Magnus Malm: Kirka som motkultur og bevegelse

Generelt, Teologi /

Som gammel MF-student får jeg regelmessig tilsendt bladet Lys&Liv, og i siste numer av dette, nr. 3 2007, har de en side om Magnus Malms siste bok «Hviskninger fra katakombene – skisser til en kristen motkultur» – skrevet av Tone Stangeland Kaufman. Malm skriver ofte mye interessant, men i det han sier her, kan jeg ikke følge ham særlig langt. Vel skal Kirken være en motbevegelse, men her syns jeg han binder dette svært tett opp til én politisk retning. Og hans kirkesyn (nederst i artikkelen) syns jeg er svært så tynt. Les selv og se hva du syns:

De første kristne visste at de utfordret maktene i samfunnet når de valgte å bekjenne Jesus Kristus som Herre, og de ble ikke martyrer fordi de sa ja til Jesus som Herre, men fordi de sa nei til å ofre til keiseren, sier Malm. Troen fikk konsekvenser for deres måte å forholde seg til styresmaktene på. I vår tid har imidlertid evangeliet blitt åndeliggjort. Det kristne livet har blitt privatisert og internalisert. Da kan personer som George W. Bush profilere seg som en hengiven kristen og skaffe seg trofaste velgere blant kristenfolket i USA, samtidig som politikken hans er en direkte anti-tese til Jesus fra Nasaret. Problemet er bare at den bedrives i Jesu navn.

…Den svenske retreatlederen etterlyser en etterfølgelse der et samfunnsmessig engasjement for sosial rettferdighet står helt sentralt, og ikke bare er «noe ekstra for spesielt interesserte». …

Magnus Malm: Kirka som motkultur og bevegelseLes mer »

Bønnene i denna ukas messer

Liturgi /

I det alminnelige kirkeår (dette er uke 9) leser vi vanligvis de samme bønnene hver dag. Denne ukas tema og bønner syns jeg har vært ekstra tydelige og oppbyggelige:

INNGANGSVERS
Se i nåde til meg og miskunn deg over meg, Herre, for jeg er ensom og fattig. Se min ringhet og mitt strev, og forlat meg alle mine synder, du min Gud! Salme 25 (24), 16, 18

KIRKEBØNN
Evige Gud, ditt forsyn feiler aldri. Vi ber deg: Skån oss for det som skader, og gi oss det som er til vårt gavn. Ved vår Herre Jesus Kristus, dinn Sønn, som lever og råder med deg i Den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet. Amen.

LESNINGER:
Denne uka har 1. lesning vært noen (litt vanskelige) tekster fra Tobits bok, mens evangeliene fra Markus 12 har vært lettere tilgjengelige: Torsdag hørte vi v 28-31: En skriftlærd, som hørte dette ordskiftet og forstod hvor godt Jesus hadde svart, gikk bort til ham og spurte: «Hva er det første av alle bud?» Jesus svarte: «Det første bud er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én; og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft. Det andre er dette: Du skal elske din neste som deg selv. Ikke noe bud er større enn disse to.»

BØNN OVER OFFERGAVENE
Herre, i tillit til din godhet bærer vi våre gaver frem til ditt hellige alter. Utslett vår skyld ved de mysterier vi feirer, og skjenk oss din nåde. Ved Kristus, vår Herre. Amen.

KOMMUNIONSVERS
Jeg roper til deg, for du svarer meg. Min Gud, vend ditt øre til meg og hør mine ord! Salme 17(16), 6
Eller:
Sannelig sier jeg dere: Alt dere ber og bønnfaller om, tro at dere har fått det, og dere skal få det, sier Herren. Markus 11, 23,24

BØNN ETTER KOMMUNION
Herre, vi har mottatt din Sønns legeme og blod. Styr oss ved din Ånd, så vi bekjenner deg, ikke bare i ord og tale, men i gjerning og sannhet, og oppnår den evige lønn i ditt rike. Ved Kristus, vår Herre. Amen.

Hva er messen? Hvordan bør den feires?

Katolsk, Teologi /

For noen dager siden ble jeg her på bloggen ( utfordret til å si litt mer om hvordan messen bør feires. Spørsmålet relaterer kanskje mest til diskusjonen og den nye om den gamle messen, latin eller andre språk o.l. Før vi kan svare på de spørsmåla, syns jeg vi bør se på litt mer fundamentalt hva messen egentlig er. Vet vi ikke det, kan vi heller ikke si noe fornuftig om den.

Det viktigste ordet vi bør bruke om messen syns jeg da er LITURGI; det greske ordet leiturgia betyr tjeneste, gudstjeneste, og denne handler altså om å tjene Gud. Vi kristne ser på oss selv som skapt av Den Treenige Gud, og en av våre viktige oppgaver her på jorda er da å tjene, tilbe og lovprise vår Skaper og Herre.

For å gjøre dette har vi (blant flere andre ting, men dette er det viktigste) den hellige liturgi/ messen; der vi samles i Herrens navn, hører hans ord, ber til ham, tilber ham, bærer fram Kristi hellige sonoffer, og eter av dette offeret som tegn på vår deltakelse i offeret, og i fellesskapet med hverandre og med Herren.

Jeg vil altså først og fremst fokusere på dette vertikale aspekt; det horisontale aspektet er også med, men bør i vår tid gjerne tones noe ned, syns jeg. Her syns jeg nemlig man kommer skeivt ut i de fleste protestantiske sammenhenger – og vi katolikker også noen ganger – ved at det menenskelige fellesskapet og «underholdnings»aspektet blir svært så sentralt.

På katolsk.no fins det mange artikler som omhandler messen, og jeg har også skrevet et par korte poster på bloggenom dette før: om «messen som hellig handling», og om «offeret som det viktigste«. http://aomoi.net

Jeg skriver om ikke lenge mer om dette; om visse ting som skader den rette messefeiringa, og om de mange valgmulighetene som fins mht. språk, musikk osv.

Kraftig forsvar for pave Pius XII

Katolsk /

For et par dager siden holdt Vatikanets «utenriksminister», kardinal Bertone, et foredrag som svært sterkt forsvarte Pius XII mot kritikk som flere har rettet mot ham i forb. med behandlingen av jøder under 2. verdenskrig; forsvarte paven den gangen jødene så godt han kunne, eller gjorde han det ikke?

Noen ser på dette foredraget som et ledd i forsvaret av Pius XII’s saliggjøringsprosess, som nylig er kommet et steg videre. John Allen skriver om dette:

In what may amount to a preemptive strike ahead of the beatification of Pope Pius XII, the Vatican’s Secretary of State today issued a strong defense of the wartime pope, saying that the “black legend” around his alleged silence on the Nazi Holocaust reflects “violent and false ideology.”

Far from acquiescing in the Holocaust, Bertone argued, Pius XII presided over an “enormous work of charity … opening the doors of seminaries and religious institutes, welcoming refugees and the persecuted, helping all.”

Bertone argued that while Pius XII made his anti-Nazi sentiments clear, he avoided dramatic public confrontations in order to spare both Jews and Catholics more dire persecution, and to protect the Church’s ability to work behind the scenes.

HELE BERTONES FOREDRAG KAN LESES HER.

Homoliberal diskriminering

Generelt, Teologi /

Min studiekamerat fra MF på 70-tallet, Stein Solberg, har i dag et dristig og tankevekkende leserinnlegg i Vårt Land; om mennesker med homofil legning som ønsker å leve seksuelt etter Bibelens og Kirkens normer. Disse har det kanskje vanskeligere enn noen andre. Her er litt av hans innlegg:

Gjennom flere år som forkynner, veileder og sjelesørger (bl.a. gjennom nettverkene Til Helhet og Living Waters) har jeg møtt mange med lesbiske, homofile og bifile følelser. De har ønsket hjelp med relasjoner og kjønnsidentitet, og hjelp til å forstå sin seksualitet og årsakene til sin homofile orientering. Noen vil leve enslig. Mens mange ønsker å se på mulighetene for seksuell endring.

Dette er medmennesker som ikke er synlige på barrikadene. De ønsker andre løsninger enn det de homoliberale anviser, og søker ikke støtte til å leve ut sin homofile tiltrekning. Svært mange av dem kjenner seg diskriminert og motarbeidet av politikere, psykologer, medier, homofile organisasjoner samt av liberale biskoper og prester. … …

De kjemper en ensom kamp mot seksuelle fristelser og kjenner seg ofte forrådt og dolket av sine egne, uten å få hjelp. Til stadighet provoseres de av biskopers og presters uttalelser om at homoseksualitet er en gudgitt skapergave som kirken må bekrefte og velsigne i en seksuell relasjon. Det bør ikke forundre noen at denne ”kjærlige tale” oppleves som en slangerøst fra Paradis. …

Homoliberal diskrimineringLes mer »

Kan man få regjeringa til å forandre mening om ekteskapsloven?

Generelt /

Sten Sørensen – Misjonsforbunds-pastor i Lyngdal – sier at han ønsker og håper at hundre tusen nordmenn vil undertegne oppropet mot den nye ekteskapsloven, som han tok initiativet til – LES OM DET HER. Han drømmer om en folkebevegelse – på størrelse med massebevegelsen som ble mobilisert mot EU i 1972. Han sier til Vårt Land: «Vi ønsker å engasjere hele folket … Blir mobiliseringen stor nok, må politikerne ta hensyn til folket.»

Da jeg leste dette i går kveld, husket jeg på noe annet jeg hadde lest i går: Anita Apeltun Sæles kommentarer i avisa Dagen lørdag 2. juni, om hvordan abortloven og dens forferdelige konsekvenser så lett var blitt glemt. Hvordan kunne denne protesten, som begynte med innsamling av 750.000 underskrifter høsten 1974 mot den foreslåtte åpningen for fri abort, bli glemt så fort, både i kirke og samfunn?

Kanskje Apeltun Sæle her var for kritisk (noen få har jo gjort mye, og hennes kommentar ble vel delvis skrevet på bakgrunn av nyheten sist uke om Strandebarm prosti og Børre Knudsen), men samtidig har hun vel rett. For de store protestene den gangen har det ikke blitt så mye av, storsamfunnet/Stortinget tok ikke hensyn til underskriftene, og det vil de nok heller ikke denne gangen.

Likevel mener jeg det er å rett av biskopene å si tydelig i fra (og det må også vi prester gjøre), men å tro at vi vil nå fram (i alle fall på kort sikt) er vel noe naivt.

Ja til vern om ekteskapet! – Trekk forslaget til ny ekteskapslov!

Generelt, Kirkefedre, Teologi /

Vårt Land melder at luthersk biskop Olav Skjevesland og katolsk biskop Bernt Eidsvig, og flere andre kristne ledere ber regjeringa om å trekke forslaget til ny ekteskapslov. Slik lyder oppropet:


* Regjeringen har lagt fram forslag til ny ekteskapslov som innebærer en grunnleggende endring i forståelsen av hva et ekteskap er. Ekteskapet skal ikke lengre være forbeholdt mann og kvinne, men også par av samme kjønn skal kunne gifte seg. Homofile par tilkjennes en rett til å adoptere barn sammen, og helsetjenesten skal kunne gi gifte lesbiske et tilbud om assistert befruktning.

* Lovforslaget innebærer et brudd med verdier som har vært holdt i hevd opp gjennom historien, og i de fleste kulturer: Ekteskapet mellom mann og kvinne er samfunnets grunnleggende enhet og den beste og mest stabile rammen rundt barns oppvekst.

* Vi er overbevist om at det er til det beste for samfunnet at ekteskapet mellom mann og kvinne fortsatt gis en særstilling i lovverket. Vi vil understreke betydningen av at barn har både mannlige og kvinnelige rollemodeller i sin hverdag. Dersom det er viktig i barnehage og skole, må det også være sentralt i barnets viktigste fellesskap: familien. Internasjonale menneskerettigheter slår også fast at barn har rett til en mor og en far.

* Derfor krever vi at regjeringen trekker sitt forslag til ny ekteskapslov. Vi oppfordrer alle politiske partier til å prioritere familien som en av samfunnets fundamentale institusjoner, og verne om ekteskapet mellom mann og kvinne.

Terrorisme med et menneskelig ansikt – Om dødens kultur

Generelt, Teologi /

Det svenske nettstedet Katolsk observatör har oversatt og publisert et intervju fra www.zenit.org med monsignore Michel Schooyans, professor i Louvain, om: ”at par av samme kjønn får adoptere barn, eutanasi tilbys til og med til barn, liberaliseringer av abortlover, til og med i Portugal … Hva er det som holder på å skje i Europa? Hvor kommer denne lengselen til døden fra, og hva er det som holder den i live?”

I intervjuet prøver monsignore Schooyans å svare på spørsmålene ovenfor, gjennom en analysere av denne dødslengselen, som han har skrevet om i sitt verk ”Le terrorisme à visage humain” (Terrorisme med et menneskligt ansikt). Her kan man lese DEL 1 og DEL 2 av intervjuet, og her er avslutnigen:

En terrorism med mänskligt ansikte kan bara ta rot i ett samhälle som anser att människan är en enkel individ. Vi påpekade tidigare vilken bakgrund denna uppfattning om människan har. Men vi ser inte alltid upp med att notera att denna strängt individualistiska syn på människan fortfarande råder i vårt samhälle. Där som denna uppfattning har tagit överhanden kommer familjen förr eller senare att råka i skottgluggen. Familjen kräver nämligen att man har en ”personaliserad” syn på människan, det vill säga en syn enligt vilken människan är en relationsvarelse, en varelse som söker sig till andra, en varelse som har förmågan att älska och att hjälpa nästan att förverkliga sig själv, en varelse som behöver den andre för att själv förverkliga sig, en varelse som inom äktenskapets ramar kan ge nytt liv. Men där som den individualistiska synen på människan råder, är individen benägen att skilja på den mänskliga sexualitetens två funktioner, den första att föra de älskande närmare varandra och den andra som syftar till barnaalstrande. Njutningen är en rättighet, barnet en risk. När denna syn på sexualiteten råder har sexualiteten blivit skild från kärleken. Den blir till en fysiologisk funktion som tjänar den individuella hedonismen. Denna individualism mynnar ut i ”genusideologin” enligt vilken individerna väljer sitt kön, oberoende av hur deras kroppar för övrigt är byggda. De program som handlar om ”reproduktiv hälsa” och som sprids av olika FN-organisationer önskar tjäna just hos detta ideologiska val. Detta har till följd att ord som äktenskap, familj, moderskap, mor, faderskap, far osv. förlorar sin mening och försvinner ut ur ordförrådet. Med hjälp av det manipulerade språkets magi drömmer anhängarna av ”genusideologin” om att göra en ny värld som är helt utopisk. Det finns ”förnekare” som förnekar att massförintelsen på judar under andra världskriget ägt rum. På samma sätt finns det ”förnekare” som förnekar de mest uppenbara sanningarna om vår mänskliga natur.

Hvordan bør messen feires? Når kommer de nye reglene om den tridentinske messen?

Katolsk, Liturgi /

Jeg fikk følgende spørsmål ang. bloggen min i dag:
«Beskjed: Det skrives for tiden mye internasjonalt om pavens kommende «Motu proprio» om tillatelse til å feire Tridentinermessen. En gang det passer, kunne du ikke ta opp dette temaet. I Norge er vi vel fornøyd med den messen vi har …?»

Ang. pavens nye regler (som jeg har nevnt litt om før) er det nå blitt spekulert nesten hver uke at den skulle komme, i et halvt år! Men det har nå blitt bekreftet at den kommer (fra nest høyeste hold, se under), men jeg tenkte jeg skulle nevne nyheten når dokumentet endelig ble offentlig. Om messen feires slik den bør i Norge (bare delvis, syns jeg), skal jeg komme tilbake til om en dag eller to, men jeg kan nevne at jeg etter påske i år begynte å feire massen på latin når jeg feirer den aleine – den nye messen på latin, den gamle, tridentisnke messen vet jeg svært lite om så langt.

Her er de siste nyhetene jeg har lest om pavens Motu proprio om den tridentinske messen, fra søndag 3/6:
In Avvenire the official newspaper of the Italian Bishops Conference, today, H.E. Tarcisio Card. Bertone has an interview. He spoke mainly about the Pope’s latest trip to Brasil and the flap about the «excommunication» regarding pro-abortion politicians in Mexico. .. At the very end, the Cardinal Secretary of State said (my translation):

– And the long-anticipated Motu Proprio which would derestrict the use of the so-called Missale of St. Pius V, at what point is it?

I believe we won’t have to wait much longer to see it published. The Pope is personally interested that this happen. He will explain it in his accompanying letter, hoping for a serene reception.

Okay.

1) It is done.
2) It is going to happen.
3) The Pope is preparing, or has prepared a letter to come along with the Motu Proprio.
4) It is going to happen despite the knowledge that there will be resistence.

Kaldeisk-katolsk prest drept i Irak

Katolsk /

En katolsk prest ble drept i Irak sist søndag sammen med tre av sine (sub)diakoner. Denne presten, Fader Ragheed Ganni, hadde vært prest i Sverige, og hans venner i Johanneskyrkan i Södertälje sørger over hans død, skriver svenske Dagen: (Lenger nede på sida har jeg også tatt med pavens hilsen i forbindelse med drapet.)

– Vi sörjer vår martyr, berättar Isam Kalka, som arbetar i Johanneskyrkan och ingår i ungdomsrådet.
I morgon hålls en minnesceremoni av den kaldeiska kyrkan, en del av den katolska kyrkan i Sverige. Man räknar med närmare 500 deltagare.

Det var när Ragheed Ganni och tre diakoner lämnade The Church of the Holy Spirit i Mosul efter söndagskvällens mässa som de besköts av en beväpnad grupp. Med i bilen fanns också en hustru till en av diakonerna. När bilen stoppades beordrades hon att kliva ur varefter de fyra andra sköts ned metodiskt. Sedan placerades en bomb vid bilen. Ragheed Ganni var bara 35 år. Han studerade till präst i Rom och blev färdig 2003. Han kom till Sverige och tjänstgjorde i den kaldeiska kyrkan.

– Det här var hans första församling i Sverige. Han var väldigt omtyckt, han vigde och döpte många här och han hade en väldigt stark relation till ungdomarna. Det är tack vare honom vi har så många ungdomar, säger Isam Kalka. …

Kaldeisk-katolsk prest drept i IrakLes mer »

Er de konservative i Den norske kirke blitt en utrydningstruet art?

Generelt, Økumenikk /

Jarle Kallestad skriver i dag en interessant kommentar i Vårt Land om hvordan de konservative prester, teologer og lekfolk i Norge nå er blitt en ”Utrydningstruet art.” Det er trist å lese dette, men jeg er redd at Kallestad langt på vei har rett. Han skriver bl.a. følgende i en kommentar jeg ikke finner på VL’s nettsider:

Noen ble sinte, men det var kanskje flere som trakk på smilebåndet da Børre Knudsen ble bispevigslet i 1997. Og selv blant hans mange støttespillere ble begivenheten et illevarslende signal om det som skulle komme: Den såkalte høyresiden i Den norske kirke var i ferd med å gå i oppløsning. Var alvoret dessuten i ferd med å erstattes av klovneri?

Ti år etter bispevigslingen i Kautokeino er det ingenting som minner om en slagkraftig front, med målrettet program om livsrom for gammeltroende eller kamplystne konservative i Den norske kirke. Arten er truet av snarlig utrydning.

Ved inngangen til det kommende halvårets kirkehistoriske begivenheter knyttet til behandlingen av homofilisaken, kan folkekirkens liberalere lene seg rolig tilbake i visshet om at det går akkurat slik de ønsker seg. Tiden arbeider for deres sak. Deres mest hardnakkede motstandere har trukket seg mer eller mindre stille ut av kirken, og de gjenværende konservative er i ferd med å bli spilt sjakk matt.

Vårens biskoppelige taushet etter Fiskes og Jørgensens støtte til homofile ekteskap viser at dagens mest konservative biskoper er uten strategiske grep om situasjonen. Selv en måned etter at kollegaene i Sør-Hålogaland og Hamar kom med sine oppsiktsvekkende utspill, har verken preses eller hans støttespillere i bispekollegiet gitt et spørrende kirkefolk noen antydning om hvordan de har tenkt å løse flokene. Forklaringen er vel at de ikke vet det selv, heller? …

Er de konservative i Den norske kirke blitt en utrydningstruet art?Les mer »

Biskop Tutu misbruker bibeltekst i miljøkampen

Generelt /

I Tromsø i går talte biskop Desmond Tutu engasjert om verdens miljøproblemer, og karakteriserer (ifølge referat i Vårt Land) alle menneskelige handlinger som går ut over naturens balanse og konsekvenser av disse som synd. Tutu bruker deretter de sterke ordene av Moses i 5. Mosebok 30, som handler om frafall fra troen på Gud og brudd på hans bud, direkte inn i miljøkampen. Dette syns jeg er ganske tendensiøs bruk av Bibelen, spesielt siden mennesker i vår tid nok vet en del om hva som fører til skadelige miljøforandringer, mens vi på mange andre områder famler nokså mye i blinde. Slik lyder teksten fra 5. Mosebok 30:

15 Se, i dag har jeg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det vonde. 16 Gjør du som jeg byr deg i dag, så du elsker Herren din Gud og går på hans veier og holder hans bud, forskrifter og dommer, da skal du leve og bli tallrik. Herren din Gud skal velsigne deg i det landet du går inn i og legger under deg.
17 Dersom du i ditt hjerte vender deg bort og ikke er lydig, men lar deg rive med, så du bøyer deg og tilber andre guder og dyrker dem, 18 da kunngjør jeg dere i dag at dere skal gå til grunne. Dere skal ikke få leve lenge i det landet dere drar inn i og legger under dere når dere går over Jordan.
19 I dag tar jeg himmel og jord til vitne på at jeg har lagt fram for dere liv og død, velsignelse og forbannelse. Velg da livet, så du og din ætt kan få leve! 20 Du skal elske Herren din Gud, adlyde ham og holde fast ved ham! Da skal du få leve og bo lenge i det landet Herren din Gud sverget at han ville gi dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.

Pavens preken på Treenighetssøndagen, i pøsende regnvær på Petersplassen

Katolsk, Liturgi /

40 000 mennesker var samlet på Petersplassen i dag, i pøsende regnvær – bare paven, noen få av hans medhjelpere og alteret var beskyttet under en baldakin. Det var Treenighetssøndag og kåring av fire nye hellige: Giorgio Preca, Szymon di Lipnica, Karel van Sint Andries Houben og Marie Eugénie de Jésus Milleret. Her tar jeg med deler av pave Benedikts preken:

Today we celebrate the solemnity of the Most Holy Trinity. After the Eastertime, after having relived the event of Pentecost, which renews the baptism of the Church in the Holy Spirit, we turn towards ‘the open heavens’ to enter with the eyes of faith into the depth of God’s mystery: One substance and three Persons- Father, Son and Holy Spirit. …. …

In the first Reading, taken from the Book of Proverbs, we see Wisdom, beside God as assistant, as ‘architect’ (8,30). The panorama of the cosmos observed through the eyes of Wisdom is stupendous. Wisdom confesses: «Playing on the surface of the earth, I found delight in the human race.»

Wisdom dwells among men with love, because in them she recognizes the image and likeness of the Creator. This preferential relationship of Wisdom with men recalls a celebrated passage from another Wisdom book, the Book of Wisdom itself: «For she is an aura of the might of God& And she, who is one, can do all things, and renews everything. And passing into holy souls from age to age, she produces friends of God and prophets» (Wis 7, 25-27). …

Pavens preken på Treenighetssøndagen, i pøsende regnvær på PetersplassenLes mer »

Hvorfor har den økumeniske tilnærmingen stoppet opp? – 2006

Økumenikk /

Søndag kveld pleier vi å ha det ganske rolig, etter at dagens arbeid er over; i dag to messer og dåpssamtale for flere barn i en familie og ekteskapsforberedelse i en annen. Nå sitter jeg og ser på hva som skjedde for to år siden, da vi flytta ut av Roma etter at mine økumeniske studier på Angelicum var ferdige. Da skrev jeg først en evalueirng av studiene – som kan leses HER– og en vurdering av det økumeniske klimaet, som åpner slik:

«Alle som arbeider med økumenikk snakker om at økumenisk arbeid er blitt så vanskelig; det ser ikke ut til å skje noen i tilnærmingen mellom kirkene. Det eneste lyspunktet på 90-tallet var den luthersk-katolske felleserklæringen om rettferdiggjørelsen. Bortsett fra denne har det vel ikke vært noen økumeniske gjennombrudd siden slutten av 70-tallet! Hvorfor er det slik?

Noen sier at det er fordi paven/den katolske kirke har vært så vanskelig, den har f.eks. ikke ønsket å tillate felleskommunion. Det er riktig at Den katolske kirke ikke vil tillate felleskommunion med protestanter på det nåværende tidspunkt, men det er nettopp fordi nødvendig økumeniske/teologiske gjennombrudd ikke har kommet – og katolikker insisterer på at rekkefølgen må være teologien først, deretter felleskommunion.

Flere personer her i Roma har i vår sagt til meg at åpningen for kvinnelige prester (og biskoper) i de anglikanske og lutherske kirkene … … «

Festen for den hellige Treenighet – preken

Liturgi /

(Her er disposisjonen til en preken på festen for den hellige Treenighet, 3. juni 2007. Les alle dagens tekster her.)

Den femti dager lange påskefesten ble avsluttet sist søndag, pinsedag, og etter pinse har vi nå i noen hundre år hatt noen ekstra fester som på en måte har oppsummert og konkludert Kristi fullførte frelsesverk. Det er dagens Treenighetsfest, og festen for Kristi legeme og blod, som vi feirer neste søndag, og det er også festen for Jesus hjerte, som vi feirer om snart to uker.

Det som er interessant for meg er at dagens fest er ganske ny: den vokste fram på 1100-taller, ble innført i hele Kirken i 1334 og nådde sitt høydepunkt på 1700-tallet (da det ble sagt at den var den viktigste av alle søndager!) Spesielt etter Vatikankonsilet er det blitt veldig tydelig igjen at det er Kristi åpenbaring (hans fødsel, liv, død, oppstandelse, himmelfart, utgydelse av Ånden) som gir oss kirkeårets progresjon og viktigste fester.

(Les mer om disse festene.)

Vi er altså samlet denne søndagen for feire helheten, fullendelsen av Guds åpenbaring, for å tilbe den Treenige Gud – som selvsagt alltid står i sentrum for en kristen.

Dagens tekster kaster et interessant lys over denne helheten:

Evangeliet sier rett og slett at «Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet.» Det var dette jeg snakka om innledningsvis; etter hvert vokste kirken i forståelse og innsikt, og ved konsilet i Nikea i 325 (men også i lang tid før) fikk vi den endelige formuleringa av trosbekjennelsen. …

Festen for den hellige Treenighet – prekenLes mer »

De tre store festene etter at påsketida er slutt – idefester

Liturgi /

Festen for den hellige Treenighet, Corpus Christi og Jesu hjertefest kommer nå på rekke og rad, men den lutherske kirke feirer bare den første av disse. En interessant artikkel på www.katolsk.no sier at disse festene fokuserer på hver sin idé, heller enn på en frelseshistorisk begivenhet. Slik leser vi:

De tre festene etter påsketiden – Treenighetsfesten, Kristi Legemsfest og Jesu Hjertefest, som alle er oppstått og vokst frem de siste tusen år og etter kirkesplittelsen, betegnes ofte som idéfester. De er ikke i direkte forstand minnedager for historiske begivenheter i Frelseshistorien, men er uttrykk for en bekjennelse som historisk er vokst frem. Disse festene er uttrykk for middelalderlig og mer moderne fromhet i den vestlige Kirken, og har hatt en konsentrerende og samlende virkning. Gjennom Det annet Vatikankonsils liturgireform, med sin fremheving av Påskemysteriet, diskuteres nå disse festenes betydning og nødvendighet som forpliktende fester for hele Kirken.

Som så mange middelalderske fester kommer også Festen for Den hellige Treenighet fra reformklosteret Cluny i Burgund. Den nevnes første gang rundt år 996/1030, og senere ble den overtatt av cistercienserordenen og utallige bispedømmer. …

Verdens beste oversikt over katolske bispedømmer

Data/blogg, Katolsk /

Sannsynligvis ukjent for mange i Norge (men også kjent av mennesker over hele verden) er det at www.katolsk.no i over ti år har hatt en komplett oversikt over NETTSIDER til alle katolske bispedømmer i hele verden. Jeg har besøkt sidene hver gang jeg har trengt info om Kirken, i USA eller Italia etc. Jeg abonnerer på Googles nyheter på en del begreper, og ble derfor i dag minnet om siden som ligger på http://www.katolsk.no/utenriks/liste_en.htm

Festen for den hellige Treenighet – Hva er det vi feirer?

Liturgi /

Jeg sitter nå og forbereder morgendagens høytid, som er Festen for den hellige Treenighet. Det er på en måte en oppsummerende fest etter at påskens femti dager lange feiring ble avslutta sist søndag, pinsedag. Deretter gikk ikke så lenge før Kirken definerte sin tro litt mer presis enn det som står i selve bibeltekstene; i Treenighetsdogmet, som er felles for alle kristne.

I denne forberedelsesfasen leser jeg bl.a. bønnene som skal brukes denne dagen, for å se hvor fokus er lagt for feiringa. (For en katolikk bør dette være interessant, for dette er jo en fest som hele Kirken feirer sammen, så feiringa bør være mest mulig enhetlig.) I dagens kirkebønn ber vi (jeg har utheva noen ord):

Gud, vår Far, du har sendt sannhetens Ord og helliggjørelsens Ånd inn i verden, og åpenbart for menneskene din Treenighets mysterium. La oss når vi bekjenner den sanne tro, erfare Treenighetens evige herlighet og tilbe enheten i majestetens allmakt. Ved vår Herre Jesus Kristus din Sønn, som lever og råder med deg i Den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

Og prefasjonen (før nattverden) inneholder bl.a. dette:

Vi takker deg alltid og alle vegne, Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud,
du som med din enbårne Sønn og Den Hellige And er én Gud og én Herre,
ikke i én persons enhet men i det ene vesens Treenighet.
For hva vi etter din åpenbaring tror om din herlighet, det samme tror vi om din Sønn,
det samme tror vi om Den Hellige Ånd uten noen forskjell.
Vi bekjenner den sanne og evige Guddom, og tilber særpreget i deres personer,
enheten i deres vesen, og jevnbyrdigheten i deres velde.

Oppsummering av resultatene fra den Latin-Amerikanske bispekonferansen

Katolsk /

Etter 19. dager var den 5. bispekonferansen for Latin-Amerika og Karibia (CELAM) ferdig i går. De hadde vært samlet i Aparecida i Brasil, 162 biskoper, 81 andre deltakere og 23 observatører og teologiske rådgivere. John Allen skriver at det var vanskelig å oppsummere konferansen (og å si om mye positivt hadde skjedd elelr ikke), selv om det var tydelig at temaene om manglende pastoralt arbeid i lang tid har ført til at mange mennesker er blitt protestanter (eller mistet troen helt), og at frigjøringsteologien ikke er avgått ved døden, selv om den er blitt modifisert.

Men han gjør likevel et forsøk på å oppsummere det som skjedde i fem punkter:


* A frank admission from the bishops that 500 years of Roman Catholicism as a near-monopoly in Latin America in some ways put the church to sleep, leaving it content with the formal externals of religion such as baptism, but often failing to impart any real sense of personal faith;
* A consequent call for a «Great Continental Mission,» driven by old-fashioned, door-to-door pastoral outreach, rather than sitting around in parishes and waiting for people to show up. (Brazilian Cardinal Claudio Hummes used the much less euphonic phrase «domiciliary missionary visits,» but it amounts to the same thing);
* A more ecumenical tone than has often been the case in Latin America, recognizing that in light of growing secularization and a sometimes hostile political climate, the various Christian churches need to stand together;
* A deeper ecological awareness;
* A cautious embrace of the core legacy of liberation theology, including the option for the poor, the concept of structural sin, ecclesial base communities, and the «see-judge-act» method of social discernment, though always in the context of the primacy of individual holiness, as well as clarity about the church’s proclamation of Jesus Christ as the Son of God and lone Savior of the world.

Jeg gav min tilslutning til de kristnes sanne lære

Teologi /

(Slik leser vi i den katolske tidebønneboka om den hellige Justin martyrs død.)

På den tid da de lovløse forkjempere for avgudsdyrkelsen regjerte, ble det utstedt forordninger mot gudfryktige kristne i alle byer og land, om at de skulle tvinies til å frembære drikkoffer til de dåraktige gudebilder. De hellige menn, Justin, Khariton, Kharites, Paion og Liberianus, ble arrestert og ført frem for Romas prefekt som het Rusticus. Da de kom for domstolen, sa prefekten Rusticus til Justin: ”Først av alt må du sette din lit til gudene og adlyde myndighetene!» Justin sa: ”Den som adlyder det vår Frelser Jesus Kristus har bestemt, kan hverken klandres eller anklages.» Prefekten Rusticus sa: ”Hvilken lære er det du følger?» Justin svarte: ”Jeg har forsøkt å sette meg inn i samtlige læremeninger, men til sist gav jeg min tilslutning til den sanne lære, det vil si den kristne, selv om vranglærerne ikke liker den.»

Prefekten Rusticus sa: ”Men du liker denne læren, du din stakkar?» Justin svarte: ”Ja, jeg følger den ut fra den sanne tro.» Prefekten Rusticus sa: ”Og hva går denne troen ut på?» Justin svarte: ”Det er å leve i ærefrykt for de kristnes Gud, han som vi mener er den ene skaper og tilvirker av hele skaperverket, både det synlige og det usynlige, helt fra opphavet av. Og dernest å leve i ærefrykt for Herren Jesus Kristus, Guds Sønn, han som profetene hadde forutsagt ville komme til menneskeslekten og forkynne frelse og gi dem en god lære. Men jeg, som bare er et menneske, anser at jeg lite eller ingenting kan si om hans uendelige guddom, for til det innrømmer jeg at det trenges en kraft som profetenes, de som kunne forutsi ham som jeg nå sier er Guds Sønn. For jeg vet at det var ved kraft fra oven at profetene forutsa hans komme blant menneskene, slik det er skjedcl.» Rusticus sa: ”så er du da kristen?» Justin svarte: ”Ja, jeg er kristen.» …

Jeg gav min tilslutning til de kristnes sanne læreLes mer »

Skroll til toppen