Generelt

Pavens tale i Auschwitz: “Nazistene prøvde å drepe Gud.”

Bildet viser at pave Benedikt ydmykt går inn gjennom porten til utryddelsesleiren Auschwitz i går, søndag. Jeg syns han talte gripende og dristig om målet med nazistenes utryddelsesleirer. Her er et utdrag av hans tale:


«Å tale på dette fryktelige stedet, der så mange forbryterske handlinger ble utført mot Gud og mennesker, er nesten umulig – og det er spesielt vanskelig for en kristen, og for en pave fra Tyskland. … Hvor mange spørsmål reiser ikke dette stedet? Ett spørsmål dukker stadig opp; hvor var Gud da dette skjedde? Hvorfor var han stille? Hvordan kunne han tillate denne nedslaktingen, denne ondskapens triumf?

Ordene fra Bibelens Salme 44 kommer til oss på et slikt sted:
Du har støtt oss bort dit hvor sjakalene holder til, og skjult oss i det dypeste mørke. … for din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer. Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Våkn opp, forkast oss ikke for alltid! Hvorfor skjuler du ditt ansikt, hvorfor glemmer du vår nød og vår trengsel? Vår sjel er bøyd i støvet, vår kropp ligger trykket til jorden. Reis deg og kom oss til hjelp, fri oss ut for din trofasthets skyld!

Dette smerteskriket, som Israel sendte opp til Gud i sin lidelse, kommer også fra andre, som til alle tider – i går, i dag og i morgen – lider pga. kjærlighet til Gud, kjærlighet til sannhet og godhet. Hvor mange av disse er det ikke, også i vår tid! ….

De mange minneplakettene her i Auschwitz får oss til å tenke. Det er én her på hebraisk. Herskerne av Det tredje riket ville knuse hele det jødiske folket, utslette dem fra jordens befolkning. På den måten ble salmens ord ”vi drepes dagen lang, vi regnes som slaktesauer” oppfylt på en fryktelig måte.

Dypt inne i seg ønsket disse fryktelige forbryterne, ved å utslette dette folket, å drepe den Gud som kalte Abraham, som talte på Sinai-fjellet og der ga retningslinjer til hjelp for alle mennesker, prinsipper som har evig verdi. Hvis dette folket, ved sin eksistens alene, var et vitne om Gud som talte til menneskene og tok oss til seg selv, da måtte denne Gud dø og makten måtte tilhøre mennesket alene – tilhøre disse menneskene, som trodde at de som hadde makt kunne gjøre seg til verdensherskere. Ved å ødelegge Israel ønsket de i virkeligheten å rive opp med roten hele den kristne tro og erstatte den med en tro de selv hadde laget: troen på menneskenes makt, troen på de sterkes makt.»

Les hele pavens tale på engelsk her.

Besøk i Romas synagoge

I dag besøkte vi Romas synagoge og jødiske museum etter messen. Det er en stor og flott bygning, ferdig i 1904, ligner faktisk ganske mye på en kirke – aller mest innvendig. Den er tegnet av en katolsk arkitekt, men godkjent av jødenes forstandere – det uvanlige med den er at den har en firkantet kuppel. (Bildet er tatt for noen måneder siden.)

Jødenes historie i Roma går tilbake til minst 300 f.Kr., og de har vært her uavbrutt siden den tid, noe som er ganske sjeldent, i de fleste byer i Europa har de blitt forvist én eller flere ganger. Men det har aldri vært mange jøder her, i dag ca 13.000. Det samme antallet bodde her i 1938 da Mussolini innførte sterkt diskriminerende raselover.

Før tyskerne overtok kontrollen over Roma i 1943, hadde mange jøder (og andre) flyktet ut av byen, så det bodde ca. 5000 jøder her da tyskerne begynte å deportere dem. 2.300 ble deportert og bare 21 vendte tilbake i live, 20 unge menn og en kvinne. Sist uke døde en av de siste fem av disse, gammel og mett av dager, men likevel var det en trist anledning for jødene her.

Seminar om Da Vinci-filmen i Bergen

I avisen Dagen refereres det til et seminar som ble avholdt om Da Vinci-filmen mandag denne uken – les referatet her. Hovedinnleder ser ut til å ha vært Bjørn Are Davidsen, som jeg kjenner fra ungdommen. Han er vel en av de fremste ekspertene på Da Vinci-boken, og nå -filmen i Norge. Les om hans bok bl.a. her.

Med på seminaret var også religionsviter og katolikk Clemens Cavallin, som jeg også kjenner fra den katolske kirken i Bergen. Sistnevnte sier noe ganske interessant om hvordan katolikker bør reagere på filmen (lignende Opus Deis offisielle reaksjon) – fordømmelse og store ord vil sannsynligvis ikke virke positivt. Han sier:

Han mente at Dan Browns bok uttrykker en slag katolikkfobi og at den er full av antikatolske fordommer. Han sa også at mange betrakter Den katolske kirke som den store bremseklossen for det moderne samfunn.

– I tillegg oppfattes den av mange som en mystisk kirke med sitt vievann, eksorsisme og sin offertanke. I så måte er den passende som en kraftfull, mytisk motstander, sa han.

Cavallin sa videre at forsvaret mot Da Vinci-koden først og fremst er en jobb for lekmenn.

– Om paven fordømte boken, så ville det bare hjelpe Dan Brown, sa han.

Opus Dei om Da Vinci-filmen

Opus Dei har valgt å ikke rope på boikott av Da Vinci-filmen, der de blir omtalt særdeles ufordelaktig, men heller å appellere til folks og filmskapernes edle sinnelag, samt å utnytte publisiteten de får på en positiv måte. 17. mai kom de med en pressemelding med følgende innhold:

Romanens fornærmende karikaturer av Jesus Kristus, kristendommens historie, Den katolske kirke og Opus Dei har alle blitt beholdt i filmen. Deres krenkende effekt har til og med blitt større siden bilder er mer kraftfulle i sitt språk.

Sony har også bekreftet at det ikke i forkant av filmen vil komme noen melding som tydeliggjør at enhver likhet med virkeligheten er en ren tilfeldighet.

Mange katolikker, andre kristne, jøder, muslimer og andre mennesker av god vilje har hevet stemmen og bedt Sony om respekt for religiøse overbevisninger. Vi har således ikke appellert om å få noen særbehandling. Heller ikke har vi ønsket å begrense noens ytringsfrihet. Fra første stund har vi appellert til Sonys følelse for menneskelig hensyntaken og ære. Denne appellen har beklageligvis ikke fått gehør.

Hele pressemeldingen kan leses her.

Forøvrig virker som om filmen, på tross av elendige kritikker de fleste steder rundt om i verden, har hatt en økonomisk svært innbringende premierehelg. Les mer om reaksjonene her.

Gammel historie og årets første bad i Sperlonga

Lørdag og søndag var min kone og jeg en tur til Sperlonga, en gammel by ved kysten ca 60 km sør for Roma. Byen er både kjent for sine flotte strender – en flott kilometerlang strand på hver side av gamlebyen – og for sin historie.

Historisk er vel keiser Tiberius’ villa det mest interessante. Ikke ganske så stor og flott som Hadrians villa ved Tivoli, men rester etter flere flotte skulpturer (med tema fra Odysseen) samt en stor grotte som hadde vært en del av komplekset, gjorde ‘villaen’ til et lærerikt besøk. Gamlebyen i Sperlonga er også nydelig; på en høyde over sjøen, med hvitmalte bygninger og uendelig bratte og smale gater.

Ellers ble det sesongens første bad for oss (vi er ellers ikke så veldig interesserte i å besøke strender). Vannet holdt ca 20 grader og bølgene lignende dem vi har på Jærstrendene, men solen var nok sterkere enn vi noen gang opplever den i Norge – og vi er fortsatt bare midt i mai! Nå ser det forøvrig ut til å bli skikkelig varmt her, både i dag og i morgen er det meldt 30 grader.

Mer om Da Vinci-koden

Nå er det ikke lenge til Da Vinci-filmen kommer. Selv har jeg ikke klart å lese boken, og finner det ganske utrolig at mange menensker tar det som står der for god fisk. Jeg følger likevel med til en viss grad i debatten om boken og filmen, og er glad for at noen engasjerer seg.

I USA fins det en dame (en katolikk) som heter Amy Welborn, hun har en interessant blogg som jeg leser, og nylig fikk hun en hel del spalteplass i USA TODAY og fikk bl.a. med denne faktaoversikten over boken:

Fiction : The Priory of Sion is an ancient group charged with protecting the secret of the real Holy Grail, and Leonardo da Vinci was a Grand Master of the Priory of Sion.

Fact : The Priory of Sion was established in 1956 by a crackpot Frenchman who was exposed as a fraud in the French media in the 1980s. The documents claiming Leonardo’s role were forged and planted in French archives in the 1960s. Since there was no Priory of Sion in the way that The Da Vinci Code describes it, Leonardo couldn’t have been a part of it. Simple logic.

Fiction : Politics determined what Gospels made it into the Bible.

Fact : By the mid-second century, Matthew, Mark, Luke and John were widely accepted as the foundational texts of Christianity. The criteria had nothing to do with gender or power. It was all about whether they reflected the witness of the apostles about Jesus, how old they were, and how useful they were for the entire church, instead of just a small group.

Fiction : Constantine invented the divinity of Christ in 325.

Fact : Even a cursory look at textual evidence shows that Christians worshipped Jesus as Lord long before Constantine’s reign. The Council of Nicaea was called to address a heresy called Arianism, which taught that Jesus wasn’t fully divine.

Fiction : Jesus and Mary Magdalene were married.

Fact : The Gospels are all very forthright about Jesus’ familial relations, and they don’t hide the existence of Mary Magdalene, either. If they had been married, there would have been no reason to hide the fact.

Fiction : Christianity demonized Mary Magdalene in order to suppress her influence.

Fact : Mary Magdalene is a saint. In every Gospel, she is cited as the first person to find the empty tomb. She was the second-most revered saint of the Middle Ages, after Mary, Jesus’ mother. That’s an odd way to demonize.

17. mai i Roma

Jeg skriver nå dagen før DAGEN, dagen før 17. mai. I år skal vi feire i utlandet, og det gjør (i alle fall for meg) dagen litt viktigere.

Det er tradisjon i Roma at dagen bl.a. feires med messe ved Olavsalteret i kirken San Carlo al Corso. Les mer om denne kirken og dette alteret her, samt det biskop Gran skriver.

Også i år er det messe ved dette alteret, 17. mai kl 12.45, og vår nye biskop Bernt Eidsvig har tatt turen ned for å feire messen. Han har bedt meg om å holde prekenen, og siden jeg syns en slike type preken er ekstra vanskelig har jeg forberedt meg ekstra godt og skrevet fullt manuskript. Min preken kan leses her.

Palestrina – byen og komponisten

I går var min kone og jeg på dagstur til Palestrina, hvor den berømte komponisten Giovanni Pierluigi da Palestrina ble født i 1525. Navnet på byen knyttes nok til komponisten, men i dag ser man ikke så veldige store spor etter ham; bare hans fødested, som er blitt til museum, samt en stor statue rett ved siden av domkirken (se bildet).

Akkurat som Assisi, Orvietro og Tivoli ligger Palestrina (tidligere kalt Præneste) på en høyde over en stor slette, og fikk sin rikdom gjennom å kontrollere handelsveien som gikk rett forbi. Byen kan føres tilbake til i alle fall 900 f.Kr., og er i dag kanskje best kjent for sitt kjempestore tempelanlegg, til ære for gudinnen Fortuna, og den store Nil-mosaikken som fins der. Selve det store tempelanlegget ble bygd ca år 150 f.Kr., men så var det glemt lenge, og dukket egentlig ikke opp igjen før bombeangrep mot slutten av 2. verdenskrig avdekket deler av det.

Palestrina ligger bare 40 km fra Roma, men guidebøkene sier at byen er forholdvis uoppdaget av turister; vi så heller ikke vi mange tursiter der, men derimot mange, svært vennlige lokale innbyggere.

Regn og “kulde” i Roma

De siste dagene har vi hatt en del regn og «kulde» her i Roma. Kulde er nok her et ganske relativt begrep; det har ikke vært noe særlig mer enn 15 grader om dagen, og om kvelden er det slik at man ikke kan sitte ute uten en tynn genser. Regn har det så vært deler av dagen; typisk en 5 til 6 timer, kanskje om morgenen, men tunge skyer og litt torden, før solen stikker strålende frem igjen.

Folk (skandinaver) som har her i mange år, sider at mai på en måte er en perfekt måned; temeperaturen er akkurat som den bør være, selv om det også er vanlig med en del regn. Juni er ofte også fin, men allerede da kan varmen bli for sterk, og fra midten av juli til ut august er det alltid ulidelig varmt.

De siste fem dagene har vi altså hatt dette typiske mai-regnet, men stort sett har været vært flott. Når jeg tenker på hvor kaldt det ofte kan være i Norge 17. mai, eller til og med midt på sommeren (i alle fall et stykke nordpå) så har vi selvsgat ingenting å klage over.

DaVinci-koden og Hellig blod, hellig gral

«Når mange mennesker fascineres av slike bøker som DaVinci-koden og Hellig blod, hellig gral, og gjerne tror på dem, er det antakelig fordi de i utgangspunktet har stor sympati for forfatternes kirkekritiske agenda. De fleste av oss er slik innrettet at dersom vi liker konklusjonene, er vi tilbøyelig til å se svært velvillig på argumentene, selv om de måtte være aldri så usannsynlige og selvmotsigende. Blir de spennende anrettet, som i disse bøkene, og er vi i tillegg nokså kunnskapsløse på området, kan vi kjøpe mye.»

Dette er konklusjonen til professor Oskar Skarsaune, en av Nordens fremste eksperter på Oldkirkens historie. I tillegg til å være ekspert på fagfeltet, har han satt seg inn i all relevant litteratur omkring Da Vinci-koden og Hellig Blod, Hellig Gral – og levner ikke mye tvil om at det som her påstås å være fakta, er oppdiktet. LES HELE ARTIKKELEN.

Når filmen som bygger på DaVinci-koden snart kommer, er det kanskje godt å være forberedt. For min del støtter jeg meg til Skarsaunes grundige vurdering.

Minnesmerker etter romerske keisere og rike kardinaler

I går var min kone og jeg i Tivoli, et sted litt nordøst for Roma. På én måte ligner byen på Assisi; siden den ligger på et høydedrag over en stor slette – noe bilde under kanskje viser.

Bilde av Tivoli

Men Tivoli er kjent for noe helt annet enn Assisi; for Villa Adriana og Villa D’Este. Det første huset/hagen er keiser Hadrians (sommer)sted, som ble bygget i andre århundre etter Kristus, og som også i dag fremstår som imponerende. Villa D’Este er en flott hage med hundrevis av fontener som ble bygget av rike kardinaler (!) på 16- og 1700-tallet. Hagen ble satt på Unescos liste over viktige steder i verden for fem år siden.

Vi brukte storparten av dagen i Villa Adriana (som ligger nede på sletten), før vi gikk opp til selve Tivoli og så Villa D’Este. Selve byen Tivoli er også interessant, grunnlagt flere hundre år f.Kr., med et nydelig historisk senter. Slike dagsturer er ofte svært anstrengende og slik også i går, 13 timer fra vi reiste hjemmefra – med Cotral-buss fra metrostasjonen Ponte Mammolo – til vi kom hjem kl 9 om kvelden.

Tilbake i Roma

Etter ti (nokså travle) dager i Norge/Bergen er jeg nå tilbake i Roma. Været er det første som slår meg som mer behagelig her; i dag er det ca 20 grader og delvis overskyet, slik en flott sommerdag skal være i Norge. Det andre som slår meg er at jeg har igjen over to måneder med stillhet og ro, tid til å lese og samle meg mer enn den vanlige travelheten på skolen og i menigheten i Bergen gir muligheten til.

Jeg har akkurat en måned igjen med studier på Angelicum. Jeg skrev i går ferdig en oppgave som skal diskuteres på et seminar neste uke, om hva dialogene mellom katolikker og lutheranere har sagt om Peters-embedet. Om et par ukers tid kommer jeg nok til å presentere oppgaven min på denne bloggen.

Om blogging – sett fra et kirkelig og samfunnsmessig perspektiv

Hva er det som gjør blogging viktig?
– Nettet fungerer som et stort torg som innebærer en demokratisering av ytringsfriheten. Her kan enhver være redaktør i sin egen publikasjon. Det åpner opp for alle slags ytringer, fra de simpleste til de opphøyde. Når man har et ytringsbehov er det interessant å være med.

Dette sa «dikterpresten» Eivind Skeie til avisen Vårt Land for noen dager siden. Artikkelen kan leses her.

Eivind Skeie har også en (nokså nystartet blog) – besøk den.

Et lite besøk i Bergen/ Norge

I går kom jeg med fly hjem til gamlelandet – SAS/Braathen har i vinter åpnet en direkterute fra Roma til Bergen hver lørdag, ganske praktisk. Jeg skal være i Bergen i ti dager; for å ordne praktiske ting som skatt, og også for å delta i vår menighets førstekommunion (første nattverdgang for barna, vanligvis i 3. klasse).

Bortsett fra i dag tidlig, med kaldt og surt regn, har Bergen vist seg fra en vakker og solrik side – selv om temperaturen ikke er noe og skryte av (i forhold til Roma) og våren ser ut til å være et stykke unna.

Flytting til Stavanger

Bilde av Vågen, Stavanger.

I dag ble det offentliggjort at jeg skal flytte til Stavanger i august i år. Jeg hadde antydet for biskopen at tiden min i Bergen snart kunne være over – etter over 11 år – og i dag offentliggjorde han hvor både jeg og syv andre katolske prester skal flytte i høst. Les hele meldingen her.

Min weblog fyller ett år i dag!

Og jeg har markert jubileet med å skifte til nytt tema. Jeg har også fikset på temaet slik at jeg har fått det som jeg ønsker det – med bredere hovedspalte, fornorsket alt så godt jeg kan og lagt til noen bilder. Jeg bruker WordPress, som jeg har installert på mitt webhotell, og der er det mulig å fikse ting på alle mulige slags måter.

Orvieto, en flott by i Umbria – og Corpus Christi

Domkirken i Orvieto

I går, lørdag, var min kone og jeg på en tur til Orvieto, en flott, gammel by i Ubria, nesten midt mellom Roma og Firenze. Det tar bare litt over en time med toget fra Roma, før man går fra jernbanen opp til den gamle byen. (Eller tar banen opp – avstanden er litt kortere enn å gå opp til Fløien i Bergen, og banen nesten lik Fløibanen.) Byen er bl.a. kjent for sin fantastiske domkirke. Jeg legger nok flere bilder ut på mine hjemmesider om ikke lenge; i «mellomtiden kan man se her»:http://www.bellaumbria.net/Orvieto/home_eng.htm «eller her»:http://www.greatbuildings.com/buildings/Orvieto_Cathedral.html

Det jeg ikke visste om Orvieto før turen, var at byen er knyttet nær opp til den festen katolikker kaller Festen for Kristi legeme og blod eller Corpus Christi. For nemlig: «Da Jakob Pantaleon ble pave Urban IV i 1261, opplevde han det såkalte sakramentsunderet i Bolsena, som skjedde nær hans residens i Orvieto.

I 1263 stoppet den bøhmiske presten Peter av Praha i Bolsena på vei hjem fra en pilegrimsreise til Roma. Der hadde han bedt intenst ved apostelen Peters grav for å få styrket sin tro. Han var nemlig begynt å tvile på transsubstansen i nattverden – at brødet og vinen virkelig blir forvandlet til Kristi legeme og blod. Men så skjedde miraklet. Under en messe i krypten i Bolsenas kirke Sta Cristina så Peter blodet dryppe fra nattverdsbrødet, så mye at korporalet ble gjennombløtt. Pave Urban IV, som oppholdt seg i Orvieto, hørte om miraklet og beordret korporalet til Orvieto. Dessuten besluttet presteskapet at det skulle bygges en veldig helligdom til å huse den nye relikvien, og den kan nå ses i Cappella del Corporale i domkirken i Orvieto. Den bæres i prosesjon gjennom Orvietos gater på Corpus Christi.

Urban IV var så imponert over miraklet i Bolsena at han året etter i bullen Transiturus, som ble utstedt i noe forskjellige former den 11. august og 8. september 1264, foreskrev Kristi Legemsfest (Corpus Christi), 60 dager etter påske, for hele Kirken. Bullen var full av glødende lovprisninger til Det hellige Sakrament. Men på grunn av pavens død i oktober samme år, ble beslutningen først gjennomført under Avignon-paven Klemens V i 1311.»

Delvis ble kirken bygget så flott pga. dette hellige korporalet som oppbevares der, delvis er selve kapellet og skapet der kledet oppbevares, av utsøkt kvalitet. Jeg visste ikke før turen startet, at den skulle gi meg mer innsikt i en av Kirkens store fester! Man kan lese mer om Festen for Kristi legeme «HER»:http://www.katolsk.no/biografi/legeme.htm

Fra et sommerlig Roma

Til nye lesere av min weblog, kan jeg fortelle at jeg er en katolsk prest bosatt i Bergen, som dette vårsemester bor i Roma – for å studere økumenisk teologi, og for å ta det litt roligere etter seks intensive arbeidsår ved St. Paul skole og menighet.

Om været kan det fortelles at etter at vi i noen uker har opplevd et kaldt og surt Roma (det har vært kaldere og mer regnfylt enn på ca 30 år), har vi nå fått skikkelig sommervarme her. De siste dagene har vi har opp mot 20 grader i skyggen, og sol som varmer slik vi bare kan håpe den vil gjøre en fin sommerdag i Norge – men det er fortsatt kjølig om kveldene/nettene.

Jeg er nå ferdig med mine mest intensive studieuker; vi hadde i fire uker et ekstra, intensivt kurs med tre dobbelforelesninger i uken, som nettop er ferdig. Jeg har som de fleste andre en uke igjen med studier før påske, og så har jeg ingen undervisning igjen før i mai! Vi har to uker påskefri her ved de pavelige universitetene, og så skal være i Bergen siste uken i april. Forelesningene her fortsetter ut mai måned, med eksamener i juni. Deretter skal vi feriere litt her i Italia, til vi kommer hjem til Norge igjen i midten av juli.

I Assisi

Bilde av Assisi

Min kone og jeg besøkte Assisi sist helg. En flott tur, både naturmessig, kunstnerisk og åndelig.
– Byen ligger nydelig til på en høyde over slettelandskapet i Umbria, og under spaserturen fra jernbanestasjonen og opp til selve gamle Assisi så vi hele tiden den store borgen, Rocca Maggiore, samt flere av de store kirkene komme stadig nærmere.
– Kunstnerisk er de to Fransiskus-kirkene (den nedre og den øvre) fulle av nydelige beskrivelser av bibelhistorien, den hellige Frans og andre helgeners liv, laget at Giotto (noe omdiskutert), Cimabue og andre kjente kunstnere.
– Vi brukte og så en del tid i bønn foran gravene til Frans og Klara, to personer som på en så dramatisk måte viste at et alvorlig kristenliv ofte må føre til et brudd med rikdom og luksus.