Katolsk

«Tilgi meg, iPhone, for jeg har syndet»

Generelt, Katolsk /

Denne nyheten som jeg tok opp fredag kveld (se HER) og lørdag morgen (se HER) – Vårt Land og DagenMagazinet klarte så å korrigere sine artikeler etter at jeg (og kanskje også andre) tok direkte kontakt med dem fredag og lørdag – går stadig rundt om i verden. På engelsk kan man her lese om hvordan nyhetsmedier har misforstått det hele ganske grundig.

På norsk vil jeg trekke fram to oppslag:
Adressa.no hadde et oppslag i går, som egentlig kom med korrekt informasjon, og også hadde intervjuet pastor Bratbak i informasjonstjenesten, likevel klarte å komme med følgende overskrift og ingress: «Tilgi meg, iPhone, for jeg har syndet. Omstridt bekjennelses-app for iPhone helt greit for den katolske kirke i Norge.»

TV2 tar likevel prisen så langt. I dag, onsdag 9. februar, klarer de å skrive: «Forlat dine synder på Iphone. Nå kan du be Gud om tilgivelse flere steder enn bare i skrifterommet.» Samtidig tar de med litt lenger nede i artikkelen: «Applikasjonen går ut på at den følger katolikker gjennom sakramentet, og den gjør en personlig analyse av hver enkelts samvittighet. Den skal ikke være en erstatning for syndsbekjennelsen som katolikker må foreta i kirken, men heller en hjelp på veien. Katolikker kan kun få syndsforlatelse av en prest.» Hvorfor en slik overskrift, da?

Tradisjonell latinsk messe søndag 13. februar kl 19.00

Katolsk, TLM /

Messen kommende søndag kl 19.00 blir som vanlig i St Joseph kirke i Akersveien.

Søndagen som feires er 6. søndag etter åpenbaringen, og her kan man finne følgende hjelp til forberedelsen:

Alle messens bønner og tekster.

Melodiene til messen proprium – NB: Samme som for 3. søndag etter åpenbaringen.

Til ordinarium synges messe XI og Credo I – se her.

Les her om hvordan den tradisjonelle latinske messen er bygd opp, og om hvordan man oppfører seg.

BOKGAVER – flere av p. Lutz

Katolsk /

Jeg mottok i dag fra en vennlig katolikk flere gamle bøker, som han tenkte ville interessere meg – og det gjorde de.

Her skal jeg bare nevne tre bøker av p. A. J. Lutz, som interesserer meg spesielt:

1937 – Hva har Luther å gi oss?

1945 – Kjenn din religion

1949 – Den katolske religion – fremstillet for moderne protestanter

Boka om Luther fra 1937 er nokså kort, så den har jeg allerede skannet inn og begynt å korrekturlese. De første sidene er allerede på plass og kan leses her.

Det neste prosjektet blir «Kjenn din religion» fra 1945, en bok på 200 ganske store sider med mye informasjon om Kirken skrevet for katolikker. Utgaven jeg fikk i dag er i svært god stand, så det skulle være mulig å skanne den inn nokså greit (om ikke altfor lenge).

10 år siden pastor Alan Littlewood døde

Generelt, Katolsk /

For en ukes tid siden minnet en prest meg om at det nå snart var 10 år siden pastor Alan Littlewood døde (selv trodde jeg det ikke var mer enn ni år). Han ble funnet død da han ikke dukket opp til kveldsmessen i Arendal 5. februar 2001. Og det ble deretter feiret en svært stor requiemmesse for ham i Trefoldighetskirken i Arendal 15. februar, der bl.a. de tre katolske prestene han hadde tatt opp i Kirken (p. Hauken, p. Eikenes og meg selv) var med og bar kisten.

katolsk.no meldte dette dødsfallet slik for ti år siden:

Det er nettopp kommet melding om at pastor Alan Cyril Littlewood, sogneprest i St. Franciskus Xaverius’ menighet i Arendal, plutselig døde i dag, den 5. februar 2001. Han ble 62 år. Han har i flere år slitt med hjerteproblemer.

Alan Littlewood ble født den 1. juni 1938 i Blackheath (erkebispedømmet Southwark) i England. Etter presteutdannelse ved erkebispedømmet Westminsters seminar «Allen Hall» i London, ble han presteviet den 24. mai 1962 i London (England). I 1962 kom han til Oslo katolske bispedømme.

Han var først kapellan i St. Olav Domkirke, Oslo (1962-1963) og i St. Paul, Bergen (1963-1970). Deretter ble han sogneprest i St. Josephs menighet i Haugesund (1970-1972). Etter et år som stiftskapellan, bosatt i Oslo, ble han den 15. september 1973 utnevnt til sogneprest i St. Franciskus Xaverius’ menighet i Arendal, en stilling han hadde like til sin død. Høsten 1998 ble hans 25-årsjubileum som sogneprest markert i menigheten.

Bildet under er tatt fra min prestevielse (i starten av messen), der pastor Littlewood presenterte meg for biskopen. Requiescat in pace.

«Nå kommer skrifte-appen»

Katolsk /

Avisa DagenMagazinet skrev i går ettermiddag også om at katolikker nå kan skrifte ved hjelp av en iPhone – og artikkelen var like misforstått som den som stod i Vårt Land (men raskt ble korrigert). Slik skriver de bl.a.:

Den katolske kirke har sagt ja til en iPhone-applikasjon som gir en mulighet til å skrifte via mobilen. Programmet … tar utgangspunkt i informasjon om brukerens alder, kjønn og sist vedkommende bekjente sine synder … applikasjonen er ikke ment som erstatning for en prest, men som et redskap for skrifemål. … Det vil helt sikkert være mennesker som ikke anser dette som den beste måten å skrifte på. Men, hvis det kan være til hjelp for en gruppe unge mennesker og det hjelper dem, så er det en god ting.

Men hvis det ikke er en erstatning for en prest, og bare hjelper med å forberede til skriftemål (som et tradisjonelt skriftespeil), er det da særlig revolusjonerende, og hvem skulle være i mot noe slikt?

Stadig ‘tullenyheter’ om skriftemål – korrigert

Katolsk /

Noen katolikker har laget et lite program for iPhone som skal hjelpe unge mennesker i samvittighetsransakelsen før sitt skriftemål. Det er litt mer avansert enn de vanlige ‘skriftespeil’ man finner i bøker, eller som prester pleier å gi til ungdommer på et A-5 ark e.l. – men sikkert ikke veldig mye mer avansert.

Nyheten finner vi på Catholic News Agency, og så har Vårt Land tatt det derfra og misforstått en del ting i oversettelsesprosessen (ser det ut til). For det er til forberedelsen programmet hjelper, det erstatter selvsagt ikke at man virkelig skrifter for en prest. Slik leser vi i Vårt Land:

Katolikkar kan skrifte med Iphone

… den er utvikla for å hjelpe katolikkar som vil skrifte og gå til kyrkje. Den gjev steg-for-steg rettleiing til skriftemål og personleg undersøking av samvetet. Den er basert på alder, yrke og kjønn.

Appen er ikkje meint som en erstatning for ein prest, men som eit høve for å skrifte. Brukarar seier at den har teke bort intimiteten i eit vanlig skriftemål.

Siste delen her er ganske misforstått. På engelsk står det: «using the app takes away the “intimidation factor” of going to confess their sins.» Det betyr vel at når man får hjelp til forberedelsen, blir selve skriftemålen mindre skremmende.

Tidligere har vi hørt om skrifte pr telefon, telefaks og Internett. Det er underlig at folk ikke forstår at man BARE kan skrifte fysisk og personlig for en prest.

OPPDATERING lørdag 09.30:
Jeg hadde skrevet til journalisten i VL i går kveld, og fikk nå beskjed om at artikkelen er korrigert, og har fått overskrifta: Iphone-app kan gjere skriftemålet mindre skummelt Flott! Jeg kan kanskje selv også legge til at det kan gjøre skriftemålet mer spennende for de unge når iPhone er involvert.

«Hun beskriver bønn som et intimt vennskap med Kristus»

Katolsk, Paven /

Dette sa pave Benedikt i går under den ukentlige onsdagsaudiensen, da han snakket om den hellige Teresa av Avila. Han begynte forøvrig i går en nye serie om kirkelærerne. Slik starta han sin tale:

Dear Brothers and Sisters,

In the course of the catecheses that I dedicated to the fathers of the Church and to great figures of theologians and of women of the Middle Ages, I was able to reflect also on some men and women saints who have been proclaimed doctors of the Church for their eminent doctrine. Today I would like to initiate a brief series of meetings to complete this presentation of the doctors of the Church. And I begin with a saint who represents one of the highest examples of Christian spirituality of all times: St. Teresa of Avila (of Jesus). …

Les mer her – eller se en kort video (under).

Det som skjer i England nå og økumenikk

Katolsk, Økumenikk /

Jeg nevnte mandag noen engelske katolikker som ikke er så glade for den store tilstrømningen av tidligere anglikanere. Dette kommenteres på en interessant måte på bloggen Dominus mihi adjutor – en blogg jeg aldri har sett før:

… it means that a goodly number of Anglicans and their clergy will be entering into full communion with the Catholic Church. Moreover, surely their arrival will only enrich the diversity of the Catholic Church, as they bring their own traditions, or “patrimony”, of liturgical worthiness, pastoral sensitivity and biblical engagement. They will speak an idiom clearly understood by Anglicans, who may then, we pray, feel moved to explore further the path to full communion by means of this familiar idiom.

Here, one suspects, is her problem. The Ordinariate reveals clearly that for the Catholic Church ecumenism is not about ongoing “dialogue” for its own sake. It is about encouraging and convincing Christians to enter into full communion with the Church, from which they are estranged due to actions centuries ago. If it means anything regarding the relations between the Anglican Communion and the Catholic Church it is that the Church has only one goal, ultimately, for ecumenical dialogue with Anglicans: that they return to the Church. This may disturb many Anglicans, for sure, but that is no reason to stop the progress of ecumenism. …

Modernisme, reduksjonisme og rasjonalisme

Katolsk, Teologi /

Jeg skal her henvise til et ganske skarpt innlegg fra en annen presteblogger – men trøsten for noen av bloggens lesere er at dette i alle fall ikke handler om luturgi! Det handler om at moderne teologi – protestantisk og katolsk – de siste år har vært ganske bibelkritisk og rasjonalistisk. Starten til denne kritikken går mer enn 150 år tilbake – selv om det ikke er mer enn 70 år siden katolikker har fått lov til å drive noen form for bibelkritikk – og det må vel også sies (syns jeg) at vi har sett en viss bedring de siste 20 år. Selv var jeg svært opptatt av og anfektet av denne bibelkritikken, rasjonalismen og fideismen som teologistudent fra 1975-82, og må innrømme at jeg på dette punktet aldri har vært skikkelig moderne. Men så over til Fr Longeneckers innlegg for et par dager siden (som har forårsaket svært mange kommentarer):

There are many problems in the Catholic Church that might be thought to be the ‘smoke of Satan’ entering the church, but for my money one thing, above all others, has been the successful work of Satan, which has undermined the church, emasculated her ministry, sabotaged the aims of the Holy Spirit and captured a multitude of souls.

It is the modernist re-interpretation of the Catholic faith. The reductionist results of modern Biblical scholarship and the infiltration of a modernist, rationalistic and materialistic mindset meant that the supernatural was assumed to be impossible, and therefore the Bible stories (and also any supernatural elements of the faith) had to be ‘de-mythologized.’ Everything supernatural within the Biblical account and within the lives of the saints and within the teaching of the church were assumed to be impossible and had to be ‘re-interpreted’ so they would make sense to modern, scientifically minded people. …

… it’s virtually triumphant within the mainstream Protestant churches, and sadly, the modern Catholic Church in the USA is riddled through with the same noxious heresy. The reason it is so obnoxious and disgusting is because priests and clergy of all sorts still use all the traditional language of the liturgy, the Scriptures and the creeds, but they have changed the meaning of it altogether. They never actually stand up and say that they have changed the meaning, and that they no longer believe the faith once delivered to the saints. …

… The faithful don’t know why their church has become like a cross between a Joan Baez concert and a political activism meeting. They don’t understand why they never hear the need for confession or repentance or hear about old fashioned terms like ‘the precious blood’ or ‘ the body, blood, soul and divinity of Our Lord and Savior» …

TIL ROMA!

Generelt, Katolsk /

Dette skrev jeg for akkurat fem år siden – på min blogg:

I dag, 1. februar, reiser min kone og jeg til Roma!

Vi skal være der i nesten et halvt år; selv skal jeg studere økumenisk teologi ved det pavelige universitetet som kalles Angelicum. Vårsemesteret i Roma begynner 20. februar, men denne uken skal jeg ned og registeres og ordne med en del praktiske ting, før vi tar en ti dagers ferie på Italias hæl, i Puglia.

Jeg håper å kunne fortsette bloggen fra Roma, litt avhengig av hvordan det teknisk legger seg til rette, med internett-tilkobling osv.

Ikke alle engelske katolikker er positive til Ordinariatet

Katolsk, Økumenikk /

Tina Beattie underviser i ‘Katolske studier’ ved Roehampton University og svarer på spørsmål om hvorfor enkelte engelske katolikker har reservasjonen overfor pave Benedikts generøse tilbud til tradisjonelle anglikanere. Hun sa i går i et program på BBC Radio 4:

… I don’t want to call it a problem, but I think many of us are perplexed about what this means in terms of the Catholic Communion, and indeed obviously for relations between our two Churches. The Catholic Church has a unity that’s not based on likemindedness or sameness, and it’s very puzzling to know how this very homogenous, small group of likeminded people, offered a quasi-independent place within the Catholic Communion, is going to fit in and become part of us.

And is your objection partly to do with the fact that you don’t like what they stand for? Particularly on the question of women’s role in the Church?

I’m not happy about that, no. …

… shouldn’t you just welcome them into your Church?’

We should. And I think we…

You’re not really doing that… You’re saying you’d rather not have them.

That’s why I’m not saying it’s a problem, I think we’re perplexed. We don’t know yet what this welcome means. If I go to a mass of the Ordinariate, is that..? Obviously it’s part of the same Eucharistic Communion, but then, why does there need to be this separation? I welcome the riches of the Anglican liturgy coming into the Roman Catholic Church. There’s a lot to celebrate. They can bring with them enormous wealth that maybe we’ve lost in our rather more watered-down traditions. I think they’ll find that the Roman Catholic Church is a lot less aesthetic in its worship than High Anglicanism. So, there’s a big process of adjustment ahead, and of course we want them to do that. But I think many of us would feel happier if we were welcoming individuals, who’d come in – I’m a convert; I know what it feels like to make that change – if it was individuals coming in with a more open and positive attitude to why they were coming, maybe. …

Les mer om dette her.

Økumenikk og kamp mot abort

Katolsk /

I går sa pave Benedikt følgende:

At the conclusion of an annual week of prayer devoted to overcoming divisions in Christianity, Pope Benedict XVI has warned that hard political choices over “the family, marriage and sexuality” cannot be played down for the sake of preserving good relations among the various Christian denominations.

Such issues form the heart of the contemporary culture wars, and Benedict called for a united front among Christians on these debates, “which cannot be minimized or avoided simply to avoid endangering the agreement we’ve already achieved.”

The pontiff’s remarks came in an audience this morning with a delegation from the Lutheran Church in Germany, to mark the end of the Jan. 18-25 Week of Prayer for Christian Unity. …


Les mer om dette her.

Å bruke ordet førkonsiliært kan gi det feilaktige inntrykket at konsilet markerte et brudd med tradisjonen

Katolsk /

Jeg forstår at det senere denne uka vil komme på trykk en artikkel om Den katolske Kirke, der fem personer er intervjuet (jeg er én av dem). Jeg har selv fått mine sitater til sjekk og korreksjon (hva journalisten ellers vil skrive, vet jeg ikke), og jeg sier bl.a.:

– (Den gamle) messen kan oppfattes som noe førkonsiliært. Hva tenker du?
– Hva mener du med førkonsiliært? Å bruke det ordet, kan gi inntrykk av at konsilet markerte et brudd! Pave Benedikt har sagt mange ganger at man ikke må se på konsilet som et brudd med tradisjonen.

Dette står jeg (selvsagt) inne for, og i samtalen med journalisten sa jeg også (noe journalisten ikke har tatt med i sin artikkel) at man kan sammenligne interessen for tradisjonen innen Den katolske Kirke, med en lignende interesse overalt ellers i samfunnet. Folk er faktisk interesserte i det som skjedde for 50 år siden, for hundre år siden eller for tusen år siden, innefor kunst, musikk, historie etc – og innenfor Kirken. Vanskeligere er det ikke å forstå, og heller ikke mer reaksjonært – om noen skulle tro det.

OPPDATERING:
Artikkelen kommer visst ikke på trykk før første uke av februar, får jeg nå opplyst.

«Den umyndige var moden nok til å seire»

Katolsk, Liturgi /

I dag (21/1) leser vi til matutin fra den hellige Ambrosius’ bøker om jomfruene (Liber 1, caput 2, 5. 7-9), om den hellige Agnes:

Det faller seg så heldig, nå da vi skal tale om jomfruer, at det i dag er en jomfrus fødselsdag. Vår bok begynner altså med en preken. Dette er en jomfrus fødselsdag, la oss etterligne hennes renhet. Det er en martyrs fødselsdag, la oss bære frem offergaver. Det er den hellige Agnes’ fødselsdag, la mennene fylles med undring, la barna fatte mot; undre dere, dere gifte kvinner, dere ugifte, ha henne som forbilde.

Det sies at hun var tolv ar da hun led martyrdøden. Hva kan være grusommere enn ikke å spare en i sa sped alder? Men hvor sterk er den tro som ble bevitnet av en så ung! Fantes det da plass for sår pa en sa liten kropp? Men hun som knapt hadde plass til sverdsår, hadde kraft til a overvinne sverdet. Småpiker på den alder tåler jo ikke engang at foreldrene ser morskt på dem, og blir de stukket av en tynn nål, gråter de som om de fikk dype sår. Men denne piken forferdes ikke når hun gripes av bødlenes blodige hender, hun er uberørt når de kommer trekkende med tunge, gnissende lenker, og hun frembyr hele sin kropp til den rasende soldatens sverdspiss; ennå vet hun ikke hva det vil si å dø, men hun er rede. …

«Den umyndige var moden nok til å seire»Les mer »

Ut qui beatæ Agnetis solemnia colimus, ejus apud te patrocina sentiamus

Katolsk, Liturgi /

Omnipotens sempiterne Deus, qui infirma mundi eligis, ut fotia quæque confundas: concede propitus: ut qui beatæ Agnetis Virginis et Martyris tuæ solemnia colimus, ejus apud te patrocina sentiamus. Per Dominum nostrum …

Allmektige Gud, du som kårer det svake i verden til å gjøre skam på det sterke, gi i nåde at vi som feirer festen for den salige Agnes, din jomfru og martyr, må få kjenne makten av hennes forbønn hos deg. Ved vår Herre …

På katolsk.no kan man lese mer om den hellige Agnes av Roma.

Fr Keith Newton leder det nye engelske ordinariatet

Katolsk, Økumenikk /

En av de tre tidligere anglikanske biskopene som sist uke ble ordinert til katolske prester, Fr Keith Newton, er av pave Benedikt valgt til leder av dette personlige ordinatiatet for tidligere anglikanere. Han hold en pressekonferanse i går, som kan høres her – DEL 1, DEl 2, og HØRES HER.

Selv om han ikke er (og ikke blir) biskop, har han på mange måter biskopelig myndighet, og kan bære ring, stav og mitra og delta med stemmerett i den engelske bispekonferansen. Men han må ut av huset der han og familien bor før 1. mars, han har så langt ingen lønn; han låner noen kontorer midlertidig, men så langt har de ingen kirke de kan bruke. Sammen med de to andre tidligere anglikanske biskopene (og biskop Hopes) skal han forberede opptakelsen av flere titalls anglikanske prester og kanskje 30 grupper med lekfolk – som skal foregå fra askeonsadg fram til pinse.

Mer om hvordan Vatikankonsilet skal tolkes

Katolsk, Liturgi, Teologi /

I en lang artikkel, som kan leses her, skriver Sandro Magister om en konferanse som ble arrangert i Roma i desember 2010 , som studerte hvordan man kan komme fram til en «a correct hermeneutics of the Council in the light of Church Tradition». Der sa bl.a. biskop Athanasius Schneider bl.a. følgende om liturgien (etter først å ha nevnt frigjøringsteologien som en annen feiltolkning):

… For a correct interpretation of Vatican Council II, it is necessary to keep in mind the intention manifested in the conciliar documents themselves and in the specific words of the popes who convened and presided over it, John XXIII and Paul VI.

Moreover, it is necessary to discover the common thread of the entire work of the Council, meaning its pastoral intention, which is the «salus animarum,» the salvation of souls. This, in turn, depends on and is subordinate to the promotion of divine worship and of the glory of God, it depends on the primacy of God.

This primacy of God in life and in all the activity of the Church is manifested unequivocally by the fact that the constitution on the liturgy occupies, conceptually and chronologically, the first place in the vast work of the Council. …

… One interpretation of rupture of lighter doctrinal weight has been manifested in the pastoral-liturgical field. One might mention in this regard the decline of the sacred and sublime character of the liturgy, and the introduction of more anthropocentric elements of expression.

This phenomenon can be seen in three liturgical practices that are fairly well known and widespread in almost all the parishes of the Catholic sphere: the almost complete disappearance of the use of the Latin language, the reception of the Eucharistic body of Christ directly in the hand while standing, and the celebration of the Eucharistic sacrifice in the modality of a closed circle in which priest and people are constantly looking at each other.

This way of praying – without everyone facing the same direction, which is a more natural corporal and symbolic expression with respect to the truth of everyone being oriented toward God in public worship – contradicts the practice that Jesus himself and his apostles observed in public prayer, both in the temple and in the synagogue. It also contradicts the unanimous testimony of the Fathers and of all the subsequent tradition of the Eastern and Western Church. …

Møtet mellom religiøse ledere i Assisi i oktober

Katolsk, Økumenikk /

1. januar kunngjorde pave Benedikt at han ville invitere ledere fra mange religioner til et nytt møte i Assisi i oktober i år, 25 år etter at et lignende møte først ble arrangert der, av pave Johannes Paul II. Noen likte dette første møtet godt, og andre mislikte det kraftig; fordi de mente det var altfor åpent for synkretisme. På www.chiesa kan vi lese om dette:

… Professor Roberto de Mattei … has joined other Catholic figures in signing an appeal to the pope that the new meeting in Assisi «not reignite the syncretistic confusion» of the first, the one convened on October 27, 1986, by John Paul II in the city of Saint Francis.

In effect, in 1986, then cardinal Joseph Ratzinger did not go to that first meeting, of which he was critical. He did, however, take part in a repeat of it held also in Assisi on January 24, 2002, agreeing «in extremis» after being assured that the mistakes of the previous meeting would not be made again.

The main mistake fostered by the meeting in Assisi in 1986 was that of equating the religions as sources of salvation for humanity. Against this error, the congregation for the doctrine of the faith issued in 2000 the declaration «Dominus Iesus,» reaffirming that every man has no other savior than Jesus.

But also as pope, Ratzinger has again warned against the confusion. In a message to the bishop of Assisi dated September 2, 2006, he wrote:

«In order not to misunderstand the meaning of what John Paul II wanted to accomplish in 1986, and what, in his own words, is described as the ‘spirit of Assisi’, it is important not to forget the attention that was paid at that time to prevent the interreligious prayer meeting from being subjected to syncretistic interpretations founded upon a relativistic conception. […] For this reason, even when we gather together to pray for peace, this prayer must be carried out according to the distinct approach that is proper to each of the various religions. This was the decision in 1986, and this decision cannot but remain valid today as well. The coming together of those who are different must not give the impression of a concession to that relativism that denies the very meaning of truth and the possibility of attaining it.” …

Pave Benedikt tok opp dette temaet på nytt igjen i Assisi i 2007 – les mer om dette hos www.chiesa.

Skroll til toppen