Katolsk

Enda litt mer om kondomer og AIDS

Generelt, Katolsk /

For noen dager siden ble pave Bededikt kalt en løgner i et leserinnlegg i Vårt Land, fordi han (tydeligvis) mot bedre vitende ikke ville satse på kondomer i kampen mot HIV/AIDS. I dag svarte p. Pål Bratbak ganske godt på disse synspunktene. Jeg tar med en hel del av hans svar, som visst bare fins i papirutgaven:

Den katolske kirke har ingen «lære om kondomer» i motsetning til hva noen kanskje skulle tro.

Ida Thomassen fra Changemaker påstår i Vårt Land 30. mars at Den katolske kirke «godtar» at tre millioner mennesker blir smittet av hiv hvert år grunnet pavens uttaleleser om at kondomer ikke er svaret på aidsepidemien. Dette er absurde påstander sett i lys av kirkens mangeårige deltakelse i kampen mot hiv og aids. På verdensbasis pleies 25 prosent av alle hiv- og aidssmittede ved katolske helseinstitusjoner, i enkelte afrikanske land over 50 prosent.

Kirken er radikal og tør å gå til roten av problemet – den fokuserer på fattigdomsbekjempelse, seksualmoral, kjemper mot kvinneundertrykkelse og sosial stigmatisering. …

Dette kommer kanskje overraskende på Thomassen, men Den katolske kirke har ingen «lære om kondomer». Kirken har en lære om ekteskapet og seksualitetens hellighet. I denne sammenheng snakkes det om prevensjon. «Kondomforbudet» gjelder altså bare ektepar. Det finnes ingen regler for dem som ignorerer kirkens seksualmoral. Man lager ikke regler for dem som kjører på rødt lys, man kan bare håpe de kjører forsiktig. …

Fremfor slagordbasert dogmatikk ville det vært ønskelig med en kritisk og saklig analyse av dagens hjelpearbeid, for å utvide perspektivet og kanskje oppdage flere veier og måter å jobbe på.

Mange organisasjoner og leger tviholder på dogmet om at kondomer er eneste veien å gå. Problemet er at empirien ikke underbygger dette. Kondomtilgjengeligheten har aldri vært større enn i dag, men det samme er dessverre også tilfellet med tallet på smittede.

Kan det være slik at fokuset på «sikker sex» med kondom er med på å bygge opp en falsk trygghet og støtter opp under det som virkelig er problemet? …

Gratulerer biskop Berislav!

Katolsk /

Vi slutter oss til gratulantene, og gleder oss sammen med biskop Berislav og Tromsø, som etter lang tids vakanse har fått en biskop. Hele seremonien kan sees her (fint for alle som ikke kunne være tilstede) og bilder ligger her.

Vårt Land skriver greit om det som skjedde (men det var vel litt sært at de fokuserte på at biskopen hadde vært flytning):
Lørdag ble Berislav Grgic (49) viglset til biskop for katolikkene i Nord-Norge. Selve ordinasjonen fant sted i Tromsøs lutherske domkirke lørdag formiddag. Etter tradisjon som går helt tilbake til kirkemøtet i Nikea i 325 deltok tre biskoper under håndspåleggelse og vigslingsbønn. De tre biskopene var Oslos katolske biskop Bernt Eidsvig, hans forgjenger biskop emeritus Gerhard Schwenzer og biskop Franjo Komarica av Banja Luka.

Ingen ende på kondom-debatten

Generelt, Katolsk /

Et par måneder etter at kardinal Ratzinger var valgt til ny pave, var det en svær abortdebatt i Norge (og jeg ble selv trukket med i debatten i et radioprogram – en lite vellykket debatt må jeg si). Ved pave Benedikts Afrika-besøk blussa debatten opp igjen, og den gir seg ikke. Vårt Land trykker i dag ei NTB-melding, som sier følgende:
«Pave Benedikt XVIs uttalelser om kondomer og aids vekker harme hos mange. Et av verdens mest anerkjente medisinske tidsskrifter, The Lancet, beskylder Paven for å forvrenge vitenskapelige fakta. Tidsskriftet krever nå at Paven trekker tilbake sine uttalelser om at kondomer kan føre til økning av hivsmitte. «

Jeg leste den aktuelle lederartikkelen i The Lancet, og ble lite imponert over argumentene. De ser ikke ut til å ha lagt merke til at paven fokuserer på de menneskelige relasjonene for å bekjempe HIV/AIDS. Han sa følgende på flyet på vei til Kamerun: The solution can only be found in a double commitment: first, a humanization of sexuality, that is, a spiritual and human renewal that brings with it a new way of behaving with one another; and second, a true friendship, also and above all for those who suffer.

The Lancet skriver likevel følgende i sin lederartikkel (uten å bry seg særlig om hva paven sa, ser det ut til):

The Vatican felt the heat from an unprecedented amount of international condemnation last week after Pope Benedict XVI made an outrageous and wildly inaccurate statement about HIV/AIDS. On his first visit to Africa, the Pope told journalists that the continent’s fight against the disease is a problem that “cannot be overcome by the distribution of condoms: on the contrary, they increase it”.

The Catholic Church’s ethical opposition to birth control and support of marital fidelity and abstinence in HIV prevention is well known. But, by saying that condoms exacerbate the problem of HIV/AIDS, the Pope has publicly distorted scientific evidence to promote Catholic doctrine on this issue.

The international community was quick to condemn the comment. …

Whether the Pope’s error was due to ignorance or a deliberate attempt to manipulate science to support Catholic ideology is unclear. But the comment still stands and the Vatican’s attempts to tweak the Pope’s words, further tampering with the truth, is not the way forward. When any influential person, be it a religious or political leader, makes a false scientific statement that could be devastating to the health of millions of people, they should retract or correct the public record. Anything less from Pope Benedict would be an immense disservice to the public and health advocates, including many thousands of Catholics, who work tirelessly to try and prevent the spread of HIV/AIDS worldwide.

Vatikanet tar opp bruken av media i vår tid – dvs. Internett

Katolsk /

Fra tyskspråklige kathweb kan man lese at Vatikanet (kanskje) i oktober vil offentliggjøre en pastoral instruksjon for mediabruk. På katolsk.no leser vi også et møte for en del biskoper i Roma 9. mars, der mediabruken ble diskutert. Der skriver de: «Biskoper fra 82 land møttes 9. mars i Roma i ett fem dagers møte, for å diskutere moderne media og den nye kommunikasjonskulturen som har oppstått i de senere år. Seminaret var sponset av Det pavelige råd for sosial kommunikasjon.

Erkebiskop Claudio Celli, kommisjonens president, uttalte at hensikten med seminaret var å sammen vurdere den nye kommunikasjonstrenden, og samtidig se på hvordan Kirken skal svare på utfordringene og mulighetene denne gir. Kommisjonen vil i oktober avgjøre om den vil starte arbeidet med dokumentet, la han til.»

På tysk leser vi at et grunnlagsdokument kan være klar i okrober:
Der Vatikan plant eine neue Pastoralinstruktion für den Medienbereich. Ein vermutlich bis Oktober veröffentlichungsreifes Grundsatzpapier werde die Haltung der Kirche zur «neuen digitalen Kultur» darlegen, erklärte der Präsident des Päpstlichen Medien-Rates, Erzbischof Claudio Celli, im Gespräch mit der italienischen katholischen Nachrichtenagentur SIR am Mittwoch.

Im Wesentlichen handle es sich um eine Aktualisierung der letzten Medien-Instruktion «Aetatis novae» von 1992. «Aetatis novae» stamme aus einer Zeit, «als das Internet noch nicht existierte», daher werde die «digitale Kultur» dort noch nicht berücksichtigt, sagte Celli.

Der Präsident des Medien-Rates betonte, die katholische Lehre zu neuen Medien müsse den unterschiedlichen kulturellen Kontexten gerecht werden, in denen Christen leben.

Kameruns biskoper uttaler seg om pave Benedikts besøk

Katolsk /

Hos Zenit leser jeg i dag en uttalelse fra Kameruns katolske biskoper, som er sjokkerte over medias dekning av pave Benedikts besøk i landet. Jeg gjengir deres uttalelse i motsatt rekkefølge:

1
Sammen med paven minner biskpene alle katolikker og andre innbyggere i Kamerun om:

1) That sexual relations have as their first end the procreation desired by God himself at the beginning of creation. Marriage between a man and a woman is the ideal framework willed by God for this procreation.

2) That the Catholic Church does not reject AIDS patients and in no way encourages the spread of the sickness as certain media lead one to believe. She is and will always be active in the multifaceted fight against the sickness.

2
Biskopene kan ikke forstå at pavens balanserte og grundige svar skulle få slike oppslag i vestlig media, og gi det inntrykket at menneskene i Kamerun opplevde pavens besøk negativt på noen som helst måte. Og videre:

The Cameroonian episcopate underlines very strongly that Cameroonians welcomed Pope Benedict XVI with joy and enthusiasm, thus confirming their legendary hospitality. But by this, it does not deny the reality of AIDS, or its devastating effect on families in Cameroon.

The Holy Father has put man at the center of his concern and has reminded us of the teachings of Christ and of the Church. The Catholic Church’s commitment to persons living with the AIDS virus, the support of infected and affected persons, are priorities for the Catholic Church. The support of persons and families as well as the teaching of the Church allow each one to appreciate himself in his dignity as adoptive child of God. This dignity obliges one to look at others and at the world in another way. Instead of seeking his own interest, the Church proposes to man everlasting values.

The Catholic Church everywhere is committed daily in the fight against AIDS. In this connection, she has created structures adapted for the reception, control and treatment of HIV infected persons. This assistance is at the same time moral, psychological, nutritional, medical and spiritual. Herein lies the Holy Father’s first message on AIDS.

Together with this multifaceted and constant action, the Church, as moral force, has the imperative duty to remind Christians that all disordered sexual practice outside of marriage is dangerous and favors the spread of AIDS. This is why she preaches abstinence for single people and fidelity within the couple. It is her duty. She cannot subtract herself from it. Herein lies the Holy Father’s second message.

Consequently, the bishops of Cameroon lament that the Western media have clearly forgotten other essential aspects of the Holy Father’s African message on poverty, reconciliation, justice and peace. This is very serious, knowing the number of dead that other sickness cause in Africa, and on which there is no true publicity; knowing the number of dead that fratricidal fights cause in Africa due to injustice and poverty.

3
De gjengir hele pave Benedikts svar på flyet på vei til Kamerun (så folk selv kan vurdere hvor grundig paven svarte), der det femte av seks spørsmål ble stilt av den franske journalisten Philippe Visseyrias: …

Kameruns biskoper uttaler seg om pave Benedikts besøkLes mer »

Hvor åpen skal denne bloggen være for frustrerte katolikker?

Katolsk /

Det er vært en ganske lang og interessant debatt på en tidligere post (som som vanlig handler om noe litt annet), om det annet vatikankonsil og omveltningene i Kirken etter dette. Det ble såpass mye kritikk at jeg i går kveld så meg nødt til å skrive:
«Jeg må få uttrykke at denne veldige kritikken av det andre Vatikankonsil IKKE gir uttrykk for min – og denne bloggens – mening. Jeg har latt slippe gjennom en del kommentarer som kommer med svært negative synspunkter på konsilet og på liturgireformen i etterkant (noen av disse en del redigert), men nå er nok min kvote av slike kommentarer nokså nær oppbrukt.»

Jeg ble litt mildere til sinns da jeg deretter fikk følgende personlige kommentar (her litt redigert):
«Dette temaet er tungt, også på det menneskelige plan. Vi som opplevde radikaliseringen av Kirken den gang, vendte Den nesten ryggen. Den ortodokse kirke har mange ganger fristet – i ren fortvilelse …. Disse prøvelser fra den gang, har tæret på mang en katolikk. Men jeg, og mange med meg, – har gjennomgått kvaler. Aldri har det vært noe forum for å ta dette opp, her i Norge. Kirken har m.a.o. mistet en god del sjeler.

Må jeg få takke Deg, for Ditt ærlige engasjement, at Du har våget å ta opp «brennbare» og til dels kontroverielle temaer på Din læringsrike og religiøst inspirerende blogg! Må jeg få takke Deg, for at Du har sluppet undertegnede og andre til under den nevnte tråd! Jeg vet, at det er «mektige krefter», som ikke vil at Du skal være så frisinnet, som Du har vært.

Din toleranse for andres tanker og meninger (og sannsynligvis også for deres frustrasjoner), syntes jeg har vært veldig stort, og flott gjordt av Deg ! – De som har vært, eller er «skuffet» over Kirken, vet jeg har fått fornyet kraft gjennom den «terapi» det har vært å lese på de forskjellige tråder på Din blogg.»

Jeg konkluderer derfor så langt med at de katolikkene som er blitt værende innefor Kirken, men har vært frusterte over ulike ting i lang tid, skal få uttrykke sine frustrasjoner her videre. Men husk å være vennlig og saklig i formen og respektfull spesielt overfor Kirkens ledere.

Vil det bli slutt på å gi velsignelse til barn og andre under kommunionen?

Katolsk /

De siste månedene har jeg lest flere steder om det som noen opplever som et problem; at det gis kommunion til barn (som ennå ikke har mottatt førstekommunion), til voksne katolikker (som ikke kan eller ønsker å motta kommunion) og til protestanter (som en økumenisk gest). Noen opplever det som et ekstra problem at også de ekstraordinæe kommunionsutdelerne gir slike velsignelser, ikke bare prestene.

I Norge vet jeg ikke om noen som har opplevd dette som et problem, så disse synspunktene synes kanskje noe fremmede for oss, men jeg leser i dag hos ZENIT (en svært god, katolsk nyhetstjeneste) at p. Edward McNamara, liturgiprofessor ved Regina Apostolorum Universitetet i Roma (som hver eneste uke svært grundig og godt på ulike liturgispørsmål) at Vatikanets Liturgikongregasjon faktisk ser grundig på dette spørmålet. Her er kjernen i saken:

En prest i Liturgikongregasjonen, p. Anthony Ward, SM, svarer i et brev av mer privat karakter (så langt ikke noe offisielt ennå) at: «this matter is presently under the attentive study of the Congregation,» so «for the present, this dicastery wishes to limit itself to the following observations»:

«1. The liturgical blessing of the Holy Mass is properly given to each and to all at the conclusion of the Mass, just a few moments subsequent to the distribution of Holy Communion.

«2. Lay people, within the context of Holy Mass, are unable to confer blessings. These blessings, rather, are the competence of the priest (cf. Ecclesia de Mysterio, Notitiae 34 (15 Aug. 1997), art. 6, § 2; Canon 1169, § 2; and Roman Ritual De Benedictionibus (1985), n. 18).

«3. Furthermore, the laying on of a hand or hands — which has its own sacramental significance, inappropriate here — by those distributing Holy Communion, in substitution for its reception, is to be explicitly discouraged.

«4. The Apostolic Exhortation Familiaris Consortio n. 84, ‘forbids any pastor, for whatever reason or pretext even of a pastoral nature, to perform ceremonies of any kind for divorced people who remarry’. To be feared is that any form of blessing in substitution for communion would give the impression that the divorced and remarried have been returned, in some sense, to the status of Catholics in good standing.

«5. In a similar way, for others who are not to be admitted to Holy Communion in accord with the norm of law, the Church’s discipline has already made clear that they should not approach Holy Communion nor receive a blessing. This would include non-Catholics and those envisaged in can. 915 (i.e., those under the penalty of excommunication or interdict, and others who obstinately persist in manifest grave sin).»

Pave Benedikt i Angola

Katolsk /

Selv om man er på ferie, er det fint å kunne følge med på katolske nyheter. Søndag kveld leste jeg en positiv artikkel hos BBC om pave Benedikts besøk i Angola. Den handla mest om pavens utendørsmesse denne søndagen. Det er 4. søndag i faste, lætare-søndagen, og jeg er glad for at paven har valgt å opprettholde den gamle tradisjonen med å bruke rosa messeklær denne dagen.

Ellers inneholder ikke BBCs rapport noen om innholdet i pavens preken denne dagen (det gjør de aldri. så det må man nok lese på katolske nettsteder), men de sier bl.a.:

Hundreds of thousands of Angolans gathered to hear to Pope Benedict XVI give an open-air Mass, a day after a deadly stampede at another event. Speaking to the biggest crowd of his week-long African visit, the Pope urged Africans to disperse the «clouds of evil» that had prompted years of war. The «destructive power of civil strife» had dominated for too long, he said.

The service near the capital Luanda, was the last major event of the Pope’s seven-day Africa tour. … Mass on Sunday was celebrated from atop a huge steel stage decorated with pink ribbons in a field which Vatican officials said could hold as many as two million people.

Vestlig presse har beskrevet en helt annen tur enn den paven gjennomfører

Katolsk /

John Allen har fulgt pave Benedikt til Kamerun, og nå til Angola, og sier her at han aldri tidligere har opplevd at vestlig presse så dramatisk har hengt seg opp i ett tema (kondom), og nesten ikke i det helle tatt har beskrevet hva paven har gjort i Kamerun:

I don’t think I’ve ever covered a papal trip where the gap between internal and external perceptions has been as vast as over these three days.

It’s almost as if the pope has made two separate visits to Cameroon: the one reported internationally and the one Africans actually experienced.

In the U.S. and many other parts of the world, coverage has been «all condoms, all the time,» triggered by comments from Benedict aboard the papal plane to the effect that condoms aren’t the right way to fight AIDS. In Africa, meanwhile, the trip has been a hit, beginning with Benedict’s dramatic insistence that Christians must never be silent in the face of «corruption and abuses of power,» and extending through a remarkable meeting with African Muslims ….. …

Vast and pumped-up crowds flocked to see the pope, and Benedict seemed swept up in the enthusiasm. Twice he referred to Africa as the «continent of hope,» and at one point, this consummate theologian even mused aloud about a new burst of intellectual energy in Africa that might generate a 21st century version of the famed school of Alexandria, which gave the early church such luminaries as Clement and Origen.

As counter-intuitive as it may seem to Westerners, it was difficult to find anyone in Cameroon — at least anyone who wasn’t a foreign journalist or missionary, or an employee of an overseas NGO — for whom the condoms issue loomed especially large. The locals had different opinions on whether condoms are the right way to tackle AIDS, of course, but it didn’t seem to dominate their impressions of the event.

Han skriver også bl.a. dette fra turen:

In Cameroon today, Benedict XVI seemed infected with an ad extra spirit, concentrating on how the gospel message can transform the broader culture. He delivered a largely outward-looking message during his open-air Mass before an enthusiastic crowd of 40,000 at a downtown sports stadium in Yaoundè.

Ganske kraftige angrep på pave Benedikt

Katolsk /

Bildet og teksten over lå på Aftenpostens web-forside onsdag kveld, og artikkelen den viste til kan leses her. Noen av bloggens lesere har reagert på dette og andre, lignende opslag i Aftenposten. Jeg har ikke så veldig mye tid til å delta i debatten her fra Kappadokia, men tar med litt av Aftenpostens tekst:

«Frankrikes helseminister Roselyne Bachelot mener pavens uttalelse er en «kolossal vitenskapelig usannhet» som gjør situasjonen vanskeligere for afrikanske kvinner. Bekymringen deles av det franske utenriksdepartementet som mener kondomer er et grunnleggende element i kampen mot aids.

– Selv om det ikke er opp til oss å rette kritikk mot kirkens doktriner, anser vi slike uttalelser som en trussel mot den offentlige helsepolitikken og plikten til å beskytte menneskelivet, sier talsmann Eric Chevallier.

Samtidig fastslår regjeringen i Tyskland at kondomer redder liv, og at det er uansvarlig å ikke gjøre dem tilgjengelige for innbyggere i utviklingsland.

Paven er i disse dager på sin første reise i Afrika. I en tale i Kamerun tirsdag hevdet han at kondomer gjør aidsepidemien i Afrika verre. Ifølge en talsmann for Vatikanet var pavens poeng at kondombruk kan ta fokus bort fra betydningen av å lære om forsvarlig seksuell atferd.

Verdens helseorganisasjon påpeker imidlertid at det ikke finnes vitenskapelig belegg for at kondomer får folk til å ta større seksuell risiko.»

Paven snakker om korrupsjon og maktmisbruk,

Katolsk /

men media vil nok fokusere mest på hans uttalelser om kondombruk for å bekjempe Aids.

Slik skriver John Allen i forbindelse med at pave Benedikt i dag starta sitt besøk i Afrika, i Kamerun:

The pope called on Christians to challenge the endemic corruption that many observers see as a central obstacle to development in African societies.

“In the face of suffering or violence, poverty or hunger, corruption or abuse of power, a Christian can never remain silent,” the pope said during a welcoming ceremony at the airport in Yaoundè, the national capital. …

President Paul Biya, who has ruled Cameroon since 1982 through a combination of what observers describe as intimidation and corruption, stood at Benedict’s side as he spoke. Albeit brief and indirect, the papal language was widely taken as a mild rebuke to Biya, a former Catholic seminarian who frequently trumpets his ties to the Catholic church.

Likevel skriver Allen at media nok vil fokusere mest på pavens uttalelser om bruk av kondom for å bekjempe Aids – som svar på et spørsmål fra en journalist. Jeg ser allerede i kveld at NTB har skrevet en artikkel som gjør nettopp dette – som BT har trykket:

Paven: – Kondomer hjelper ikke mot aids.
Han mener tvert imot at kondomer forverrer situasjonen i afrikanske land hvor aids er utbredt. I stedet vil han løse problemet ved hjelp av «en åndelig og menneskelig oppvåkning» og vennskap med dem som lider av sykdommen.

– Aids er en tragedie som ikke kan overvinnes med penger alene. Den kan ikke overvinnes ved å dele ut kondomer, som til og med forverrer problemet, sa paven som i dag ankom Kamerun.

NTB skriver så mer om bruk av kondomer, men sier også: «Paven vil bruke besøket til å skape oppmerksomhet rundt problemene afrikanske land møter på grunn av den globale økonomiske krisen. I tillegg håper han å styrke kampen mot korrupsjon.»

Brasils bispekonferanse har tilbakekalt ekskommunikasjonen av abortleger

Generelt, Katolsk /

«Brasiliens Nationale Bisperåd meddelte fredag, at det tilbagekalder ekskommunikeringen af den niårige pige og lægerne, der udførte aborten. Pigen var i fare for at dø, hvis hun havde gennemført graviditeten. Hun ville have født tvillinger.» Slik kan vi lese i det danske Kristeligt Dagblad – Vårt Land skriver også om dette.

Jeg syns nok disse nyhetsmeldingene til en viss grad er forvirrende, for Vatikanet som sådan (ved f.eks. en kongrasjon som har myndighet på dette området) har jo ikke blandet seg inn. Så langt jeg kan se, er det bare et par ekeltpersoner som har uttalt seg. Bispekonferansen har heller ikke direkte myndighet over en biskops avgjørelser. Det er nok likevel klart at disse ekskommunikasjonene er tilbakekalt. For det første virker det ikke som man virkelig hadde undersøkt om jentas liv var i fare (i så tilfelle var aborten en moralsk riktig avgjørelse), og for det andre var det helt upassende å offentliggjøre ekskommunikasjonene slik det ble gjort – sier kardinal Rino Fisichella

På Kristeligt Dagblad kan vi videre lese:
Vatikanet blander sig nu i sagen om en niårig brasiliansk pige, der fik en abort efter at være voldtaget af sin stedfar. Både pigens mor og lægerne, der udførte aborten, blev ekskommunikeret af den katolske kirke – altså smidt ud af kirken.

– Før man overhovedet tænkte på ekskommunikering, var det nødvendigt og hastende at redde (den niårige pige, red.) for at bringe hende tilbage til et menneskeligt niveau, som præster burde være eksperter og mestre i, siger Rino Fisichella fra Vatikanets videnskabs-etiske akademi.

– Uheldigvis led vores lære nederlag, da det i manges øjne forekom, som om den var ufølsom, uforståelig og med mangel på barmhjertighed, siger han til Vatikanets egen avis, Osservatore Romano, søndag.

Den armensk-katolske kirke har collegio og egen kirke i Roma

Katolsk, Liturgi /

Bildene over er fra en kirke de armensk-katolske disponerer i Roma, San Nicola da Tolentino. John Sonnen skriver om kirken og om diakonvielsen denne dagen: If you’ve been blessed with the grace of a liturgical interest then a visit to Rome’s (Catholic) Armenican rite parish is a must. This parish is located in the fashionable Via Veneto neighborhood (the Church of San Nicola da Tolentino). Armenican Catholics have had this Rome parish as their own since the 1880s when PopeLeo XIII gave them the property. Armenian seminarians live in the attached collegio. In the photos is a diaconal ordination from Sunday. The ordaining prelate was His Beatitude Nerses Bedros XIX, the Catholic Patriarch of Armenians. Needless to say, the rite was breathtaking.

Sonnen skriver mer her om kirken, om presteseminaret og om diakonvielsen.

Jeg leste også om den armensk-katolske liturgien (på engelsk) i dag tidlig, svært interessant, og likere den latinske liturgien enn jeg hadde regna med – SE HER.

“Nostalgisk betongkatolisisme er et klart blindspor”

Katolsk /

Dette er hovedpoenget til Ola Tjørhom, i en artikkel i Morgenbladet i går, som i sin helhet kan leses her. Jeg kjenner meg ikke igjen i Tjøhoms beskrivelse i særlig grad, og vi kommenteren noen av hans utsagn her.

«Pave Benedikt XVI begrunnet avgjørelsen om å oppheve ekskommunikasjonen av [fire] SSPX[-biskoper] med å vise til behovet for å lege kirkelig splittelse. Det er en forståelig grunn. Måten det ble gjort på, reiser likevel en rekke spørsmål.» [Noen av disse spørsmålene er det stor enighet om, dvs de praktiske ting som gikk galt, men Tjørhoms viktigste spørsmål er nok av mer ideologisk art.] «Biskop Williamsons syn på nazismen har lenge vært kjent … …» [Jeg må innrømme at jeg aldri hadde hørt om denne biskopen, langt mindre om hans meninger, men jeg er enig i at det må ryddes opp innenfor deler av SSPX-miljøet.]

«Det forunderlige er at Vatikanet synes å ha vært uforberedt på mediestormen. Behovet for en ny kirkelig kommunikasjonsstrategi er i alle fall akutt.» [Jeg er enig i at Vatikanet her må oppdateres.]

«St. Pius X-broderskapets innbitte motstand mot Det annet Vatikankonsil (1962-65) er et stort problem. Her dreier det seg i utgangspunktet om offisiell kirkelig lære som ikke kan avvises etter forgodtbefinnende.» [Her har pave Benedikt sagt klare ord til SSPX, men det er her også i stor grad snakk om en tolkning av konsilet, ikke bare dets ordlyd.] …

“Nostalgisk betongkatolisisme er et klart blindspor”Les mer »

Vatikanets pressetalsmann om pave Benedikts brev

Katolsk /

«Aldri tidligere har pave Benedikt (som pave) uttrykt seg så personlig og kraftfullt om en offentlig sak.» Dette skriver vatikanets presseleder Fr. Lobardi på Vatican Information Service (muligens må man vente litt på dokumentet – jeg fikk det pr e-post.). Les selv:

In an explanatory note accompanying the Holy Father’s Letter to bishops of the Catholic Church concerning the remission of the excommunication of the four bishops consecrated by Archbishop Lefebvre, Holy See Press Office Director Fr. Federico Lombardi S.J. explains that «it is an unusual document worthy of great attention. Never before in his pontificate has Benedict XVI expressed himself so personally and intensely on a matter of public debate».

«The Pope experienced the … remission of the excommunication and the consequent reactions with evident concern and suffering», and felt the obligation «to intervene in order to contribute to peace in the Church».

«With his habitual lucidity and humility he recognises the limitations and errors that had a negative influence on the affair, and with great nobility he does not seek to attribute the responsibility for them to others, but expresses solidarity with his collaborators. He speaks of inadequate information in the Williamson case and of insufficient clarity in explaining the procedure and significance of remitting excommunication».

The Williamson case, «fortunately now surpassed», gives the Pope «an opportunity to recall with satisfaction» that moves towards reconciliation with Jews, «beginning with Vatican Council II, is something his own ‘work as a theologian had sought from the beginning to take part in and support'».

Above all, however, the Holy Father wishes «to clarify the nature, significance and aims of the remission of excommunication. He explains that since the excommunication was a punishment for individuals who had performed an act that put the unity of the Church at risk by failing to recognise the authority of the Pope, now – after the individuals concerned have expressed their recognition of the Pope’s authority – the remission of the excommunication is a warm invitation for them to return to unity».

«Benedict XVI is profoundly aware of his responsibility as pastor of the universal Church and feels the need to give his brothers in the episcopate unambiguous clarification … of the priorities and spirit with which he is undertaking his service». …

Vatikanets pressetalsmann om pave Benedikts brevLes mer »

John Allen skriver om pave Benedikts brev

Katolsk /

John Allen – en av de dyktigste katolske nyhetsarbeiderne – skriver om pave Bendikts brev om opphevelelsen av ekskommunikasjonene mot de fire SSPX-biskopene, og oppsummerer presis brevets hovedinnhold. (NB Det er andre halvdel av artikkelen jeg lenker til som handler om brevet.)

Benedict XVI has sent a letter to Catholic bishops around the world defending his decision to lift the excommunications of four traditionalist bishops who form part of the Society of St. Pius X. … …

The Williamson affair, Benedict acknowledged in the letter, “has aroused, both inside and outside the Catholic church, a debate of a kind of vehemence that hasn’t been seen for a long time.”

Benedict called it an “unforeseen misfortune” that Williamson’s views on the Holocaust have obscured the real motives for lifting the excommunications, which, he suggested, had nothing to do with Jewish/Catholic relations or the Holocaust, but rather with healing the only formal schism within the Catholic church in the last 100 years.

“A discrete gesture of mercy towards four bishops, ordained validly but not legitimately, suddenly seemed like something totally different: like a denial of reconciliation between Christians and Jews, and therefore like a rejection of what the [Second Vatican] Council had taught in this regard for the path of the church,” the pope wrote.

Benedict said that reaction has been personally frustrating for him, since reconciliation between Christians and Jews has been “an aim of my personal theological work from the very beginning.” He also said that in the future the Vatican will have to pay more attention to the Internet as a source of information, since Williamson’s views on the Holocaust were easily available on-line.

The pope made clear that although the bishops are no longer excommunicated, they still have no authority to exercise any ministry in the church, and their Society of St. Pius X is not recognized. For that to happen, the pope suggested, the traditionalists must accept the teaching of the Second Vatican Council (1962-65), including respect for Judaism: “The magisterial authority of the church can’t be frozen in 1962. That must be completely clear to the society,” he wrote.

While conceding that the motives for revoking the excommunication were not “explained in sufficiently clear fashion” at the time the decision was made, Benedict nevertheless defended the aim of reconciliation.

“Can we remain completely indifferent to a community with 491 priests, 215 seminarians, 117 brothers, 164 sisters and thousands of faithful?” the pope wrote. “Do we truly have to allow them to drift farther and farther from the church?”

Benedict seemed to bristle at suggestions that such outreach is unjustified: “Sometimes one has the impression that our society needs at least one group for which it has absolutely no tolerance, a group which it can hate with a clean conscience,” he wrote. “Then when someone dares to come close to that group – in this case, the pope – he too loses his right to tolerance, and he too can be treated with hate without any fear or reservation.”

The pope also chided Catholics who criticized his move: “I’ve been saddened by the fact that even some Catholics, who ought to know how things stand, instead have struck at me with a kind of aggressive hostility,” the pope wrote. “For precisely this reason, I want to thank all the more those Jews who have helped to remove misunderstanding, and to reestablish an atmosphere of friendship and trust.”

Pave Benedikt forklarer hvorfor han opphevet ekskommunikasjonene – og nevner et par ting som gikk galt

Katolsk /

Frankgurter Allgemeine Zeitung har allerede i dag offentliggort hele pave Benedikts brev om «SSPX-saken», og teksten er oversatt til engelsk av Anna Arco. Brevet begynner slik:

The lifting of the excommunications for the four bishops consecrated by Archbishop Lefebvre in the year 1988 without the mandate of the Holy See caused an uproar led with a ferocity which we haven’t seen for a long time, both within and outside of the Catholic Church for a multiplicity of reasons. …

A variety of groups openly accused the Pope of wanting to reverse the Council; an avalanche of protests set itself into motion, the bitterness of which has made wounds visible which reached far further than the instance. So I feel pushed, dear confreres, to direct a clarifying word towards you, that should help to understand the intentions which led me and the respective organs of the Holy See in this step. In this way I hope to help to bring peace to the Church.

One of the for me not foreseeable glitch/breakdown existed therein that the lifting of the excommunication was overshadowed by the Williamson Case. The quiet gesture of mercy towards four validly but not licitly ordained bishops appeared suddenly to be something completely different: as a rejection of the Christian-Jewish reconciliation, as a retraction of that on which matter the Council declared it to be the direction/path of the Church.

Pavens medarbeidere lærte i ettertid, skriver paven videre, at b. Williamsons synspunkter på Holocaust hadde vært tilgjengelige på internett, og det må man lære av for framtida (dvs. å bruke internett mer). Dessuten var det uheldig at man ikke forklarte tydelig for alle hva en ekskommunikasjon er og ikke er.

Så skriver paven om hvorfor han opphevde ekskommunikasjonene, og om skuffende reaksjoner fra mange pga sin toleranse: …

Pave Benedikt forklarer hvorfor han opphevet ekskommunikasjonene – og nevner et par ting som gikk galtLes mer »

Abortleger i Brasil er blitt ekskommunisert

Generelt, Katolsk /

Vårt Land skriver i dag at: «Legane som utførte abortinngrepet etter at ei ni år gammal brasiliansk jente vart gravid etter valdtekt, er lyst i bann av den katolske kyrkja. Det same er mora til jenta.» Denne saken er blitt så mye nevnt i media de siste dagene, at også den katolske informasjonstjenesten, og biskop Eidvig, har sendt ut ei pressemelding om den – som kan leses her. (Der presiserer biskopen at han ikke har noe mer informasjon om denne saken enn det som står i aviser.)

Og nettopp mangelen på presis informasjon om hva som har skjedd her, syns jeg gjør det vanskelig å samtale om det på fornuftig måte. Kirken tillater abort når morens liv står i fare (og det er uklart om det virkelig gjorde det her), men voldtekt gir i seg selv ikke tillatelse til abort (så alvorlig ser Kirken på abort).

En katolsk ekspert på kirkerett skrev om dette for seks dager siden (for saken er ikke helt ny) følgende om det (lille) han visste om bakgrunnen – og han legger ikke skjul på at det er stefaren han er moralsk indignert over (og det gjelder nok for alle):

«If reports coming out of Brazil are accurate, an abortion performed against the unborn baby of nine-year-old rape/incest victim has resulted in the declared excommunication of the doctors who committed the abortion (1983 CIC 1398) and of those who directly assisted in the deed (1983 CIC 1329). The mother of the aborted baby (the term «mother» hardly seems to make sense here) was not excommunicated for a number of reasons, but her age alone would have been sufficient to prevent her incurring any penalty (1983 CIC 1323).

This is not the first time Archbishop Jose Cardoso Sobrinho of Olinda e Recife has vigoursly defended innocent human life in his particular church. I blogged about him in January 2008 regarding his firm stance against distributions of «morning after» pills.

As for the perpetrator of the rape, there isn’t a mine shaft deep enough on this earth for him. Purely personal opinion, that.»

Offentliggjøres det et brev fra paven om SSPX og b. Williamson i morgen?

Katolsk /

I går kveld skrev Andrea Tornielli følgende melding på sin blog:
Caso Williamson, in arrivo una lettera umile e forte del Papa
Sarà resa pubblica a mezzogiorno di giovedì una lettera di sette pagine, che Benedetto XVI invia a tutti i vescovi della Chiesa cattolica per affrontare il caso della revoca della scomunica ai vescovi lefebvriani e le polemiche per l’intervista negazionista delle camere a gas rilasciata dal vescovo Williamson.

Og i engelsk oversettelse:
At noon on Thursday there will be made public a seven-page letter which Benedict XVI is sending to all the bishops of the Catholic Church to contend with the case of the revocation of the excommunication of the Lefebvrite bishops and the polemics resulting from the Bishop Williamson’s interview denying the gas chambers.

Et par viktige forskjeller i de norske oversettelsene av messen

Katolsk, Liturgi /

Den nye katolske messen var klar til bruk første søndag i advent 1969. Den latinske teksten var (selvsagt) utgangspunktet, og så ble messen oversatt til mange språk i full fart. Å si «i full fart» er kanskje litt overdrevet, for det var jo mange tiår siden man hadde oversatt (den gamle messen) til norsk for første gang, og utgitt hefter med messen på både latin og norsk. Men nå skulle den norske teksten bli hovedteksten, og offisiell. Vi ser da – på norsk som på mange andre språk – at man først får en foreløpig utgave, og så etter hvert en stabil og offisiell oversettelse.

På norsk kom den første utgaven av den nye messen i 1969 (og jeg har trykt forordet til den her), og når jeg sammenligner denne med den offisielle oversettelsen som kom med den fullstendige messeboken i 1982, ser jeg egentlig bare to forskjeller:

1) syndbekjennelse hadde i 1969 tre ganger ‘min skyld’:
Alle: Jeg bekjenner for Gud, den allmektige, og for dere, brødre, at jeg har syndet meget, i tanker og ord, gjerninger og forsømmelser: ved min skyld, min skyld, min store skyld. Derfor ber jeg den salige jomfru Maria, alle engler og hellige og dere, brødre: Be for meg til Herren, Vår Gud.

2) ‘Orate fratres’ var i 1969 en ganske ordrett oversettelse av latinen:
P: Brødre, be at mitt og deres offer må bli funnet verdig hos Gud, den allmektige Fader.
M: Herren motta dette offer fra dine hender, til lov og ære for sitt navn og til gavn for oss og hele hans hellige Kirke.

Sannsynligvis etter påvirkning fra andre oversettelser (Kanskje noen av leserne har dirkete kjennskap til prosessen?) har man fått en forenkling av teksten på disse to områdene; ‘min skyld’ sies bare én gang, og ‘orate fratres’ har fått denne (etter mitt syn svært dårlige) oversettelsen:

P: La oss be til Gud, den allmektige, at han vil motta sin Kirkes offer av våre hender.
M: Til lov og ære for sitt navn og til hele verdens frelse.

Skroll til toppen