Forfatternavn:Oddvar

Messen forstås gradvis i et nytt lys, pga Summorum Pontificum

Liturgi /

Bildet over viser en vanlig Novus ordo-messe feiret ad orientem. Der sier presten: «Jeg har feiret messen ad orientem siden starten av advent. Jeg hadde planlagt å slutte etter jul, men forstetter å feire ad orientem, for nå foretrekker folk det.»

«Som jeg har skrevet svært mange ganger, pave Benedikts Summorum Pontificum ble først og fremst gitt til prestene.» Dette skriver father Z. på sin blogg, og han legger til:

The Holy Father’s document … presented a new «hermeneutic» through which priests, especially younger priests, would begin to read Holy Mass and understand themselves at the Lord’s altar.

What Summorum Pontificum did was opening the possibility of hundreds of humble instances of the «gravitational pull» which the older form of Mass, through these priests, would have both on the way they celebrate the newer form and, subsequently, on the participation of people in Holy Mass.

Som eksempel på dette tar han med et lite stykke skrevet av en ung prest. (Forholdsvis få messer på norsk feires på den måten som beskrives under, men ganske mange messer i Norge bl.a. på filippinsk, spansk og engelsk ligner nok på dette. En av bloggens lesere har vært på Kanariøyene og opplevd det.):

I realized this weekend that while I have been rediscovering the tradition, I have lost touch with the old Mass. Do not confuse this «old Mass» with the Traditional Latin Mass which for me is an ageless timeless discovery. The «old Mass» to which I refer is the Mass of my youth. It is the Mass of pianos and guitars, the Mass of loquacious commentators and «greet the people around you.» It is the Mass of audience participation and interior dullness. It is the Mass of primping cantresses and now-dated pop styled music about us. It is the Mass of candy jar ciboria and pewter chalices handled by an excessive number of extraneous ministers (who must process in and out of course). It hit me after the first Mass Sunday morning that, as a child born in the 70’s, all of this has become terribly old and tired and compared to the timeless tradition of the Church and is just worn out.

Bildet under viser en messe feiret ad orientem i St. Willibrord kirke av erkebiskopen av Utrecht.

Mer om SSPX-biskops sjokkerende synspunkter på holocaust

Katolsk /

I dag kan vi lese at ledene biskop innenfor SSPX, Bernard Fellay, svarer slik på spørsmålet om biskops Williamsons synspunkter på holocaust: «I deplore that a Bishop may have given the impression of involving the Fraternity with a view that is not ours.»

Kardinal Kasper uttaler seg om dette samme, og sier svært klart: «They are unacceptable words, stupid words. To deny the Holocaust is stupid and it is a position that has nothing to do with the Catholic Church.»

Kasper siteres samme sted slik om opphevelsen av ekskommunikasjonene:
«It was a gesture to favor the reconstitution of the unity of the Church. It is only a first step, because a series of themes must still be discussed. It is necessary to see in what way they accept the Council. It remains to be seem what will be the status of the SSPX. … Benedict XVI expressed himself about this problems with extreme clarity. I understand that the opinions of Williamson can cast a shadow on relations with Judaism, but I am convinced that the dialogue will continue. We have good relations with them.»

Pave Benedikt om kristen enhet – bønn er nødvendig!

Katolsk /

Her er et utdrag av pave Benedikts tale under den økumeniske vesperen i ‘St Paulus utenfor muren’ i går, fra Asianews: (Så langt har jeg ikke fått tak i hele hans tale.)

The search for Christian unity must involve «all of our energy and efforts», and the followers of Jesus have joined in this for some time, but this is too great a work for men to achieve on their own; it must be a «gift of God». This is the conviction that lead to the appeal to all Christians to pray, and which this year, which recalls the two thousandth anniversary of the Apostle Paul’s birth, is made concrete in the choice of the phrase «pray without ceasing» as the theme for the Week of Prayer for Christian Unity, which this year is in its hundredth edition. …

Today’s feast of the conversion of Saint Paul, in the words of Benedict XVI, should prompt reflection on the fact that the apostle himself, convinced that he had been converted by divine intervention and «always motivated by the profound conviction that all of his strength came from the grace of God working within him», exhorted Christians to pray constantly. «The words of the Apostle on the relationship between human effort and divine grace resound with a meaning all their own. At the conclusion of the Week of Prayer for Christian Unity, we are all the more aware of how the work to restore unity, although it requires all of our energy and efforts, is still infinitely beyond our capacity. Unity with God and with our brothers and sisters is a gift that comes from Above». «It is not in our power to decide when or how this unity will be fully realised. Only God can do this!»

…

Pave Benedikt om kristen enhet – bønn er nødvendig!Les mer »

Pave Benedikt snakker om Paulus’ omvendelse

Katolsk /

Før gårsdagens Angelus-bønn på Petersplassen sa pave Benedikt noen ord om Paulus’ omvendelse, og han oppsummerte denne hendelsen kanskje litt overraskende (syns jeg) med at Paulus her forstod at han ikke kunne bli frelst ved lovgjerninger, men ved tro på Ham som døde og oppstod for oss. Les selv:

Saint Paul’s conversion, which the Church celebrates today, was the main subject in the Pope’s reflections ahead of the Marian prayer.

“If truth be told,” said the Pope, “in the case of Paul some prefer not to use this term because,” they say, “he was already a believer; in fact he was a fervent Jew, and thus did not go from no faith to faith or from idols to God; nor did he abandon the Jewish faith to join Christ. In reality, the Apostle’s experience can be a model for every true Christian conversion.”

Paul’s conversion, the Pope went on to say, “took shape in the meeting with the Risen Christ. It was that meeting that radically changed his life. On the way to Damascus what happened to him is what Jesus calls for in today’s Gospel. Saul converted because, thanks to divine light, he believed in the Gospel’. This is his and our conversion: believing in the dead and risen Jesus and opening ourselves to the light of divine grace. In that moment Saul understood that his salvation did not depend on good deeds performed in accordance with the Law, but in the fact that Jesus also died for him, the persecutor, and had risen.”

For each Christian, baptism is the sign of conversion. “Converting,” explained the Pontiff, “means, also for each one of us, that Jesus, by dying on the cross, “has [. . .] given himself up for me” (cf Gal, 2:20), has risen and [now] lives with me and in me. By putting my trust in the power of his remission and letting myself be taken by His hand, I can escape the quick sands of pride and sin, lies and sadness, selfishness and false security, to find out and live the richness of his love.”

Svært tendensiøs og upresis artikkel av Vårt Land – om opphevelsen av ekskommunikasjonene

Katolsk /

Vårt Land skriver i dag en svært så upresis artikkel – bygget delvis på NTB, men også signert av en av deres egne journalister.

Her er deres overskrift: «Rehabiliterer Holocaust-fornekter. Også tre andre biskoper får sine bannlysninger opphevet av pave Benedikt XVI.»

Det virker som dette har noe med Holocaust å gjøre, mens det jo dreier seg om en ekskommunikasjon av erkebiskop Marcel Lefebvre og de fire biskopene han ordinerte 30. juni 1988. (Vatikanet har arbeida med dette promblemet i flere måneder, ja år, og det var helt tilfeldig at det svenske TV-programmet om SSPX ble sendt sist uke.) En slik ordinasjon, imot pavens vilje, førte til automatisk ekskommunikasjon, som ble erklært av Vatikanet dagen etterpå. Erkebiskopen døde bare noen få år etter denne ordinasjonen, men ekskommunikasjonen av de fire andre biskopene ble i går oppheva.

NTB/VL framhever biskop Williamson blant de fire, men om man skulle framheve en av dem, burde det jo ha vært biskop Bernard Fellay, som er SSPX’s ledende biskop.

VL skriver også ganske upresis på slutten av artikkelen: «Lefebvre gjorde opprør mot kirkelige reformer, blant annet beslutningen om at messer ikke lenger måtte holdes på latin.

Pave Benedikt har siden han ble valgt til pave i 2006 forsøkt å bedre kirkens forhold til sine mest konservative medlemmer. Han åpner blant annet for at det igjen skal bli lettere å holde messe på latin.»

Det er korrekt av paven ønsker å forbedre forholdet til SSPX, og etter at ekskommunikasjonene nå er oppheva, skal man vel for alvor begynne det vanskelige og møysommelige arbeidet for å få SSPX inn i den katolske ‘folden’ igjen. Men disse problemene har ingenting med latin å gjøre. Også den nye katolske messen har jo latin som hovedspråk, og latin kan alle katolikker bruke så ofte de vil. Det handler mer om forholdet mellom den gamle og den nye messen, men SSPX hadde jo alltid tillatelse til å feire bare den gamle messen (slik andre grupper også hadde og har), så det var andre ting som gjorde at SSPX brøt med paven i 1988.

Paulus tålte alt av kjærlighet til Kristus – festen for Paulus’ omvendelse

Kirkefedre, Liturgi /

Til Matutin i dag leser vi fra Johannes Krysostomos’ lovtale over den hellige apostelen Paulus. Slik skriver «Johannes Gullmunn»: (Se også hva jeg skreiv om festen for Paulus’ omvendelse i fjor og i forfjor.)

Paulus tålte alt av kjærlighet til Kristus

Hva mennesket er, hvilket adelskap som ligger til vår natur, hvilken kraft det levende menneske kan besitte, har Paulus vist fremfor alle. Helt fra begynnelsen av og fremdeles den dag i dag står han og taler vår Herres sak mot dem som finner feil ved den måten vi er skapt på. Han oppfordrer til å leve rett og lukker gudsbespotternes skammelige munner, og han viser at mellom engler og mennesker er det ikke langt, dersom vi bare tar oss i akt. Selv hadde han større bekymringer å slite med enn alle de hærførere og konger som er på jorden, men hver eneste dag var han på høyde med dem. Når farer truet, fattet han nytt mot, noe han forklarer ved å si: ”Jeg glemmer det som ligger bak meg og strekker meg etter det som ligger foran.» Når han ventet å dø, oppfordret han til å dele hans glede og sa: ”Gled dere, ja, gled dere sammen med meg!” Når han ble utsatt for trusler og hån og all slags vanære, hoppet han atter av fryd og sendte et brev til korinterne hvor han sier: «Derfor gleder jeg meg i min svakhet, over hån og forfølgelser.»

Han kalte dette ”rettferdighetens våpen”, og viste at det var med dem han høstet mest frukt. …

Paulus tålte alt av kjærlighet til Kristus – festen for Paulus’ omvendelseLes mer »

Scio cui credidi, et certus sum, quia potens est depositum meum servare in illum diem, Justus judex.

Liturgi /

Jeg vet hvem jeg tror på, og jeg vet at han makter å bevare inntil dagen kommer, det han har betrodd meg, han den rettferdige dommer. (2 Tim 1,12; 4,8)

I dag feirer Kirken (ekstraordinært pga Paulus-året; denne festen feires vanligvis på søndager) festen for apostelen Paulus omvendelse. Over kan man lese inngangsverset på latin og norsk, og under følger dagens bønner og antifoner:

Kirkebønn
Allmektige Gud, ved din salige apostel Paulus’ forkynnelse har du opplyst alle folkeslag. La oss som i dag minnes hans omvendelse, vandre i hans fotspor og vitne for verden om din sannhet. Ved vår Herre Jesus Kristus …

Allelujavers
Alleluja. Jeg har valgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, og frukt som varer, sier Herren. Alleluja.

Bønn over offergavene
Vi som nærmer oss dine mysterier, ber deg, Herre: La Den Hellige Ånd fylle oss med det troens lys han tente i den salige Paulus, da han gjorde ham til hedningenes apostel. Ved Kristus, vår Herre.

Apostelprefasjon 1

Kommunionsvers
Jeg lever i tro på Guds Sønn, som har vist meg sin kjærlighet og ofret seg selv for min skyld.

Slutningsbønn
Herre, vår Gud, la det sakrament vi har mottatt, tenne i oss den kjærlighet som drev din salige apostel Paulus i hans omsorg for kirkene. Ved Kristus, vår Herre.

Hvordan er katolikkers forhold til SSPX etter opphevelsen av ekskommunikasjonene?

Katolsk /

Father Z. skriver på sin blogg at noe viktig skjedde ved opphevelsene av ekskommunikasjonene for de fire biskopene, og at det var et viktig utgangspunkt for at noe mer kan skje. Men kirkerettslig og moralsk har det ikke skjedd noe med katolikkers forhold til SSPX så langt. Her her et utdrag fra hans artikkel:

Q: Are the chapels of the SSPX okay now?

Not in a juridical, legal sense, no. Many good things can happen in one of those communities, but the SSPX chapels are not, because of the lifting of the excommunications, suddenly made legitimate. They are not reconciled by this move.

Q: Are the priests of the SSPX in good standing now?

Not yet they aren’t. The priests of the SSPX are still suspended a divinis. They say Mass validly, but without the permission of the Church, either from a faculty of the Holy See or the local bishop. They do not have the necessary faculties to hear confessions and give sacramental absolution except in danger of death.

Q: Is it okay to go to chapels of the SSPX for Mass?

Yes and no. It is still not «okay» to go to chapels of the SSPX if you are doing so out of contempt for the Holy See or Holy Father, etc. If are are deeply attached to the older form of Mass, and it is very hard on you to go without it, yes, you can attend these Masses our of devotion. You can fulfill your Sunday obligation still, because the 1983 Code of Canon Laws says you do.

But the fact remains that these are still chapels separated from unity with the local bishop.

In my opinion, it is not a good idea to go to these chapels exclusively except perhaps in very rare circumstances wherein there really is no acceptable alternative.

Q: Is it okay to receive Communion at an SSPX Mass?

Yes and no. Yes… if you would otherwise have to go without the Eucharist for a long time because you are morally or physically impeded from receiving in a licit way. No… if you are doing so because of contempt for the Pope, bishop, Holy See, etc.

I don’t think it is a good idea to frequent and receive Communion often in the chapels of the SSPX. I think that undermines a person’s sense of unity with the Holy Father and the local bishop.

Program om SSPX på Svensk TV

Katolsk /

På denne adressen: http://svtplay.se/v/1414020/uppdrag_granskning/ kan man se et 57-minutters program om SSPX i Sverige.

Den tdiligere lutherske presten som nå snart skal ordineres for SSPX (han er allerede diakon) virker som en god og sindig mann, men i programmet kommer det fram påstander om at flere av de ledende SSPX-medlemme i Sverige er politsisk ganske ekstreme. Mye tid (kanskje for mye) blir også brukt på biskop biskop Williamsons syn på holocaust.

Og man kan trygt si at biskop Arborelius av Stockholm ikke er særlig vennlig stelt til SSPX.

OPPDATERING:
HER ER ET BREV ledende biskop Fellay i SSPX skriver om programmet på svensk TV. Hans poeng er vel egentlig at en biskop ikke har noen myndighet til å snakke om politikk, derfor skal man ikke ta biskop Williamsons uttalelser så alvorlig. Det spørs likevel om ikke uttalelsene er av en slik art at en sterkere reaksjon/ avtsandstagen er nødvending.

P. Ronald Hölscher døde i dag

Katolsk /

Alle prestene i Oslo katolske bispedømme mottok nylig en e-mail fra biskop Eidsvig, der han skriver:

«Det er med stor sorg jeg meddeler dere at vår kjære p. Ronald Hölscher ofm, døde i dag, 24. januar 2009 kl. 1400 i sitt kloster i Weert i Nederland, etter kort tids dødsleie. Mer informasjon om begravelsen vil bli sendt dere så snart vi vet mer.

Det legges ut en nekrolog på www.katolsk.no og St. Hallvard menighets bloggside.»

Nekrologen på St. Hallvard menighets bloggside er allerede på plass og kan leses her.

Opphevelse av ekskommunikasjon av fire SSPX-biskoper

Katolsk /

Jeg har lest rykter om dette på nettet de site 3-4 dagene, og i dag blir det bekrefta:
«Etter en dialogprosess mellom Den apostoliske stol og Prestebroderskapet Pius X, representert ved sin generalsuperior H.E. Mons. Bernard Fellay, har Den hellige far godtatt forespørselen som Fellay på nytt har fremmet i brev av 15. desember 2008 … om å heve ekskommunikasjonen som de hadde pådratt deg for tyve år siden.

På grunn av bispeordinasjonene foretatt av H. E Mons. Marcel Lefebvre uten pavelig mandat den 30. juni 1988, pådro de nevnte fire biskoper ekskommunikasjonen latae sententiae, formelt erklært av Kongregasjonen for biskoper den 1. juli 1988.

I nevnte brev uttrykte H.E. Mons Bernard Fellay tydelig overfor Den hellige far at: «vi er fremdeles fast besluttet på å forbli katolikker og stille alle våre krefter til tjeneste for Vår Herre Jesu Kristi Kirke, som er den romersk-katolske kirke. Vi aksepterer hennes lære med barnlig holdning. Vi tror fast på Peters primat og på dets prerogativer, og derfor lider vi svært under den nåværende situasjonen.»

Hans hellighet Benedikt XVI, som har fulgt denne prosessen fra begynnelsen, har hele tiden forsøkt å lege bruddet med broderskapet, og traff også personlig H.E. Mons Fellay den 29. august 2005. Ved denne anledning ga paven uttrykk for vilje til å fortsette denne prosessen gradvis og med fornuftige tidsintervaller. Og nå, velvillig og med pastoral omsorg og faderlig barmhjertighet, hever han gjennom dekret fra Kongregasjonen for biskoper av 21. januar 2009 ekskommunikasjonen som hvilte over de nevnte biskoper. I denne beslutningen var Den hellige far inspirert av ønsket om at man fortest mulig skal nå frem til fullstendig forsoning og til full kommunion.»

Katolsk.no har vært svært raske til å skrive om dette (se over), og de skriver også en annen artikkel, der biskop Eidsvig bl.a. sier:

«Pavens beslutning kommer uten tvil til å lette Den katolske kirkes dialog og forhold til tradisjonalistene. Visse krefter innen SSPX er som kjent svært ytterliggående og viser holdninger helt uforenelig med katolsk tro. … Dersom man gjennom hevelse av ekskommunikasjonen oppnår full forsoning og kommunion, blir det nemlig mulig å sette inn sanksjoner mot disse ytterliggående kreftene …

Hevelsen av ekskommunikasjonen er å forstå som en utstrakt hånd fra Vatikanets side. Nå er det opp til SSPX å svare på denne invitten og komme med garantier for at de fullt ut er i enhet med katolsk tro også i de punkter som har vært omstridt. I denne prosessen forventer jeg at SSPX offisielt tar tydelig avstand fra antisemittiske holdninger. Dette er en forutsetning for at full enhet skal kunne gjenopprettes.»

En sogneprest skriver og handler – for å forbedre liturgien

Liturgi /

Father Z. skryter uhemmet av en ung sogneprest som både har forbedret messene i sin kirke, og som nå også har skrevet grundig om hvorfor han gjør det – samtidig som han prøver å bevisstgjøre de troende liturgisk. Les om dette HER og HER. Slik skriver han nå svært så tydelig i menighetsbladet:
These past two Sundays I have dedicated my Pastor’s Column to New Year Resolutions. First I recommended that following Pope Benedict XVI’s lead, people no longer receive Holy Communion in the hand, and start receiving on the tongue. Secondly I recommended that people start correcting themselves when they use the Lord’s name in vain. This week I recommend that everyone in the parish make it a point to attend the 9:30 am Extraordinary Form of the Mass at least a few times during the coming year.

To begin to understand why, perhaps it is best to ask a question: How many Catholics today even realize that there is a liturgical crisis currently going on in the Church? Many parishes during the post-Vatican II era fell into irregular liturgical practices to such an extent that Pope John Paul II needed to commission a juridical document in 2004 for the universal Church in order to address the issue: “It is not possible to be silent about the abuses, even quite grave ones, against the nature of the liturgy and the sacraments as well as the tradition and authority of the Church, which in our day not infrequently plague liturgical celebrations in one ecclesial environment or another. In some places the perpetuation of liturgical abuses has become habitual” (Redemptionis Sacramentum, 4).

Habitual abuse means that neither the clergy nor the laity at Mass even realizes that the Sacred Mass, that which offers true worship to God and forms Catholic identity like no other act, is being deformed. Such ignorance of the nature of the liturgy prompted Pope Benedict XVI, then Cardinal Joseph Ratzinger, to write in 2000: “Liturgical education today, of both priests and laity, is deficient to a deplorable extent. Much remains to be done here.” Sadly these attempts by Rome to correct liturgical abuse seem to have been virtually ignored by much of the Church at the parish level. … … …

Denne kirken ser ut til å ha seks søndagsmesser, og de beskrives slik:
If we look at the full array of Masses here at St. Mary’s, we see that there is a progressive solemnity to each of the liturgies on Sunday, with the 9:30 am Extraordinary Form representing the fullness of our liturgical patrimony. The Ordinary Form at 4:00 pm, 7:00 pm, and the 8:00 am are done reverently, and has the fixed parts of the Mass (Kyrie, Sanctus, Agnus Dei…) sung in Latin during Advent and Lent. The Spanish 1:15 Mass has a beautiful choir which sings the Latin Mass parts all year round. The 11:30 am Ordinary Form of the Mass has the largest volunteer choir, with the Gloria, Credo, and Pater chanted in Latin every Sunday, and at least once a month the entire Mass is done in Latin, ad orientem (facing East). Finally, once again as the fullness of our liturgical patrimony, we have the Solemn High Extraordinary Form of the Mass, with a professional schola singing the Mass parts in Gregorian chant and renaissance polyphony, and a full set of servers. … … …

Omnis terra adoret te, Deus, et psallat tibi: psalmum dicat nomini tuo, Altissime.

Liturgi /

Måtte all jorden tilbe deg, Gud, og synge din pris, synge ditt navns ære, du Høyeste. Salme 66 (65), 4

Inngangsverset er som vanlig det samme i messens nye og gamle form (se over), og det er også kollektbønna denne søndagen:
Allmektige, evige Gud, du som styrer alt i himmel og på jord, og har makt over menneskenes hjerter, lytt i nåde til ditt folks bønner, og gi oss fred i våre dager. Ved vår Herre …

Men tekstene er som vanlig helt ulike, og i år hører vi denne andre søndagen i kirkeåret (år B) om Samuels kall i første lesning (en inspirerernde og sentral tekst), og i evangeliet hører vi om kallet av de første disiplene. (Se alle søndagens tekster og bønner/antifoner.)

1 Samuelsbok 3,3b-10. 19
I de dager lå Samuel i Herrens tempel, der Guds paktkiste stod. Da ropte Herren på Samuel. Han svarte: ”Ja, her er jeg,» og løp inn til Eli og sa. ”Her er jeg; du ropte på meg.” Men Eli sa: ”Nei, jeg ropte ikke. Gå og legg deg igjen.” Så gikk han og la seg. Da ropte Herren en gang til: ”Samuel!» Og Samuel stod opp og gikk inn til Eli. ”Her er jeg,» sa han; du ropte på meg. Men Eli svarte: ”Nei, jeg ropte ikke, gutten min. Gå tilbake og legg deg!” Samuel kjente ikke Herren, for Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham. Så ropte Herren for tredje gang på Samuel. Han stod opp og gikk inn til Eli. ”Her er jeg,” sa han, ”du ropte på meg.” Da skjønte Eli at det var Herren som ropte på gutten. Derfor sa han til Samuel: ”Gå og legg deg! Og hvis han roper på deg igjen, skal du svare: ”Tal, Herre, din tjener hører!” Så gikk Samuel og la seg på plassen sin. Da kom Herren og stilte seg foran ham. Han ropte som før: ”Samuel, Samuel!» Og Samuel svarte: ”Tal, Herre, din tjener hører!” Samuel vokste opp. Herren var med ham og lot ikke noen av hans ord falle maktesløse til jorden. Slik lyder Herrens ord.

Johannes 1, 35-42
På den tid stod Johannes med to av sine disipler, da Jesus kom gående forbi. Johannes fulgte ham med blikket og sa: ”Se, der er Guds lam.” De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus. Jesus snudde seg; han så dem følge etter, og sa: Hva søker dere?» De svarte ham: Rabbi, hvor bor du?» (Rabbi betyr lærer.) Han sier til dem: ”Kom og se.” De kom da med og så hvor han bodde, og ble hos ham den dagen. Det var ved firetiden om ettermiddagen. Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt hva Johannes sa og fulgt etter Jesus. Tidlig neste morgen treffer han sin bror Simon og sier til ham: Vi har funnet Messias!» (Messias betyr den Salvede, Kristus.) Så førte han ham til Jesus. Jesus ser på ham og sier: ”Du er Simon, Johannes’ sønn. Du skal hete Kefas (det er det samme som Peter).» Slik lyder Herrens ord.

Vatikanet kommer snart på YouTube

Katolsk /

Jeg leste nettopp følgende melding fra Reuters:
The Vatican will soon have its own channel on the video sharing site YouTube where the Catholic faithful or the curious will be able to see Pope Benedict or Church events, a Vatican source said on Saturday.

The details of the accord are due to be presented on Friday at a news conference attended by Vatican officials as well as Henrique de Castro, managing director of media solutions for Google, which owns YouTube.

The initiative will involve Google, the Vatican Television Center and Vatican Radio. It will mark the Vatican’s deepest plunge into new media. The Vatican opened up its website, www.vatican.va, in 1995.

Richard John Neuhaus’ begravelse

Generelt, Katolsk /

Jeg har i kveld lest mange rapporter (bl.a. denne) fra Richard Neuhaus’ begravelse i the Church of the Immaculate Conception på Manhattan sist tirsdag, bl.a. følgende:
It was a beautiful service witnessing to the Faith of Fr. Neuhaus, that is, the Faith to which he belonged and and which he served, a Faith shared, certainly, by nearly all who filled the church for the two-hour service. (It was standing room only.) Five bishops served (Cardinal Egan was in Rome but sent a message read from the pulpit after the liturgy), and perhaps 65 priests. The Sisters of Life were there in good number. I was struck how much hymnography has done the work of ecumenism, as did Fr. Neuhaus. We sang The Church’s One Foundation, a magnificent hymn, words penned by Samuel Welsey, I believe. I saw many familiar faces afterwards–Protestants and Catholics–for Fr. Neuhaus touched the lives and work of many.

På bønnekoret som ble delt ut i messen stod det følgende Neuhaus-sitat:
«Whatever little growth in holiness I have experienced, whatever strength I have received from the company of the saints, whatever understanding I have attained of God and his ways — these and all other gifts I have received I will bring gratefully to the throne. But in seeking entry to that heavenly kingdom, I will, with Dysmas, look to Christ and Christ alone.

Then I hope to hear him say, ‘Today, you will be with me in paradise,’ as I hope with all my being — because, although looking to him alone, I am not alone — he will say to all.»

First Things har på denne sida samla nekrologer om tidsskriftets tidligere redaktør – over 40 stk. De har også lagt ut på nett ei samling bilder. De to første viser hans ordinasjon, i 1991, av kardinal O’Connor, og Avery Dulles som tar på ham messehakelen etter ordinasjonen. De to siste bildene viser Neuhaus sammen med presidentene Reagan og George W. Bush.

Pavemesse på Petersplassen 1965

Katolsk /

Bildet over viser messen ved starten av 2. Vatikankonsils fjerde sesjon/år (dvs. 1965), Billedteksten er: Pope Paul being carried under canopy during the Penitential Procession during opening ceremonial mass for the 4th session of the 2nd Vatican Council attended by cardinals & bishops, on the steps of St. Peter’s Basilica as thousands of the faithful fill St. Peter’s Square.
NLM-bloggen etterlyste i går flere historiske katolske bilder, og for å finne slike kan man f.eks. søke slik:

http://images.google.com/images?q=St.+Peter%27s+Square+source:life eller slik: http://images.google.com/images?q=pope+source:life eller besøke denne bloggen: http://hallowedground.wordpress.com/

Nå bruker jeg Linux stadig mer – på bekostning av Windows

Data/blogg /

En gang i november i fjor installerte jeg siste versjon (8.10) av Ubuntu på min ett år gamle stasjonære hjemmemaskin, og det er utvilsomt den beste Linux-distibusjonen jeg noen gang har prøvd. Alt fungerer godt – til og med alle former for film, video, TV og musikk – og programvaren oppdateres svært så regelmessig. Denne hjemmemaskinen min kom med Windows Vista installert, men de siste to månedene har jeg nesten aldri brukt det operativsystemet. (Det er også lenge siden jeg har vært en tilhenger av Microsoft – jeg er faktisk registrert Linux-bruker nr. 397644.)


(Se større kopi av dette bildet.)

På kontoret har jeg i ca 5 år nå brukt Linux på den ene av mine to maskiner. Der kjører jeg Xandros (verson 4), som for så vidt fungerer godt, og som utmerker seg ved å samarbeide svært godt med Windows-servere og -printere. Men selv om denne virker OK, har den ikke blitt oppdatert (ingen nye pakker!) på rundt tre år – og det er faktisk litt for svakt.

Det er kanskje mange av leserne som aldri har brukt Linux, men da skal man vite at i daglig bruk vil man merke svært liten forskjell fra Windows (eller Mac). …

Nå bruker jeg Linux stadig mer – på bekostning av WindowsLes mer »

Bør en prest følge (noen av) de tradisjonelle rubrikkene når han feirer messen?

Liturgi, TLM /

Jeg vet at en av prestene i vårt bispedømme (jeg skal ikke nevne hans navn her) holder tommel og pekefinger sammen etter konsekrasjonen (til han vasker fingrene etter kommunion), bærer biretta inn og ut av kirken – og sikkert også følger mange av de gamle rubrikkene i (alle) sine messer. Selv gjennomfører jeg dette med fingrene til en viss grad, men har funnet det vanskelig å gjennomføre konsekvent i den «nye» messen. Men jeg har tatt opp mange andre elementer fra de gamle rubrikkene, om hvordan presten holder hendene, bøyer hodet etc, og syns at dette beriker messefeiringa og hjelper meg å holde fokus.

Father Z. tok opp dette på sin blog i går; og siterer en prest som skriver slik:
«A reader recently sent in that he/she noticed the priest purifying his hands after the distribution of Holy Communion. I had started doing this some time ago, maybe a year? It was something I saw a few bishops doing at the College Seminary I attended. The reader asked if it was in the near future that the priest might begin to hold his thumb and forefinger together after the Consecration. Well, it took some practice to be able to life the chalice, how to flip pages and such; but I started to do this at private Masses that I said. It got to the point where it was habitual to do just that, and now it is a regular part of my celebration of the Holy Eucharist. To me, it is a constant reminder of what I am doing as I celebrate.»

I kommentarene stiller man spørsmål om man kan bruke disse rubrikkene som tilhører messens gamle form (der den nye messeformens rubrikker ikke sier noe), og en person skriver slik:

The thing about the Novus Ordo is that it gives almost no direction to priests on matters such as how or where his hands are to be help. For example, the rubrics say nothing about …

Bør en prest følge (noen av) de tradisjonelle rubrikkene når han feirer messen?Les mer »

Skroll til toppen