Forfatternavn:Oddvar

Pave Benedikts økumeniske tale i Australia

Økumenikk /

Pave Benedikt møtte i går formiddag – i krypten under St. Mary’s Cathedral i Sydney – representanter fra mange kirkesamfunn i Australia og sa bl.a.:

Dear Brothers and Sisters in Christ,
I give heartfelt thanks to God for this opportunity to meet and pray with all of you who have come here representing various Christian communities in Australia. …

This year we celebrate the two thousandth anniversary of the birth of Saint Paul, a tireless worker for unity in the early Church. In the scripture passage we have just heard, Paul reminds us of the tremendous grace we have received in becoming members of Christ’s body through baptism. This sacrament, the entryway to the Church and the «bond of unity» for everyone reborn through it (cf. Unitatis Redintegratio, 22), is accordingly the point of departure for the entire ecumenical movement. Yet it is not the final destination. The road of ecumenism ultimately points towards a common celebration of the Eucharist (cf. Ut Unum Sint, 23-24; 45), which Christ entrusted to his Apostles as the sacrament of the Church’s unity par excellence. Although there are still obstacles to be overcome, we can be sure that a common Eucharist one day would only strengthen our resolve to love and serve one another in imitation of our Lord: for Jesus’ commandment to «do this in memory of me» (Lk 22:19) is intrinsically ordered to his admonition to «wash one another’s feet» (Jn 13:14). For this reason, a candid dialogue concerning the place of the Eucharist – stimulated by a renewed and attentive study of scripture, patristic writings, and documents from across the two millennia of Christian history (cf. Ut Unum Sint, 69-70) – will undoubtedly help to advance the ecumenical movement and unify our witness to the world.

Dear friends in Christ, I think you would agree that the ecumenical movement has reached a critical juncture. To move forward, we must continually ask God to renew our minds with the Holy Spirit …

Pave Benedikts økumeniske tale i AustraliaLes mer »

Nå skriver både Dagbladet og DagenMagazinet daglig om paven

Katolsk /

Dagladet skriver i dag om pave Benedikt, at: Pave Benedikt hadde urbefolkningen øverst på agendaen da han møtte statsminister Kevin Rudd i dag under sitt 10 dager lange opphold i Australia.

Paven er æresgjest på den katolske kirkens verdensdag for ungdom, som egentlig varer seks dager, fra 15. til 20. juni. Over 150 000 pilgrimer fra 179 land vil være samlet i Sydney fra i dag, den største folkevandringen ”down under” siden europeerne gjorde landhogg for 220 år siden. Da de første utlendingene inntok den nye verdensdelen i 1788, hadde aborginerne rådd grunnen aleine.

DagenMagazinet skriver også, at: Verdas største kristne ungdomssamling er i gang i Sydney, Australia. Opp til ein kvart million besøkande kjem til den katolske World Youth Day, som varer frå tysdag til sundag denne veka. Ein delegasjon frå Norges Unge Katolikker er på plass i byen, etter å ha turnert den sydlege delen av landet nokre dagar. Det same er den 264. paven etter apostelen Peter, Benedict XVI, som vitjar landet for fyrste gong.

Norges Unge Katolikkers nettsider har selvsagt også informasjon om verdensungdomsdagene i Sydney, og siterer paven slik: Pave Benedikt XVI advarer verdens ungdom mot popkultur og plyndring av jordas ressurser. Samtidig roser han sitt australske vertskap for forsøkene på forsoning med Australias urbefolkning.

Paven fikk en mottakelse som vanligvis bare er rockestjerner forunt, da han torsdag gikk i land i Sydneys havn. Havnen var omgitt av tusenvis av unge katolikker som er i Australia for å delta på samlingen Verdens Ungdomsdag.

– Vår verden er blitt trett av grådighet, utnytting og splittelse. Den er lei av falske idoler og stykkevise svar, og den pines av brutte løfter, sa den 81 år gamle paven som ble hilst velkommen av medlemmer av den australske urbefolkningen aboriginene. – og henviser også til en artikkel i Aftenposten.

Hva mener pave Benedikt om anglikanerne?

Økumenikk /

Vårt Land skriver i dag at pave Benedikt ikke ønsker at konservative anglikanere skal konvertere til Den katolske Kirke. En mildt sagt svært underlig uttalelse, men her er sitatet (journalist er Astrid Dåstøl):

«Pave Benedikt XVI har kommet med uventet støtte til erkebiskopen i Canterbury, Rowan Williams. Den anglikanske kirken er preget av stridigheter rundt homofili og utnevning av kvinnelige biskoper. Forrige uke ga Kirkemøtet i Church of England grønt lys for å utnevne kvinner i bispeembeter. Paven ber anglikanske ledere finne en moden og trosorientert måte å unngå splittelse av kirken på, skriver avisen The Independent. Paven har sendt tre kardinaler til Lambeth-konferansen i Canterbury, blant dem en av sine viktigste medarbeidere.

Det går rykter om at en gruppe konservative anglikanske biskoper vurderer å konvertere til katolisismen. Paven understreker at han ikke støtter slike konverteringer. [?!?!?!] Flere sentrale personer innenfor den katolske kirken mener en slik manøver ville vært umodent gjort av de anglikanske biskopene. En annen grunn til pavens engasjement er at han har knyttet sterke personlige vennskapsbånd med erkebiskopen. …

Kirken må unngå flere skismaer og fraksjoner, mener paven. Samtidig ga han uttrykk for at han vil være forsiktig med å blande seg inn. Vi kan og må ikke gripe inn i deres diskusjoner, og vi respekterer ansvaret de sitter med, sa paven.»

En kjent engelsk katolsk blogger, Damian Thomson, karakteriserer denne typen uttalser som usanne – og refererer til at Timesonline har kommet med dem, mens Vårt Land henviser til The Independent.

Father Z (som jeg siterer ofte) sier at det er litt vanskelig å si hva pave Benedikt har ment men sine uttaler (i flyet på vei til Australia), men at han ikke skal ønske at de konverterer må være tatt ut av lufta. Han siterer bl.a. hva paven sa på flyet: … We cannot and must not intervene immediately in their discussions, we respect their own responsibility and it is our hope that schisms and new breaks can be avoided, and that a responsible solution will be found given our times, but also in fidelity to the Gospel. These two things must go together.

… We hope, and I personally pray, that together they will find the way of the Gospel for our day. This is my wish for the archbishop of Canterbury: That the Anglican Communion in communion with the Gospel of Christ and the Word of the Lord will find the answers to the present challenges.

Har Guds barn ikke noe behov for tilgivelse?

Teologi, TLM /

Jeg traff en prest i Den norske kirke for noen få dager siden, og han nevnte for meg en av forandringene som planlegges i denne kirkens nye liturgi (og som han regna med ville føre til stor diskusjon): At syndsbkjennelsen ved starten av gudstjenesten tas bort, siden «vi som er Guds barn ikke har noe behov for syndstilgivelse».

Så ille har jeg ikke sett det noen gang i Den katolske Kirke, men også der har jeg mange ganger sett at man toner ned behovet for syndstilgivelse og for å ydmyke seg under Herren.

I den tradisjonelle latinske messen, derimot, er det svært tydelig at vi som syndere stadig har behov for Herrens tilgivelse. Her er en del uttrykk som viser dette: Rens, o Herre, mine hender, så hver syndeflekk vaskes bort – Vask meg, o Herre, og gjør mitt hjerte rent – Jeg bekjenner … at jeg har syndet meget i tanker, ord og gjerninger – Gud gi oss forlatelse og tilgivelse, og utslette våre synder – Vi ber deg, Herre, ta bort våre misgjerninger – Rens mitt hjerte og mine lepper, allmektige Gud, du som renset profeten Jesajas lepper med gloende kull – Må evangeliets ord ta bort våre synder – frels meg ved dette ditt høyhellige legeme og blod fra alle mine synder og fra alt ondt – Ditt legeme… og ditt blod … gjennomtrenge mitt innerste, så ingen syndeflekk må bli tilbake hos meg – gi at dette offer … ved din miskunn må bli til soning for meg og for alle dem jeg har båret det fram for.

Jeg har laga en oversikt over alle uttrykkene i messen av denne type – som man finner her.

OPPDATERING
Her er formuleringa i DNKrk’s liturgiforslag:
«Syndsbekjennelse kom sent inn som et felles ledd i vår høymesse .- først i 1887. Fra gammelt av har syndsbekjennelsen først og fremst vært knyttet til skriftemålspraksis. UU1 vil understreke at syndsbekjennelse som eget ledd i gudstjenestens innledningsdel, ikke er en naturlig del av gudstjenestens ordo. Vi samles til gudstjeneste i den oppstandnes navn som frie, oppreiste og benådede mennesker, for å gå Gud i møte og gi ham vår lovprisning og vårt takkeoffer.
Så vil det være naturlig med en kollektiv syndsbekjennelse senere i gudstjenesten, etter at vi har hørt ordet og bekjent troen. Da vil menigheten gis tid til ettertanke og ransakelse i lys av Guds ord før man bekjenner sine synder og ber for kirken og verden.»

Prest fra FSSP besøker Norge

TLM /

F. Benjamin Durham fra FSSP kommer til Norge neste uke. Den viktigste hendelsen under besøket er å feire en Missa sollemnis 3. august kl. 1300 i Vor Frue kirke i Porsgrunn.

Messen i Porsgrunn vet jeg ikke så mye om (min kollega i Stavanger har ferie den helga, så jeg har ingen muligheter til å reise til Porsgrunn), men F. Durham skal være i Stavanger noen dager neste uke, før han reiser videre til Kristiansand og Porsgrunn. Jeg ser fram til å kunne lære mer om hvordan den gamle messen feires av ham da.

Det var forøvrig F. Durham som feiret TLM her i Stavanger i august i fjor.

Dåpsbasseng i (det muslinske) Tunisia

Katolsk /

I noen av de gamle romerske ruinene i Tunisia fins det også ruiner av kristne kirker (fra tida før Islam tok kontroll over området – da var jo hele nord-Afrika katolsk). Her er et bilde av det fineste (men på langt nær det eldste) dåpsbassenget i ei kirke fra den tida, i kirka St Vitalis i Sbeitla. (Les mer om det HER.)

Tilbake fra Tunisia

Generelt /

I går kveld kom vi tilbake fra to uker i Tunisia – første gang jeg var i et afrikansk land. Vi reiste dit først og fremst for å se på gamle romerske ruiner – pluss for å få litt sol og varme, de siste tre dagene var på et badested ved Mahdia. (Det var varmere enn vi hadde tenkt, alle dager mellom 35 og 40 grader.)

Vi besøkte disse arkeologiske stedene:
Kartago
Kerkouane (en punisk by)
Oudna
Bulla Regia
Dougga
Thuburbo Majus
Maktar
Sbeitla
El Jem

Vi var også en hel dag i det kjente Bardo-museet utenfor Tunis.

Festen for apostelfyrstene Peter og Paulus

Liturgi /

Prefasjonen i dagens messe uttrykker tydelig hovedinnholdet i dagens feiring:

I sannhet, det er verdig og rett, vår skyldighet og vår frelse,
at vi alltid og alle vegne takker deg, Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud.
For vi gleder oss over hva du virket gjennom de salige apostler Peter og Paulus:
Han som først bekjente troen, og han som forklarte den til fulle;
Peter som grunnla Kirken for Israels rest, og Paulus som ble hedningenes lærer.
Deres nådegaver var forskjellige, men Kristi hushold samlet de til ett;
deres ære er den samme, og de mottok samme seierskrans.

Dagens tekster og dagens bønner i norsus ordo. TLM’s tekster og bønner for denne dagen. (I dag er disse to messene svært like.)

Patriark Bartholomeus I i Peterskirken – Paulusåret begynner

Katolsk /

Jeg er glad for at www.katolsk.no i dag annonserer det som skal skje denne helga i Roma (men kanskje kunne de satt det på åpningssida):
«Den økumeniske patriark Bartholomeus I skal preke i Peterskirken ved en messe den 29. juni, på høytiden for Peter og Paulus. Dagen er bispedømmet Romas patronatsfest, og som en økumenisk gest har pave Benedikt XVI invitert patriarken til å delta i feiringen. Ved en vesper i basilikaen St. Paulus utenfor murene den 28. juni skal Den hellige far utrope et år spesielt dedikert til Paulus, og patriark Bartholomeo deltar også der. …

Pave Benedikt XVI besøkte den økumeniske patriarken av Konstantinopel under sin apostoliske reise til Tyrkia i 2006, i forbindelse med festen for Den hellige Andreas, som er patriarkatets skytshelgen. Kontantinopel-patriarkatet sender hvert år en delegasjon til patronatsfesten i Roma, på samme måte som Vatikanet årlig sender en delegasjon til Konstantinoplels feiring av apostenel Andreas. I år har altså patriarken selv takket ja til invitasjonen om å delta.»

Forholdet til den gresk-ortodokse patriarken har vært godt de siste års (betraktelig bedre enn forholdet til de russik-ortodokse); vi håper og ber om at det må nli enda bedre.

Paulus-året starter altså om litt over et døgn. Her er flere nettressurser: Annopaolino – Vatikanets sider – Pave Benedikts fire taler om Paulus høsten 2006.

Nordbø skriver (litt svakt) i Aftenbladet om behandling av homofile

Generelt, Teologi /

Lesere av bloggen husker kanskje at jeg har skrevet om et oppslag i Stavanger Aftenblad, der en person fra et konservativt kristnet miljø hadde blitt utsatt for alvorlig hetsing fra tidligere venner da han framstod som homofil. Denne mannen, Arnfinn Nordbø, skriver i dag i Aftenbladet om det han har opplevd:

«Jeg fortalte min historie for å belyse hvor vanskelig det kan være å stå fram som homofil i et konservativt kristent miljø, og for å skape en debatt omkring dette temaet. Dette gjorde jeg i håp om at det ville føre til at det ble lettere for andre i NLM og i andre konservative kristne organisasjoner når de står fram som homofile. At de skulle slippe det vonde jeg har opplevd.

Det jeg dessverre har opplevd i kjølvannet av at jeg sto fram, er at mange konservative kristne og en del i NLM har gått i skyttergravene og satt seg selv eller bedehusmiljøene som offer i stedet for å debattere det som trengs å bli debattert. …. «

Det er interessant at han skriver, men det virker ikke som han helt forstår hva som har skjedd; at titusener av mennesker har blitt som ekstremister og ukjærlige mørkemenn, når Nordbø i praksis har fått sjokkerende kommentarer fra noen titalls personer. At noen av disse kommentarene er fullstendig uakseptable er salvsagt og trenger ikke gjentas (for å låne Nordbøs ord under). I dag kristiseres også NLM’s talsmann Espen Ottosen ganske kraftig. Men når Nordbø ikke i det hele tatt klarer å samtale fornuftig med en så seriøs representant for kristenfolket, men karikerer det han har sagt, blir jeg litt oppgitt.

Nordbø avslutter sitt innlegg slik:
«… Hvordan kan konservative kristne kommunisere sitt syn på at homofil kjærlighet er synd, uten at dette fører til hat, sjikane, fordommer, drapstrusler, utestengning osv.? Det burde være mulig å få dette til. Jeg håper at NLM og andre konservative kristne kan ta en grundig og alvorlig debatt. At homofil kjærlighet ifølge dem er synd, både respekterer og vet jeg. Det trengs ikke bli gjentatt. Min person trenger heller ikke debatteres.

La oss nå få en debatt om det som virkelig debatteres: Hvordan kan en unngå at det jeg har opplevd gjentar seg?»

Dette er for så vidt vel og bra, men Nordbøs innsats de siste ukene har gjort det vanskeligere å skille mellom sak og person når homofil praksis skal debatteres, ikke lettere – dessverre.

Pave Benedikt vil fortsette med å dele ut kommunion på tungen – og folk skal knele

Liturgi /

Jeg skrev for en måneds tid siden om at folk har begynt å knele når de mottar kommunion på tungen fra pavens hånd. Fra et intervju med pavens seremonimester, Msgr. Guido Marini, ser det ut til at pave Benedikt ønsker at dette skal bli en fast ordning:

L’ OssRom: In the recent visit to Santa Maria di Leuca and Brindisi the Pope distributed Communion to the faithful on the tongue and kneeling. It his a practice destined to become habitual in papal ceremonies?


Msgr. Marini: I really think so. In this regard it is necessary not to forget that the distribution of Communion in the hand remains, even now, from the juridical standpoint, an indult from the universal law, conceded by the Holy See to those bishops conferences which requested it. The method adopted by Benedict XVI tends to underscore the force of the norm valid for the whole Church. In addition, one could perhaps also note a preference for using this method of distribution which, without taking anything from the other, better sheds light on the truth of the Real Presence in the Eucharist, it helps the the devotion of the faithful, introduces them more easily to a sense of mystery. Aspects which, in our time, speaking pastorally, it is urgent to highlight and recover.

Les mer om dette her.

OPPDATERING:
www.katolsk.no meldte også om dette, med det lille bildet – noen få timer etter meg. Hadde de lest det på bloggen min?

Forberedelsen av liturgirevisjonen – september 1964

Liturgi, TLM /

De fleste husker ikke (i detaljer, eller i det hele tatt) hva som skjedde da messen og feiringa de andre sakramentene ble forandra ganske grundig i siste halvdel av 60-tallet. Jeg har f.eks. før denne uka aldri lest dokumentet Inter oecumenici, som den berømte gruppa Consilium (of Sacred Congregation of Rites) publiserte 26. september 1964. Dette dokumentet – som paven bestemte skulle tre i kraft første søndag i fasten 1965 – bestemte at messefeiringa skulle forandres på ganske mange områder. (Man forstår egentlig bare disse punktene hvis man kjenner den gamle messen. Det gjør jeg nå, og jeg forstår (og er delvis enig i) det gjennomgående prinsippet at folket skulle trekkes mer inn i messen, men at f.eks. korstegn skal tas bort forstår jeg egentlig ikke.) Les dette utdraget:

48. Until reform of the entire Ordo Missae, the points that follow are to be observed:

a. The celebrant is not to say privately those parts of the Proper sung or recited by the choir or the congregation.

b. The celebrant may sing or recite the parts of the Ordinary together with the congregation or choir.

c. In the prayers at the foot of the altar at the beginning of Mass Psalm 42 is omitted. All the prayers at the foot of the altar are omitted whenever there is another liturgical rite immediately preceding.

d. In solemn Mass the subdeacon does not hold the paten but leaves it on the altar.

e. In sung Masses the secret prayer or prayer over the gifts is sung and in other Masses recited aloud.

f. The doxology at the end of the canon, from Per ipsum through Per omnia saecula saeculorum. R. Amen, is to be sung or recited aloud. Throughout the whole doxology the celebrant slightly elevates the chalice with the host, omitting the signs of the cross, and genuflects at the end after the Amen response by the people.

g. In recited Masses the congregation may recite the Lord’s Prayer in the vernacular along with the celebrant; in sung Masses the people may sing it in Latin along with the celebrant and, should the territorial ecclesiastical authority have so decreed, also in the vernacular, using melodies approved by the same authority.

h. The embolism after the Lord’s Prayer shall be sung or recited aloud.

i. The formulary for distributing holy communion is to be, Corpus Christi. As he says these words, the celebrant holds the host slightly above the ciborium and shows it to the communicant, who responds: Amen, then receives communion from the celebrant, the sign of the cross with the host being omitted.

j. The last gospel is omitted; the Leonine Prayers are suppressed.

k. It is lawful to celebrate a sung Mass with only a deacon assisting.

l. It is lawful, when necessary, for bishops to celebrate a sung Mass following the form used by priests.

Søndag mottar 43 nye erkebiskoper en ny type pallium

Katolsk /

På katolsk.no finner vi navna på alle de nye erkebiskopene som på festen for Peter og Paulus skal motta itt embedstegn, sitt pallium.

Pave Benedikts MC, Msgr. Guido Marini, forklarer at det nye palliet blir litt større enn det erkebiskopene tidligere har fått, men ikke så stort og i så gammel stil som det pave Benedikt har brukt til nå:

In light of careful studies, regarding the development of the pallium over the centuries, it seems that we can say that the long pallium crossed over the left shoulder was not worn in the West as from the 9th century onwards. … In this sense the use of the new pallium intends to meet two requirements: first of all to emphasize more strongly the continuous [organic] development which in an arch of more than twelve centuries this liturgical vestment has continued to have; in second place the practical [requirement], because the pallium used by Benedict XVI since the beginning of his pontificate and has led to several annoying problems from this point of view.

– There remain differences between the papal pallium and the one which the Pontiff imposes on the archbishops?

The difference remains even in the current pallium. What will be worn by Benedict XVI from the solemnity of Saints Peter and Paul onwards takes the form of the pallium used up to John Paul II, albeit in a larger and longer cut, and with the color red for the crosses.

Les mer om dette her.

Nye prester i St. Hallvard menighet i Oslo

Katolsk /

Biskop Bernt Eidsvig kunngjør i dag at Sigurd Markussen fra 1/9 i år blir ny sogneprest i St Hallvard Menighet (sammen med 1 1/2 kapellan), og at fransiskanerne der flyttes til Arendal.

Mange har nok tenkt at noe måtte gjøres i St. Hallvard, og p. Sigurd er en usedvanlig dyktig prest.

Katolsk talsmann: Europa må proklamere Jesus som Herre

Katolsk /

Denne nyheten har jeg tatt fra DagenMagazinet:
Direktøren i The Catholic Family and Human Rights Institute, som driver lobbyvirksomhet for konservative moralske verdier i FN og på FNs konferanser, har advart om at Europa får en åndelig død på grunn av færre fødsler, radikal sosial politikk og forsøk på omdefinering av ekteskapets betydning over hele kontinentet.

– Europas eneste håp for vekkelse er at europeerne proklamerer Jesus som Herre, skriver Austin Ruse i en kommentar til Catholic News Agency.

Kommentaren er publisert på nettstedet «The Catholic Thing», og forteller om en konferanse i Wien tidligere i juni. Sekularisme og Islam i Europa var tema for konferansen.

– Det ser ut til at det var stor enighet på konferansen om at Europa for tiden er i alvorlige problemer på grunn av muslimsk innvandring, mangel på god integrering og færre fødsler hos ikke-muslimske europeere, skriver Ruse i sin kommentar.

– Mange europeere er for optimistiske, og tror at kristendommen vil forsette i Europa uten noen spesiell vekkelse eller innvielse til troen, fortsetter han. – Et medlem av det franske kabinettet sa en gang at Frankrike, den «eldste datter av kirken», aldri kunne miste den kristne troen. …

– Men troen vokser ikke i stein, kun i menneskenes hjerter, presiserer Ruse. – Europa er slitent. Europa er kanskje tapt. Europa er mest sannsynlig åndelig døende. …

Ruse mener at Europa kun kan bli reddet ved at europeere proklamerer Jesus som sin Herre. Han ser opp til USA, som sier at radikal evangelisk forkynnelse har beholdt USA som det mest religiøse landet i Vesten.

– Katolikker har mye å lære av de evangeliske kristne. Å si at europeere må proklamere Jesus som sin Herre er kanskje ikke katolikkenes språk, men det er et språk som har beskyttet USA fra å komme i det religiøse uføret Europa nå er i, skriver Ruse.

Bilde av Johannes døperen

Liturgi /

Dette bildet (som jeg la ut på bloggen for akkurat et år siden, men som gjerne kan vises på nytt) viser «Den hellige familie på vei til Egypt, med Johannes døperen».
Fra Bartolommeo, Firenze, ca. 1509

Det fins et svært stort antall malerier av Johannes døperen rundt i verdens museer. På denne lenken kan man se mange av dem.

Døperens fødsel – De ventre matris meae vocavit me Dominus nomine meo.

Liturgi /

De ventre matris meae vocavit me Dominus nomine meo: et posuit os meum ut gladium acutum: sub tegumento manus suae protexit me, et posuit me quasi sagittam electam. — Bonum est confiteri Domino: et psallere nomini tuo, Altissime.

Alt i min mors liv kalte Herren meg ved navn og han gjorde min munn til et kvast sverd; i skyggen av sin hånd har han gjemt meg og gjort meg til en utvalgt pil. Det er godt å prise Herren og lovsynge ditt navn, du Høyeste. Jesaja 49,1-2

I går kveld feira jeg vigilien for Johannes døperens fødsel – novus ordo, menighetsmesse med en liten skare av troende. I kveld feirer jeg dagens messe – TLM, privat messe, med bare en ministrant, så langt jeg vet.

Dagens messe etter TLM kan i sin helhet leses her. Den nye messen ligner mye på den gamle; inngangsverset er bytta ut, men lesningene er de samme og bønnene er også ganske like.

Skroll til toppen