november 2011

30. november: Den hellige Andreas

Slik leste jeg i dag til Matutin om den hellige Andreas (i lesning 4, 5 og 6):

The Apostle Andrew was born at Bethsaida, a town of Galilee, and was the brother of Peter. He was a disciple of John the Baptist, and heard him say of Christ, Behold the Lamb of God, John i. 35-37, 40, whereupon he immediately followed Jesus, bringing his brother also with him. Some while after, they were both fishing in the Sea of Galilee, and the Lord Christ, going by, called them both, before any other of the Apostles, in the words, Follow Me, and I will make you fishers of men. They made no delay, but left their nets, and followed Him. Matth. iv. 18-20. After the death and Resurrection of Christ, Andrew was allotted Scythia as the province of his preaching, and, after labouring there, he went through Epirus and Thrace, where he turned vast multitudes to Christ by his teaching and miracles. Finally he went to Patras in Achaia, and there also he brought many to the knowledge of Gospel truth. Aegeas the Pro-consul resisted the preaching of the Gospel, and the Apostle freely rebuked him, bidding him know that while he held himself a judge of his fellow men, he was himself hindered by devils from knowing Christ our God, the Judge of all.

Then Egeas, being angry, answered him, Boast no more of this thy Christ. He spake words even such as thine, but they availed Him not, and He was crucified by the Jews. Whereto Andrew boldly answered that Christ had given Himself up to die for man’s salvation; but the Pro-consul blasphemously interrupted him, and bade him look to himself, and sacrifice to the gods. Then said Andrew, We have an altar, whereon day by day I offer up to God, the Almighty, the One, and the True, not the flesh of bulls nor the blood of goats, but a Lamb without spot and when all they that believe have eaten of the Flesh Thereof, the Lamb That was slain abideth whole and liveth. Then Aegeas being filled with wrath, bound the Apostle in prison. Now, the people would have delivered him, but he himself calmed the multitude, and earnestly besought them not to take away from him the crown of martyrdom, for which he longed and which was now drawing near.

Come short while after, he was brought before the judgment-seat, where he extolled the mystery of the cross, and rebuked Aegeas for his ungodliness. Then Aegeas could bear with him no longer, but commanded him to be crucified, in imitation of Christ. Andrew, then, was led to the place of martyrdom, and, as soon as he came in sight of the cross, he cried out, O precious cross, which the Members of my Lord have made so goodly, how long have I desired thee! how warmly have I loved thee! how constantly have I sought thee! And, now that thou art come to me, how is my soul drawn to thee! Welcome me from among men, and join me again to my Master, that as by thee He redeemed me, so by thee also He may take me unto Himself. So he was fastened to the cross, whereon he hung living for two days, during which time he ceased not to preach the faith of Christ, and, finally, passed into the Presence of Him the likeness of Whose death he had loved so well. All the above particulars of his last sufferings were written by the Priests and Deacons of Achaia, who bear witness to them of their own knowledge. Under the Emperor Constantine the bones of the Apostle were first taken to Constantinople, whence they were afterwards brought to Amalfi. In the Pontificate of Pope Pius II his head was carried to Rome, where it is kept in the Basilica of St Peter.

Katolsk.no har en grundig artikkel om den hellige Andreas.

Den tradisjonelle messen vil kunne forandre den nye


Den amerikanske kardinalen Raymond Burke sier i et intervju at den tradisjonelle messen blir brukt stadig mer (og blir gradvis mer akseptert), at den kan berike måten vi feirer den nye messen på, og at man om ikke så veldig lenge vil kunne forandre den nye messen i retning av den gamle:

… Many congregations lost their “fundamental sense that the liturgy is Jesus Christ himself acting, God himself acting in our midst to sanctify us.”

Cardinal Burke said greater access to the traditional Latin Mass, now known as the “extraordinary form” of the Roman rite, has helped to correct the problem.

“The celebration of the Mass in the extraordinary form is now less and less contested,” he noted, “and people are seeing the great beauty of the rite as it was celebrated practically since the time of Pope Gregory the Great” in the sixth century.

Many Catholics now see that the Church’s “ordinary form” of Mass, celebrated in modern languages, “could be enriched by elements of that long tradition.”

In time, Cardinal Burke expects the Western Church’s ancient and modern forms of Mass to be combined in one normative rite, a move he suggests the Pope also favors.

“It seems, to me, that what he has in mind is that this mutual enrichment would seem to naturally produce a new form of the Roman rite — the ‘reform of the reform,’ if we may — all of which I would welcome and look forward to its advent.”

Språket er på plass – musikken er det neste på listen

Jeffrey Tucker skriver på NLM-bloggen at nå som (det engelske) språket i messen endelig er på plass (og den gamle, banale oversettelsen er borte), kan man begynne å arbeide med pkunkt to, som er musikken:

We’ve sailed through the most substantial changed in the Catholic Mass in 40 years, and finally corrected a very flawed problem at the core of the experience of Mass goers, one that destabilized several generations of the faithful and created a massive disconnect between our practice and our tradition. At last we have a translation that is faithful to the Latin original, theologically serious, and aesthetically liturgical.

To those who have despaired that nothing will ever improve, those who have believed decline is somehow written into the fabric of our times, take notice: a dramatic improvement has in fact happened, seemingly against all odds. Authentic progress is possible with work and prayer!

With the basic structure in place – what can you do so long as the language of the liturgy is not right? – the question arises concerning the next step. What is stage two of the reform? The music issue is most certainly next on the list. Aside from the text, this is the issue that deals most substantially with the core of what we experience at liturgy. The core question is whether the music at liturgy is there to provide popular entertainment and inspiration or whether it is there to honor God by giving a beautiful and solemn voice to the liturgical texts themselves. …

Forvirret NTB-artikkel om den nye engelske oversettelsen av messen

Noe er korrekt i NTB-artikkelen under (som jeg leste i Dagen), for den nye engelske oversettelsen av messen ble tatt i bruk sist søndag. Men liturgien er jo ikke ny, og selvsagt har ikke ulike kirkesamfunn samarbeidet om dette, det har derimot (de katolske) biskopene i alle land der engelsk er hovedspråk for liturgien.

Katolsk liturgi endret for første gang på 40 år

Messens liturgi, tekstene i den romersk-katolske seremonien, er blitt endret i den engelsktalende verden for å tilfredsstille Vatikanets ønske om en mer spirituell og tradisjonell tone.

I St. Monicas kirke i New York hadde katolikker søndag vanskeligheter for å venne seg til de språklige endringene, som ble gitt ut i form av et hefte.
I flere tiår har menigheten svart «Og med deg» når presten har sagt «Må herren være med deg». Nå skal de isteden si «Og med din ånd».

Enda vanskeligere skal det imidlertid være for prestene, ifølge nyhetsbyrået AFP. Etter å ha lært seg teksten utenat og fremført den likt i flere år, sa prestene til AFP at det kom til å ta tid å finne rytmen i den nye teksten.

Endringene er resultatet av et samarbeid mellom flere kirkesamfunn fra USA, Europa, Asia og Afrika.

1. søndag i advent: Ad te levavi animam meam

Advent – 1st Sunday: Introit from Corpus Christi Watershed on Vimeo.

Slik åpner dagens messer:

(Salme 24, 1-3) Til deg løfter jeg min sjel. Min Gud, til deg setter jeg min lit og skal ikke rødme av skam. La ikke mine fiender spotte meg; for ingen av dem som venter på deg, blir til skamme. (Salme 24,4) Vis meg dine veier, Herre, og lær meg å kjenne dine stier. Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd, som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. Til deg løfter jeg min sjel …

Det gjelder både den tradisjonelle messen (SE HER) og den nye messen (SE HER) – i sistnevnte synges vanligvis ikke verset (v 4).

Slik innledet vi advent i fjor

Slik skrev jeg for nøyaktig et år siden: «Lørdag kveld innledet vi i St Hallvard kirke (etter pave Benedikts oppfordring) advent med en bønnesamling for det ufødte liv, knyttet til første adventsvesper og rosenkransen.» Her er noen av bønnene vi ba:

La oss be til Gud, som er Far til alt som lever:
— Herre, vær nådig mot alle som har syndet mot livet.

Du formet oss i vår mors indre,
— Bevar alle barn fra all skade, helt fra deres unnfangelse.

Din Sønn helliggjorde alt menneskeliv liv da han ble kjød ved Jomfru Maria,
— Opplys oss Herre, så vi ser storheten i hvert menneske, helt fra starten av fosterlivet.

Du står bak all kunnskap og vitenskap,
— Gjør slutt på all ødeleggelse av foster på sykehus og IVF-klinikker.

Du Herre er lovgiveren og verdens hersker,
— Hjelp oss å erstatte urettferdige lover som tillater ødeleggelsen av uskyldige liv, og hjelp statenes ledere til å beskytte de minste og svakeste blant oss.

Du elsker mennesker som er i nød,
— Hjelp foreldre som skal få barn med misdannelser til å verdsette barnet du har gitt dem ansvar for.

Din Sønn, Jesus Kristus, helbredet de syke,
— Hjelp alle leger til å bli livets beskyttere, spesielt for ufødte barn og barn med alvorlige helseproblemer.

Herre, du som er full av kjærlighet og miskunn,
— Led alle som har ødelagt uskyldige menneskeliv til å innse hva de har gjort og søke tilgivelse, og helbred og tilgi dem ved din nåde.

Å, Maria, den nye verdens morgenrøde, alt levendes mor, deg betror vi livets sak: Se hen, å mor, til den talløse skare barn som hindres i å bli født, de fattige, som tvinges til et byrdefullt liv, til menn og kvinner som er ofre for brutal vold, gamle og syke som drepes av likegyldighet eller misforstått barmhjertighet.

Tilskynd alle som tror på din Sønn å forkynne Livets Evangelium med besluttsomhet og kjærlighet til mennesker i vår tid.

Gi dem nåde til å ta imot Evangeliet som en stadig ny gave, glede over å feire det med takknemlighet livet igjennom, og mot til å bære vitnesbyrd om det og sammen med alle mennesker av god vilje, besluttsomt å bygge en sivilisasjon hvor sannheten og kjærligheten råder, Gud Skaperen som elsker livet til lov og ære. Amen.

Her er en rapport om samme arrangement i Vatikanet.

Mer om den tradisjonelle messen i Stockholm

Tidligere i dag leste jeg dette:

Nu ligger även mässtiderna för f Künkels stilla mässor uppe på vår hemsida. (Schemat är än så länge ad experimendum.) Därmed har Stockholm på kort tid gått från två mässor i äldre rit i månaden till fem per vecka.

Kardinal Dante-Sällskapet vill be alla berörda svenska katoliker att med tacksamhet ihågkomma biskop Anders Arborelius i sina böner. Utan hans faderliga välvilja hade denna utveckling varit omöjlig.

Messetidene og mer informasjon finner man her:

NÄR?
Kl. 10 varje söndag och högtid.
Kl. 7 – tisdagar och torsdagar
Kl. 18.30 – onsdagar och fredagar

VAR?
S:ta Birgittas kapell
Björngårdsgatan 21
(Kapellet ligger på Södermalm, ett kvarter från S:t Eriks domkyrka.)

En ødelagt kirke

Jeg trodde de verste ødeleggelsene av katolske kirker var over tdilig på 80-tallet, og at man flere steder nå er i ferd med å få tilbake den gamle prakten, men via Rorate Cæli har jeg nå sett følgende bilder fra kreuz.net. Bildene under viser en augustienrkirke i Würzburg i Bayern – før 1940, fra 70-tallet og i 2011.

Folk har stor tillit til prestene

Vårt Land melder om en undersøkelse om folks tillit til ulike yrkesgrupper, og da kommer prester (prester generelt, ikke i noe spesielt kirkesamfunn, men det sier vel mest om Den norske kirke):

Det var trangt på bunnivået da Juristforbundet sammenlignet juristenes tillit med andre yrker. Blant yrkesgruppene de sammenlignet seg med var eiendomsmeglere, politikere og journalister. Spørsmålet var i hvilken grad yrkesgruppen «vektlegger etikk i jobben sin».

Derimot tronet prestene i ensom majestet på toppen i tillitstesten, som er gjennomført av analysebyrået Infact. Mer enn en tredjedel av de spurte svarte at prestene «i svært stor grad» vektlegger etikk i jobben. Nesten like mange ga yrket nest øverste karakter på en skala fra én til fem. …

Reform av reformen – gammelt nytt

Jeg har en rss-feed for nye sider på katolsk.no, og ble overrasket (positivt) da det i går dukket opp et innlegg med overskrifta: Nødvendig med «reform av liturgireformen». Da jeg så grundigere på innlegget, så jeg at det var fra januar 2010, men hadde blitt oppdatert i går. Men det var godt skrevet, og jeg tar med litt av det:

Uttalelsen kommer i forbindelse med en prestekonferanse i anledning det pågående presteåret, som har blitt avholdt i Roma denne uken. … .Den pavelige seremonimester Msgr. Guido Marini, oppfordret i en tale den 6. januar til en «reform av liturgireformen». I sin adresse til forsamlingen, sa Marini at en fornyelse av liturgien må reflektere «Kirkens ubrutte tradisjon», og inkorporere Det annet vatikankonsils forslag i den tradisjonen.

Konsilets reformer må forstås som en fortsettelse og videreføring av tidligere århundrers tradisjoner, sa Guido Marini: «Den eneste anvendelse som gir oss anledning til å nå liturgiens autentiske ånd, er å betrakte både den nåværende og tidligere Kirkens liturgi som en arv i konstant utvikling».

Msgr. Marini beklaget samtidig at behovet for en fornyelse er så åpenbar, gjennom det han mener er en omfattende misbruk av de liturgiske regler: «Det er ikke vanskelig å innse hvor langt unna noen adferdsmåter er fra liturgiens autentiske ånd. Vi prester er i stor grad ansvarlige for dette».

Italienske Marini siterte også den daværende kardinal Ratzinger, før sitt valg som Benedikt XVI, hvor han presiserer at liturgien er til for hele Kirken, og ikke må forandres på av enkeltprester. Samtidig kalte han presters manglende hensyn til liturgiske regler for «despotisk oppførsel», og presiserte at liturgien «ikke er gitt oss for at vi selv kan sette den under personlig fortolkning; i stedet er liturgien gitt oss til rådighet for alle, i går som i dag som i morgen».

… Den pavelige seremonimester uttalte at liturgien også er til for å fremme sakramentstilbedelse. Han påpekte at Benedikt XVI har innført praksisen med knelende munnkommunion ved pavemesser, som en måte å «synliggjøre den riktige holdning ved tilbedelse foran det store mysterium som er vår Herres nærvær i eukaristien».

Marini anerkjenner ønsket om aktiv deltagelse i liturgien, men fremhevde samtidig at legfolks deltagelse «ikke er en sann deltagelse hvis den ikke leder til tilbedelse av frelsens mysterium i Jesu Kristus, som for vår skyld døde og sto opp».

Talen har vakt oppsikt på katolske nettsteder, og støtter opp under de ryktene som over tid har versert vedrørende den såkalte «reform av reformen».

Jeg er selv en sterk tilhenger av en reform av liturgireformen, slik pave Benedikt og hans seremonimester snakker om og arbeider for. Jeg er ikke blant kritikerne av Vatikankonsilet, men jeg er svært opptatt av hvordan konsilet rett skal forstås. Jeg er samtidig kritisk til hvordan liturgireformen ble gjennomført årene etter konsilet, og håper at man snart kan reversere flere av forandringene som ikke har ført noe godt med seg. Til sist er jeg også klart for at den gamle liturgien også bør brukes (slik pave Benedikt har gitt tillatelse til); dette vil berike Kirken i stor grad, og det er helt unødvendig at noen ser kritisk på at den gamle messen feires regelmessig sammen med den nye (men det opplever man dessverre en del steder).

Slik kan (den nye) messen også feires

Her er en flere uker gammel nyhet fra en ordinasjon og en messe feiret av erkebiskop Vincent Nichols i London. Jeg har selv vært i The London (el. Brompton) Oratory 3-4 ganger, men det er over ti år siden nå. Jeg leste om dette på NLM-bloggen, or der har de også følgende tekst (samt svært mange flotte bilder):

… our heartfelt congratulations to Fr. Edward van den Bergh, a priest of the London Oratory, who was ordained to the priesthood this past October 22nd by Archbishop Vincent Nichols.

The setting for the Mass was Lassus’ Missa Bell’ Amfitrit’ altera. The pictures provide not only a view of this splendid and joyous occasion, but will also provide our readers generally with yet another view of the London Oratory and its well-merited reputation for liturgical excellence. Do enjoy and once again, congratulations to Fr. Edward and the London Oratory.

Tradisjonell latinsk messe i Oslo søndag 27. november kl 19.00

Messen blir som vanlig i St Joseph kirke i Akersveien.

Se tekster og bønner for denne 1. søndag i advent HER. Som ordinarium synges (som vanlig i advent og faste) Messe XVII og Credo I.

Under inngangsprosesjonen – før messen begynner – synger vi adventsalmen:

Folkefrelsar, til oss kom, fødd av møy i armodsdom! Heili verdi undrast på kvi du soleis koma må.

Herrens under her me ser, ved Guds Ande dette skjer. Livsens ord frå himmerik vert i kjøt og blod oss lik.

Utan synd han boren er som all synd for verdi ber. Han er både Gud og mann, alle folk han frelsa kan.

Les mer om de tradisjonelle messene i Oslo HER – datoene for første halv år 2012 er nå på plass.

S. Clemens: Suscipe Pater spiritum meum!

Cum iter ad mare cepisset, populus voce magna clamabat: Domine Iesu Christe, salva illum: et Clemens cum lacrimis dicebat: Suscipe Pater spiritum meum. – Da han begynte å bevege seg mot sjøen. ropte folket ut med hly stemme: Å, Herre Jesus Kristus, frels ham! Og Klmens gråt og sa: Far, ta imot min ånd!

Slik var antifonen til dagens laudes, og til matutin kunne vi lese:

Clemens a Roman and disciple of blessed Peter, assigned each of the seven districts of the City to a notary who was to investigate carefully the sufferings of the Martyrs and their deeds and to write them down. He himself wrote a great deal to explain the Christian religion rightly for the salvation of others, Because he was converting many to the faith of Christ by his teaching, and the holiness of his life, he was exiled by the emperor Trajan to the wilderness near the city of Cherson across the Black Sea. There he found two thousand Christians who had been similarly condemned by the emperor. When he had converted many nonbelievers in that region to the faith of Christ, at the command of the same emperor he was cast into the sea with an anchor tied to his neck, and won the crown of martyrdom. His body was later brought to Rome by Pope Nicholas I and honorably buried in the Church which had already been dedicated to him.

Katolsk.no skriver også om den hellige Klemens.

Mer om den hellige Cecilia

After Niccolò Circignani called «Il Pomarancio» (c. 1517/1524 – after 1596)
Print made by Monogrammist MP (16th C. late – 17th C. early; fl)
Church martyrs, with in the foreground St Cecilia standing in a cauldron of boiling water.
After the fresco executed in San Stefano Rotondo by Niccolò Circignani
Engraving
268 millimetres x 171 millimetres
The British Museum, London

Jeg fant bildet over og følgende informasjon HER:

Nicola Circignani’s cycle of the early Christian martyrs (1582) in the ambulatory of the Jesuit church of San Stefano Rotondo was one of the most celebrated of the numerous martyrdom cycles in Rome during the last twenty years of the sixteenth century. It consisted of thirty-one frescoes each depicting a scene of horrendous martyrdom within the early Church

The cycles were part of the Catholic response to the Protestant martyrologies such as John Foxe’s Acts and Monuments

One of the main themes of the Pontificate of Gregory XIII (1572-1585) was an Early Christian revival which took shape in Rome. Early Christendom was referred to as a Golden Age in the history of the Church. …

… In the cycle (of saints), the figure of St Cecilia was one of the major scenes. She died about AD 230 with her husband Valerian, his brother Tiburtius, and a Roman soldier Maximus. She was already a popular Roman saint.

But it was only in 1594 that she was officially made the Patron Saint of Music – again by decree of Gregory XIII, a patronage which give a boost to her cult.

Tradisjonell messe hver søndag – i England


En engelsk sogneprest (i Brighton) skriver:

Following «requests from the faithful», for an experimental period, initially, from the first Sunday of Advent until the Sunday before the beginning of Lent, I will celebrate the Extraordinary Form of Mass at 9am every Sunday.

22. november: Den hellige Cecilia

Slik leste jeg i dag til matutin (i de tradisjonelle tidebønnene):

Cecilia a Roman virgin of noble birth vowed her virginity to God at a very early age. Unwillingly given in marriage to Valerian, she persuaded him to leave her untouched and go to blessed Urban. the Pope, that when he had been baptized he might be worthy to see Cecilia’s angelic protector. When Valerian had obtained this favor, he converted his brother Tiburtius to Christ, and a little later both were martyred under the prefect Almachius.

But Cecilia was seized by the same prefect because she had distributed the two brothers’ wealth to the poor, and orders were given to have her suffocated in a bath. When the heat dared not harm her. she was struck three times with an axe and left half dead. After three days she received the palm of virginity and of martyrdom, and was buried in the cemetery of Callistus. Her body and those of Popes Urban and Lucius, and of Tiburtins, Valerian and Maximus were transferred by Pope Paschal I to a church in the City dedicated to St. Cecilia.

Katolsk.no skriver også grundig om den hellige Cecilia.

Requiemmesse i Westminster Cathedral i London


Latin Mass Society i England har en årlig requiemmesse for avdøde medlemmer – i år var det lørdag 19. november. Om denne messen kan vi lese:

Yesterday was the LMS’ Annual Requiem for our deceased members, a Pontifical Mass in Westminster Cathedral celebrated by Bishop Alan Hopes. Fr Andrew Southwell, the LMS Chaplain, was assistant priest; Fr Tim Finigan was Deacon, Fr David Irwin Subdeacon.

Before Mass, we had our customary prayers for Cardinal Heenan. I layed a wreath on his tomb in the Cathedral; the prayers were led by Fr Patrick Haywood. The current issue of the Mass of Ages has a feature on the ‘Heenan Indult’, which the Cardinal personally requested (at the request of the Latin Mass Society) from Pope Paul VI, in 1971, forty years ago this year. The importance of this, the first official permission for the Traditional Mass for the good of the faithful, is difficult to overstate. The permission was extended to the whole world only in 1984. …

Les mer om dette (og se flere bilder) HER.

Pave Benedikt snakker om sin egen førstekommunion

Pave Benedikt sa følgende til katolske barn i Benin i går – noe av den samme personlige og inderlige tonen som i kommunionsandaktene jeg nevnte her:

God our Father has gathered us around his Son and our brother, Jesus Christ, who is present in the host consecrated during the Mass. This is a great mystery before which we worship and we believe. Jesus, who loves us very much, is truly present in the tabernacles of all the churches around the world, in the tabernacles of the churches in your neighbourhoods and in your parishes. I ask you to visit him often to tell him of your love for him.

Some of you have already made your First Holy Communion, and others are preparing for it. The day of my First Holy Communion was one of the most beautiful days of my life. It is the same for you, isn’t it? And why is that? It’s not only because of our nice clothes or the gifts we receive, nor even because of the parties! It is above all because, that day, we receive Jesus in the Eucharist for the first time! When I receive Communion, Jesus comes to live in me. I should welcome him with love and listen closely to him. In the depths of my heart, I can tell him, for example: “Jesus, I know that you love me. Give me your love so that I can love you in return and love others with your love. I give you all my joys, my troubles and my future.” Do not hesitate, dear children, to speak of Jesus to others. He is a treasure whom you should share generously. …

Fra father Z’s blogg.

Den hellige Elisabeth av Ungarn (1207-1231)

Slik leser vi i dag til Mqatutin (i den tradisjonelle kalenderen):

From her childhood Elizabeth, daughter of Andrew, king of Hungary, began to fear God; and she grew in holiness as she grew in age. When she was married to Ludwig, Landgrave of Hesse and Thuringia, she devoted herself no less to the service of God than to the welfare of her husband. She was constant in prayer and in the works of mercy, zealously serving widows, orphans, the sick and the needy, for whom she built a fine hospital. When her husband died, she put on a coarse garment and, in order to serve God more freely, entered the Order of Penitents of St. Francis, where she shone most especially with the virtues of patience and humility. These virtues she showed when she was despoiled of her possessions, driven from her home and abandoned by all. With unconquered spirit she endured insults, derision and detractions, even rejoicing greatly that she could suffer such things for God. Having passed her life most religiously in holy works, she fell asleep in the Lord. Famous for miracles, she was enrolled among the Saints by Gregory IX.

Noen stusser nok over datoen, siden mange feiret Elisabeth for to dager siden. På katolske.no forklares dette på slutten av en grundig artikkel om den hellige Elisabeth av Ungarn:

… Elisabeth av Ungarn (av Thüringen) har alltid vært en av de mest elskede helgener i Tyskland. Med henne som forbilde driver St. Elisabeth-søstrene stadig sitt arbeid for fattige og syke, og de har vært og er representert flere steder i Norge. Kongregasjonen ble stiftet i 1842 i Neisse i Schlesien, den fikk sin kirkelige godkjennelse i 1859. I 1986 hadde kongregasjonen ca 3.000 søstre som arbeidet i Afrika, Italia, Jerusalem, Polen, Tyskland og Skandinavia, og deres virkefelt omfatter alle former for sosial omsorg. Siden 1200-tallet har hun vært skytshelgen for fransiskanertertiarer, sammen med den hellige Ludvig IX.

Helt fra sin død ble Elisabeth populær blant kunstnere. Hun avbildes enten som grevinne med krone eller som fransiskanertertiar mens hun hjelper nødstilte. Ofte har hun roser i fanget.

Elisabeths minnedag ble innskrevet i den romerske kalender i 1474. Tidligere ble hun minnet den 19. november, begravelsesdagen. Hennes minnedag er nå dødsdagen 17. november. I Tyskland minnes hun fortsatt 19. november. I tillegg til i fransiskanerordenen æres hun også høyt i dominikanerordenen (siden 1244) og i cistercienserordenen (siden 1236).

Tradisjonell latinsk messe hver dag i Stockholm

Slik leste jeg i går på bloggen Dantes hyheter:

I morgon flyttar kanik Marcus Künkel, I.C.R.S.P, in i den prästbostad i närheten av domkyrkan som stiftet ställt till hans förfogande. Fram till årsskiftet kommer fader att arbeta på att förbättra sin svenska och lära känna sitt nya värdland. Fr o m nyåret börjar hans deltidstjänst som sjukhuspräst, vilken han kommer att kombinera med uppdraget som särskild själasörjare för den gregorianska riten i Stockholms katolska stift. Fader har även ansvaret för söndagsmässan i äldre rit i huvudstaden och i Lund.

Så snart det ordnats med det praktiska kommer vi att publicera fader Künkels telefonnummer och övriga kontaktuppgifter. Vi kommer även att delge läsarna mässtiderna för faders dagliga mässa.

Skroll til toppen