Katolsk

Katolske biskoper i England etterforskes for “fundamentalisme”

Katolsk /

Avisa Dagen meldte i går at en politisk komité i England skal etterforske katolske biskoper, for det de kaller «en stadig økende fundamentalisme» i katolske skoler. …

Det er MP Barry Sheerman i Underhuset som har tatt initiativ til etterforskningen. Han er misfornøyd, med at talsmenn for den engelske katolske kirken nå ser ut til å ha forlatt den tidligere «myke linje» de kjørte på i moralsaker. Komiteen skal stille spørsmål vedrørende biskopenes holdning i skolene til abort, seksualundervisning og utdannelse som vedrører personlig og sosial helse. … … Barne, skole- og familiekomiteen kommer til å «holde katolske biskoper ansvarlig» for den senere tids forsøk på å innføre katolske doktriner vedrørende moral og seksualundervisning i skolene.

Katolikkene svarer på denne måten: – For de sekulære, er hvem som helst som faktisk tror på sin religion en fundamentalist. … – Denne etterforskningen er bare et nytt bevis på en stadig økende aggresivitet hos den sekulære regjeringen mot religiøse institusjoner. Spesielt anvendelsen av termen «fundamentalist» er aggresiv. Den er et lett gjennomskuelig forsøk på å likestille troende kristne med ekstremt voldelig islamsk ekstremisme.

Onsdagens paveaudiens om Augustin – jeg var nesten der

Katolsk /

Under ondagens paveaudiens (i Paul VI’s auditorium) var jeg delvis på Petersplassen (og så audiensen på storkjermene der) og delvis i Vatikanets bokhandel (der jeg også hørte lyden). Paven hadde visst møtt pilegrimer rett før audiensen i Peterskirken (det visste jeg ikke da), selv gikk jeg inn i kirken (og var der ganske lenge, ca 2 timer) rett etter audiensen.

Paven snakket på nytt om den hellige Augustin, og sa bl.a. at han er alltid levende i sine mange skrifter. Her er et referat av det paven sa, fra Zenit.org:

St. Augustine contributed to the
development of modern politics with a definition of «true secularism» that clearly
marks out the separation between Church and state, says Benedict XVI.

The Pope said this today during his weekly general audience in Paul VI Hall. This
was the fourth address he dedicated to the bishop of Hippo, whose text «De Civitate
Dei» (The City of God) he said has contributed to «the development of modern
political thought in the West and in Christian historical theology.» …

Onsdagens paveaudiens om Augustin – jeg var nesten derLes mer »

Gamle kirkelige tradisjoner – og den gamle messen

Katolsk /

Fra Trond har jeg fått denne nyheten, og Trond skriver. «Paven oppfordrer her de religiøse kommuniteter til å returnere til de røttene de har og nærmere den spiritualitet grunnleggerne hadde. (Vende tilbake til den tradisjonelle praksis!).

“when communities have chosen to return to the origins and live in a way more in keeping with the spirit of the founder,” they see positive signs of renewal.”

Jeg må bare rope et trefoldig hurra for pave Benedictus XVI! Deo gratias!»

En annen av leserne svarer så: «Man skal vel lete lenge i pavens tekst for å finne noe om at han oppfordrer til å vende tilbake til noen mer opprinnelig form for messefeiring enn den ordenssamfunnene feirer til daglig. Det ville være å legge egne ord i hans munn.
Men det var kanskje noe annet du siktet til denne gang, Trond?»

Vi får spørre Trond om han tenkte på den tradisjonelle messen her, eller om det var andre av ordenssamfunnas tradisjoner han tenkte på.

Besøk gjerne den nye “Konvertittbloggen”

Katolsk /

Jeg har nettopp fått tips om en ny (svensk) blog skrevet av fire personer som er på vei inn i Den katolske kirke. De som driver bloggen presenterer seg slik: «Vi som driver den här bloggen har luthersk/frikyrklig bakgrund men söker av olika anledningar den Katolska Kyrkans fulla gemenskap. Här delar vi med oss av våra funderingar, känslor och annat som dyker upp längs vägen. Välkomna att vara med på resan!»

En av personene som skriver der presenterer sin dragning mot Kirken slik: «Jag har lite svårt att just nu sätta ord på exakt vad det är med Katolska kyrkan som tilltalar mig, men jag hoppas att jag under den närmaste tiden ska kunna hitta ord för vad jag känner. Men lite grann handlar det om att Katolska kyrkan tilltalar mig eftersom den på något vis känns stabil och trygg. Det känns också viktigt för mig att söka Kyrkans rötter och förstå mer av dess historia.»

Besøk bloggen her.

PAVE BENEDIKTS FASTEBUDSKAP FOR 2008

Katolsk, Paven /

“Kristus ble fattig for deres skyld” (2. Kor 8,9)

Kjære brødre og søstre!

1. Hvert år tilbyr fastetiden oss som en forsynets gave muligheten for å utdype betydningen og verdien av vårt kristne liv, og den stimulerer oss til å gjenoppdage Guds barmhjertighet, slik at vi til gjengjeld kan bli mere barmhjertige mot våre brødre og søstre. I fastetiden gjør Kirken det til sin plikt å foreslå noen spesifikke oppgaver, som konkret ledsager de troende i denne prosess av indre fornyelse: Disse oppgaver er bønn, faste og almisse. I dette års fastebudskap vil jeg gjerne bruke litt tid på å reflektere over det å gi almisse, som utgjør en spesifikk måte å hjelpe dem som er i nød, og samtidig en øvelse i selvfornektelse for å befri oss fra avhengigheten av jordiske goder. Tiltrekningskraften ved materielle rikdommer og hvor kategorisk vår beslutning nettopp skal være for ikke å gjøre dem til en avgud, bekrefter Jesus på en resolutt måte: «Dere kan ikke tjene både Gud og mammon» (Luk 16,13). …

PAVE BENEDIKTS FASTEBUDSKAP FOR 2008Les mer »

Biskop Kozon presenterer regler for faste- og påsketiden

Katolsk /

Københavns biskop Czeslaw Kozon har offentliggjort tydeligere regler for fastetid og kommunion enn de fleste biskoper gjør i vår tid (men dette var vanlig tidligere). Her er hans bestemmelser litt forkorta:

Søndage og påbudte helligdage
Messen og modtagelsen af Herrens legeme og blod er centrum i både den enkeltes og i Kirkens liv. Kirken har derfor forpligtet de troende til at deltage i messen på alle søndage og andre påbudte helligdage, med mindre man har en alvorlig grund til ikke at gøre det. … Har man uden alvorlig grund ikke været til messe, bør man skrifte det, førend man går til kommunion.

Modtagelse af den hellige kommunion
Alle, der har modtaget den første hellige kommunion, er forpligtet til at modtage Alterets Sakramente mindst én gang om året. Har man i årets løb ikke været regelmæssig til kommunion, bør forpligtelsen opfyldes i påsketiden …

Generelle regler for modtagelsen af den hellige kommunion: …

Biskop Kozon presenterer regler for faste- og påsketidenLes mer »

Langfredagens bønn om jødenes omvendelse – Aftenposten roter

Katolsk /

John Allen skrev i går (innsiktsfullt som vanlig) at pave Benedikt har revidert Langfredagens bønn om jødendes omvendelse i den tradisjonelle latinske messen. I den nye messen har bønnen lenge hatt en mildere form. Slik er forandringa blitt:

In its original form, the prayer read as follows, in an English translation from the Latin:

«Let us also pray for the Jews: that our Lord and God take away the veil from their hearts; that they too may acknowledge Jesus Christ to be our Lord. Almighty eternal God, who also does not repel the Jews from your mercy: graciously hear our prayers on behalf of the blindness of that people; so that once the light of your truth has been recognized, which is Christ, they may be rescued from their darkness.»

In the revised form, the prayer now reads, once again in English translation:

«Let us also pray for the Jews. May the Lord our God illuminate their hearts so that they may recognize Jesus Christ as savior of all men. Almighty and everlasting God, you who want all men to be saved and to gain knowledge of the truth, kindly allow that, as all peoples enter into your Church, all of Israel may be saved.» …

Langfredagens bønn om jødenes omvendelse – Aftenposten roterLes mer »

Fleire tips til fastetida – frå p. Arnfinn

Katolsk /

På bloggen sin seier p. Arnfinn bl.a. dette om fastetida:

Det burde vere like sjølsagt for kristne å praktisere sin religion som det er for andre truande – som t d muslimar som held fast på sin feiring av Ramadan. Dessverre har trusutøving i Vesten blitt noko reint “privat” og “personleg”, litt kjensler, haldningar og moralske “motiv”. Teoriar og idéar. Dette har sin plass, men tru er praksis. Også kristen tru. …

Konkret:
* redusere mat og måltid.
* redusere stimulansar og underhalding. Stille tid.
* redusere sosialt liv og selskapsliv (tradisjonelt inga bryllupsfeiring i fastetida; ei s k “lukka tid”)
* gje til fattige, gjerne gjennom Caritas eller andre naudhjelporganisasjonar (og eg vil leggje til: ikkje gå forbi dei som tiggar)
* gå til skriftemål
* ta del i fastetida sine gudstenester
* les noko som fordjupar deg som menneske og kristen

Fastebudskap – fra biskop Müller

Katolsk /

Biskop Georg Müller er biskop for Trondheim stift, og har også offentliggjort et budskap til årets fastetid:

Det latinske uttrykk ‘lectio divina’ betyr ordrett ‘guddommelig lesning’. Uttrykket brukes for å beskrive en måte å lese bibelen på, hvor man frir seg fra egne tanker og åpner seg for det Gud vil si. Denne måten å nærme seg bibelen på kan brukes av enkeltpersoner og av grupper, den krever ikke spesielle kunnskaper om bibelen, kun at man leser teksten med oppmerksomhet.

Lectio Divina består av fire trinn:

1. Det første trinnet er lesning (lectio). Vi leser Guds Ord langsomt, oppmerksomt og med ettertanke, slik at det fyller oss helt. Til dette kan hvilket som helst skriftsted brukes, bare det ikke er for langt. Vi kan for eksempel ta utgangspunktet i søndagens lesninger

2. Trinn to er preget av ettertanke (meditatio), hvor vi tenker over den valgte teksten om og om igjen for å ta til oss det som Gud vil si oss.

3. Det tredje trinnet kalles svar eller bønn (oratio), hvor vi legger fra oss all tankevirksomhet og ganske enkelt lar vårt hjerte tale til Gud. Her blir vårt svar inspirert av refleksjon om Guds Ord.

4. Det siste trinnet heter betraktning (contemplatio) hvor vi ikke bare slipper fri våre egne forestillinger, planer og overveielser, men også våre hellige ord og tanker. Vi hviler i Guds Ord. I vårt dypeste indre lytter vi til Gud, som taler til oss med lav stemme. Og dersom vi hører etter, forvandles vi litt etter litt. Denne forvandlingen har en dyp virkning på hele vårt liv. Vår livsførsel er målestokk for om vår bønn er ekte. Vi må ta det som vi leser i Guds Ord, inn i vårt daglige liv.

Disse trinnene er en enkel veiledning for bønn. De fører til mer enkelhet i vårt forhold til Gud, talen trer i bakgrunn og gir rom for å lytte. Lectio Divina inspirerer til en personlig bønn som er meget godt egnet for fastetiden. Den støtter vår vei til et personlig møte med Kristus. I dag oppdages den på nytt av mange mennesker og grupper. Den viser at Guds ord er levende og aktivt, kan forvandle enhver av oss dersom vi er åpne for det Gud vil gi oss.

Les hele dette fastebudskapet.

Fastebudskap – fra biskop Eidsvig

Katolsk /

Sist tirsdag offentliggjorde biskop Eidsvig sitt fastebudskap, som bl.a. inneholder følgende:

Fasten er en tid for omvendelse, og omvendelse er en klar bevegelse fra noe og til noe annet. Vi skal vende om fra det negative, gale og syndige i våre liv – det som skader og tynger oss, og som fører oss bort fra Gud. …

Fasten, og dens kall til oss, bør ikke og skal ikke være noen byrde … og skulle ikke forlange for meget av noen av oss, og jeg våger å komme med følgende praktiske forslag for å virkeliggjøre dette:

Det første er bønn. Herren selv anbefaler sine disipler å trekke seg tilbake til et rolig sted, dvs. et sted de kan konsentrere seg om Gud. Der er kanskje ikke så mange av disse, men kirken er ett. … Det skulle ikke være umulig å få til et ekstra messebesøk i uken. Samtidig står skriftemålets sakrament sentralt i vår omvendelse. Jeg vil anbefale alle å søke til skriftemålet i fastetiden, og der møte Guds uendelige kjærlighet og miskunn, og oppnå tilgivelse for våre synder. …

Det andre er fasten. Det er nødvendig å nekte seg selv et eller annet i fastetiden – og det skal gjøre litt vondt. .. og hjelper oss til o komme nærmere kjernen i fasten, nemlig å søke Herren, istedenfor å søke oss selv.

Det tredje er gaver til de fattige og nødlidende rundt oss. Jeg anbefaler Caritas og vil selv gi det jeg kan avse til Caritas. …Gled mennesker! Her er det ingen mangel på muligheter; gleden kan formidles på forbausende mange måter. Ingen av oss er så fantasiløs at vi ikke kjenner noen.

Les hele dette fastebudskapet her.

Han sier til paven: “Vend om og tro på evangeliet.”

Katolsk /

De siste 12 år har kardinal Josef Tomko, titulær erkebiskop for basilikaen Santa Sabina, sagt til paven: «Vend om og tro på evangeliet. Husk at du er støv, og at du skal vende tilbake til støv.» Først sa han det til pave Johannes Paul II, nå til pave Benedikt XVI.

Mange la også merke til messehakelen paven brukte i dag; svært tradisjonell, mellom en gotisk og en romersk stil; lignende messehakler St. Ignatius av Loyola og St. Philip Neri brukte – se bildet over. (Se flere bilder her.)

“I must confess,” says the Cardinal in an interview with Osservatore Romano, “the personal unease that I experience every year doing so. Unease because of the words that go with the imposition of the ashes. I really find it difficult to say to the Pope ‘Repent and believe in the Gospel’, when it is he who has the full right to say it to me and to everybody else.”

– But does the Ritual of the Ashes still have a significance for contemporary man?

The imposition of ashes is not a theatrical gesture nor a formality. It is a sacramental rite which helps us to salvation. From the wealth of texts and gestures, we choose the words from Scripture to accompany the rite of the Ash Wednesday liturgy, and those are the two sentences with which the priest makes the imposition of ashes even more significant. …

Han sier til paven: “Vend om og tro på evangeliet.”Les mer »

Onsdagsaudiensen – pave Benedikt snakker om fastetida

Katolsk, Liturgi /

Pave Benedikt tok et opphold i sin gjennomgang av Augustins liv, og snakka i dagens audiens om dagens markering av askeonsdag, «der vi begynner, som vi gjør hvert år, vår fastevandring – da vi mer enn vanlig fokuserer på bønn og meditasjon, bor og faste.

We are entering a formidable liturgical period because while we prepare ourselves for the celebration of Easter – the heart and center of the liturgical year and our entire existence – we are invited, I might even say provoked, to give a more decisive impulse to our Christian existence.

Inasmuch as the commitments, the worries and the concerns which make us fall into a routine expose us to the risk of forgetting how extraordinary the adventure is in which Jesus has involved us, we need to begin everyday our demanding itinerary of the evangelical life, going back into ourselves through restorative pauses for the spirit.

With the ancient rite of imposing ashes, the Church introduces us to Lent as a great spiritual retreat which lasts 40 days. We thus enter the Lenten season, which helps us to rediscover the gift of faith we received in Baptism, and urges us to the Sacrament of Reconciliation, placing our commitment to penance under the sign of divine mercy. …

Onsdagsaudiensen – pave Benedikt snakker om fastetidaLes mer »

Pave Benedikt: Den katolske kirke er “den ene sanne Kirke”

Katolsk, Økumenikk /

Jeg har tidligere lest mange kommenterer av John Allen (og nevnt ham ofte her på bloggen). I noen måneder nå har har skrevet færre daglige kommentarer – men hatt sin faste fredagskommentar, som jeg får pr epost – så derfor har jeg ikke så ofte besøkt hans nettsider.

Nå ser han ut til å skrive flere daglige kommentarer igjen, og en leser nevnte for meg noe han skrev sist uke; om pave Benedikts møte med troskongregasjonen. De møttes sist uke for å snakke mest om bioetiske spørsmål, men i sin innledning sa pave tydelige ting om Den katolske kirke as the “one true church” and the necessity of seeking converts to the faith …

In late June, the congregation issued a document on the famous phrase from the Second Vatican Council (1962-65) that the one church of Christ “subsists in” the Catholic church. In essence, the congregation asserted that the phrase means the Catholic church alone possesses the fullness of what it means to be a church.

During the council, some analysts interpreted the phrase “subsists in” as a departure from the traditional claim that the Catholic church is the lone “true” church. When the doctrinal congregation issued its clarification, some leaders of other Christian denominations warned of negative ecumenical fallout.

It’s a critique which Benedict obviously does not accept, insisting that the clarification is actually “necessary for the correct development of ecumenical dialogue.” …

Pave Benedikt: Den katolske kirke er “den ene sanne Kirke”Les mer »

Møtte endelig paven etter 70 års ventetid

Katolsk, Økumenikk /

Den gresk-katolske kirken i Ukraina kom i fullt fellesskap med paven i 1595, men det var nå pga. politiske problemer 70 år siden biskopene i denne kirken hadde møtt paven, men sist uke skjedde det altså:

For the first time in 70 years, the bishops of the Greek-Catholic Church of Ukraine were able to pay a visit to the tomb of St. Peter and to meet with his successor, Pope Benedict XVI.

“You are welcome, dear brothers, in this house in which intense and incessant prayers have always been said for the beloved Greek-Catholic Church of Ukraine,» the Pope told the bishops.

The ‘ad limina’ visit comes after years of limited freedom for the Greek-Catholic Church.

«Now that your Churches have rediscovered their complete freedom», the Pope said, «you are here to represent your communities, reborn and vibrant in the faith, which have never ceased to feel their full communion with Peter’s Successor.”

Les mer om dette her.

Styrke den katolske identiteten – liturgi og sosiallære

Katolsk /

John Allen skriver i sin ukentlige spalte at det aller viktigste for Kirken de siste årene har vært å styrke sin identitet. Her har liturgien vært hovedpunktet (samsvarende med det jeg har skrevet mye om i det siste), og så skriver han en del om Kikens sosiale engasjement – som må sansvare med Kirkens lære.

Without a doubt, the push for robust assertion of traditional Catholic identity is the most consequential mega-trend in the life of the church today, and it is also the core of Benedict XVI’s agenda as pope. Emboldened by the election of John Paul II in 1978, the identity wave hit the arena of liturgy first, then went on to engulf Catholic education, Catholic media, priestly identity and formation, religious orders, and virtually every other sphere of ecclesiastical life.

Most recently, identity pressures are beginning to swell among church-run charities and social service agencies. …

Styrke den katolske identiteten – liturgi og sosiallæreLes mer »

Kanskje får katolikkene ekstra penger fra staten?

Katolsk /

Vårt Land skriver i dag ganske interessant (og presis ser det ut til) på sine nettsider at Den økonomiske situasjonen for Den katolske kirke i Norge kommer opp i Stortingets spørretime onsdag.

Katolikkene gir pastoral betjening til en stor del av 100.000 arbeidsinnvandrere fra Polen og Litauen, og i Stortinget vil KrFs Hans Olav Syversen vite om arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen «ser det som rimelig at det kan gis økonomisk støtte til det viktige arbeidet som utføres av Den katoske kirke.»

Stortingsrepresentant Syversen opplyser til Vårt Land at han selv har vært i møte med Den katolske kirke om situasjonen. Kirken har også hatt møter med statsråd Hansen, som har uttalt seg i positive ordelag om kirkens innsats overfor våre nye landsmenn.

Oslo katolske bispedømme har fått avslag på sin søknad om 15 millioner kroner i ekstra statsstøtte for ekstraarbeidet med arbeidsinnvandrerne fra katolske land.
I Vårt Land onsdag sa biskop Bernt Eidsvig at avslaget er urimelig, ettersom det er myndighetene og ikke kirken som har skapt situasjonen ved å tillate en massiv arbeidsinnvandring.

– Deres innsats er av stor betydning for det norske velferdssamfunnet. Den katolske kirke i Norge legger på sin side ned en stor innsats for å dekke ulike, sosiale, kulturelle og åndelige behov for denne gruppen, heter det i spørsmålet som Syversen retter til statsråd Hansen i Stortinget.

Den katolske kirke planlegger bygging av ti nye kirker

Katolsk /

I dag har det vært vennlige, men nokså upresise meldinger i norske aviser om at katolikkene ønsker å bygge ti nye kirker. Vårt Land hadde et stort oppslag om saken, og Dagbladet har lagt følgende NTB-melding på nett, med et passende (?) medfølgende bilde (se over):

Den sterke arbeidsinnvandringen gjør at Den katolske kirke planlegger bygging av ti nye kirker.

Biskop Bernt Eidsvig forteller til Vårt Land at Den katolske kirke har mer enn 200.000 katolikker å betjene. Eksisterende kirkebygg har ikke kapasitet til å ta seg av tilstrømningen av arbeidsinnvandrere og andre utlendinger som vil feire katolsk messe i Norge. I byer som Oslo, Drammen, Tønsberg, Skien, Kristiansand, Stavanger og Bergen er kapasiteten sprengt, skriver avisen.

Derfor planlegger kirken ti nye kirkebygg i Sør-Norge. De mest konkrete planene om nye kirker er på Jessheim, i Oslo, Sandefjord, Kragerø, Porsgrunn, Sandnes, Odda, Bergen og Førde. Byggeplanene står i sterk kontrast til byggestansen i Den norske kirke.

Det er sant at våre kirker er fulle, og at det arbeides med å utvide vårt arbeid og bygge kirker nye steder, men flere av disse planene er mer på tankestadium enn nær realisering. (Dagbladet kalte også vår biskop Eidsvik.)

Augustin ble omvendt i år 386 – en sentral lærer i forholdet mellom tro og viten

Katolsk /

I dagens onsdagsaudiens i Paul VI’s auditorium (det er nok fortsatt kaldt i Roma) snakket pave Benedikt for tredje gang om den hellige Augustin, og han mintes hvordan pave Johannes Paul II i 1986, ved 1600-års-jubileet for Augustins omvendelse, skrev sitt apostoliske brev «Augustinum Hipponensem» as a form of «thanksgiving to God for the gift that He has made to the Church, and through her to the whole human race, with this wonderful conversion».

After announcing that Augustine’s conversion – «a fundamental theme not only for the saint’s life but also for our own» – will be the subject of his next and final catechesis on the saint, the Pope indicated that he would dedicate his remarks today to the question of faith and reason, «a vital aspect of St. Augustine’s biography».

St. Augustine’s «intellectual and spiritual journey still represents a valid model for the relationship between faith and reason today, …

Augustin ble omvendt i år 386 – en sentral lærer i forholdet mellom tro og vitenLes mer »

Om å knele og motta kommunion på tungen

Katolsk /

Libreria Editrice Vaticana har utgitt ei bok, Dominus Est, skrevet av biskop Athanasius Schneider, der biskopen analyserer spørsmålet om å motta kommunion knelende og på tungen. Erkebiskop Malcolm Ranjith, i kongregasjonen for liturgien, har skrevet forordet til denne boka, han støtter en slik praksis og sier bl.a.:

In the Church, the deep conviction that in the Eucharistic species the Lord is truly and really present, along with the growing practice of preserving the Holy Sacrament in tabernacles, contributed to practice of kneeling in an attitude of humble adoration of the Lord in the Eucharist.

… faith in the Real Presence of Christ in the Eucharistic species already belonged to the essence of the faith of the Catholic Church and was an intrinsic part of Catholicism. It was clear that we could not build up the Church if that faith was minimally affected.

Therefore, the Eucharist, bread transubstantiated in Body of Christ and wine into the Blood of Christ, God among us, is to be greeted with wonder, reverence and an immense attitude of humble adoration. Pope Benedict XVI … points out that «receiving the Eucharist means adoring him whom we receive …

Om å knele og motta kommunion på tungenLes mer »

Min dåpsdag i dag

Katolsk /

I dag er det 52 år siden jeg ble døpt – i Time (lutherske) kirke på Jæren, seks uker gammel. Det var en gjestende misjonsprest som døpte meg, har jeg hørt, ikke menighetens faste prest.

Jeg oppfordrer ofte folk til å finne ut hvilken dag de ble døpt, og huske den og markere den hvert år. Selv markerte jeg den ekstra grundig for to år siden – i St. Paul kirke i Bergen – da jeg hadde 50-årsjubileum.

Skroll til toppen