TLM

Vi feirer denne dagen 5. søndag etter påske. Alle tekstene kan man lese HER på latin og norsk og hele programmet for messen er HER.

Dagens inngangsvers lyder slik i oversettelse:

Forkynn det glade budskap og la det høres, alleluja; forkynn det til jordens ytterste grense: Herren har forløst sitt folk, alleluja, alleluja. Rop med jubel til Gud, all jorden, syng salmer til hans navn, gi ære til hans pris.

Og evangeliet – fra Joh. 16, 23-30 – er slik på norsk:

På den tid sa Jesus til sine disipler: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: dersom dere ber Faderen om noe i mitt navn, skal han gi dere det. Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn; be, og dere skal få, så deres glede kan bli fullkommen. Dette har jeg talt til dere i lignelser. Den time kommer da jeg ikke mer skal tale til dere i lignelser, men fritt ut forkynne dere om Faderen. Den dag skal dere be i mitt navn, og jeg sier dere ikke at jeg skal be Faderen for dere; for Faderen selv elsker dere, fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er gått ut fra Gud. Jeg er gått ut fra Faderen og er kommet til verden. Jeg forlater atter verden og går til Faderen.» Hans disipler sier til ham: «Se, nå taler du fritt ut og sier ingen lignelse. Nå vet vi at du vet alt og ikke trenger til at noen spør deg; derfor tror vi at du er gått ut fra Gud.»

Jeg siterer her reglene (i 1963) for hvordan de troende kunne delta aktivt i messefeiringen. Mange vil sikkert bli overrasket over hvor nye som var tillatt og anbefalt – og også morsmålet kunne brukes til en viss grad. Det var altså ikke denne deltakelse av lekfolket som sjokkerte mange i 1969 (da den nye messen kom). Og om man har vært i en tradisjonell messe i Frankrike (eller Tyskland), vil man den dag i dag finne mye aktiv deltakelse og en del bruk av morsmålet. Slik skriver O’Connel (se også DEL 1 og DEL 2):

6. But fuller participation in low Mass is achieved when the entire congregation takes part actively by replying aloud to the celebrant and saying aloud with him, in Latin, those parts of the Mass which are especially theirs, the so-called «dialogue Mass.» The first and simplest form of this is when all the people make the simpler and shorter liturgical responses (Amen; Et cum spiritu tuo; Deo gratias, etc.).

7. A higher degree of participation is achieved when the entire congregation recites the responses appointed for the server at low Mass, (It is not necessary – perhaps not even desirable at first – that the people should be able to answer all the prayers of preparation at the beginning of Mass; nor is it essential that they should be able to do this before passing on to the third degree of participation.) and the communicants recite with the celebrant the triple Domine, non sum dignus before their Communion. A third and more complete degree of active participation is attained when those present recite aloud with the celebrant, in Latin, the parts of the Ordinary of Mass that they sing at high Mass and also the entire Pater noster (including Amen). The fourth and most complete form of the dialogue Mass (possible only for highly trained communities) occurs when those present recite the Introit, Gradual, Offertory, and Communion with the celebrant.

8. That a dialogue Mass may succeed it is evident that the celebrant must recite those parts of the Mass that are to be said aloud clearly and in a tone that can be easily heard throughout the church, aided if necessary in a large church – by a microphone or a loudspeaker; and for the parts that people are to recite with him in a voice that not only enables them but invites and encourages them to join in, and leads them along.

While a dialogue Mass is highly desirable to achieve the active participation of the people in Mass, it is not of obligation, nor is any one of its four possible forms imposed – it is for the rector of the church to judge which of these is feasible at any time – but if it is used it must follow one or other of these forms and other parts of the Mass may not be recited aloud.

Til slutt (i det jeg tar med) skriver han også litt om hvilket språk man kan bruke:

9 a) In high Mass only Latin may be used for liturgical texts.
b) In low Mass for direct participation of the people, i.e., when they recite aloud with the celebrant any one of the liturgical texts that they are allowed to say aloud only Latin may be used. But if (in accordance with local custom) they wish to add prayers and popular chants – which should be in keeping with the parts of the Mass at which they are used – these may be in the vernacular.

10. On Sundays and feast days it is desirable at low Mass that the Epistle and Gospel be read by some suitable reader in the vernacular while the celebrant recites them in Latin in the subdued voice.

Jeg fortsetter presentasjonenn av det O’Connell skriver om aktiv deltakelse i messen (første del her) – som pavene Pius X, Pius XI og Pius XII alle hadde ivret for. I tillegg til den indre deltakelsen i messen (som er det mest fundamentale), bør de troende også åpne sin røst og delta på føgende måter: (I våre Missa Cantata i St Joseph kirke i Oslo synger de troende i alle fall godt med på messens ordinarium – der vi synger nr. VIII, XI eller XVII.)

Active Participation in Solemn Mass
3. Solemn Mass, or at least the sung Mass, is the nobler form of the Eucharistic celebration. To take an active part in high Mass all the people should sing at least the liturgical responses, and they should also be capable of singing some or all of these parts of the Ordinary of Mass: Kyrie, eleison; Gloria in excelsis Deo; Credo; Sanctus-Benedictus; and Agnus Dei at least to the simpler Gregorian melodies. Of course where there is fuller musical training (e.g., in seminaries, religious communities, colleges) all should take part in the singing of the Proper of the Mass also. …
4. At high Mass the communicants may recite aloud with the celebrant the threefold Domine, non sum dignus which precedes their own Communion.

Participation in Low Mass (The Dialogue Mass)

5. Those present at Mass should not be merely «detached and mute spectators» (Pius XI). They should, at very least, spontaneously share in the Mass by due attention to its principal parts and by their external behaviour. If possible, they ought to follow the Mass in a Missalet least a small Missal arranged for the use of the laity -but if they cannot do this they should meditate on the mysteries of Jesus Christ and say prayers in keeping with the sacred rites. Better still they should pray aloud and sing hymns in common-prayers and song in accord with the different parts of the Mass at which they are used. Such common prayers and hymns should not, however, be said or sung when the celebrant of Mass is reciting aloud important parts of the Mass, especially the presidential prayers (such as the Collect, Preface, Postcommunion). And silence is desirable from the Consecration to Pater noster.

Dernest skriver O’Connell også om en mer utvidet deltakelse – i neste del.

Jeg skrev for noen uker siden at jeg hadde mottatt J. B. O’Connells bok The Celebration of the Mass: A Study of the Rubrics of the Roman Liturgy. Nå har jeg lest nesten 200 av de 600 sidene og lærer en hel del – og det handler nesten utelukkende om (slik jeg skrev sist gang) hvordan messens hellige offer rett skal bæres fram for Gud.

Utgaven jeg har kjøpt er fra 1963, og har derfor med alle bestemmelser som kom før konsilet. O’Connell har derfor også med et appendix han har kalt THE ACTIVE PARTICIPATION OF THE PEOPLE IN THE LITURGY, der har tar med alle nyere bestemmelser om folkets deltakelse i messefeiringen, inkl De musica sacra et sacra liturgia. Instruction on Sacred Music and Sacred Liturgy. Sacred Congregation for Rites – September 3, 1958. Dette dokumentet kan i sin helhet leses her (pdf-fil).

Der skriver O’Connell:

1. On September 3, 1958 – a significant date, the feast of St. Pius X S.R.C. issued an important Instruction De Musica Sacra et Sacra Liturgia, the chief purpose of which is to fulfill the desire of St. Pius X, Pius XI, and Pius XII, that the people -who form the liturgical assembly with the celebrant as its president – in the greatest possible measure according to local circumstances, should take a conscious, intelligent, active part in the sacred liturgy, especially in the Mass. This active participation is demanded by the very nature of the Mass and by the structure of the Roman rite, and is the right and duty of the congregation to give since by the character of Baptism they share in the priesthood of Christ, so that they, after their own fashion, offer in the Holy Sacrifice, with the priest, the Divine Victim to God the Father. The liturgy is the worship of the entire community, of the Mystical Body.

Participation in Mass
2. Participation in Mass must, of course, be first of all internal, when the people by attention and good will are united with Christ, and with him, in him, and through him offer the Sacrifice and themselves to God. But this participation should also be external by correct ceremonia and by liturgical gesture (signs of the cross, striking the breast), but especially by voice, in song and speech. The participation of the faithful is complete when, in addition to the internal participation and the external sharing by voice and action, they receive Holy Communion.

Fortsettelse følger.

Påsketiden er noe forvirrende for oss som følger både den nye og den tradisjonelle katolske kalenderen. For det ene er navnene forvirrende, i dag (morgen) er det 2. søndag etter påske (trad.) og/eller 3. søndag i påsketiden (ny). Denne søndagen er ekstra forvirrende, fordi det i den tradisjonelle kalenderen er den gode hyrdes søndag, mens dette temaet tas opp om en uke (4. søndag i påsketiden) i den nye kalenderen. Men dette er tekstene jeg skal bruke i den tradisjonelle messen i St Joseph kirke søndag kl 19.00:

Epistel fra 1. Pet. 2, 21-25
Høytelskede, Kristus har lidt for oss og etterlatt dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor. Han gjorde ikke synd, og i hans munn ble det ikke funnet svik. Han skjelte ikke igjen når han ble utskjelt, truet ikke da han led, men ga seg over til dem som dømte ham urettferdig. Han bar selv våre synder i sitt legeme på treet, så vi, døde fra synden, skal leve for rettferd, og ved hans sår er dere blitt legt. For dere var som villfarende får; men nå er dere vendt om til deres sjelers hyrde og biskop.

Evangelium Joh. 10, 11-16.
På den tid sa Jesus til fariseerne: «Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sine får. Men den som er leiekar og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme og forlater fårene og rømmer, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre. Leiekaren rømmer, for han er leiekar og har ikke omsorg for fårene. Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene. Jeg har også andre får som ikke hører til denne hjord; også dem skal jeg føre hit, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én byrde.»

Pave Gregor den store skriver om denne teksten:

Homily by Pope St Gregory the Great. 14th on the Gospels.
Dearly beloved brethren, ye have heard from the Holy Gospel what is at once your instruction, and our danger. Behold, how He Who, not by the varying gifts of nature, but of the very essence of His being, is Good, behold how He saith : I am the Good Shepherd. And then He saith what is the character of His goodness, even of that goodness of His which we must strive to copy : The Good Shepherd giveth His life for the Sheep. As He had foretold, even so did He; as He had commanded, so gave He ensample. The Good Shepherd gave His life for the sheep, and made His Own Body and His Own Blood to be our Sacramental Food, pasturing upon His Own Flesh the sheep whom He had bought.

Videoen over viser en Tradisjonell Latinsk Messe i Hong Kong 1. januar i år. Det er ikke mye som skiller denne messefeiringen fra måten jeg feirer messen på i St Joseph kirke her i Oslo.

Og NLM-bloggen forteller at det nylig ble feiret en pontifikal høymesse i Hong Kong i messens tradisjonelle form – for å feire 10 års-jubileet for den tradisjonelle messens tilbakekomst til Hong Kong.

Resurréxi, et adhuc tecum sum, allelúja: posuísti super me manum tuam, allelúja: mirábilis facta est sciéntia tua. Allelúja, allelúja. — Jeg er oppstanden og er nå alltid hos deg. Alleluja. Du la din hånd på meg, alleluja. Underfull har din visdom synt seg. Alleluja, alleluja.

Les her om de tradisjonelle messene i Oslo. Over ser vi inngangsverset i påskedagsmessen – som feires i St Joseph kirke i Akersveien søndag 8. april kl 19.00. Se hele programmet for messen.

I dag (og i morgen) er tidebønnene helt spesielle; ingen innledning, ingen vanlig avslutning, og ingen Ære være .., mens salmene er nokså normale. Slik avsluttes de fleste bønnetidene:

Christus factus est pro nobis obediens usque ad mortem.

(Secreto – stille)
Pater noster, qui es in cælis, sanctificétur nomen tuum: advéniat regnum tuum: fiat volúntas tua, sicut in cælo et in terra. Panem nostrum quotidiánum da nobis hódie: et dimítte nobis débita nostra, sicut et nos dimíttimus debitóribus nostris: et ne nos indúcas in tentatiónem: sed líbera nos a malo. Amen.

(Aliquantulum altius – litt høyere stemme)
Respice, quaesumus Domine, super hanc familiam tuam, pro qua Dominus noster Iesus Christus non dubitavit manibus tradi nocentium, et crucis subire tormentum:

(Et sub silentio concluditur – avsluttes i stillhet)
Qui tecum vivit et regnat in unitáte Spíritus Sancti Deus per ómnia sǽcula sæculórum. R. Amen.