Nettsidene til det svenske TV-programmet ‘uppdrag granskning» skriver mer om programmet om SSPX de sendte sist uke; ganske tendensiøst, må jeg si. Overskrifta på deres artikkel er «Med det här beslutet bekänner påven färg» – sannsynligvis er det den brune fargen de tenker på. De insinuerer at det er en forbindelse mellom biskop Williamsons private syn på Holocaust og opphevelsene av ekskommunikasjonene av SSPX, og det er en klar faktafeil når de skriver: «Bara tre dagar efter att intervjun sänts i Sverige, och publicerats på internet, beslutade påven Benediktus XVI att häva den 20 år långa bannlysningen av SSPX. Beslutet väckte starka känslor, både bland katoliker och judar.» De må jo vite at det var 21. januar dokumentet om denne opphevelsen ble undertegna.

Men de har noe nytt å komme med: SSPX hadde noen timer før programmet ble sendt forstått hva som kom til å skje, og protestert på at intervjuet skulle sendes. Bl.a. hadde biskop Fellay sendt et brev til svensk TV, som sees under – les en større utgave av brevet her.

Dette skriver John Allen, når han innrømmer at SSPX også inneholder grupperinger som er både liturgisk tradisjonelle og svært langt ute på høyresida politisk, xenofober osv. Paven vil hjelpe til med å rense ut disse elementene, men denne strategien er også ganske risikabel, bl.a. kan den lett bli misforstått. Slik skriver Allen:

… there are two camps in the small universe that rotates around the Society of St. Pius X. The first, represented by Fellay, is composed of traditionalists whose concerns are solely liturgical and doctrinal, and who see the future of their movement as a leaven within the formal structures of the church; the second, represented by Williamson and Abrahamowicz, includes people for whom theological traditionalism bleeds off into far-right politics, xenophobia, and conspiracy theories, and who are far more suspicious of any «deal» with the post-conciliar church.

Benedict XVI’s calculation seems to be that the former represent the majority, and that the best way to isolate them from the latter is to open the door wide enough that only the real intransigents will refuse to walk through it.The risk, of course, is that the outside world won’t see the pope trying to steer the traditionalists toward moderation; it will instead see the pope rolling out the red carpet for a group that includes Holocaust deniers and hate-mongers.

Lignende synspunkter ble også presentert av vår egen biskop Eidsvig for flere dager siden:
Pavens beslutning kommer uten tvil til å lette Den katolske kirkes dialog og forhold til tradisjonalistene. Visse krefter innen SSPX er som kjent svært ytterliggående og viser holdninger helt uforenelig med katolsk tro. For Den katolske kirke er det umulig å gripe inn mot blant annet biskop Williamsons utilbørlige holdninger og uttalelser, da brorskapet befinner seg utenfor Den katolske kirkes jurisdiksjon. Dersom man gjennom hevelse av ekskommunikasjonen oppnår full forsoning og kommunion, blir det nemlig mulig å sette inn sanksjoner mot disse ytterliggående kreftene, representert ved biskop Williamson, uttaler biskop Bernt Eidsvig Can.Reg. av Oslo.

John Allen skriver at Vatikanet gjorde en enorm PR-tabbe da de ikke forutså at opphevelsen av ekskommunikasjonen sist lørdag ville føre til et ramaskrik over hele verden pga biskop Williamsons syn på Holocaust.

Her må jeg innrømme at jeg ikke er særlig enig med Allen, og det springende punktet er om sterke reaksjoner ville ha kommet om ikke den svenske intervjuet ble sendt over hele verden samtidig. At Williamson tidligere år hadde kommet med lignende synspunkter burde være godt kjent, men det er også et faktum at Vatikanet ikke visste om det siste intervjuet. Slik skriver Allen:

As welcome as these statements [from the Vatican] obviously are, they’ve come only in response to a crisis that clearly should have been anticipated. Claims that the Vatican was caught off-guard don’t cut it; well before Williamson appeared on Swedish TV, he had a public record of Holocaust denial and antagonism toward Jews which a 30-second Google search would have unearthed.

I want to put all this on the record, because I don’t want to be accused of over-simplification or partisanship when I submit the following: The way this decision was communicated was a colossal blunder, and one that’s frankly difficult to either understand or excuse.

Kardinal Castrillón Hoyos sier her at han bare hadde kontakt med biskop Fellay (aldri med biskop Williamson), og at de var uvitende om TV-intervjuet da dokumentet ble undertegnet. Sjekk din italiensk og les hele det korte interjuet her – i større format.

Nå har biskop Williamson forøvrig sendt sin beklagelse til kardinal Castrillón Hoyos, og der skriver han:
Amidst this tremendous media storm stirred up by imprudent remarks of mine on Swedish television, I beg of you to accept, only as is properly respectful, my sincere regrets for having caused to yourself and to the Holy Father so much unnecessary distress and problems.

+Richard Williamson

Bloggen Rorate cæli meldte i går kveld (siterer den italienske avisa Corriere della Sera) at Vatikanet ikke visste noe om «det svenske intervjuet» da dokumentet om opphevelsen av ekskomunikasjonene ble undertegna, men de visste det før det ble offentliggjort sist lørdag.

Kardinal Castrillón Hoyos sier også i intervjuet at forsoning/ full kommunion med SSPX (helt sikkert) vil komme:

«[Card. Castrillón:] When I delivered the signed decree to Bishop Fellay, we knew nothing of the interview, it had been a few days before.»

Maybe on Nostra Aetate, the declaration which represented a turning point in the relationship with the Jews?
«[Card. Castrillón:] No, that is not a problem. It involves discussing aspects such as ecumenism, liberty of conscience…[sic]»

Noen spekulerer faktisk i at dette kan skje allerede kommende mandag, 2/2 – det syns jeg virker nokså utrolig:

In his first interview subsequent to the Society of St. Pius X’s (SSPX) official statement to the good news, Superior General Bishop Bernard Fellay said that he believed in the infallibility of the Church and that he was “confident” that the Society would “reach a true solution” in its doctrinal discussions with the Holy See.

Monsignor Ignacio Barreiro, chief of Human Life International’s Rome bureau, could not confirm the February 2 date, but said his Curial source told him that they are currently busy working out the practical arrangements for a fully regularized Society of St. Pius X.

«Vatikanets beslutning om å oppheve ekskommunikasjonen av de fire biskopene i Pius X-prestebroderskapet (SSPX) har skapt mange spørsmål om hvilke konsekvenser dette får for deres relasjon til Den katolske kirke. Mange internasjonale og også norske medier har for eksempel meldt at paven «rehabiliterer» eller «forsones med» Holocaust-fornekter, noe som selvsagt langt fra er tilfelle. Det kan imidlertid være vanskelig for alle uten en grad i kirkerett å forstå hva pavens beslutning betyr og ikke betyr. Her følger noen spørsmål og svar, i forsøk på å oppklare misforståelser.»

Dette kan vi lese på katolsk.no (det er muligens pga Vårt lands uklare artikler at de har publisert ei slik korrigering), og spørsmålene og svarene de så tar opp, har de henta fra den berømte Father Z, og jeg siterte dem selv på engelsk for noen dager siden. Her er spørsmålene – gå til katolsk.no for å finne svarene.

Er SSPX nå en legitim del av Den katolske kirke?

Kan en katolikk motta kommunion i en messe som feires av en SSPX-prest?

SSPX vender blikket mot Norden. De ser på seg selv som de sanne katolikkene og forsøker nå å etablere seg i Norden. Holocaustfornekter rahbilitert av paven.

Slik skriver Vårt Land i dag, som overskrift på en ganske så upresis artikkel om opphevelsen av ekskommuniakasjonene. Et stort bilde av biskop Williamson pryder artikkelen, det er tydeligvis fordi han har fornektet Holocaust at ekskommunikasjonene er opphevet. (NB: satire)

Jeg sendte en mail til Vårt Lands journalist, men man blir ganske matt når presisjonsnivået er på et slikt plan også i Vårt Land. (Det tristeste med slike artikler er at de fungerer som en kritikk og latterliggjøring av Kirken og vår kjære pave.)

OPPDATERING:
VL’s artikkel fredag var ganske mye mer presis: http://www.vl.no/kristenliv/article4084208.ece

Jeg leser i kveld at SSPx-biskopen som uttalte seg om holocaust – som om det egentlig ikke hadde skjedd – nå har fått beskjed om å ikke uttale seg om politiske eller historiske spørsmål, av SSPX’s ledende biskop Bernard Fellay:

It’s clear that a Catholic bishop cannot speak with ecclesiastical authority except on questions that regard faith and morals. Our Fraternity does not claim any authority on other matters. Its mission is the propagation and restoration of authentic Catholic doctrine, expressed in the dogmas of the faith. It’s for this reason that we are known, accepted and respected in the entire world.

It’s with great sadness that we recognize the extent to which the violation of this mandate has done damage to our mission. The affirmations of Bishop Williamson do not reflect in any sense the position of our Fraternity. For this reason I have prohibited him, pending any new orders, from taking any public positions on political or historical questions.

We ask the forgiveness of the Supreme Pontiff, and of all people of good will, for the dramatic consequences of this act. Because we recognize how ill-advised these declarations were, we can only look with sadness at the way in which they have directly struck our Fraternity, discrediting its mission.

I dag kan vi lese at ledene biskop innenfor SSPX, Bernard Fellay, svarer slik på spørsmålet om biskops Williamsons synspunkter på holocaust: «I deplore that a Bishop may have given the impression of involving the Fraternity with a view that is not ours.»

Kardinal Kasper uttaler seg om dette samme, og sier svært klart: «They are unacceptable words, stupid words. To deny the Holocaust is stupid and it is a position that has nothing to do with the Catholic Church.»

Kasper siteres samme sted slik om opphevelsen av ekskommunikasjonene:
«It was a gesture to favor the reconstitution of the unity of the Church. It is only a first step, because a series of themes must still be discussed. It is necessary to see in what way they accept the Council. It remains to be seem what will be the status of the SSPX. … Benedict XVI expressed himself about this problems with extreme clarity. I understand that the opinions of Williamson can cast a shadow on relations with Judaism, but I am convinced that the dialogue will continue. We have good relations with them.»

Her er et utdrag av pave Benedikts tale under den økumeniske vesperen i ‘St Paulus utenfor muren’ i går, fra Asianews: (Så langt har jeg ikke fått tak i hele hans tale.)

The search for Christian unity must involve «all of our energy and efforts», and the followers of Jesus have joined in this for some time, but this is too great a work for men to achieve on their own; it must be a «gift of God». This is the conviction that lead to the appeal to all Christians to pray, and which this year, which recalls the two thousandth anniversary of the Apostle Paul’s birth, is made concrete in the choice of the phrase «pray without ceasing» as the theme for the Week of Prayer for Christian Unity, which this year is in its hundredth edition. …

…

Pave Benedikt om kristen enhet – bønn er nødvendig!Les mer »

Før gårsdagens Angelus-bønn på Petersplassen sa pave Benedikt noen ord om Paulus’ omvendelse, og han oppsummerte denne hendelsen kanskje litt overraskende (syns jeg) med at Paulus her forstod at han ikke kunne bli frelst ved lovgjerninger, men ved tro på Ham som døde og oppstod for oss. Les selv:

Saint Paul’s conversion, which the Church celebrates today, was the main subject in the Pope’s reflections ahead of the Marian prayer.

For each Christian, baptism is the sign of conversion. “Converting,” explained the Pontiff, “means, also for each one of us, that Jesus, by dying on the cross, “has [. . .] given himself up for me” (cf Gal, 2:20), has risen and [now] lives with me and in me. By putting my trust in the power of his remission and letting myself be taken by His hand, I can escape the quick sands of pride and sin, lies and sadness, selfishness and false security, to find out and live the richness of his love.”

Vårt Land skriver i dag en svært så upresis artikkel – bygget delvis på NTB, men også signert av en av deres egne journalister.

Her er deres overskrift: «Rehabiliterer Holocaust-fornekter. Også tre andre biskoper får sine bannlysninger opphevet av pave Benedikt XVI.»

Det virker som dette har noe med Holocaust å gjøre, mens det jo dreier seg om en ekskommunikasjon av erkebiskop Marcel Lefebvre og de fire biskopene han ordinerte 30. juni 1988. (Vatikanet har arbeida med dette promblemet i flere måneder, ja år, og det var helt tilfeldig at det svenske TV-programmet om SSPX ble sendt sist uke.) En slik ordinasjon, imot pavens vilje, førte til automatisk ekskommunikasjon, som ble erklært av Vatikanet dagen etterpå. Erkebiskopen døde bare noen få år etter denne ordinasjonen, men ekskommunikasjonen av de fire andre biskopene ble i går oppheva.

NTB/VL framhever biskop Williamson blant de fire, men om man skulle framheve en av dem, burde det jo ha vært biskop Bernard Fellay, som er SSPX’s ledende biskop.

VL skriver også ganske upresis på slutten av artikkelen: «Lefebvre gjorde opprør mot kirkelige reformer, blant annet beslutningen om at messer ikke lenger måtte holdes på latin.

Pave Benedikt har siden han ble valgt til pave i 2006 forsøkt å bedre kirkens forhold til sine mest konservative medlemmer. Han åpner blant annet for at det igjen skal bli lettere å holde messe på latin.»

Det er korrekt av paven ønsker å forbedre forholdet til SSPX, og etter at ekskommunikasjonene nå er oppheva, skal man vel for alvor begynne det vanskelige og møysommelige arbeidet for å få SSPX inn i den katolske ‘folden’ igjen. Men disse problemene har ingenting med latin å gjøre. Også den nye katolske messen har jo latin som hovedspråk, og latin kan alle katolikker bruke så ofte de vil. Det handler mer om forholdet mellom den gamle og den nye messen, men SSPX hadde jo alltid tillatelse til å feire bare den gamle messen (slik andre grupper også hadde og har), så det var andre ting som gjorde at SSPX brøt med paven i 1988.

Father Z. skriver på sin blogg at noe viktig skjedde ved opphevelsene av ekskommunikasjonene for de fire biskopene, og at det var et viktig utgangspunkt for at noe mer kan skje. Men kirkerettslig og moralsk har det ikke skjedd noe med katolikkers forhold til SSPX så langt. Her her et utdrag fra hans artikkel:

Q: Are the chapels of the SSPX okay now?

I don’t think it is a good idea to frequent and receive Communion often in the chapels of the SSPX. I think that undermines a person’s sense of unity with the Holy Father and the local bishop.