help us, please do not post again comments that were obviously blocked or deleted. If they were blocked or deleted, there was a reason for it – and two of the main reasons are to avoid scandal to other readers and to improve the tone. …

Og i en av kommentarene til dette innlegget skriver en prest:

I am a traditional priest who has said only the old Mass for over 20 years. I consider this site to be the best news and most balanced presentation in what we fondly call «Traditon». There are two sides though. The posts bear the news which is reliable … The darker side of Rorate lives in the comments section. Some comments are simply too shameful for open Catholic participation; it is an area that is certainly not safe. We are responsible for everything we write. I fear for the writers of those comments and I fear for the readers even more.

… Some months ago I was sincerely sorry to hear several traditionalists say: «I don’t go to Rorate Caeli anymore». Reasons: the tone of bitterness and insufficient support of the Holy Father when he made an appointment or decision we didn’t understand.

I look to Rorate for the news. It is the only Internet site that I go to regularly that is why I was so sorry to learn that friends had stopped reading it. I find it too difficult to find my way around Fr.Z’s good blog so I wait for someone to tell me anything newsworthy form there. I found when it began and stay with it. I will sing an Alleluia even during Lent if the site loses its bitterness and shows greater support for our common Father.

Ber paven tillate kommunion bare direkte på tungen

I dag undertegnet jeg følgende forespørsel til pave Benedikt:

Your Holiness,

We are convinced of the great spiritual harm inflicted on the Catholic faithful, and the profanation of the Blessed Sacrament that often occurs by the practice of Communion received on the hand.

We implore Your Holiness to personally intervene to restore once again the normative practice of reception of Holy Communion on the tongue alone.

Jeg ser at det mulig å motta kommunion i hånden på en verdig måte, men altfor ofte er kommunionsutdelingen i våre menigheter for dårlig. Og siden denne forespørselen til pave Benedikt ble anbefalt av en presteblogger jeg stoler på, og på alle måter ser ut til foregå på en god måte, valgte jeg å undertegne.

En blogg forteller mer om dette, og selve forespørselen kan undertgnes her (det er helt frivillig om man også vil gi en gave til ipetitiones.com).

Den neokatekumenale vei

Denne gruppen fins ikke i Norge (så langt jeg vet), men deres fokus er å bringe tilbake til Kirken og troen mennesker som er kommet skikkelig på avstand; som er blitt forvirret av vår moderne tid. I sitt arbeid har de også lagt vekt på utradisjonelle metoder, og spesielt måten de feirer messene på har blitt diskutert veldig mye.

For en ukes tid siden gikk ryktene om at Vatikanet ville godkjenne deres messefeiring (som har fått svært mye kritikk tidligere), men så skjedde ikke; de fikk derimot godkjent noen riter de bruker når de leder mennesker tilbake til Kirken. Sandro Magister skrev for noen dager siden sterkt kritisk om deres messefeiring, og nå nylig har en prest som lenge har vært en «neocat» forsvart deres messefeiring – som har et veldig fokus på måltidsfelleskapet (og de som kjenner meg, vil forstå at jeg ikke er særlig begeistret). Les det siste innlegget her – og få flere sjokkerende bilder med på kjøpet.

Fra det amerikanske ‘Ordinariatet’

I dag blir flere prester og ca 40 medlemmer av en tidligere anglikansk menighet i Maryland tatt opp i Den katolske Kirke – og for et flott alter de har!

Cardinal-designate Edwin F. O’Brien, apostolic administrator of the Archdiocese of Baltimore, announced Jan. 19 that Mount Calvary Church, a Baltimore parish of the Episcopal Diocese of Maryland, will be received into full communion with the Roman Catholic Church through the newly created Anglican Ordinariate for the United States.

Father Jason Catania, Mount Calvary’s pastor, informed the archdiocese that it has reached an agreement with the Episcopal Diocese of Maryland, effectively ending the parish’s 169-year history with the Anglican Church. In October 2010, the parish’s vestry unanimously voted to leave the Episcopal Church and to become an Anglican-use Catholic parish. …..

Mount Calvary is expected to be the first Anglican-use community in the United States to enter the Catholic Church through the new Anglican Ordinariate since it was announced Jan. 1. The head of the new ordinariate, Father Jeffrey N. Steenson, will receive Father Catania, three fellow priests and 40 parishioners on Jan. 22 at Mount Calvary.

Les mer i The Catholic Review.

Det engelske Ordinariatet er ett år


For ikke lenge siden feriet det engelsk ordinariatet ett år (se bildet med msgr. Newton over), og man begynner å diskutere i stadig større grad hvordan det går med dem. I alle fall skriver William Oddie i The Catholic Herald at han begynner å lure på hvor vennlige de engelske katolske biskopene egentlig er til dette pavelige initiativet. Jeg vet ikke selv hva jeg skal mene om dette så langt – og det er også mange kommentarer etter Oddies innlegg, les det gjerne selv:

I am beginning to put two and two together and not making four; or, to vary the cliché, I am beginning to smell a rat: I refer to the unfolding story of the Ordinariate of Our Lady of Walsingham. Others, I know, have beat me to it in this particular process. But I am a simple soul, I tend to look on the bright side and try to avoid paranoia where I can. I hope I am wrong: but I am, all the same, beginning to wonder if the warm support with which even quite unexpected people in our hierarchy (like Bishop Hollis) greeted the establishment of the ordinariate this time round (you will remember the extreme hostility with which they squashed the same basic idea in the 90s) was really as wholehearted as it seemed at the time: or were they simply saying what they knew the Pope wanted them to say, but without any real belief in the basic idea? Or maybe with the idea, this time, of getting the whole thing under way and then squashing it? …

William Oddie var selv anglikansk prest og sterkt involvert i det som skjedde i 1992, da flere hundre anglikanske prester i England ble katolikker. Han skrev en bok om dette i 1997, «The Roman Option», som jeg leste da den kom ut. Her skriver han at kardinal Hume var vennlig innstilt til alle disse konvertittene, og (med pave Johannes Pauls og Ratzingers støtte) gjerne vil gi dem muligheten til å konvertere kollektivt til en viss grad, og til å beholde deler av sin anglikanske tradisjon – men at dette brutalt ble stoppet av de andre katolske biskopene i England.

Den hellige pave Marcellus I

I (de tradisjonelle) tidebønnene leste jeg i dag til Matutin:

Reading 3
Marcellus of Rome was Pope from the reign of Constantius and Galerius to that of Maxentius. At his suggestion the Roman lady Lucina willed her property to God’s Church. Because the number of the faithful in the city had increased, he set up new parishes and divided the City into various districts. This angered Maxentius and he threatened Marcellus with heavy punishments unless he would abandon his pontificate and sacrifice to idols. The Pope resisted steadfastly, and so Maxentius had him sent to the stable to take care of the beasts fed at the public expense. Marcellus spent nine months there, and since he could not be present in his parishes in person, he visited them by his letters. He was rescued from this place by some clerics and given hospitality by Lucina in whose he dedicated a church where he preached to the faithful. Then Maxentius ordered the beasts moved from the stable to the church, so that Marcellus again had to take care of them. The foul atmosphere of the beasts and his hardships soon proved fatal to Marcellus. He died in the Lord, and was buried bf In the cemetery of Priscilla on the Salarian Way, on January 16.

I den nye kalenderen er pave Marceullus borte, men på katolsk.no kan man finne en del informasjon om hamm

Skroll til toppen