Katolsk

For noen dager siden ble det kjent at Troskongregasjonen hadde gitt et endelig svar på spørsmål om gyldigheten av dåp som var gjort i «Skaperens, Forløserens og Helliggjørerens navn» e.l.. Det er typisk feministiske synspunkter som har fått noen prester til å ikke bruke «kjønnsbegrepene» Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, men jeg visst faktisk ikke at slikt hadde blitt praktisert i katolske kirke. Men det har det altså, i Australia og i USA. Slik svarer Troskongregasjonen:

RESPONSES TO QUESTIONS PROPOSED
on the validity of Baptism conferred with the formulas
«I baptize you in the name of the Creator, and of the Redeemer, and of the Sanctifier»
and «I baptize you in the name of the Creator, and of the Liberator, and of the Sustainer»

To the first question: Negative.
To the second question: Affirmative.

Ei slik dåpsformulering er altså helt ugyldig og personer som er døpt med slik dåp, må døpes på nytt aboslutt (dvs. ikke med kondisjonal dåp). Det er sjokkernede at slikt har kunnet skje, syns jeg. Les mer om det HER og HER.

Vi leser i Apostlenes gjerninger 28, 11-12a at Paulus etter forliset på Malta reiste videre mot Roma: «Tre måneder senere seilte vi videre med et skip som hadde ligget i vinteropplag på øya. Det var fra Aleksandria og hadde tvillingene som skipsmerke. Vi anløp Syrakus, hvor vi lå tre dager, og seilte videre derfra langs kysten fram til Regium.»

Da vi var i Syracusa på Sicilia, la vi ikke merke til noe minnesmerke over Paulus’ besøk der, det gjorde vi derimot i Regio. Fortellinga/ legenden sier at Paulus fikk lov til å tale til folket i byen den kvelden han var der, og han skulle få lov å holde på så lenge et stearinlys de hadde tent brant, lyset stod på en marmorsøyle. Men da lyset hadde brunnet ned, fortsatte søylen å brenne, slik at Paulus kunne tale helt til morgenen kom, og mange ble omvendt og kom til tro på Gud.

I et sidealter i domkirken i Reggio kan vi se denne søylen – jeg tok dette bildet for ei uke siden.

Avisa Dagen meldte i går at en politisk komité i England skal etterforske katolske biskoper, for det de kaller «en stadig økende fundamentalisme» i katolske skoler. …

Det er MP Barry Sheerman i Underhuset som har tatt initiativ til etterforskningen. Han er misfornøyd, med at talsmenn for den engelske katolske kirken nå ser ut til å ha forlatt den tidligere «myke linje» de kjørte på i moralsaker. Komiteen skal stille spørsmål vedrørende biskopenes holdning i skolene til abort, seksualundervisning og utdannelse som vedrører personlig og sosial helse. … … Barne, skole- og familiekomiteen kommer til å «holde katolske biskoper ansvarlig» for den senere tids forsøk på å innføre katolske doktriner vedrørende moral og seksualundervisning i skolene.

Katolikkene svarer på denne måten: – For de sekulære, er hvem som helst som faktisk tror på sin religion en fundamentalist. … – Denne etterforskningen er bare et nytt bevis på en stadig økende aggresivitet hos den sekulære regjeringen mot religiøse institusjoner. Spesielt anvendelsen av termen «fundamentalist» er aggresiv. Den er et lett gjennomskuelig forsøk på å likestille troende kristne med ekstremt voldelig islamsk ekstremisme.

Under ondagens paveaudiens (i Paul VI’s auditorium) var jeg delvis på Petersplassen (og så audiensen på storkjermene der) og delvis i Vatikanets bokhandel (der jeg også hørte lyden). Paven hadde visst møtt pilegrimer rett før audiensen i Peterskirken (det visste jeg ikke da), selv gikk jeg inn i kirken (og var der ganske lenge, ca 2 timer) rett etter audiensen.

Paven snakket på nytt om den hellige Augustin, og sa bl.a. at han er alltid levende i sine mange skrifter. Her er et referat av det paven sa, fra Zenit.org:

St. Augustine contributed to the
development of modern politics with a definition of «true secularism» that clearly
marks out the separation between Church and state, says Benedict XVI.

Fra Trond har jeg fått denne nyheten, og Trond skriver. «Paven oppfordrer her de religiøse kommuniteter til å returnere til de røttene de har og nærmere den spiritualitet grunnleggerne hadde. (Vende tilbake til den tradisjonelle praksis!).

En annen av leserne svarer så: «Man skal vel lete lenge i pavens tekst for å finne noe om at han oppfordrer til å vende tilbake til noen mer opprinnelig form for messefeiring enn den ordenssamfunnene feirer til daglig. Det ville være å legge egne ord i hans munn.
Men det var kanskje noe annet du siktet til denne gang, Trond?»

Vi får spørre Trond om han tenkte på den tradisjonelle messen her, eller om det var andre av ordenssamfunnas tradisjoner han tenkte på.

Jeg har nettopp fått tips om en ny (svensk) blog skrevet av fire personer som er på vei inn i Den katolske kirke. De som driver bloggen presenterer seg slik: «Vi som driver den här bloggen har luthersk/frikyrklig bakgrund men söker av olika anledningar den Katolska Kyrkans fulla gemenskap. Här delar vi med oss av våra funderingar, känslor och annat som dyker upp längs vägen. Välkomna att vara med på resan!»

En av personene som skriver der presenterer sin dragning mot Kirken slik: «Jag har lite svårt att just nu sätta ord på exakt vad det är med Katolska kyrkan som tilltalar mig, men jag hoppas att jag under den närmaste tiden ska kunna hitta ord för vad jag känner. Men lite grann handlar det om att Katolska kyrkan tilltalar mig eftersom den på något vis känns stabil och trygg. Det känns också viktigt för mig att söka Kyrkans rötter och förstå mer av dess historia.»

Besøk bloggen her.

Københavns biskop Czeslaw Kozon har offentliggjort tydeligere regler for fastetid og kommunion enn de fleste biskoper gjør i vår tid (men dette var vanlig tidligere). Her er hans bestemmelser litt forkorta:

Søndage og påbudte helligdage
Messen og modtagelsen af Herrens legeme og blod er centrum i både den enkeltes og i Kirkens liv. Kirken har derfor forpligtet de troende til at deltage i messen på alle søndage og andre påbudte helligdage, med mindre man har en alvorlig grund til ikke at gøre det. … Har man uden alvorlig grund ikke været til messe, bør man skrifte det, førend man går til kommunion.

Generelle regler for modtagelsen af den hellige kommunion: …

Biskop Kozon presenterer regler for faste- og påsketidenLes mer »

John Allen skrev i går (innsiktsfullt som vanlig) at pave Benedikt har revidert Langfredagens bønn om jødendes omvendelse i den tradisjonelle latinske messen. I den nye messen har bønnen lenge hatt en mildere form. Slik er forandringa blitt:

In its original form, the prayer read as follows, in an English translation from the Latin:

«Let us also pray for the Jews. May the Lord our God illuminate their hearts so that they may recognize Jesus Christ as savior of all men. Almighty and everlasting God, you who want all men to be saved and to gain knowledge of the truth, kindly allow that, as all peoples enter into your Church, all of Israel may be saved.» …

Langfredagens bønn om jødenes omvendelse – Aftenposten roterLes mer »

På bloggen sin seier p. Arnfinn bl.a. dette om fastetida:

Det burde vere like sjølsagt for kristne å praktisere sin religion som det er for andre truande – som t d muslimar som held fast på sin feiring av Ramadan. Dessverre har trusutøving i Vesten blitt noko reint “privat” og “personleg”, litt kjensler, haldningar og moralske “motiv”. Teoriar og idéar. Dette har sin plass, men tru er praksis. Også kristen tru. …

Konkret:
* redusere mat og måltid.
* redusere stimulansar og underhalding. Stille tid.
* redusere sosialt liv og selskapsliv (tradisjonelt inga bryllupsfeiring i fastetida; ei s k “lukka tid”)
* gje til fattige, gjerne gjennom Caritas eller andre naudhjelporganisasjonar (og eg vil leggje til: ikkje gå forbi dei som tiggar)
* gå til skriftemål
* ta del i fastetida sine gudstenester
* les noko som fordjupar deg som menneske og kristen

Biskop Georg Müller er biskop for Trondheim stift, og har også offentliggjort et budskap til årets fastetid:

Det latinske uttrykk ‘lectio divina’ betyr ordrett ‘guddommelig lesning’. Uttrykket brukes for å beskrive en måte å lese bibelen på, hvor man frir seg fra egne tanker og åpner seg for det Gud vil si. Denne måten å nærme seg bibelen på kan brukes av enkeltpersoner og av grupper, den krever ikke spesielle kunnskaper om bibelen, kun at man leser teksten med oppmerksomhet.

Disse trinnene er en enkel veiledning for bønn. De fører til mer enkelhet i vårt forhold til Gud, talen trer i bakgrunn og gir rom for å lytte. Lectio Divina inspirerer til en personlig bønn som er meget godt egnet for fastetiden. Den støtter vår vei til et personlig møte med Kristus. I dag oppdages den på nytt av mange mennesker og grupper. Den viser at Guds ord er levende og aktivt, kan forvandle enhver av oss dersom vi er åpne for det Gud vil gi oss.

Les hele dette fastebudskapet.

Sist tirsdag offentliggjorde biskop Eidsvig sitt fastebudskap, som bl.a. inneholder følgende:

Fasten er en tid for omvendelse, og omvendelse er en klar bevegelse fra noe og til noe annet. Vi skal vende om fra det negative, gale og syndige i våre liv – det som skader og tynger oss, og som fører oss bort fra Gud. …

Det tredje er gaver til de fattige og nødlidende rundt oss. Jeg anbefaler Caritas og vil selv gi det jeg kan avse til Caritas. …Gled mennesker! Her er det ingen mangel på muligheter; gleden kan formidles på forbausende mange måter. Ingen av oss er så fantasiløs at vi ikke kjenner noen.

Les hele dette fastebudskapet her.

De siste 12 år har kardinal Josef Tomko, titulær erkebiskop for basilikaen Santa Sabina, sagt til paven: «Vend om og tro på evangeliet. Husk at du er støv, og at du skal vende tilbake til støv.» Først sa han det til pave Johannes Paul II, nå til pave Benedikt XVI.

Mange la også merke til messehakelen paven brukte i dag; svært tradisjonell, mellom en gotisk og en romersk stil; lignende messehakler St. Ignatius av Loyola og St. Philip Neri brukte – se bildet over. (Se flere bilder her.)

The imposition of ashes is not a theatrical gesture nor a formality. It is a sacramental rite which helps us to salvation. From the wealth of texts and gestures, we choose the words from Scripture to accompany the rite of the Ash Wednesday liturgy, and those are the two sentences with which the priest makes the imposition of ashes even more significant. …

Han sier til paven: “Vend om og tro på evangeliet.”Les mer »

John Allen skriver i sin ukentlige spalte at det aller viktigste for Kirken de siste årene har vært å styrke sin identitet. Her har liturgien vært hovedpunktet (samsvarende med det jeg har skrevet mye om i det siste), og så skriver han en del om Kikens sosiale engasjement – som må sansvare med Kirkens lære.

Without a doubt, the push for robust assertion of traditional Catholic identity is the most consequential mega-trend in the life of the church today, and it is also the core of Benedict XVI’s agenda as pope. Emboldened by the election of John Paul II in 1978, the identity wave hit the arena of liturgy first, then went on to engulf Catholic education, Catholic media, priestly identity and formation, religious orders, and virtually every other sphere of ecclesiastical life.

Most recently, identity pressures are beginning to swell among church-run charities and social service agencies. …

Styrke den katolske identiteten – liturgi og sosiallæreLes mer »

Vårt Land skriver i dag ganske interessant (og presis ser det ut til) på sine nettsider at Den økonomiske situasjonen for Den katolske kirke i Norge kommer opp i Stortingets spørretime onsdag.

– Deres innsats er av stor betydning for det norske velferdssamfunnet. Den katolske kirke i Norge legger på sin side ned en stor innsats for å dekke ulike, sosiale, kulturelle og åndelige behov for denne gruppen, heter det i spørsmålet som Syversen retter til statsråd Hansen i Stortinget.

I dag har det vært vennlige, men nokså upresise meldinger i norske aviser om at katolikkene ønsker å bygge ti nye kirker. Vårt Land hadde et stort oppslag om saken, og Dagbladet har lagt følgende NTB-melding på nett, med et passende (?) medfølgende bilde (se over):

Den sterke arbeidsinnvandringen gjør at Den katolske kirke planlegger bygging av ti nye kirker.

Derfor planlegger kirken ti nye kirkebygg i Sør-Norge. De mest konkrete planene om nye kirker er på Jessheim, i Oslo, Sandefjord, Kragerø, Porsgrunn, Sandnes, Odda, Bergen og Førde. Byggeplanene står i sterk kontrast til byggestansen i Den norske kirke.

Det er sant at våre kirker er fulle, og at det arbeides med å utvide vårt arbeid og bygge kirker nye steder, men flere av disse planene er mer på tankestadium enn nær realisering. (Dagbladet kalte også vår biskop Eidsvik.)