Katolsk

Ikke rom for tungsinn når livet feirer fødselsdag

Katolsk, Liturgi /

Dette sier pave Leo den Store i dagens matutinlesning:

“Høytelskede, i dag er vår Frelser født, la oss glede oss og juble! Det finnes ikke rom for tungsinn når livet feirer fødselsdag. Livet har oppslukt frykten for døden og overvelder oss med glede over løftet om evig liv. Ingen er stengt ute fra det lystige lag, for det finnes én årsak til felles glede for alle: Da Vår Herre, seierherre over synd og død, ikke fant noen som var skyldfri, kom han for å bringe frihet til alle. Helgenen kan juble, for snart er palmegrenen hans; synderen kan glede seg, for han får tilgivelse; hedningen kan puste lettet ut, for han blir kalt til livet.

I tidens fylde, i den time Gud i sin skjulte og uransakelige visdom hadde fastsatt, tok nemlig Guds Sønn menneskenes natur opp i seg for å forsone den med ham som hadde skapt den, slik at djevelen, dødens oppfinner, kunne overvinnes ved den natur han selv hadde beseiret. Da Herren fødtes, sang jublende engler: “Ære være Gud i det høyeste”, og de forkynte “fred på jorden for mennesker av god vilje”. De så nemlig det himmelske Jerusalem bygges opp, ut av alle folkeslag på jorden. Når englene i det høye jubler slik over dette byggverk, virket av Guds uutsigelige godhet, hvor meget må da ikke menneskene i sin ringhet glede seg?

La oss derfor, høytelskede, takke Gud Fader gjennom hans Sønn i den Hellige Ånd, han som har elsket oss og i sin store miskunn har hatt medynk med oss. “Oss som var døde på grunn av våre synder, gjorde han levende med Kristus” (Ef 2,5), slik at vi skulle være en ny skapning i ham og på nytt hans bilde. La oss legge av “det gamle menneske og dets gjerninger” (Kol 3,9), la oss gi avkall på kjødets gjerninger, vi som er blitt del av Kristi slekt. Kristenmenneske, kjenn din verdighet! Du som har fått del i den guddommelige natur (Jf. 2 Pet 1,4), skjem deg ikke ut ved et vanslektet liv! Husk hvem som er ditt hode, og hvilket legeme du er lem på. Husk at du er fridd ut av mørkets makt og satt over i Guds lys og hans rike (Jf. Kol 1,13). Ved dåpens sakrament er du blitt tempel for den Hellige Ånd. Jag ikke en slik beboer på dør ved onde gjerninger, bli ikke på nytt djevelens trell, for din løsesum var Kristi blod.”

(Fra en preken av den hellige Leo den Store, pave. 1. preken over Frelserens fødsel, 1-3; SC 22.)

Dokument fra troskongregasjonen i dag

Katolsk, Paven, Teologi /

Jeg gjorde klar denne nyheten allerede tirsdag, men har vært treg med å få den publisert. Man kan på Vatikanets nettsider nå lese en uttalelse fra Troskongregasjonen, som klargjør misforståelser (om Kirkens syn på prevensjon) når mennesker uten innsikt har lest pave Benedikts intervjubok ble publisert for ikke lenge siden:

… in the battle against AIDS, the Catholic faithful and the agencies of the Catholic Church should be close to those affected, should care for the sick and should encourage all people to live abstinence before and fidelity within marriage. In this regard it is also important to condemn any behaviour which cheapens sexuality because, as the Pope says, such behaviour is the reason why so many people no longer see in sexuality an expression of their love …

On the pages in question, the Holy Father refers to the completely different case of prostitution, a type of behaviour which Christian morality has always considered gravely immoral (cf. Vatican II, Pastoral Constitution Gaudium et spes, n. 27; Catechism of the Catholic Church, n. 2355). The response of the entire Christian tradition – and indeed not only of the Christian tradition – to the practice of prostitution can be summed up in the words of St. Paul: «Flee from fornication» (1 Cor 6:18). The practice of prostitution should be shunned, and it is the duty of the agencies of the Church, of civil society and of the State to do all they can to liberate those involved from this practice.

In this regard, it must be noted that the situation created by the spread of AIDS in many areas of the world has made the problem of prostitution even more serious. Those who know themselves to be infected with HIV and who therefore run the risk of infecting others, apart from committing a sin against the sixth commandment are also committing a sin against the fifth commandment – because they are consciously putting the lives of others at risk through behaviour which has repercussions on public health. In this situation, the Holy Father clearly affirms that the provision of condoms does not constitute «the real or moral solution» to the problem of AIDS and also that «the sheer fixation on the condom implies a banalization of sexuality» in that it refuses to address the mistaken human behaviour which is the root cause of the spread of the virus. In this context, however, it cannot be denied that anyone who uses a condom in order to diminish the risk posed to another person is intending to reduce the evil connected with his or her immoral activity. In this sense the Holy Father points out that the use of a condom «with the intention of reducing the risk of infection, can be a first step in a movement towards a different way, a more human way, of living sexuality.» This affirmation is clearly compatible with the Holy Father’s previous statement that this is «not really the way to deal with the evil of HIV infection.» …

Proporsjonalisme svært skadelig for Kirken

Katolsk, Paven, Teologi /

John Allen skriver i dag om gårsdagens tale til den romerske kurien, der pave Benedikt bl.a. tok opp spørsmålet om seksuelle misbruk i Kirken. Dette misbruket har kommet bl.a. pga en feilaktig moralteologisk metode kalt ‘proporsjonalisme:

In effect, Benedict asserted that proportionalism shaped a climate in which it was possible to justify pedophilia and the sexual exploitation of minors, even by priests.

As Benedict noted, “proportionalism” and its variants were explicitly rejected by Pope John Paul II in his 1993 encyclical Veritatis Splendor (paragraphs 75-76), in which the late pope insisted that Catholic moral tradition regards some acts as “intrinsically evil,” which can never be justified by a “proportionate reason.”

The danger of proportionalism has long figured prominently among Benedict’s “talking points” on the sex abuse crisis.

On his way to Australia in the summer of 2008, for example, Benedict targeted the moral theory by name, claiming that “with proportionalism, it was possible to think for some subjects – one could also be pedophilia – that in some proportion they could be a good thing.”

This morning, Benedict XVI returned to the same point, though without directly invoking the term. Here’s what the pope said, in the English translation of his address provided by the Vatican Press Office:

«In the 1970s, paedophilia was theorized as something fully in conformity with man and even with children. This, however, was part of a fundamental perversion of the concept of ethos. It was maintained – even within the realm of Catholic theology – that there is no such thing as evil in itself or good in itself. There is only a ‘better than’ and a ‘worse than’. Nothing is good or bad in itself. Everything depends on the circumstances and on the end in view. Anything can be good or also bad, depending upon purposes and circumstances. Morality is replaced by a calculus of consequences, and in the process it ceases to exist. The effects of such theories are evident today. Against them, Pope John Paul II, in his 1993 Encyclical Letter Veritatis Splendor, indicated with prophetic force in the great rational tradition of Christian ethos the essential and permanent foundations of moral action. Today, attention must be focused anew on this text as a path in the formation of conscience. It is our responsibility to make these criteria audible and intelligible once more for people today as paths of true humanity, in the context of our paramount concern for mankind.»

Since cure follows diagnosis, Benedict’s assessment implies that eradicating the influence of proportionalism, along with any moral theory which denies the intrinsic evil of certain acts, should be a core element of the church’s “exit strategy.” …

Les John Allens artikkel her, og hele pave Benedikts tale her.

Presters synder har såret Kristi legeme

Katolsk /

I sin tale til kurien i går (les hele talen på engelsk her) tok pave Benedikt bl.a. opp temaet: seksuelt misbruk av barn og ungdommer, begått bl.a. av Kirkens egne prester. På bakgrunn av prsteåret fra juni 2009 til juni 2010 var det ekstra skuffende å høre om disse syndene, og paven bruker også svært krasse ord av den hellige Hildegard av Bingen for å karakterisere det som er skjedd:

… We were all the more dismayed, then, when in this year of all years and to a degree we could not have imagined, we came to know of abuse of minors committed by priests who twist the sacrament into its antithesis, and under the mantle of the sacred profoundly wound human persons in their childhood, damaging them for a whole lifetime.

In this context, a vision of Saint Hildegard of Bingen came to my mind, a vision which describes in a shocking way what we have lived through this past year. “In the year of our Lord’s incarnation 1170, I had been lying on my sick-bed for a long time when, fully conscious in body and in mind, I had a vision of a woman of such beauty that the human mind is unable to comprehend. She stretched in height from earth to heaven. Her face shone with exceeding brightness and her gaze was fixed on heaven. She was dressed in a dazzling robe of white silk and draped in a cloak, adorned with stones of great price. On her feet she wore shoes of onyx. But her face was stained with dust, her robe was ripped down the right side, her cloak had lost its sheen of beauty and her shoes had been blackened. And she herself, in a voice loud with sorrow, was calling to the heights of heaven, saying, ‘Hear, heaven, how my face is sullied; mourn, earth, that my robe is torn; tremble, abyss, because my shoes are blackened!’

And she continued: ‘I lay hidden in the heart of the Father until the Son of Man, who was conceived and born in virginity, poured out his blood. With that same blood as his dowry, he made me his betrothed.

For my Bridegroom’s wounds remain fresh and open as long as the wounds of men’s sins continue to gape. And Christ’s wounds remain open because of the sins of priests. They tear my robe, since they are violators of the Law, the Gospel and their own priesthood; they darken my cloak by neglecting, in every way, the precepts which they are meant to uphold; my shoes too are blackened, since priests do not keep to the straight paths of justice, which are hard and rugged, or set good examples to those beneath them. Nevertheless, in some of them I find the splendour of truth.’

And I heard a voice from heaven which said: ‘This image represents the Church. For this reason, O you who see all this and who listen to the word of lament, proclaim it to the priests who are destined to offer guidance and instruction to God’s people and to whom, as to the apostles, it was said: go into all the world and preach the Gospel to the whole creation’ (Mk 16:15)” (Letter to Werner von Kirchheim and his Priestly Community: PL 197, 269ff.).

In the vision of Saint Hildegard, the face of the Church is stained with dust, and this is how we have seen it. Her garment is torn – by the sins of priests. The way she saw and expressed it is the way we have experienced it this year. We must accept this humiliation as an exhortation to truth and a call to renewal. Only the truth saves. We must ask ourselves what we can do to repair as much as possible the injustice that has occurred. …

Lest bok på turen

Katolsk, TLM /

På flyturen ned til Kanariøyene og i løpet av et par formiddager her nede har jeg lest boka:Apologia pro Marcel Lefebvre av Michael Davies (som kan leses her).

Om Michael Davies sa kardinal Ratzinger i 2004 (da Davies døde):

I have been profoundly touched by the news of the death of Michael Davies. I had the good fortune to meet him several times and I found him as a man of deep faith and ready to embrace suffering. Ever since the Council he put all his energy into the service of the Faith and left us important publications especially about the Sacred Liturgy. Even though he suffered from the Church in many ways in his time, he always truly remained a man of the Church. He knew that the Lord founded His Church on the rock of St Peter and that the Faith can find its fullness and maturity only in union with the successor of St Peter. …

Dette første bindet om erkebiskop Lefebvre tar for seg årene 1974-77, da konflikten mellom Lefebvre og Vatikanet toppet seg for første gang, og det var interessant å lese om ting jeg aldri hadde hørt om før – og å legge merke til at holdningene i Kirkens ledelse nå er ganske forskjellige enn på 70-tallet. Det var også interessant å lese hva Lefebvre sa om den nye messen: «Far be it from me to say everything is wrong with the new Ordo. I do say, however, that this new Ordo opens the door to very many choices and divisions.”

«Kolossal katolsk kyrkjevekst»

Katolsk /

Dette er ordene til DagenMagazinet når de skriver følgende om antallet katolikker i Norge:

Den romersk katolske kyrkja går mest fram og er størst av alle kristne trussamfunn utanfor Den norske kyrkja. Det syner tal frå Statistisk Sentralbyrå. … Statistikken over trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkje som får statstilskot fortel at det 1. januar i år var 67.000 katolikkar her i landet. Det er 17 prosent meir enn på same tid i fjor. Kyrkja sine eigne og rykande ferske tal syner at det i dag er registrert 83.116 katolikkar i Noreg. … I praksis er det kanskje 150.000 katolikkar i Noreg i dag, men nokre av dei er her berre mellombels. Det er også mange som av andre grunnar ikkje registrerer seg. …


Les hele artikkelen her.

Et annet perspektiv på synspunktene til den britiske Vatikan-ambassadøren

Katolsk, Paven, Økumenikk /

Jeg skrev for et par dager siden at referatet av synspunktene til Storbritannias ambassadør til Vatikanet – om pave Benedikts generøse initiativ til anglikanere som vile bli katolikker – ikke kunne være korrekt. Men William Oddie på sin side mener det var korrekt nok, men at det viser et annet problem:

The WikiLeaks revelation late last week of the contents of part of the conversation at a dinner in Rome held by Francis Campbell, now (thank heavens) former British ambassador to the Vatican, shows among much else how important it is that he be replaced by someone who understands a little more about what is and has been going on between Rome, Britain and (among other things) the Church of England. …

Oddie sier også at virkelige økumeniske samtaler mellom Vatikanet og anglikanerne døde for ca 20 år siden, da anglikanerne også i England begynte å ordinere kvinnelige prester:

The dinner, in honour of Rowan Williams during one of his periodic courtesy trips to Rome (for that is all they can be after the Church of England – having been repeatedly warned over more than half a century by Pope Paul and then by Pope John Paul of the consequences of women’s ordination – pulled out the rug from any further ecumenical progress nearly 20 years ago by doing it anyway), was attended by assorted Vatican officials and diplomats, including the American ambassador to the Vatican. …

Les hele artikkelen her.

14. desember 1985

Katolsk /

Her er et (noe uklart) bryllupsbilde. Vi gifta oss 14. desember 1985, kl 12 ‘Pacific time’, det var kl 21 i Norge. Sølvbryllupet feires på Kanariøyene i dag.

Wikileaks om Vatikanet

Katolsk, Paven /

Jeg leste her om dokumenter fra Wikileaks der den britiske ambassadøren i Vatikanet hadde meldt at forholdet mellom Vatikanet og Storbritannia ville kunne bli veldig dårlig pga pave Benedikts generøse tilbud til anglikanere som ønsket å bli katolikker. Men eksperter mener at disse dokumentene har blandet sammen hummer og kanari – som man sier. Se innslaget selv:

«Jomfru, den velsignelse som har fylt deg, velsigner hele naturen.»

Katolsk, Liturgi /

I dag, 8. desember, leser vi til Matutin fra en bønn av den hellige Anselm, erkebiskop av Canterbury:

Jomfru, den velsignelse som har fylt deg, velsigner hele naturen.

Himmel og stjerner, jord, elver, dag og natt – alle ting som ble skapt til menneskenes gavn – lykkønsker nå hverandre, for ved deg, å Frue, har de gjenfunnet skjønnheten de en gang tapte, og ved deg er en ny og uutsigelig nåde skjenket dem.

Da de mistet den verdighet som var deres natur: å være undergitt og tjene dem som lover og ærer Gud, ble de som døde ting, så kuet og vansiret var de av avgudsdyrkere som Gud ikke hadde skapt dem for. Men nå er de oppvekket til sin sanne verdighet, for på ny er de underlagt dem som ærer Gud, og kan atter tjene menneskene.

Men de jubler også over en ny og uforlignelig nåde: For ikke bare føler de at Gud, deres skaper, hersker over dem som en usynlig konge. Nei, de møter ham synlig, midt i blant dem. Han selv tar dem i bruk og helliger dem, og denne store nåde kommer til oss som frukten av ditt skjød, du høyt velsignede jomfru.

Ved fylden av din nåde opplever alle som var i dødens vold, sin befrielse, og også …

«Jomfru, den velsignelse som har fylt deg, velsigner hele naturen.»Les mer »

Bønnedag for det ufødte liv i Bergen 8. desember

Katolsk /

På St Paul menighets nyhetsblogg leser vi at man 8. desember skal følge pave Benedikts oppfordring – som vi i St Hallvard menighet gjorde ved starten av advent:

På dagen for Marias uplettede unnfangelse, onsdag 8. desember, blir det bønnedag for det ufødte liv i St. Paul menighet klokken 9-20.

Pave Benedict XVI oppfordret nylig alle verdens katolikker til å be for det ufødte liv ved inngangen til adventstiden. “The time of preparation for Holy Christmas is a propitious moment to invoke divine protection for every human being called into existence, and also for a thanksgiving to God for the gift of life received from our parents,» sa paven i følge Zenit.org.

I den anledning arrangerer St. Paul menighet en bønnedag for det ufødte liv fra morgen til kveld onsdag 8. november. … …

St. Paul kirke, Bergen – ny blogg

Katolsk /


Bildet over fra St Paul kirke gleder meg – jeg var i menigheten i 11 år og ble også presteviet her. Da korherrene kom til Begrne fra Klosterneuburg hadde de også med seg de flotte messehaklene vi ser på bildet – jeg brukte dem selv ved noen store anledninger. Menigheten har nå også fått en egen blogg (bildet over er bakgrunn for bloggen) – på denne adressen.

17 biskoper og 150 prester fra the Traditional Anglican Communion vil bli katolikker

Katolsk, Økumenikk /

the Traditional Anglican Communion (TAC) har følt seg litt tilsidesatt de siste månedene; det var de som aller tydeligst spurte pave Benedikt om hjelp, men så har de kommet litt i skyggen av «moderkirken» i Engalnd. Fra Catholic Culture:

The leader of the Traditional Anglican Communion (TAC) has disclosed that over 150 clerics in his group, including 17 bishops, hope to enter ordinariates within the Catholic Church in the coming year.

Anglican Archbishop John Hepworth, in a message to members of the TAC, expressed high hopes for the success of the ordinariates—although he revealed that the past year’s negotiations have not always proceeded smoothly.

“There have been exquisite difficulties this year,” Archbishop Hepworth conceded. “We have discovered how little detailed knowledge we have of the way the Catholic Church does things, and Catholic officials have discovered, I believe, their need to acquire a better and more profound knowledge of contemporary Anglicanism.” …

Erkebiskop Hepworth skriver selv følgende:

The creation of the first Ordinariate for Anglicans under the Apostolic Constitution of Pope Benedict XVI has been announced. As anticipated, for a host of symbolic and historical reasons, the first Ordinariate will be in England. ….

Fra «Våre fedres gamle kristentro» – 3

Gamle tekster, Katolsk /

Ingen har hjelpt folket vårt til so stor einskap som Heilag Olav, for di han grunnfeste det i den eine trui på den eine Herren i den eine heilage ålmenne kyrkja. Er det velsigning med å minnast alle gode fedrar, so må det vere velsigning med å minnast Heilag Olav og livsverket hans, med takk til Herren som sende han.

Slik skreiv folkehøgskulestyrar Lars Eskeland om den hellige Olav til 900-årsminnet.

«Våre fedres gamle kristentro» er det også trykt utdrag av en St. Olavspreken fra Gammelnorsk Homiliebok – les den her.

Fra «Våre fedres gamle kristentro» – 2

Gamle tekster, Katolsk, Liturgi /

Jeg har gjort klar noen flere sider fra «Våre fedres gamle kristentro», som handler om messens hellige offer – de kan leses her.

Det hellige Messeoffer står i den nøyeste forbindelse med Kristi korsoffer. Der er ikke noen vesentlig forskjell mellem dem, kun måten å ofre på og virkningen er forskjellige. Apostelen Paulus sier at Kristus har ofret seg én gang for alle (Hebr. 7, 27); for mens jødedommen hadde mange slags ofre, har kristendommen bare ett eneste offer som engang på korset på blodig måte har bevirket forløsningen, og hvis frukter uavlatelig tilegnes og meddeles oss i det hellige messeoffer. …

Et tegn med den lille alterklokke gjør så de tilstedeværende oppmerksom på at hele messens helligste øyeblikk nå er kommet. Presten uttaler over brødet forvandlingens (konsekrasjonens) hemmelighetsfulle ord, Kristi egne ord, hvorved brødet ved Kristi allmakt forvandles til hans hellige legeme. Tilbedende synker presten på kne og oppløfter Kristi legeme, for at de troende også skal tilbe sin Gud og Frelser. Det samme skjer med kalken etterat vinen er blitt forvandlet til Kristi hellige blod.

Under brødets skikkelse skjuler Jesu legeme seg, men det levende legeme, d.v.s. forenet med Jesu blod og sjel og vesentlig forbundet med Guds Sønns person. Under vinens skikkelse skjuler Jesu blod seg, men det levendegjørende blod, d.v.s. flytende i Jesu årer. Det er altså den levende Kristus, Gud og menneske, vi tilber.

Ja, dette er troens hemmelighet som her fullbyrdes. I enhver av skikkelsene er Jesus Kristus helt til stede, som Gud og som menneske.

Kirken ber nå for de avdøde og ber om innlemmelse i de helliges samfund. Deretter bes Fader vår (Pater noster), innbegrepet av alle bønner. Denne Herrens bønn bes i et meget høytidelig og stemningsfullt øyeblikk. Alles øyne og tanker er henvendt på det tilstedeværende Guds lam, og da minnes vi at Herren jo selv har lært oss hva vi skal be om, spesielt nå da vi skal nyte det hellige offermåltid.

Messens tredje hoveddel er kommunionen. Atter lyder den lille messeklokke. Etter tre ganger å ha sagt: «Herre, jeg er ikke verdig,» mottar presten kommunionen, først den hellige hostie, deretter kalken. De troende tilrådes å ta del heri, i det minste på åndelig måte. Etter kommunionen følger en del takkebønner og presten lyser deretter velsignelsen over menigheten: «Den allmektige Gud, Fader, Sønn og den Hellige Ånd velsigne dere. Amen.» …

Fra «Våre fedres gamle kristentro»

Gamle tekster, Katolsk /

Jeg har skannet inn hele boka «Våre fedres gamle kristentro«, men ser at det vil ta litt tid å rette alle feil som er oppstått i prosessen. Jeg tar likevel med noen drypp fra boka allerede nå. I et kapittel som heter Trekk fra Kirken i middelalderen, har man bl.a. med en liste over alle norske erkebiskoper:

Man har navnene på alle erkebispene i Norge helt fra den første, bisp Reidar av Nidaros, som fikk palliet (erkebispekledet) i Rom 1151, men døde på hjemveien. Den første som virket som erkebiskop var Jon Birgerssøn 1152-1157. Han var biskop av Stavanger og ble innsatt i sitt nye embede av kardinal Breakspeare. Så fulgte vår store erkebiskop Eystein som i 1160 ble innviet av pave Alexander III. Erik 1189-1206 var også biskop av Stavanger, han hentet seg palliet hos pave Clemens III. Thore 11206-1214. Guttorm 1215-1224. Peter 1225-1226. Thore II 1227-1230. Sigurd 1231-1252. Alle disse ble innviet i Rom. Sørle 1253-1254. Einar 1255-1263. Begge innviet av pave Innocens IV. Håkon 1267. Han var biskop i Oslo. Etter bemyndigelse av paven ble han i Nidaros iført palliet av biskopene Peter av Bergen og Thorgils av Stavanger skjærtorsdag 14. april. De islandske annaler beretter at der tillike var en grønlandsk og en færøysk biskop tilstede (biskop Olav av Grønland og biskop Gaute av Færøyene). Jon Raude 1268-1282, viet i Rom. Det var ham som brakte et stykke av den hellige tornekrone til landet. Jørund 1288-1309. Han var biskop av Hamar. Paven bemyndiget biskopene av Oslo og Stavanger å iføre ham palliet. Den nye erkebiskop innviet derpå i samme messe biskop Thord til Grønland i den i 1280 avdøde biskop Olavs sted. I 1307 visiterte han de nordligste kirker og kom endog like til Vardø hvor han innviet den nye kirke. Eilif 1309-1332. Pål Bårdssøn 1333-1346. Arne Vade 1346-1349. Denne siste falt som offer for sortedøden. Alle tre drog ved sin utnevnelse til Kirkens overhode, paven, og ble viet der. Det samme var tilfelle med Olav I 1350-1371. Thrond 1371-1381. Nils Rusare 1381-1386 samt Vinalde 1387-1403. Derimot vites ikke hvor Askell 1404-1428 ble viet. Aslak Bolt 1428-1450 var biskop av Bergen. Han fikk titelen «Apostolica Sedis legatus» som erkebiskop Eystein i sin tid hadde. Dominikaneren Henrik Kalteisen 1452-1454. Olav II Trondsson 1459-1474. Han døde i Rom og ble begravet ved Augustinerkirken. Gaute 1474-1510. Erik II Walkendorf 1510-1522. Olav III Engelbrektssøn 1523-1537, den siste høvding fra vår gamle saga. Alle disse siste ble viet i Rom.

Våre fedres gamle kristentro

Gamle tekster, Katolsk /

Um gode gåvor
til Gud du bed,
som upphav er til alt;
utrygg han er
og ille faren
som inkje sin fader finn.

Det batar å beda
med bøner sterke
um slikt ein saknar sårt:
han inkje fær
som aldri bed;
få ansar tegjande torv.

Jeg holder nå på med å skanne og korrekturlese en katolsk bok fra 1934/35. Den heter: VÅRE FEDRES GAMLE KRISTENTRO. ANNEN UTGAVE MED TILLEGG: TREKK FRA KIRKEN I MIDDELALDEREN. Den ble utgitt i 1934 med følgende velsignelse fra biskop Mangers: «Gud signe boken. Måtte den bli for mange en veiledning til sannhetens erkjennelse.» Utgaven jeg har er fra 1935, med et tilleg som nevnes i overskrifta over. Boka kan leses her – dvs.. når jeg får lagt inn mer av teksten.

I starten av dette innlegget ser vi ei bønn fra boka, med følgende forklaring:

Av det gamle, norrøne kvad Solarljod. Dette kvad er oversatt av rektor Severin Eskeland og tillike med andre middelalderlige kvæde utgitt av «Det norske Samlaget» i «Norrøne Kristenkvæde» (Gamalnorske bokverk nr. 24). I de innledende ord til kvadet sier rektor Eskeland: Dette kvædet trur del helst er frå tidi kring år 1200 e. Kr. Kven som har dikta det, veit ingen. Det må vera ein som hev vore dregen til verdi med all hennar lyst, men vendt seg frå henne og søkt frelsa hjå Kristus.

Kardinal Kurt Koch med en overraskende uttalelse

Katolsk /

Engelske The Tablet meldte 26/11 under ‘siste nyheter‘ at den nye lederen av Vatikanets enhetskommisjon hadde sagt følgende om forståelsen av Vatikankonsilet:

The course of the Second Vatican Council must be corrected and the 1970 liturgical reform must itself be reformed if justice is to be done to the Council, Cardinal Kurt Koch, the new head of the Pontifical Council for Promoting Christian Unity has said. In the public domain, Vatican II had usually been presented as a break with church tradition but this interpretation was only possible because the Council declarations had been read selectively and not taken as a whole, Cardinal Koch told the Austrian Catholic online news service kath.net on 19 November.

De som kan tysk, kan lese det ganske grundige intervjuet med kardinal Koch her.

Skroll til toppen