Medlemmer av det engelske ordinariatet i Vatikanet
Medlemmer av det engelske ordinariatet er denne uka på sin pilegrimstur til Roma, ledet av Msgr. Keith Newton, for å takke pave Benedikt.
Ikke særlig tung musikk i kommende søndags messe
Jeffrey A. Tucker skriver i dag at messens proprium for fastetiden har overraskende lyse og lette melodier:
Here is a surprising fact about the Gregorian propers for Sunday during Lent: they mostly explore major keys. … (The chants) mode 8, which might be regarded as the lightest and most elevated, the most song-like, of all the modes. That chant is anything but dreary. … Perhaps the Gregorian tradition is reminding here that while Lent is a penitential season, Sunday does in fact remain a feast day – a real break in the fast. It is a mistake to try to cram the whole of the Lenten spirit into the Sunday Mass.
Første eksempel som viser dette er introitus for føste søndag i fasten (slik det skal synges bl.a. i St Joseph kirke i Oslo kommende søndag):
Og her er offertoriet for samme søndag:
Første tradisjonelle høymesse på over 40 år
Sist søndag – søndag quinquagesima – ble det i bispedømmet Trenton i New Jersey, USA, feiret et tradisjonell høymesse/ levittmesse. Det er viktig at den tradisjonelle messen får slippe til, og får litt publisitet, slik at vanlige katolikker også kan få tilgang til Kirkens gamle (og gode) liturgiske tradisjon. De tre prestene som feiret denne messen var alle svært unge; det er visst slike som liker den gamle tradisjonen – selv er jeg visst et unntak, med mine 56 år. Slik leser vi om messen:
Quinquagesima Sunday was the occasion for the first Solemn Mass in the Extraordinary Form sponsored by the Diocese of Trenton since the restoration of the Traditional Mass.
Approximately 650 people filled the Church of St. Anthony in Hamilton, NJ. A large romanesque structure, complete with a vaulted coffered ceiling, the original polychromatic marble altar in ciborium, with heavy mosaic. Located within the neighborhoods of the state capital, St. Anthony’s is one of the most beautiful and historically significant churches in the Diocese of Trenton, built as a Franciscan parish in the mid-20th Century.
The Mass setting was Franz Schubert’s Mass in G Major, expertly sung and accompanied by students of Westminster Choir College, in Princeton, NJ. …
Les mer om dette på LNM-bloggen. (Det er blitsen som gjør prestenes klær så blå – og det er også et bordalter i koret, som absolutt bør fjernes.)
Tradisjonell latinsk messe i Oslo søndag 26. februar
Søndag 26. februar kl 19.00 feires den tradisjonelle latinske messen igjen i St Joseph kirke i Akersveien.
Denne dagen feires første søndag i fasten. Se messens bønner og tekster (på latin og norsk) HER.
Kong Harald: Gratuterer med dagen!
Jeg slutter meg til gratulantene i dag når vår konge fyller 75 år, og tar med et bilde fra Vårt Lands nettsider: Det viser prins Harald ca seks måneder gammel, sammen med prinsesse Ragnhild (tv) og prinsesse Astrid.
Vi har lest at kongen ikke ønsker å feire dagen offentlig, men jeg husker da dronning Sonja feiret sin 70 års-dag ganske så offentlig i Stavanger sommeren 2007, og jeg deltok på en takkegudstjeneste i domkirken i Stavanger.
Tekstene på søndag quinquagesima
Søndag septuagesima kalles vingådssøndagen og søndag sexagesima såmannssøndagen, så det er lett å huske hvilke evangelier vi hører de dagene (og som også Den norske kirke har brukte nesten til nå – ved aller siste reform er visst dette forandret). Jeg husket ikke hvilket evangelium man hørte i over tusen år på søndag quinquagesima (fastelavenssøndag), men her kan det leses (og epistelen er fra Paulus’ veldig kjente kjærlighetskapittel, 1. Kor. 13 – les alle testene her):
Luk. 18, 31-45
På en i tok Jesus de tolv til side og sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det skal fullbyrdes som profetene har skrevet om Menneskesønnen. For de skal overgi ham til hedningene, og de skal spotte ham, hudflenge ham og spytte på ham. Og når de har hudflengt ham, skal de slå ham i hjel, og han skal stå opp igjen den tredje dag.» Men de forsto ikke noe av dette, og meningen, med disse ord var dulgt for dem, og de skjønte ikke det han sa. Da de nærmet seg Jeriko, hendte det at det satt en blind mann på veien og tigget. Og da han hørte folket gå forbi, spurte han hva det var. De svarte ham at Jesus fra Nasaret gikk forbi. Og han ropte og sa: «Jesus, Davids sønn, miskunn deg over meg!> Og de som gikk foran, truet ham at han skulle tie; men han ropte desto mer: «Davids sønn, miskunn deg over meg!» Da stanset Jesus og bød at han skulle føres til ham. Og da han kom nærmere, spurte han ham og sa: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, at jeg må bli seende.» Og Jesus sa til ham: «Bli seende. Din tro har frelst deg.» Og straks fikk han sitt syn igjen, og han fulgte ham og priste Gud; og alt folket som så det, lovet Gud.
Pave Gregor den store forklarer denne teksten slik (leses til Matutin):
Homily by Pope St Gregory the Great – 2nd on the Gospels.
Our Redeemer, foreseeing that the minds of His disciples would be troubled by His suffering, told them long before both of the pains of that suffering, and of the glory of His rising again, to the end that, when they should see Him die as He had prophesied, they might not doubt that He was likewise to rise again. But, since His disciples were yet carnal, and could not receive the words telling of this mystery, He wrought a miracle before them. A blind man received his sight before their eyes, that if they could not receive heavenly things by words, they might be persuaded of heavenly things by deeds.
Bernt T. Oftestad på 70 års-dagen
Det er i dag, 18. februar, at Bernt Oftestad fyller 70 år – mens avskjedforelesningen var i går. Gratulerer med dagen!
Vårt Land har i dag et intervju med ham (ikke på nett så langt jeg kan se), med overskrifta: Ingen kompromissets mann. Jeg tar med litt av dette intervjuet under. Jeg finner det interessant bl.a. siden jeg selv mistet jobben da jeg ble katolikk (jeg sa jo selvsagt opp selv i forkant, siden jeg var luthersk prest), og jeg kom også inn i Den katolske Kirke i Norge som mer konservativ enn flertallet.
VL: Du ble fratatt professortittelen og stuet vekk i arkivet i kjelleren på Menighetsfakultetet?
Jeg konverterte i år 2000, og søkte med utgangspunkt i Kirkeloven MF om dispensasjon fra konfesjonskravet for professorer. Det sa MF nei til. Jeg ble fratatt professortittelen, men siden jeg hadde jobbet så lenge der, kunne de ikke sette meg på gata. Men jeg kunne flyttes til andre oppdrag. Jeg beholdt min lønn, men ble satt på sidelinjen til arbeid i arkivet. Det var et poeng at jeg skulle isoleres fra studentene, og verken ha undervisning eller veiledning. Studentene skulle ikke bli påvirket av min katolske tro.
Hvordan påvirket dette ditt forhold til Menighetsfakultetet?
Ikke så voldsomt mye, faktisk. jeg fikk god tid til å pusle med i og for seg interessante ting. Det skjedde jo en del pussig, men jeg hadde gjort et valg: Jeg oppga min professorstilling for å bli katolikk. Jeg var forberedt på at dette ville bli konsekvensen.
Var det så viktig for deg å bli katolikk?
Ja, et oppbrudd var nødvendig. Det hadde jeg visst siden slutten av 80-tallet. MF har forandret seg i årenes løp, men jeg har forandret meg mer.
… Trodde du at det ville bli som å komme til himmelen da du ble medlem i Den katolske kirke?
Som kirkehistoriker vet jeg mye om menneskelig skrøpelighet og hvordan kirker fungerer. Det er mennesker, konflikter og ondt blod overalt – ikke mist i Den katolske kirke og i dens vesle avdeling i Norge.
Kjell Arild Pollestad, den mangeårige pateren og suksessforfatteren, ble for et par år siden intervjuet av Viggo Johansen i NRK. Pollestad sa at «Den katolsk kirke er blitt et asylmottak for reaksjonære lutheranske prester fra Den norske kirke».
Var det deg han siktet til?
Det var det nok. Jeg forstår hva Pollestad sier. Jeg og flere andre konvertitter kom fra et miljø som var høykirkelig, sakramentalt og teologisk konservativt, også i det dagsaktuelle temaet homofilt samliv. Pollestad bommer når han sier at det var vi som søkte kirkeasyl i Den katolske kirke; det var han og mange andre norske katolikker som hadde fjernet seg fra den katolske grunnteologien. Vi kom inn med katolsk lojalitet mot pavestolen – mens liberal katolisisme dominerte blant andre norske katolikker. Det er klart det var fryktelig provoserende! …
Hva sa Oftestad virkelig – om Utøya?
Jeg nevnte tidligere i dag professor Bernt T. Oftestads avskjedsforelesning på MF i går, og trakk fram et underlig oppslag i Vårt Land om dette – underlig fordi de trakk fram ett utsagn helt utenfor sin kontekst. Oftestad skal i sitt foredrag ha «Sidestilt Utøya med forfølgelse av kristne,» mener journalisten. Jeg ser at noen nettsteder har tatt opp dette på en nokså sensasjonell måte, men jeg håper inderlig at en slik reaksjon ikke sprer seg.
Hvis man virkelig vil vite hva Oftestad sa, bør man (faktisk) gå til fritanke.no, som har et ganske grundig referat. De skriver innledningsvis:
Norge er en sekulær konfesjonsstat
Den nye sekulære konfesjonsstaten har sin egen teologi og sine egne trosdogmer. Dette er et slags nytt teokrati. Alt avvik sees som kjetteri, mener MF-professor Bernt Oftestad. …
De skriver også, etter å ha referert det Oftestad sa om sekulariseringen:
… Oftestad spurte hva det sekulære trossystemet har å tilby som erstatning for det limet og de felles moralreglene som kristendommen kunne by på i det før-sekulære samfunnet. Han kunne ikke finne noe. Menneskerettighetene er internt selvimotsigende, og har absolutt ikke den kraften og dybden som trengs. Sekularismens frihetsidealet undergraver verdifellesskapet, mente han. Det beste han greide å komme på som ny, sekulær verdi er ”kjærligheten”.
”Nå er gatene i Oslo fylt av kjærlighet”, sa Kronprinsen i forbindelse med markeringene etter 22. juli. Hva mente han med det? Denne «kjærligheten» er jo veldig vag, og fullstendig blottet for det offeret som er knyttet til det kristne kjærlighetsbegrepet. Er dette virkelig det beste de sekulære greier å komme opp med som en erstatning for de kristne verdiene? spurte den nypensjonerte professoren. …
I det grundige referatet er Vårt Lands sitat ikke direkte nevnt, derimot at Oftestad så reaksjonene etter Utøya-massakren som et eksempel på hvordan en ikke-religiøst «religion» ikke klarer seg så godt i prøvelsens tid. Og han så det som skjedde på Utøya i forhold til «deportasjonen av jøder under andre verdenskrig» og at «det dør flere kristne i terroraksjoner rundt om i verden».
Bildene er også fra fritanke.no
«Stoltenberg feilinformerte Stortinget om fastleger og abort.»
VG hadde en lignende overskrift i går, der de referer til statsministerens orientering til Stortinget, og KrFs reaksjoner på dette. Jeg syns det er underlig og urimelig at regjeringen nå angriper legers samvittighetskvaler mht å delta i abortprosessen. Det er et lite antall leger, deres samvittighet går ikke ut over noen pasienter, og hvorfor ønsker regjeringen å innføre yrkesforbud for disse legene. Slik skriver VG:
Jens Stoltenberg fortalte Stortinget at fastleger ikke har kunnet reservere seg mot abort. Det stemmer ikke med tidligere uttalelser.
Det stormer rundt fastlegers samvittighetskvaler i møte med pasienter som vil ha abort, prevensjon eller henvisning til assistert befruktning.
For mens privatpraktiserende allmennleger kan reservere seg mot å henvise pasienter i saker som strider mot deres samvittighet, fikk fastlegene i oktober 2011 streng beskjed av regjeringen at de ikke har noen slik mulighet.
Også for noen dager siden skrev VG følgende om dette:
Helsedepartementet forteller at abortsøkende kvinner blir avvist av fastleger med samvittighetskvaler. Men de kan ikke dokumentere dette med ett eneste eksempel.
«På vei mot en ny konfesjonsstat? Et perspektiv på prosessen etter 22. juli 2011.»
Jeg var på Menighetsfakultetet i går, for å høre professor Bernt Torvild Oftestads avskjedsforelesning. Jeg tror det var bare andre gang jeg var med på noe slikt; første gang var da Carl Fredrik Wisløff sluttet i desember 1975.
Det var veldig hyggelig; å treffe mange gamle venner og høre et interessant foredrag – og også vennlige og interessante ord til Oftestad fra hans kollegaer Vidar Hånes og Jan Schumacher.
Hovedtemaet for foredraget var vel spørsmålet om hva slags felles «konfesjon» man vil prøve å bygge opp i Norge, etter at landet er blitt så grundig sekularisert – etter første sekulariseringsbølge på 1800-tallet og andre bølge etter 1945. Og behovet etter en slik felles «konfesjon» har blitt opplevd sterke etter det som skjedde 22. juli i fjor.
Vårt Land skriver om dette og fokuserer på noe som ikke var veldig sentralt i forelesningen, og de intervjuer bistandsadvokater til Utøya-offer, som reagerer på det de hører (men de vet vel ingen ting om hva foredraget egentlig tok opp):
Oftestad brukte sin avskjedsforelesning til å påpeke at massakrer som den på Utøya, jevnlig rammer kristne. «Massakrer à la Utøya rammer jevnlig kristne, familier og enkeltpersoner, i en rekke land: Pakistan, Egypt, Tyrkia, Nigeria. Den politiske makteliten i Norge har aldri vært særlig opptatt av forfølgelsen av de kristne. Ond og brå død har mange opplevd før 22.7.», sa Oftestad i forelesningen. …
… (en bistandsadvokat) … Jeg skjønner ikke hvorfor han trekker frem dette, det er jo to helt forskjellige ting han snakker om. Ungdommene på Utøya ble angrepet slik at de ikke skulle kunne drive politisk arbeid senere, og det har ingenting med forfølgelse av kristne å gjøre. Dette var en svært dårlig sammenligning, sier han.
«Mennesket blir rettferdiggjort på grunn av gjerninger, ikke på grunn av troen alene.»
Dagens epistellesning, fra Jakobs brev 2,14-24.26, er ganske interessant set på bakgrunn av reformasjonens stridigheter:
Brødre, hva nytter det om en sier at han har tro, når han ikke viser det gjennom sin ferd? Kan vel kanskje troen frelse ham? Sett at en bror eller søster ikke eide klær, eller manglet mat for dagen, og en av dere sa: «Farvel, ha det godt, kle dere varmt og spis dere mette,» men ikke gav dem det kroppen trengte, hva nytte var det i det? På samme måte er det med troen: I seg selv er den død, om den ikke får vise seg i handling. Ja, kunne en si: Så du har tro? Vel, men jeg kan peke på mine gjerninger. Bevis nå du din tro, uten gjerninger; min tro skal du få se av mine gjerninger. Du tror at der er en eneste Gud? Det gjør du rett i; men det samme gjør demonene, og skjelver for ham. Jeg skal si deg noe, uvettige menneske: Tro uten gjerninger er fruktesløs. Den gang Abraham, vår far, førte sin sønn Isak frem til alteret som offer, var det ikke på grunn av sin gjerning at han da ble rettferdiggjort? Der ser du: Troen samvirket med hans gjerninger, og først gjennom dem ble hans tro bragt til full modning. Slik ble Skriftens ord oppfylt: «Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til gode som rettferdighet,» og han ble kalt «Guds venn». Dere ser altså at mennesket blir rettferdiggjort på grunn av gjerninger, ikke på grunn av troen alene. For som en kropp uten livsånde er død, slik er også en tro uten gjerninger død.
«Å bevare seg selv fri for smitte fra denne verden, det er en gudstjeneste som er ren og uplettet i Gud Faders øyne.»
Denne uka leser vi tekster fra Jakabs brev i hverdagsmessene. teksten fra i går kveld syns var ganske aktuell (Jak 1,19-27):
Kjæreste brødre, til å lytte skal en alltid være rede. Men før en taler, og før en blir harm, skal en gi seg tid! For en sint mann fremmer ikke Guds rettferd. Derfor, bort med alt som er urent, alle rester av ondskap, og ta i mildhet imot det ord som er blitt innpodet i dere, og som er mektig nok til å frelse deres sjeler. Og bedra ikke dere selv: Lev etter ordet, og nøy dere ikke med å lytte til det! For en som bare lytter til ordet uten å handle etter det, han ligner en mann som betrakter i et speil det ansikt naturen har gitt ham: Knapt har han sett på det, så går han sin vei, og straks har han glemt hvordan han så ut. Den derimot som gir nøye akt på den fullkomne lov, frihetens lov, og blir ved med det, som ikke glemmer det han hører, men lar ordet følges av handling, den mann vil finne velsignelse ved det han gjør.
Den som tror han tjener Gud, men ikke holder sin tunge i tømme, han bedrar seg selv, og hans tjeneste for Gud er ingenting verd. Mens å se til foreldreløse og enker i deres nød, og bevare seg selv fri for smitte fra denne verden, det er en gudstjeneste som er ren og uplettet i Gud Faders øyne.
Slik er epistlene denne 6. uka av kirkåret: Mandag, Tirsdag (ikke i år), Onsdag, Torsdag, Fredag, Lørdag. Vi fortsetter å høre fra Jakobs brev neste uke – Mandag, Tirsdag – men avbrytes av askeosdag før brevet er ferdiglest.
Tungesvik – brev til helseministeren om fastlegene
Vårt Land skriver mer om reservasjonsretten for (fast)leger til å reservere seg mot å delta i abort. (Jeg syns det er underlig at det nå ser ut til å kunne bli reservasjon bare mot selve abortinngrepet, når man i mange år har tillatt leger/sykepleiere å reservere seg mot ting som direkte leder til og forbereder aborten.) På slutten av artikkelen har VL et interessant intervju med Hans Olav Tungesvik:
Psykiater og tidligere Stortingsrepresentant for KrF, Hans Olav Tungesvik, reagerer sterk på rundskrivet fra helsedepartementet (se faktaboks). Han satt på Stortinget da abortloven ble vedtatt i 1978. Da ble også reservasjonsretten innført.
Ordlyden i loven fra 1978 er akkurat den samme som i dag. Det har hele tiden vært folk som har reservert seg, men man har funnet andre leger som har tatt på seg henvisningsoppgavene, sier Tungesvik.
Han mener ordningen har «fungert utmerket» i 34 år, og at ingenting tilsier at dette er forandret nå. Tungesvik sendte derfor et åpent brev til helseministere Anne-Grete Strøm-Erichsen i går, hvor han ber henne trekke rundskrivet tilbake.
Dette er utelukkende en introduksjon av en totalitær tankegang som vi ikke har sett i helsedepartementet tidligere. En slik tankegang ser vi i andre land som vi ikke vil sammenligne oss med, sier Tungesvik. …
I sitt brev til helseministeren sier Tungesvik bl.a.:
Dine utsegner om dette kom i den aktuelle debatten om fastlegars ynskje om reservasjonsrett når det gjeld å utføra nokre tenester som står i strid med deira djupaste samvitsovertyding. Det gjeld mellom anna tilvising til abort og utskriving av prevensjonsmidler til mindreårige. Til dette ynsket frå fastlegane har du med ditt rundskriv av 31.10.11 sagt nei.
Så er spørsmålet: Er dette to prinsipp – omsynet til pasientane og omsynet til fastlegane – som er totalt uforeinlege? Etter mitt syn er svaret på dette spørsmålet eit klårt NEI.
14. februar: Den hellige Valentin
I den tradisjonelle messen «minnes» den hellige Valentin i dag (mens han i den nye kalenderen er helt borte), dvs at han ikke blir minnet i egen minnedag, men at presten i stille messer legger til tre bønner (kollekt, secreta, postkommunion) for den hellige Valentin, og at det samme skjer i tidebønnene til Laudes. Slik er hans kollektbønn:
Præsta, quæsumus omnipotens Deus: ut qui beati Valentini martyris tui natalitia colimus, a cunctis malis imminentibus, eius intercessione liberemur. Per Dóminum nostrum Iesum Christum, Filium tuum: qui tecum vivit et regnat in unitáte Spíritus Sancti Deus, per ómnia sǽcula sæculórum. Amen.
Vi ber deg, allmektige Gud: Unn oss at vi som feirer din salige martyr Valentins fødselsdag, på hans forbønn må frelses fra alt ondt som truer oss. Ved vår Herre Jesus Kristus din Sønn …
Katolsk.no skriver en hel del om Valentin, men klarer ikke helt å forklare hvorfor han ble så viktig for kjærester.
Tradisjonelle messer i Sevilla
NLM-bloggen melder at «Septuagesima Sunday saw the advent of a new celebration of the usus antiquior in Seville (Spain) at the church of San Jorge (Santa Caridad). The Mass is celebrated each and every Sunday and holy day.»
Bildet over viser kirken der disse messene feires. Det gamle høyalteret er bevart, men det ser ut til at trappene opp til alteret er borte, slik at man må bruke et bord rett foran alteret.
Fra Ordinariatet i USA
Søndag ble den nye «ordinary» i Ordinariatet for tidligere anglikanere i USA (med en biskops fullmakter og liturgiske klær, men uten å være biskop, siden han er gift) innsatt i Houston, Texas – av to kardinaler.
En (gift og tidligere anglikansk) prest skriver om dette:
It was an amazingly historic day yesterday in Houston, Texas. I was present for the inaugural Mass for Msgr. Jeffrey Steenson as the first ordinary of the Ordinariate of the Chair of St Peter. … It was very moving to see the warm welcome given by the two cardinals–Wuerl and diNardo–to the new Ordinary. Mass was then celebrated according to the Anglican Use, and it was quite something to see two cardinals of the Catholic Church kneeling with us to recite the Prayer of Humble Access … «Lord we do not presume to come to this Thy table, trusting in our own goodness, but in Thy manifold and great mercies …»
B. Nicolas Brouwet blir ny biskop av Lourdes
For et par dager siden leste jeg på Rorate, at biskop Nicolas Brouwet – tidligere assisterende biskop i Nanterre – er blitt utnevnt til ny biskop i Tarbes og Lourdes. Fra Vatikanet 11/2: «Il Santo Padre ha accettato la rinuncia al governo pastorale della diocesi di Tarbes et Lourdes (Francia) presentata da S.E. Mons. Jacques Perrier, in conformità al canone 401§ 1 del Codice di Diritto Canonico. Il Papa ha nominato Vescovo di Tarbes et Lourdes (Francia) S.E. Mons. Nicolas Brouwet, finora Vescovo titolare di Simiddica e Ausiliare di Nanterre (Francia).»
Bildet over viser ham når han feirer messen ved alteret til den hellige Johannes Maria Vianney i Ars, i september 2009. (Også i Norge hadde vi en gang alter med bl.a. den hellige Olav og den hellige Hallvard.)
Whitney Houston synger
«The Star-Spangled Banner» (over) ble sunget av Whitney Houston under Super Bowl XXV i 1991 – da var hun 28 år gammel. Min kone er amerikansk, så vi så på flere videoer i går (fra LA Times) etter vi hørte at en av Amerikas mest kjente sangere døde tragisk natt til søndag.
Forklaring:
The Super Bowl is the annual championship game of the National Football League (NFL), the highest level of professional American football in the United States, culminating a season that begins in the late summer of the previous calendar year. …
… With America entangled in the Persian Gulf War, Houston performed «The Star Spangled Banner» at Super Bowl XXV at Tampa Stadium on January 27, 1991. Due to overwhelming response to her rendition, it was released as a commercial single and video of her performance, and reached the Top 20 on the US Hot 100, making her the only act to turn the national anthem into a pop hit of that magnitude. (Wikipedia)
Nyheter om bloggen
De siste fem dagene har jeg gjort en hel del arbeid med bloggen – eller rettere sagt bloggene. Jeg har nemlig siden juni 2010 hatt to blogger; den nye og den gamle. Den nye har oppført seg godt hele denne tida, mens den gamle skrantet litt da jeg ga opp å videreføre den (visningen i kontrollpanelet i WordPress ble feil), og siden jeg hadde latt være i lang tid å oppgradere den (til nye versjoner av WP), var jeg til slutt redd for å ødelegge den om jeg prøvde å oppgradere. For et par uker siden kom det også ganske stygge feilmeldinger når man besøkte bloggen, så sist uke bestemte jeg meg for å reparere dette.
Jeg kom et stykke på vei med min reparasjon/oppdatering (muligens skriver jeg mer om disse tekniske detaljene etter hvert), men så gikk det slik (ved et uhell) at den gamle bloggen forsvant helt fra jordens overflate. Jeg kontaktet mitt webhotell for å få ordnet et par ting (bl.a. øke kvotene for oppgradering til serveren), fikk noe hjelp, men komme ikke helt til mål. Mats Tande kom meg så til unnsetning, og i løpet av helgen var alt stoffet på plass igjen. Dvs. det var ikke på plass i den gamle bloggen, men intergrert i den nye. Hvis man nå ser nedover i venstre marg, kan man nå se blogginnlegg helt tilbake til april 2005 – og i søkefeltet øverst til høyre kan man søke i alt jeg har skrevet siden da.
Altså kom det noe godt ut av disse problemene, siden det er bedre å ha alt stoffet samlet på ett sted. Og samlet på en blogg som stadig oppgraderes; WordPress har nemlig hatt en automatisk oppdaeringsfunksjon noen år nå.
Fastleger skal ikke kunne reservere seg mot å delta i abortprosessen
Jeg leste dette for en ukes tid siden, og etter tips fra en leser skriver jeg litt om det; hvordan legers og sykepleieres tradisjonelle reservasjonsrett så visstnok skal tas fra fastlegene. Fra Aftenposten:
Det er i et nytt rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet at det fastslås at fastleger ikke har rett til å reservere seg mot visse oppgaver av samvittighetsgrunner, skriver Bergens Tidende.
I tilfeller hvor en pasient ønsker abort, starter vanligvis den formelle prosessen hos fastlegen, og begjæringen om abort må underskrives av både fastlegen og pasienten. Fastlegene Gunnhild Felde og kollega Eilif Haaland har et kristent livssyn og sier de nå blir stilt overfor et stort, etisk dilemma. De mener reservasjonsretten er en menneskerett.
Å skrive under på en slik begjæring ville for meg være å undergrave min dypeste overbevisning og i strid med legeetikken. Hvert trinn i abortprosessen bygger på det forrige, og min underskrift som lege ville bli både et juridisk og etisk forsvar for svangerskapsavbruddet, sier Haaland.
Olav Fredheim, leder i Norges kristelige legeforening, mener det er overraskende at fastlegene fratas reservasjonsretten, mens helsepersonell på sykehus fortsatt kan reservere seg mot å delta i abortinngrep.
Han mener fastleger med samvittighetskvaler enten må slutte som fastlege, fortsette som før og ta sanksjonene som eventuelt måtte komme, eller handle i strid med egen samvittighet.