Forfatternavn:Oddvar

Søndagstekstene

Liturgi /

Det er tredje søndag i påsketida og vi hører evangeliet om hvordan Jesus møtte disiplene for tredje gang, og viste dem at han virkelig levde. Denne gangen var det ved Genesaretsjøen. De får fantastisk mye fisk i garnene (akkurat som første gang de møtte ham) og kjenner ham derfor igjen. Slik avslutter evangeliet:

Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av seg – og kastet seg i sjøen. De andre disiplene kom etter i båten og drog noten med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. Da de var kommet i land, så de en kullild der med fisk og brød. «Kom hit med noen av de fiskene dere fikk,» sa Jesus til dem. Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk noten i land. Den var full av stor fisk, et hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke noten. Jesus sa til dem: «Kom og få mat.» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» Men de visste at det var Herren. Så gikk Jesus fram, tok brødet og gav dem, og likeså fisken. Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.

Første lesning handler (som vanlig i påsketida) om den første kristne tid – det første vitnesbyrd, motstanden fra evangeliets fiender – og er tatt fra Apostlenes gjerninger. Andre lesning handler om tilbedelsen av Kristus (Lammet) i himmelen, og disse tekstene leder vår oppmerksomhet bort fra dåpen – som stod veldig i fokus påskenatt og påskeoktaven – og mer i retning av nattverden; Kristi offer som vi minnes/gjentar i eukaristien, og det framtidige måltidet ved Lammets bord.

I alle fall kommer jeg til å flytte fokus litt i denne retningen i mine to søndagsmesser.

LES ALLE TEKSTENE HER

Ordinasjonen av prester – biskopenes medarbeidere

Teologi /

Før dagens prestevielse – for Fredrik Hansen, der jeg skal delta sammen med 30-40 prester – har jeg lest gjennom og presenterer noe av det Katekismen sier om ordinasjonens sakrament. Jeg har fornorsket noen av sitatene – de som er sitert på danske fra Vatikankonsilets Presbyterorum ordinis, og bare tatt med deler av det som står på denne siden i Den katolske kirkes katekisme.

1562. «Kristus, som Faderen helliget og sendte til verden, har ved sine apostler gjort deres etterfølgere, biskopene, delaktige i sin vielse og sin sendelse. Og med full rett har biskopene igjen i større eller mindre grad overdratt noe av sin embetsbyrde til ulike underordnede». «Deres tjenende embete er så i underordnet grad blitt gitt videre til prestene, for at disse, når de er blitt opptatt i prestestanden … skal være den biskoppelige stands medarbeidere».

1563. «For så vidt som prestenes embete er forbundet med den biskoppelige stand, har de del i den myndighet hvormed Kristus selv oppbygger, helliger og leder sitt legeme. Derfor bygger det særlige prestedømme ganske visst på de sakramenter, hvorved menneskene innvies til kristenlivet, men det meddeles allikevel et særlig sakrament, der prestene ved Den Hellige Ånds salvelse får innpreget et særlig tegn som likedanner dem med Presten Kristus, for at de personlig skal kunne virke på Kristi vegne». …

Ordinasjonen av prester – biskopenes medarbeidereLes mer »

Tester Blogdesk – en Weblog-klient

Data/blogg /

Dette er et eksempel på bruk av programmet Blogdesk, ett av flere programmer som gjør at man kan skrive blog-poster lokalt på maskinen, og så laste dem opp ved en passende anledning.

WordPress.org har på denne siden flere eksempler på slike programmer: Weblog-klienter kalles de. Noen ganger kan det være en fordel å slippe å skrive online på bloggen, og Blogdesk, som er det første av disse programmene jeg prøver, fungerer i alle fall perfekt sammen med WordPress – men det mangler norsk ordbok, har bare svensk og dansk.

Er det andre som har erfaring med slike Weblog-klienter, og kan gi meg tips?

Presteordinasjon i Oslo i morgen

Katolsk /

På katolsk.no leser vi følgende melding:
Biskop Bernt Eidsvig Can.Reg. av Oslo prestevier diakon Fredrik Hansen lørdag 21. april 2007, kl. 12.00 i St. Olav Domkirke i Oslo. Det blir påfølgende mottakelse i Mariagården, Akersveien 16.

Oslo Katolske Bispedømme har per i dag seks prestekandidater, fire ved presteseminaret Allen Hall i London og to ved Collegio Svedese i Roma.

På denne siden kan vi lese mer om Fredrik Hansen, som ble født i Drammen 13. juni 1979.

Jeg er selv i Oslo og deltar i prestevielsen, samen med svært mange andre prester, regner jeg med.

Se TV-program – en dag i pave Benedikts liv

Katolsk, Nedlasting /

Jeg kom over en interessant video(et italiensk fjernsysprogram) om pave Benedikt; en vanlig dag i hans liv. Kommentarene til bildene er på italiensk, men man kan få med seg mye også uten å forstå dette flotte språket.

Etter noen innledningsminutter om pavens liv generelt, viser programmet en vanlig dag i hans liv, fra messe kl 06.00 til avslapning foran TV-nyhetene kl 19.30. Den viser hans kontorrutiner sammen med de to sekretærene, hans audienser, bl.a. den store onsdagsaudiensen (innendørs siden det er kaldt), måltider, spaserturer osv.

Programmet er på 16 minutter, og filen er STOR, 40 MB og i wmv-format (Windows Media Player). Det beste er vel å høyreklikke på filen, laste den ned på sin maskin og så kjøre filmen. HER ER FILMEN.

Habemus papam

Katolsk /

Klokka 17:56 for to år siden steg den hvite røyken opp fra det Sixtinske kapell, deretter ringte de store klokkene i ti minutter for å bekrefte røyksignalet. Etter en time kom kardinal Jorge Arturo Medina ut på Peterskirkens balkong og sa “Habemus Papam”.

Jeg tar i dag – i glede og takknemlighet – med tre bilder fra denne store begivenheten.

Frater Solbergs blog

Katolsk /

Jeg ble i dag gjort oppmerksom på en annen katolsk blog som skrives på norsk, det er frater/dominikaner Per Erik Solbergs blog. Han begynte novisiatet hos dominikanerne i Strasbourg høsten 2005, studerer nå i Lille, og startet denne bloggen i desember i fjor. Han skriver ikke mange, men svært interessant artikler, bl.a. denne som handler om løftesavleggelsen og prostrasjonen som hører med der:

«Prostrasjonen» vil si seremonien der vi ligger på gulvet med nesa i bakken (se bildet). Denne seremonien gjentas ganske mange ganger i en dominikaners liv: ved ikledningen av ordensdrakten, løfteavleggelsene, diakonordinasjonen og presteordinasjonen (en forklaring av hva ikledningen og løfteavleggelsen er for noe, finnes i denne bloggens første post). Formen varierer litt ved de forskjellige anledningene, men ved løfteavleggelsen foregikk det slik: rett før vi la hendene i fanget på provinsialen og leste opp selve « løfteformularet », gikk vi fram tre og tre, og la oss på gulvet foran provinsialen. Han spurte: « hva søker du? », og vi svarte « Guds og deres miskunn » (deres=alle brødrenes). Så sa han « reis dere! ». Ved at vi legger oss på gulvet, viser vi at vi overgir oss til Guds og brødrenes miskunn. I ordenslivet har vi sårt behov for begge deler. Vi går inn i dette livet som de svake menneskene vi er, og vår styrke må vi finne i Guds miskunn og nåde. Men vi har også behov for hverandres miskunn for å kunne leve med hverandres mangler og svakheter. Vi er ikke en samling av mennesker som mener å ha en spesiell gave for å leve et kommunitetsliv, men helt normale mennesker som føler oss kalt til å søke Gud i fellesskap, slik som vi er. For at det skal være mulig, trenger vi hverandres miskunn.

Hva opplevde jeg da jeg gjorde dette? Det er vanskelig å svare på. Jeg var veldig overveldet av det store valget jeg var i ferd med å ta, og ikke rent lite rørt. Dessuten tror jeg at jeg var ganske opptatt av å si de riktige tingene på de riktige tidspunktene, å huske hvor jeg hadde lagt lappen med løfteformularet etc.

Du spør om jeg ikke synes det er vanskelig å binde meg på den måten jeg har gjort. Det synes jeg absolutt det er. Velger jeg å avlegge evige løfter, betyr det at jeg ikke kan gifte meg. Jeg synes det er ganske vanskelig å tenke på. En del små gleder og bekvemligheter i hverdagen som man lett tar for gitt når man har dem, blir lett til små savn i dette livet: å kunne disponere sine egne penger, feriereiser, å bo for seg selv og spise det man vil når man vil, å gå på dans etc. Når det er sagt, så er det én verdi her som jeg setter stor pris på, og som jeg savnet dypt som student på Blindern: det å kunne leve i dybden. Her er bønnen en del av hverdagen, med tidebønner, messe og stille bønn i kirken. Da jeg var student i Oslo, savnet jeg et slikt regelmessig bønneliv, men den travle hverdagen tillot det ikke. Her står bønnen i sentrum, og det setter jeg stor pris på.

I dominikanerordenen har forøvrig bønnen en litt annen funksjon enn hos for eksempel benediktinere cistrerisensere og andre « kontemplative » ordener. I disse ordenene har man lite eller ingen utadrettet virksomhet, men man vier størsteparten av sin tid i bønn, til Guds ære og for verdens frelse. Det dominikanske livet er delt mellom bønn og utadrettet virksomhet. Ordenens egentlige navn er Prekebrødrene, og den er helt og fullt viet til forkynnelsen av evangeliet. Det gjelder også bønnen: de som ber, « bærer » de som forkynner i sine bønner, og de som forkynner, skal « formidle til andre det de selv har kontemplert », for å sitere et dominikansk ordtak fra middelalderen. Dermed er bønnen ment å være selve drivkraften i ordenens liv. Jeg liker den ideen, og dersom jeg har et kall, er det nettopp til et slikt liv der bønn og forkynnelse nærer hverandre. Som du hører av hvordan jeg formulerer meg, er jeg ikke så sikker på kallet. Det tror jeg er relativt normalt i begynnelsen av et ordensliv. Før jeg begynte i novisiatet hadde jeg en opplevelse av et kall til en tjeneste for Kristus gjennom denne ordenen. Gjennom bønnen og refleksjonen i løpet av novisiatsåret, opplevde jeg at det var riktig å fortsette. Derfor bestemte jeg meg for å fortsette. Nå har jeg avlagt løfter for tre år, og så får jeg se hva jeg gjør når den tiden har gått.

Versjoner av WordPress

Data/blogg /

Da jeg starta bloggen min for to år siden, valgte jeg (heldigvis) WordPress som program, og jeg har vært veldig fornøyd med det. Nå har jeg etter hvert satt opp hele fire blogger på WordPress, to for meg selv og to for Den katolske kirke.

Selv om jeg har laga vanlige websider i nesten ti år (og bruker Dreamweaver der), finner jeg det mer behagelig å bruke en blogg, spesielt fordi jeg da kan skrive og redigere ting fra hvilken som helst datamaskin. Med vanlige websider har jeg vært vant med å ha en komplett kopi av nettstedet på min egen maskin, lage og redigere sider lokalt og så laste dem opp. Siden jeg fast bruker tre datamaskiner blir dette litt begrensende, med WordPress blr jeg mye mer mobil.

Jeg har også i det aller siste vurdert å starte en fotoblogg, en som også kan generere thumbnails automatisk og overflødiggjøre mye av det manuelle arbeidet jeg har gjort så langt, men jeg usikker på hvilket program jeg skal velge. Det finnes visstnok noen tilpasninger av WordPress som skal virke godt (?), eller kanskje er det best å satse på spesialtilpassede programmer som Pixelpost? Er det noen som har gode råd?

Så langt kjører jeg altså fire blogger, og kjører fire ulike versjoner av WordPress på dem. Denne bloggen «En katolsk weblog» kjører faktisk WordPress 1.5, og jeg har ikke oppgradert den siden starten. Jeg burde nok gjøre det, versjon 2.1 er nok bedre, men jeg er litt redd for å ikke få det til, og jeg kan ikke peke på noe viktig jeg mangler. En så gammel versjon av WordPress kan ikke kjøre Akismet (for å stoppe spam), men jeg installerte Spam Karma i fjor sommer, og er fornøyd med det.

Den andre bloggen jeg starta var en Nyhetsblogg for St. Svithun kirke i Stavanger, den kjører WordPress 2.0.4, fordi den ble starta i september i fjor.

Min private «NOTAT-blog» ble starta rett etterpå, og kjører WordPress 2.0.5, men den ligger på passordbeskytta område.

Den siste bloggen jeg starta (men ikke skal skrive) er en nye nettside for St. Olav tidsskrift, som kjører på
WordPress 2.1.3, og som jeg bl.a. har satt opp med fast forside, siden den egentlig ikke skal se ut eller fungere som en tradisjonell blog.

Tre franciskus-søstre er døde

Katolsk /

I dag leste jeg følgende melding på www.katolsk.no

Vår kjære Sr. Ingrid Rombouts S.F.X., 92 år, døde den 18. april etter et kort tids sykeleie.

Begravelsen finner sted mandag den 23. april kl. 11.00 i Vår Frue kirke, Bergen.

R.I.P.

Jeg kjente søster Ingrid godt, og det er ikke mer enn en måned siden jeg møtte henne og de andre franciskus-søstrene på Marias Minde i Bergen. Kongragasjonen ble starta i 1901 og på det meste (rett etter krigen) var det 150 slike søstre i Norge, og de hadde sykehus i Bergen, Haugesund, Stavanger, Arendal og Hønefoss, og de drev også flere katolske skoler. Nå holder de dessverre på å forsvinne, det er ikke mer enn 18 av dem igjen.

To andre av søstrene døde også for ikke lenge siden, og også disse dødsfallene ble meldt på katolsk.no:

———

St. Franciskus Xaveriussøster Miriam (Elisabeth) Hagen, født i Nederland i 1921, døde den 2. mars 2007 på Marias Minde.

Begravelsen finner sted ved Marias Minde onsdag den 7. mars kl. 11.00.

Vi lyser fred over sr. Miriam Hagens minne.

—————

St. Franciskus Xaveriussøster Stefanie Farla døde den 19. desember 2006 i Bergen.

Sr. Stefanie ble født i Nederland i 1917.

Rekviemmessen finner sted på Marias Minde fredag 22. desember kl. 11.00.

Torsdag 19/4 er det to år siden pave Benedikt ble valgt

Katolsk /

I dagens audiens, der 45 000 var samlet på Petersplassen, dagen før toårsdagen for pavevalget, forstsatte pave Bendikt å snakke om kirkefedrene, etter å ha tatt for seg alle apostlene og andre av de første kristne i fjor. Nå hadde han kommet til den hellige Klemens av Alexandria (ca 150-217), som man kan lese om på norsk her.


His most important work is a trilogy that has provided «effective accompaniment to the spiritual maturation of Christians,» said the Pope. The first part is «an exhortation addressed to those beginning the journey of faith» in which «the Logos Jesus Christ exhorts mankind to start decisively down the road of Truth.» In the second part of the trilogy «Jesus Christ becomes a pedagogue, in other words educator of those who, by virtue of Baptism, have already become children of God.» In the third part, Christ is «the Master Who presents the most profound teachings.»

In this way «the Clementine catechesis provides a step-by-step accompaniment to the progress of catechumens and of baptized so that, with the two ‘wings’ of faith and reason, they may attain an intimate knowledge of the Truth that is Jesus Christ. … Only this knowledge of the Person Who is truth, is ‘true gnosis.’ »

… … In this way Clement «creates the second great opportunity for dialogue between the Christian message and Greek philosophy. … For him, the Greek philosophical tradition, almost like the Law for the Jews, is an area of ‘revelation’, both being paths leading to the Logos.»

This Father of the Church, the Pope concluded, «can serve as an example to Christians, to catechists and to theologians of our time» whom John Paul II urged in his Encyclical «Fides et Ratio» to » recover and express to the full the metaphysical dimension of truth in order to enter into a demanding critical dialogue with (…) contemporary philosophical thought».

Les mer av pavens budskap her.

Bloggen min fyller to år i dag

Data/blogg, Generelt /

Bloggen min er to år i dag, og jeg tar som en kuriositet med fire poster som jeg skrev denne aller første dagen. Gå her for å se alt som ble skrevet i april 2005. Jeg blogget nokså ujevnt det første året, det var i april 2006 at jeg begynte å bli mer aktiv, da bloggen var ett år.

Første post
mandag, 18/04/2005

Dette er mitt første forsøk på å skrive en blog, håper jeg får det til å virke greit, og at jeg klarer å skrive noe fornuftig.


Avisen Dagen om Den katolske kirke
mandag, 18/04/2005

Avisen Dagen har i forb. med pave Johannes Paul II’s død skrevet fire lederartikler om den katolsk kirke. Disse er på en måte svært positive til Kirken, samtidig som de litt skuffende mener at ingenting har skjedd økumenisk siden 1530. Les artiklene her:

6/4 En skikkelig katolsk pave
9/4 Paven, kirken og verden
15/4 Kongeriket av prester
16/4 Arven frå reformasjonen


Katolske spørsmål i Dagbladet
mandag, 18/04/2005

Sognepresten i St. Olav menighet i Oslo, Fader Claes Tande, svarer i dag på spørsmål om Kirken og pavevalget i Dagbladet, ganske interessant. LES HER


Avisen Vårt Land trykker dikt om paven
mandag, 18/04/2005
Annen april 2005

Alle på Petersplassen bøyde hodet etter at nyheten var gjort kjent. Applausen brøt umiddelbart løs. Den lød på vegne av alle som ønsket å være til stede – ikke for å gråte over pavens død, men for å si:

Takk for at du har levet.
Takk for at du har minnet oss om utholdenhetens gave.
Takk for at du har åpnet våre øyne for troens nåde. …… …..

Min første datamaskin – Kaypro IV

Data/blogg, Generelt /

De siste dagene har jeg mimra litt om min aller først datamaskin, som jeg kjøpte – for altfor mye penger, 23.000 kr, pluss en Facit matriseprinter til 7.000 kr – i september 1983. Se bilde av den her til høyre. Jeg valgte den framfor Osborn-modellen, som hadde kommet først og var mer kjent, fordi Kaypro kunne skrive 80 bokstaver på hver linje.

Det var en grei maskin – bl.a. var den absolutt lydløs, bortsett fra noen sekunder når jeg lagret filer – og jeg brukte den i akkurat fem år. Det dumme var at jeg ikke fikk med meg noen av filene over på de IBM-kompatible maskinene. Kaypro brukte operativsystemet CP/M, som ligner mye på MS-DOS, men ikke er kompatibelt, det var vel heller ikke formateringen av floppydiskene. Min maskin var en Kaypro IV-83, og hvis jeg ikke husker feil, var den 12-13 kilo tung, og var transportabel heller enn bærbar.

I Wikipedia leser vi: Kaypro Corporation, commonly called Kaypro, was an American home/personal computer manufacturer of the 1980s. The company was founded by Non-Linear Systems to develop computers to compete with the then popular Osborne 1 portable microcomputer. Kaypro produced a striking line of rugged, portable CP/M-based computers which supplanted its competitor and quickly became one of the top selling personal computer lines of the early 1980s.

.. Kaypro IV had a 2.5 MHz Zilog Z80 microprocessor, 64 kB of RAM, dual, doublee-sided, 382 kB 5¼ inch floppy disk drives, and an 80 column green monochrome 9″ CRT. … The outer case was constructed of aluminum. The computer featured a detachable keyboard that covered the screen and disk drives when stowed. The Kaypro ran off regular AC mains power and was not equipped with a battery.

LES OGSÅ MER HER.

Ny biskop i Norge

Økumenikk /

Meldinga var på en måte venta, men kom litt tidligere enn jeg hadde regna med; nemlig at Den nordisk katolske kirke i Norge skal få sin biskop om et halvt års tid. Både Dagen og Vårt Land dekker denne saka i dag, og VL skriver: «Roald Flemestad (64) er valgt som den første biskop i Den nordisk-katolske kirke.
Valget foregikk da denne kirken i helgen arrangerte sin tredje generalsynode i Oslo, med fjorten delegater fra kirkens fire fellesskap i Norge samt en observatør fra den svenske gren av kirken.

– Vi er et lite kirkesamfunn, og vi har ingen forestillinger om å bli store i løpet av den første generasjonen. Men vi opplever en positiv utvikling, sier Roald Flemestad til vl.no.»

Egentlig syns jeg hele opprettelsen av Den nordisk katolske kirke i Norge var en ulykke; det hadde vært bedre om disse katolsk-troende kristne, prester og lekfolk, hadde gått inn i Den katolske kirke, isteden for å opprette et ekstra kirkesamfunn i Norge. Men de har mange gode og fromme prester i kirkesamfunnet, Flemestad er en av dem, og det var absolutt venta at han skulle bli valgt til den første biskopen.

LES HELE ARTIKKELEN I VÅRT LAND HER.

Pavens bok om Jesus fra Nasaret

Teologi /


Father John Zuhlsdorf var sist fredag på en pressekonferanse i Roma, der pave Benedikts bok «Jesus fra Nasaret» – som utgis i dag, på hans fødselsdag – ble presentert. Han srkiver en lang tekst om boka, som jeg tar med noen klipp fra her. Les hele teksten her. (Boka kan forhåndsbestilles fra bl.a. Amazon i England – se her.)

The book is intended to be “pastoral”. At the same time it is to be “a rigorous work of theology”. I am not sure how the pastoral thing is going to work out: the Italian edition has 446 dense pages. And I mean conceptually dense. It is truly the work of Joseph Ratzinger. ….

He wrote the book duing the last few summers, which astonishes me, given his many cares. Clearly he gave a lot of thought to it before he wrote it. Thought and prayer, which turns out to be an important dimension of the book. Without snuffing out faith in his intellectual examination Pope Ratzinger remains an objective hunter after the Truth. So, the Pope puts himself into the modern public square, the post-Christian and post-modern areopagus. He does so as a man of rigorous intellectual discipline but also a man of faith. Faith not just in abstractions, but in a Person. … …

In the book, one of the Pope’s goals is to employ the historical-critical method of exegesis, a scientific method, which embraces its advantages and also recognizes its limitations. For example, in his preface he reminds us that the historical-critical method, as indispensible as it is, nevertheless is forced to leave the Word of God in the past only. But the Word is always in the now too, it is present. Exegetes must not fall into that trap. Ratzinger examines biblical with an eye to their completeness, which is not in contradiction with the historical-critical method, but develops it in an organic manner and turns it into theology true and properly understood. …

Pavens bok om Jesus fra NasaretLes mer »

Gratulerer med dagen!

Katolsk /

I dag fyller pave Benedikt 80 år og mange skriver om ham – her tar jeg fram en artikkel om hans personlige egenskaper, i en annen post vil jeg ta fram noen som skrives om hans evner som lærer – men først bør vi vel gratulere ham. Send ham gjerne en gratulasjon her.

John Allen skriver følgende om Ratzinger som person; tydelivis var han den mest vennlige og imøtekommende kardinalen i Vatikanet i mange år:

For a number of years, a few reporters had a standing bet that if one of us ever found a bishop who did not say that his best meeting was with Cardinal Joseph Ratzinger, the legendary prefect of the Congregation for the Doctrine of the Faith, the rest of the group would buy that person dinner. In the end, no one ever claimed the prize.

Normally, bishops would tell us that many ad limina encounters with the heads of Vatican offices were unsatisfying. The cardinal-prefect would enter the room, read a lengthy statement, and leave little time for real conversation. Cardinal Ratzinger, they reported, was different. While he brought careful notes, he allowed the bishops to speak their minds. Almost universally, they found him thoughtful, gracious, and open.

Such impressions framed the great disjunction between the public image of Cardinal Joseph Ratzinger, and private perceptions of the man. In public, Ratzinger was the Darth Vader of Roman Catholicism; he was seen as draconian, inquisitorial and imperious. Those stereotypes shaped the early line in the media on his election as Pope Benedict XVI. To take one typical example, an Italian editorial cartoon the day after Cardinal Ratzinger’s election, in a play on the famous scene of John XXIII telling a moonlit crowd in St Peter’s Square in 1962 to give their children a kiss from the Pope, showed the new Pope instructing a similar crowd to give their children not a kiss but a firm spanking.

In private, however, Cardinal Ratzinger had a different profile. Co-workers and brother bishops saw him as strikingly humble and collegial. The conviction of the 115 cardinals who elected him Pope was that they were elevating this «real» Ratzinger.

LES HELE JOHN ALLENS STYKKE HER.

Pave Benedikt som lærer

Teologi /

George Weigel, som har skrevet en stor biografi om Johannes Paul II, og er ‘senior fellow’ ved ‘the Ethics and Public Policy Centre’ i Washington DC, skriver i britiske The CatholicHerald en lang og interessant artikkel om pave Benedikt som lærer. Her skriver han bl.a.: Here is a master-teacher, distilling decades of research and reflection into a body of truths that he manages to convey in language and imagery accessible to those untrained in theology and philosophy – which is to say, to the overwhelming majority of the human race. The enormous crowds at his general audience addresses testify to the hunger for truth which Pope Benedict has touched.

Weigel nevner her også boka ‘Christianity and the Crisis of Cultures’, der pave Benedikt distils a lifetime of reflection on the relationship between faith and reason, and on the cultural consequences of a collapse of both faith and reason, into a challenge of prime importance for the entire world – but especially for Europe, in its current crisis of civilisational morale.

I denne boka organiserer paven sine argumenter om kulturens krise i flere hovedpunkter, og Weigel nevner fire av disse som de viktigste:

Proposition 1: We live in a moment of dangerous imbalance in the relationship between the West’s technological capabilities and the West’s moral understanding.

Proposition 2: The moral and political lethargy we sense in much of Europe today is one by-product of Europe’s disdain for the Christian roots of its unique civilisation, a disdain which has contributed in various ways to the decline of what was once the centre of world culture and world-historical initiative.

Proposition 3: The abandonment of Europe’s Christian roots implies the abandonment of the idea of “Europe” as a civilisational enterprise constructed from the fruitful interaction of Jerusalem, Athens, and Rome. This infidelity to the past has led, in turn, to a truncated idea of reason, and of the human capacity to know, however imperfectly, the truth of things, including the moral truth of things. There is a positivism shaping (and mis-shaping) much of Western thought today – a positivism that excludes all transcendent moral reference points from public life.

Proposition 4: The recovery of reason in the West would be facilitated by a reflection on the fact that the Christian concept of God as Logos helped shape the distinct civilisation of the West as a synthesis of Athens, Jerusalem, and Rome. If men and women have forgotten that they can, in fact, think their way through to the truth of things, that may have something to do with the European forgetfulness of God which Aleksandr Solzhenitsyn identified as the source of Europe’s 20th-century civilisational distress.

LES HELE ARTIKKELEN «Pave Benedikt XVI: en god lærer».

Den tvilende Tomas

Liturgi /

Dette bildet passer svært godt til dagens evangelietekst, fra Johannes 20:
Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket; han stod midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, og se mine hender, og kom med hånden og stikk den i min side. Vær ikke vantro, men troende!» «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser og likevel tror.»

Jeg kunne ikke huske å ha sett dette bildet av Caravaggio før, men der tok jeg feil. Kona kunne huske at vi så det i Potsdam (nær Berlin), da vi var i Tyskland sommeren 2004, og vi fant faktisk også et bilde som kan bevise at vi var der.

Den nye skapning i Kristus

Kirkefedre, Teologi /

Det er til dere jeg vil tale, nyfødte barn, dere spebarn i Kristus, Kirkens nye avkom, Faderens gunstbevisning, Moderens frukt, fromme spirer, nye skare. blomster til vår heder og frukt av vårt strev, min glede og min æreskrans, alle dere som står fast i Herren! Jeg gjør apostelens ord til mine og sier til dere: ”Natten er nesten omme, dagen er nær. Legg av mørkets gjerninger og spenn på dere lysets våpen. Lev sømmelig som ved høylys dag, ikke i festing og fyll, hor og utskeielser, ikke i fiendskap og nag. Nei, ifør dere Herren Jesus Kristus, og ha ikke slik omsorg for kjødet at det vekkes begjær», slik at dere også ved deres livsførsel ifører dere ham som dere iførte dere i sakramentet. ”Alle dere som er døpt i Kristus, har iført dere Kristus. Her er det ikke jøde eller greker, trell eller fri, mann eller kvinne, for dere er alle ett i Kristus Jesus”.

Dette virker sakramentet, for det er det nye livs sakrament. Her og nå utvirker det forlatelse for alle forgangne synder, men det fullbyrdes først ved de dødes oppstandelse. ”For dere er begravet med Kristus ved dåpen til døden, slik at, som Kristus oppstod fra de døde, skal også dere vandre i et nytt levnet». Nå vandrer dere i tro, for så lenge dere har hjemme i dette dødelige legeme, er dere borte fra Herren. Men dere har en trygg og sikker vei frem til ham dere går i møte, for denne veien er det mennesket Kristus Jesus ville bli for oss. …

Den nye skapning i KristusLes mer »

Ny bok om skapelse og evolusjon

Teologi /


«Darwin kan ikke bevises», sier Pave Benedikt XVI, ifølge Vårt Land, og «kommer med kritiske kommentarer til Darwin.

I en ny bok hyller paven fremskrittene som vitenskapen har gjort, samtidig som han stiller kritiske spørsmål ved evolusjonsteorien. Dette skal være første gang Benedikt uttaler seg offentlig om sitt syn på skapelse og utvikling etter at han ble valgt til pave for to år siden.» LES VL’s ARTIKKEL.

På nettestedet til Sankt Ulrich Verlag finner vi en omtale av den nye boka (som så langt ikke er utkommet på engelsk). Her refereres det til kardinal Schönborns artikkel om evolusjon i New York Times i 2005, som skapte stor interesse og store kontroverser.

Dette førte til at kardinalen ble invitert til den årlige samlinga av Razingers studenter, som i fjor høst samlet seg til samtaler om skapelse og evolusjon. Denne boka referer så det som ble diskutert på dette møtet. Dieser Band dokumentiert die aufsehenerregende Tagung, zu der Papst Benedikt XVI. im Jahr 2006 in die päpstliche Sommerresidenz Castelgandolfo über das Thema „Schöpfung und Evolution“ eingeladen hat: mit den dort gehaltenen Vorträgen aus Naturwissenschaft, Philosophie und Theologie sowie der Diskussion, an der Papst Benedikt XVI. selbst durch viele Gesprächsbeiträge teilgenommen hat.

Skroll til toppen