Forfatternavn:Oddvar

Vi må fornye vår katolske (kristne) identitet

Biskop Robert J. Hermann, som nå administrerer St. Louis erkebispedømme i USA, skrev for noen få dager siden klart og tydelig om hvor viktig det er å fornye vår identitet, og å kunne stå fast i denne selv om dette ikke er særlig populært i samfunnet rundt oss. (Han sier dette i forbindelse med en «For livet» markering, men prisnippene i det han sier gjelder mye mer generelt.)

After almost 50 years of having 50 percent of Catholics abandoning their Catholic identity, we cannot expect to turn this culture around by short-term political efforts. In order to bring about a transformation … , we have to restore our Catholic identity.

This means that all of us, as Catholics, have to undergo a profound transformation. It means that we have to take a good look at every facet of our Catholic life, including the serious study of life issues, the regular and devout use of our Sacramental system, especially the devout and weekly attendance at Mass, the regular reception of the Sacrament of Reconciliation, the devout praying of the daily Rosary, and then the faithful, loving and firm witness to lax Catholics about our Catholic beliefs and practices.

We have to live our lives in such a way that we will be unafraid to witness to what we believe and live. … …

It does not take 100 percent of our Catholics to transform this country. If 75 percent of our Catholics were steeped in Catholic identity, the abortion issue would be over for our entire country. We have many, many evangelicals on our side in the culture of life. Look at how many more of them would flock to our side if we really lived our Catholic teachings! They, too, are looking for changeless principles lived out in practice.

But there is more! Our laxity in living our Catholic life has blinded us into not seeing the role of Satan in the culture of death. Satan is having a heyday in our midst, because he has managed to remain invisible in the culture of death, and our laxity has granted him that luxury. Since we are not steeped in the Word of God as we should be, we do not recognize his darkness in our society. Our first reading from Hebrews tells us, «The word of God is living and effective, sharper than any two-edged sword, penetrating even between soul and spirit, joints and marrow, and able to discern reflections and thoughts of the heart.»

St. Paul tells us that our warfare is not against flesh and blood but against the power and principles of darkness. He also tells us that we should not let the sun go down upon our anger so as to give Satan a foothold. These readings are wake-up calls for us all. … … That Satan is very alive in influencing all of us is his best-kept secret. Becoming steeped in the Word of God and the teachings of the Catholic Church exposes his evil machinations.

Besøksrekord på bloggen

Ikke overraskende er det blitt besøksrekord på bloggen de siste dagene, mandag nådde jeg 895 besøk, og tirsdag kom jeg for første gang over 1 000. Jeg har en teller hos wordpress.com (som ikke teller mine egne besøk), og denne har siden starten i juni 2007 kommet opp i 200 000 treff.

Jeg har også en teller hos Who’s among us?, som teller hvor mange som besøker bloggen til enhver tid, og også viser hvor de kommer fra – se under. Denne telleren viser bl.a. at det er 59 ulike personer i Oslo som leser bloggen og 16 i Bergen.

Thomas S. fra Stavanger har vært på Grand Canaria de siste to ukene, og bildet under viser at han er avslørt; han har lest bloggen!

Stoff for Linux-interesserte – nå er KDE 4.2 klar

Se en større utgave av dette bildet.

For Linux-entusiaster (som bare bruker Windows om/når de må) diskuteres det om Gnome eller KDE er det beste skrivebordsmiljøet. Selv har jeg i ca 5 år nesten bare brukt KDE, men i november i fjor begynte jeg å bruke Gnome – fordi jeg fant ut at den siste utgaven av Ubuntu fungerte helt utmerket på min stasjonære hjemmemaskin – og Ubuntu bruker Gnome, mens Kubuntu bruker KDE.

Men jeg har også installert KDE på min Ubuntu-maskin, og kan skifte mellom disse etter behov. Og nå som KDE 4.2 er ferdig, har jeg prøvd det og er ganske fornøyd. Det ser ganske stilig ut, og kan man stille inn nøyaktig hvordan alt skal se ut – bl.a. hvor mange prosent transparente passive vinduer på skjermen skal være – se under.

Se en større utgave av dette bildet.

GNOME har jeg vært ganske fornøyd med, men det ser nokså annerledes ut, og kan ikke ‘tweakes’ så mye. Det var bl.a. et intervju med Linux-skaperen Linus Torvalds – som i fjor gikk over fra KDE til Gnome – som fikk meg til å prøve å gå tilbake til KDE. Viktigste grunnen til at Torvalds forlot KDE var at versjon 4.0 var så ustabil, men nå har det blitt mye bedre. (Jeg merker likevel at maskinen reagerer langsommer under KDE enn under Gnome, så jeg er usikker på hvor lenge byttet tilbake til KDE vil vare.)

Slik seg Gnome ut på min maskin. …

Støtt pave Benedikt XVI!

Noen ønsker å støtte pave Benedikt – SE HER. (Jeg tok ideen til bildet derfra.)

Vårt Land melder at en katolsk teolog ber paven trekke seg. (!) Artikkelen er vel ikke så veldig presis, og blander litt likt og ulikt (er det overraskende at en liberal teologisprofessor ønsker paven bort?), og avisa bygger i veldig stor grad på denne artikkelen.

OPPDATERING:
Vårt Land har i kveld også en annen artikkel, der tyske, katolske biskoper er ganske kritiske til det som har skjedd. Her skriver de bl.a. «I samtalen med SWR rettet (kardinal) Lehmann skarp kritikk mot Vatikan-kommisjonen Ecclesia Dei for ikke å gjøre nok for å stramme opp Pius-brorskapet, og la Williamson-saken få etterspill for brorskapets øvrige ledere:

– Det må få konsekvenser for de ansvarlige. Det spiller ingen rolle om det handler om uvitenhet eller neglisjering fra deres side, understreker Lehmann med klar adresse til kommisjonen som har hatt ansvaret for Vatikanets forhold til Piusbrorskapet siden 1988.»

Dette er nyttig informasjon, men jeg syns nok VL bommer ganske mye når de har følgende overskrift til denne artikkelen: Kardinal forlanger pave-unnskyldning. Kirketopp går knallhardt ut mot pavens håndtering av Williamsonsaken. – Dette er en katastrofe for de overlevende etter Holocaust, sier Kardinal Karl Lehmann i Mainz.

For å gjøre dette enda mer komplisert (og nok litt for fantastisk), er det noen som hevder at Williamson-skandalen var planlagt å falle sammen med pavens opphevelse av ekskommunikasjonene:
It is an unofficial dossier, of only a few pages, dedicated to the origins of the Williamson case, much read in the sacred palaces [that is, the buildings of the Vatican where the offices of the Curia are, especially the Apostolic Palace] these days. It is a dossier that reached the desks that count in on the Vatican side of the Tiber and that puts together dates and circumstances, suggesting that what happened in these latest days could be more than a series of coincidences.

According to the dossier, the filming and airing of the interview with the prelate denying gas chambers and the reality of the millions of Jews dead during the Shoah, in the eve of the remission of the excommunication of the Lefebvrist bishops was somehow orchestrated by circles seeking to put Benedict XVI in trouble. … …

Les mer om dette HER og HER.

Pressen har ikke vært verken bedre eller verre enn man kunne regne med.

Jeg har fått en lang og interessant kommentar tilsendt – om kontroversene rundt opphevelsen av ekskommunikasjonene av de fire SSPX-biskopene – og trykker den her i sin helhet som innlegg heller enn kommentar:

Jeg er også enig i at denne skandalen ikke i egentlig mening er skapt av mediene. De fleste medier har har også behandlet saken på en måte som er verken bedre eller verre enn man kunne ha påregnet.

Jeg ser at Oddvar flere ganger har påskrevet Vårt Lands pass vedrørende denne saken. Det spørs hvor meget man har lov til å forvente; saken er innfløkt. Generelt er avisen preget av lutter velvilje til fairness overfor katolikker. Når det av og til blir pussig, skyldes det at noen har “luther velvilje”, dvs med den aller beste vilje bare går glipp av et perspektiv fordi det ikke er fremtredende i egen tenkning. VL har da etter min mening i noen slike tilfeller også blitt overfalt av overdrevent fnysende utformede beriktigelser. De tror nok at det er mange prinser og prinsesser på erten innen det norske katolske miljø.—- Vårt Land var mht Williamson merkelig sent ute (NTB-meldingen unntatt), og da satte de på saken en journalist som de siste årene har tydelig falmet i sin innsikt og årvåkenhet (noen sier “surnet”) – det kom ut veldig rart. Men de ble så senere i uken et stykke på vei stilt på rettere kjøl. Et mer korrekt bilde—men mange dager etter at en mer innsiktsfull journalist mer “på hugget” ville ha prestert. Det kan være at den slags på sikt får redaksjonen til å arbeide med å fremskaffe alternative, andre medarbeidere som får tid og anledning til å sette seg bedre inn i katolske problemstillinger.

Når det gjelder “Der Spiegel”, så er det vel bare å melde at alt er ved det gamle. Dette tidsskriftet har den antiromerske affekt inngravert i talerøret. Det har med bladets historie, og en sterk stifters og eiers direkte og myndige føringer å gjøre. Jeg husker Spiegel etter at Johannes Paul II ble skutt på i mai 1989. De innledende atskillige avsnittene handlet om paver i senmniddelalderen som angivelig hadde snikmyrdet sine uvenner. Helt i slutten av artikkelen fikk man spekulasjonen at grunnen til at JP2 ikke døde, var overvekten hans. Selv om det er mye ufinheter i tysk presse, er Spiegel er et meget interessant særtilfelle. Men det er overhodet ikke overraskende.

Når det gjelder de 50 amerikanske kongressrepresentantene, gjør de nettopp det som Oddvar påpeker: De har “skrevet og bedt paven enda en gang bekrefte det de vet han mener.” Og de har gjort det på et tidspunkt da de ikke sannferdig kunne hevde at det var særlig vanskelig å vite hva paven mene, f.eks. at han uttrykte seg vagt, eller alt for lenge siden. Dette er en form for mobbing.

Men spørsmålet er: Hvorfor? Hva ønsker de å oppnå? Jeg er redd for at det dreier seg om å presentere seg selv som “concerned catholic politicians” (pga den store katolske velgermasse i USA) og samtidig å markere at selv om de er katolikker, så tar de ikke ordre fra Roma (tilsvarende den forsikring JFK under valgkampen i 1960 kom med: “I am not the Catholic candidate for President. I am the Democratic Party’s candidate for President who also happens to be a Catholic. I do not speak for my Church on public matters — and the Church does not speak for me”). Svært mange – ja, et flertall på nær 90 % av dem som ikke er “ubeskrevne blader (6 er nyvalgte) – av disse katolske politikere, er i en noe presset situasjon, fordi de har stemt i kongressen for ting som utsetter dem for skarpe angrep fra katolsk hold. Abort, senaborter, forbud mot tiltak for å holde i live slike som overlevde selve abortinngrepet, … Jeg tror ikke at jeg er for konspiratorisk når jeg antar at de ser fremover mot kommende dyster, og et lite “moralsk overtak” på paven, om enn et aldri så tabloid og “flimsy”, kan da umulig skade da. Det vil erfaringsmessig alltid være noen velgere som tar inntrykk av utspillet.

Claes

Mange hater sitt eget misforståtte bilde av Den katolske Kirke

Torontos erkebiskop Thomas Collins skrev for noen få dager et stykke om opphevelsen av ekskommunikasjonene av de fire SSPX-biskopene, og et av hans viktigste poenger ligger i et sitat fra den kjente amerikanske biskopen Fulton Sheen, som en gang sa at «there are not ten people in the country who hate the Catholic Church, but there are millions who hate the image of the Catholic Church that they have created out of misunderstanding.» Og så sier erkebiskop Collins: Before people jump to conclusions and launch into impassioned condemnations of the actions of the Pope, simple decency and fairness dictate that they understand what they think they are disagreeing with, and not construct great castles of indignation upon the sandy foundations of mistaken information.

Her kan man lese hele stykket:
There is a dramatic scene in a movie about one of the English kings of the middle ages. The Catholic Church is excommunicating him: hooded monks solemnly enter the cathedral, while denunciations of the offender ring out, and large candles are smashed into the floor. On the basis of Hollywood scenes like that, many people take it for granted that they know perfectly well what the Catholic Church is doing when it excommunicates someone, and what it is doing when it lifts an excommunication: the former is a spectacular official Catholic condemnation of a person, while the latter is a restored approval of the one who was once condemned. Once rejected, now he is embraced.

As Mark Twain noted, in life the real problem is not with what we don’t know, but with what we know that isn’t so.

It should not be surprising that when it comes to excommunication, the Pope himself deals with what it is, not with what people imagine it to be. Excommunication is, in fact, a very limited and narrow response in Church law to certain specific problems. It is quite possible, for example, for a Catholic to break every one of the ten Commandments, and commit every one of the seven deadly sins, and hold every bizarre and evil opinion imaginable, and not incur excommunication, though he or she may well be guilty of grievous moral wrong and face eternal damnation.

If, however, a Bishop ordains someone as a Bishop, in defiance of the Pope, thus destroying the unity of the Catholic community of faith, and setting up his own private Church, he and the one he ordains are excommunicated.

Enda sterkere reaksjoner på SSPX-biskops uttalelser

Biskop Willamsons uttalelser skaper stadig mer oppstyr, og det nytter visst ikke at både pave Benedikt og biskop Fellay selv stadig sier at de ikke har noen sympatier med teorier som setter spørsmålstegn ved Holocaust; at ca 6 millioner jøder ble drept under andre verdenskrig.

I noen land møter man nå direkte kritikk av paven (bildet fra Der Spiegel, nr 6 2009, er et sjokkerende eksempel på det. Og i USA har 50 katolske senatorer skrevet og bedt paven enda en gang bekrefte det de vet han mener. Fra Washington Post:

Fifty Catholic members of Congress have written Pope Benedict XVI, asking him to directly reject the views of British-born Bishop Richard Williamson, who has denied the scale of the Holocaust. Benedict last week reinstated Williamson and three other bishops who have rejected the church’s teachings from the second Vatican Council. An excerpt:

«We understand that . . . you do not share in his views. And we welcome your recent statement expressing ‘full and indisputable solidarity’ with the Jewish people. But this is too sensitive an issue to be handled without a direct repudiation of Bishop Williamson’s views. As a spiritual leader and the head of the Catholic Church, we believe it is vital that you publicly state your unequivocal position on this matter so that it is clear where the Church stands on one of the most consequential events of the 20th century. To neglect to do so is to allow others to portray it as they wish and impede the progress made over so many years toward harmony and reconciliation.»

Ledende SSPX-biskop fordømmer antisemitisme

Den franske katolske avisa La Croix trykket lørdag et intervju med biskop Fellay – engelsk oversettelse fra Rorate Cæli:

«We evidently condemn every act of murder of the innocent. It is a crime that cries to heaven! Even more so when it is related to a people. We reject every accusation of Antisemitism. Completely and absolutely. We reject every form of approval of what happened under Hitler. This is something abominable. Christianity places Charity at a supreme level. Saint Paul, speaking of the Jews, proclaims, ‘I wished myself to be an anathema [from Christ], for my brethren!» (Rom. 9, 3). The Jews are «our elder brothers» in the sense that we have something in common, that is, the old Covenant. It is true that the acknowledgment of the coming of the Messiah separates us.

«It is very interesting to notice that the Church did not await for the Council to prescribe courses of action regarding the Jews. Since the 30s, even during the war, several texts of Rome provide a very just position: the abominations of the Hitlerist regime must be condemned! ‘Spiritually, we all Semites’, Pope Pius XI had said. It is a truth which comes from Sacred Scripture itself, ‘we are sons of Abraham,’ Saint Paul also affirms.»

Stadig mer om det svenske TV-programmet

Nettsidene til det svenske TV-programmet ‘uppdrag granskning» skriver mer om programmet om SSPX de sendte sist uke; ganske tendensiøst, må jeg si. Overskrifta på deres artikkel er «Med det här beslutet bekänner påven färg» – sannsynligvis er det den brune fargen de tenker på. De insinuerer at det er en forbindelse mellom biskop Williamsons private syn på Holocaust og opphevelsene av ekskommunikasjonene av SSPX, og det er en klar faktafeil når de skriver: «Bara tre dagar efter att intervjun sänts i Sverige, och publicerats på internet, beslutade påven Benediktus XVI att häva den 20 år långa bannlysningen av SSPX. Beslutet väckte starka känslor, både bland katoliker och judar.» De må jo vite at det var 21. januar dokumentet om denne opphevelsen ble undertegna.

Men de har noe nytt å komme med: SSPX hadde noen timer før programmet ble sendt forstått hva som kom til å skje, og protestert på at intervjuet skulle sendes. Bl.a. hadde biskop Fellay sendt et brev til svensk TV, som sees under – les en større utgave av brevet her.

Frels oss, Herre, vår Gud, og samle oss inn fra hedningefolkene, så vi kan forkynne ditt hellige navn, og med stolthet synge din pris.

Slik lyder inngangsverset i dagens messe – 4. søndag i det alminnelige kirkeår, og slik er messens bønner og antifoner:

KIRKEBØNN
Herre, vår Gud, du har skapt oss for at vi skal prise deg. Gi oss å tilbe deg med udelt hjerte og elske hverandre som du har elsket oss. Ved vår Herre …

BØNN OVER OFFERGAVENE
Herre, som tegn på vår hengivenhet legger vi gaver på ditt alter. Motta dem i din miskunn, og gjør dem til vår forløsnings sakrament. Ved Kristus, vår Herre.

KOMMUNIONSVERS
La ditt åsyn lyse over din tjener og frels meg i din godhet! La meg ikke stå til skamme, Herre, når jeg kaller på deg! Salme 31(30), 17-18

SLUTNINGSBØNN
Allmektige Gud, i dette sakrament har du gitt oss pantet på den kommende herlighet. Styrk vår tro, og la oss her i livet få erfare din frelse. Ved Kristus, vår Herre.

I dagens lesninger hører vi om profeten som skal komme (etter Moses) i første lesning, og i evangeliet om Jesus som viser seg som denne profeten, som Messias, når han begynner sitt virke i Galilea: …

Pave Benedikt ønsker å lede tradisjonalistene inn på et bedre spor

Dette skriver John Allen, når han innrømmer at SSPX også inneholder grupperinger som er både liturgisk tradisjonelle og svært langt ute på høyresida politisk, xenofober osv. Paven vil hjelpe til med å rense ut disse elementene, men denne strategien er også ganske risikabel, bl.a. kan den lett bli misforstått. Slik skriver Allen:

… there are two camps in the small universe that rotates around the Society of St. Pius X. The first, represented by Fellay, is composed of traditionalists whose concerns are solely liturgical and doctrinal, and who see the future of their movement as a leaven within the formal structures of the church; the second, represented by Williamson and Abrahamowicz, includes people for whom theological traditionalism bleeds off into far-right politics, xenophobia, and conspiracy theories, and who are far more suspicious of any «deal» with the post-conciliar church.

Benedict XVI’s calculation seems to be that the former represent the majority, and that the best way to isolate them from the latter is to open the door wide enough that only the real intransigents will refuse to walk through it.The risk, of course, is that the outside world won’t see the pope trying to steer the traditionalists toward moderation; it will instead see the pope rolling out the red carpet for a group that includes Holocaust deniers and hate-mongers.

Lignende synspunkter ble også presentert av vår egen biskop Eidsvig for flere dager siden:
Pavens beslutning kommer uten tvil til å lette Den katolske kirkes dialog og forhold til tradisjonalistene. Visse krefter innen SSPX er som kjent svært ytterliggående og viser holdninger helt uforenelig med katolsk tro. For Den katolske kirke er det umulig å gripe inn mot blant annet biskop Williamsons utilbørlige holdninger og uttalelser, da brorskapet befinner seg utenfor Den katolske kirkes jurisdiksjon. Dersom man gjennom hevelse av ekskommunikasjonen oppnår full forsoning og kommunion, blir det nemlig mulig å sette inn sanksjoner mot disse ytterliggående kreftene, representert ved biskop Williamson, uttaler biskop Bernt Eidsvig Can.Reg. av Oslo.

Vatikanet burde ha kommet kritikken i forkjøpet, sier John Allen

John Allen skriver at Vatikanet gjorde en enorm PR-tabbe da de ikke forutså at opphevelsen av ekskommunikasjonen sist lørdag ville føre til et ramaskrik over hele verden pga biskop Williamsons syn på Holocaust.

Her må jeg innrømme at jeg ikke er særlig enig med Allen, og det springende punktet er om sterke reaksjoner ville ha kommet om ikke den svenske intervjuet ble sendt over hele verden samtidig. At Williamson tidligere år hadde kommet med lignende synspunkter burde være godt kjent, men det er også et faktum at Vatikanet ikke visste om det siste intervjuet. Slik skriver Allen:

As welcome as these statements [from the Vatican] obviously are, they’ve come only in response to a crisis that clearly should have been anticipated. Claims that the Vatican was caught off-guard don’t cut it; well before Williamson appeared on Swedish TV, he had a public record of Holocaust denial and antagonism toward Jews which a 30-second Google search would have unearthed.

At the outset, let’s stipulate several important bits of nuance:

* First, Benedict XVI sees himself as a friend of the Jewish people, and has no sympathy whatsoever for anti-Semitism or attempts to deny or diminish the Holocaust.
* Second, Williamson’s views don’t represent the whole traditionalist movement. The vast majority of ordinary Catholics attracted to the Latin Mass, or who harbor reservations about doctrinal innovations in the church, are neither bigots nor crackpots.
* Third, the motive for lifting the excommunication is the noble end of fostering unity in the church, striving to heal the only formal schism in the wake of Vatican II.
* Fourth, lifting the excommunication does not mean the Lefebvrites have been «rehabilitated.» …
* Fifth, part of Benedict’s strength as a leader is that he’s not shackled to the short-term considerations of tomorrow’s headlines. No one should expect him to shrink from making a decision simply because some people might misconstrue his motives.

I want to put all this on the record, because I don’t want to be accused of over-simplification or partisanship when I submit the following: The way this decision was communicated was a colossal blunder, and one that’s frankly difficult to either understand or excuse.

Her er hele intervjuet med kardinal Castrillón Hoyos

Kardinal Castrillón Hoyos sier her at han bare hadde kontakt med biskop Fellay (aldri med biskop Williamson), og at de var uvitende om TV-intervjuet da dokumentet ble undertegnet. Sjekk din italiensk og les hele det korte interjuet her – i større format.

Nå har biskop Williamson forøvrig sendt sin beklagelse til kardinal Castrillón Hoyos, og der skriver han:
Amidst this tremendous media storm stirred up by imprudent remarks of mine on Swedish television, I beg of you to accept, only as is properly respectful, my sincere regrets for having caused to yourself and to the Holy Father so much unnecessary distress and problems.

For me, all that matters is the Truth Incarnate, and the interests of His one true Church, through which alone we can save our souls and give eternal glory, in our little way, to Almighty God. So I have only one comment, from the prophet Jonas, I, 12:

«Take me up and throw me into the sea; then the sea will quiet down for you; for I know it is because of me that this great tempest has come upon you.»

Please also accept, and convey to the Holy Father, my sincere personal thanks for the document signed last Wednesday and made public on Saturday. Most humbly I will offer a Mass for both of you.

Sincerely yours in Christ

+Richard Williamson

Kan det bli full forsoning med SSPX allerede neste uke?

Bloggen Rorate cæli meldte i går kveld (siterer den italienske avisa Corriere della Sera) at Vatikanet ikke visste noe om «det svenske intervjuet» da dokumentet om opphevelsen av ekskomunikasjonene ble undertegna, men de visste det før det ble offentliggjort sist lørdag.

Kardinal Castrillón Hoyos sier også i intervjuet at forsoning/ full kommunion med SSPX (helt sikkert) vil komme:

«[Card. Castrillón:] When I delivered the signed decree to Bishop Fellay, we knew nothing of the interview, it had been a few days before.»

And at that moment?
«[Card. Castrillón:] Evidently, at that moment [when the interview with Bishop Richard Williamson was known to Vatican authorities], the decree was already in the hands of the interested party. I would rather not enter into details, because they go beyond my competence.»

«[Card. Castrillón:] Full communion will come. In our discussions, Bishop Fellay recognized the Second Vatican Council, he recognized it theologically. Only a few difficulties remain…[sic]»

Maybe on Nostra Aetate, the declaration which represented a turning point in the relationship with the Jews?
«[Card. Castrillón:] No, that is not a problem. It involves discussing aspects such as ecumenism, liberty of conscience…[sic]»

Noen spekulerer faktisk i at dette kan skje allerede kommende mandag, 2/2 – det syns jeg virker nokså utrolig:

In his first interview subsequent to the Society of St. Pius X’s (SSPX) official statement to the good news, Superior General Bishop Bernard Fellay said that he believed in the infallibility of the Church and that he was “confident” that the Society would “reach a true solution” in its doctrinal discussions with the Holy See.

In fact, Vatican sources have indicated that the full regularization may occur as early as February 2, 2009, the Feast of the Purification of Our Lady and Candlemas, which, if true, would be quite a Christmas present to the Church and especially traditionalist Catholics worldwide!

Monsignor Ignacio Barreiro, chief of Human Life International’s Rome bureau, could not confirm the February 2 date, but said his Curial source told him that they are currently busy working out the practical arrangements for a fully regularized Society of St. Pius X.

Hvorfor kom den gamle messen tilbake? – artikkel på svensk

På nettsiden til Den katolske Kirke i Sverige ble det for noen få dager siden lagt ut en artikkel skrevet av F. Ingvar Fogelqvist, der han ganske rolig og positivt forklarer den gamle messen. Det er fint å se at man på biskpedømmets egen nettside ikke er opptatt av kontroversene som mange steder omgir denne messen. Les selv hva han skriver:

Varför kom den äldre mässan tillbaka?

Påven Benedikt XVI gjorde en uppmärksammad markering då han i juli 2007 gav obegränsat tillstånd till att den äldre mässan (ibland kallad den traditionella latinska mässan eller den tridentinska mässan) hädanefter får firas. Den mässbok som då används är 1962 års missale som utgavs av Salige Johannes XXIII. Inte bara mässan utan alla sakramenten, och även den gamla tidegärden, är fria att användas.

I flera av stiftets församlingar (Göteborg, Lund och Stockholm) firas den äldre mässan regelbundet, delvis även på söndagar. Mässtider finns tillgängliga genom stiftets hemsida. Biskop Anders Arborelius har på olika sätt aktivt uppmuntrat firandet av dessa mässor.

Varför har då den gamla latinska mässan återkommit?

Hva kan eller bør begrunnelsen være for (eller mot) å feire eller delta i den gamle messen?

Personlig har jeg lært meg å feire den gamle latinske messen bl.a. for å lære den katolske tradisjonen å kjenne (messen er jo blitt feiret slik i godt over 1000 år, og inntil nylig var det nesten helt ukjent for meg) og pga de mange tydelig reaksjonene på møtet med det hellige som fins der (bønner om syndenes forlatelse, knebøyninger, korstegn etc. – ofte kan det bli altfor lite fokus på dette i den nye messen). Det er også andre grunner – som tydeliggjøringen av at det her er Kristi offer vi bærer fram for Gud – her nevner jeg bare noen få.

Er det så noen grunner for at en prest ikke bør feire den gamle messen. En opplagt grunn er hvis dette ikke vil være til glede eller oppbyggelse for de som deltar i messen, og dette gjør at de fleste messene jeg feirer er novus ordo (for i det minste trenger folk mer tid til å venne seg til det gamle). Men på bloggen her i går kom det to kommentarer som også nevner andre grunner som taler mot den gamle messen. Jeg syns disse to kommentarene er tankevekkende, så les dem selv:

«Det kan bli vanskelig å motivere flere prester til å lære seg den gamle Messen, blant annet fordi noen prester som blir oppfordret til det, uansett av hvem, kan foreta den vurdering at de ikke vil ta belastningen, det sjelesørgeriske handicappet, om at andre katolikker begynner å mistenke dem for grumsete holdninger til holocaust og annet. En prest gjør sin tjeneste ikke for seg selv, men for andre. Han har en rett og plikt til ta rimlige forholdsregler slik at ikke folk blir usikre på ham. Dersom det å feire den gamle messen kan misoppfattes, selv om det er en tullebukk /Williamson) som har hovedansvaret for det, da svekkes motivasjonen. … »

«Jeg tror dessverre at asossiasjon med et uklart og grumsete sspx ikke er den eneste demotiverende årsaken til at nye prester vil kvie seg for å lære den gamle messen. Noen tilhengere av den har gjort den tridentinske messen tendensiøs gjennom å kjøre den frem som en kampsak mot lokale biskoper og prester, gjennom å asossiere seg selv til sspx, gjennom å posisjonere TLM som den “riktige” messen – noe som må bety at de som deltar i den på noe vis opptrer mer korrekt overfor Kristus enn andre. Gjennom å forstå den som historisk korrekt, gjennom en snever forståelse av tradisjon, gjennom å gjøre den til en kampsak mot Novus Ordo – eller slik kan det se ut. Og her er det inntrykk som gjelder. Denne typen tilhengere lager like mye uheldig støy omkring seg som raddisene i sin tid gjorde omkring sine saker. Jeg merker det selv, hvordan min interesse for å delta i en tridentinsk messe daler i takt med blogger og innlegg som kverner i vei om den gamle messen, og alt omkring den, som om verdens frelse avhang av den. Jeg merker et behov for å distansere meg fra å bli assosiert med noens mulige agendaer.»

Ble festen for Paulus’ omvendelse feira i din menighet sist søndag?

OPPDATERING:
Jeg flytter datoen for denne innlegget fra 25/1 til 29/1, for å prøve å få noen flere svar: Hva opplevde du sist søndag? (Så langt ser det dårlig ut med Paulus; han er visst nesten ikke blitt feira.)

På en blog blir leserne i dag spurt hvilken messe som ble feira i deres menighet, 3. søndag i det alminnelige kirkeår eller festen for Paulus’ omvendelse, og blir bedt om å fortelle litt om messen – om preken og musikk bl.a. Siden nordmenn (og -kvinner) ofte ikke øsnker å skrive mye personlig på nettet (den amerikanske bloggen har allerede 40 svar), ber jeg leserne svare på en enkel spørreundersøkelse lenger nede på sida.

Pga Paulus-året har Vatikanet sagt at man kan feire enten Paulus eller den vanlige søndagen i kirkeåret denne dagen, og på katolsk.no ble søndagen presentert slik, nokså nøytralt:
3. SØNDAG I DET ALMINNELIGE KIRKEÅR
Jona 3,1-5.10; 1 Kor 7,29-31; Mark 1,14-20
APOSTELEN PAULUS’ OMVENDELSE
Apg 22,3-16 eller Apg 9,1-22; 1 Kor 7,29-31; Mark 16,15-18

Jeg henvendte meg til bispedømmet for å høre hvordan Vatikanets regler om at «en messen kunne feires for Paulus’ omvendelse» betydde om det var bare én messe i hele menigheten som kunne feires for Paulus, eller en i hver kirke/kapell, en på hvert språk etc. – men jeg har ikke fått svar på mitt spørsmål. Jeg har hørt at i St. Paul menighet i Bergen ville man i alle fall feire Paulus i alle messer, i Stavanger tror jeg de fleste messene var vanlige søndagsmesser, men jeg feiret selv den norske høymessen for Paulus’ omvendelse.

Nå vil jeg gjerne høre hva som skjedde i andre menigheter:

[poll=8]

Hva betyr det i praksis at ekskommunikasjonen av SSPX-biskoper er opphevet?

«Vatikanets beslutning om å oppheve ekskommunikasjonen av de fire biskopene i Pius X-prestebroderskapet (SSPX) har skapt mange spørsmål om hvilke konsekvenser dette får for deres relasjon til Den katolske kirke. Mange internasjonale og også norske medier har for eksempel meldt at paven «rehabiliterer» eller «forsones med» Holocaust-fornekter, noe som selvsagt langt fra er tilfelle. Det kan imidlertid være vanskelig for alle uten en grad i kirkerett å forstå hva pavens beslutning betyr og ikke betyr. Her følger noen spørsmål og svar, i forsøk på å oppklare misforståelser.»

Dette kan vi lese på katolsk.no (det er muligens pga Vårt lands uklare artikler at de har publisert ei slik korrigering), og spørsmålene og svarene de så tar opp, har de henta fra den berømte Father Z, og jeg siterte dem selv på engelsk for noen dager siden. Her er spørsmålene – gå til katolsk.no for å finne svarene.

Er SSPX nå en legitim del av Den katolske kirke?

Kan SSPX-biskopene ordinere katolske prester?

Kan SSPX låne katolske kirker til sine messer?

Har prestene i SSPX nå samme stilling i Den katolske kirke som andre prester?

Er det greit å delta i SSPX-messer?

Kan en katolikk motta kommunion i en messe som feires av en SSPX-prest?

En ny skuffende artikkel i Vårt Land

SSPX vender blikket mot Norden. De ser på seg selv som de sanne katolikkene og forsøker nå å etablere seg i Norden. Holocaustfornekter rahbilitert av paven.

Slik skriver Vårt Land i dag, som overskrift på en ganske så upresis artikkel om opphevelsen av ekskommuniakasjonene. Et stort bilde av biskop Williamson pryder artikkelen, det er tydeligvis fordi han har fornektet Holocaust at ekskommunikasjonene er opphevet. (NB: satire)

Jeg sendte en mail til Vårt Lands journalist, men man blir ganske matt når presisjonsnivået er på et slikt plan også i Vårt Land. (Det tristeste med slike artikler er at de fungerer som en kritikk og latterliggjøring av Kirken og vår kjære pave.)

OPPDATERING:
VL’s artikkel fredag var ganske mye mer presis: http://www.vl.no/kristenliv/article4084208.ece

SSPX-biskop har fått munnkurv

Jeg leser i kveld at SSPx-biskopen som uttalte seg om holocaust – som om det egentlig ikke hadde skjedd – nå har fått beskjed om å ikke uttale seg om politiske eller historiske spørsmål, av SSPX’s ledende biskop Bernard Fellay:

It’s clear that a Catholic bishop cannot speak with ecclesiastical authority except on questions that regard faith and morals. Our Fraternity does not claim any authority on other matters. Its mission is the propagation and restoration of authentic Catholic doctrine, expressed in the dogmas of the faith. It’s for this reason that we are known, accepted and respected in the entire world.

It’s with great sadness
that we recognize the extent to which the violation of this mandate has done damage to our mission. The affirmations of Bishop Williamson do not reflect in any sense the position of our Fraternity. For this reason I have prohibited him, pending any new orders, from taking any public positions on political or historical questions.

We ask the forgiveness of the Supreme Pontiff, and of all people of good will, for the dramatic consequences of this act. Because we recognize how ill-advised these declarations were, we can only look with sadness at the way in which they have directly struck our Fraternity, discrediting its mission.

Skroll til toppen