Pave Frans i Mexico

John Allen skriver om dette besøket:
Upon arriving in Mexico, Francis clearly wanted to make four statements, and he underscored each with a symbolically fitting destination:
1 The importance of popular faith and devotion, which he highlighted Saturday with a Mass in the Basilica of Our Lady of Guadalupe.
2 The dignity of Latin America’s indigenous population, expressed on Monday by an outing to Chiapas, home to an armed Zapatista uprising fueled in part by a legacy of injustices directed at indigenous communities.
3 The indecency of the drug trade and drug-related violence, hammered home on Tuesday when the pontiff traveled to Morelia, a state in which scores of ordinary people and an estimated 40 Catholic priests have been killed by criminal gangs in the past decade.
4 The human dignity of immigrants, captured in the border stop on Wednesday.
Aides said Francis personally chose these destinations, and it’s hard to imagine an itinerary better reflecting his priorities. When the pope goes some place, a good chunk of the world’s media also travels with him, and it’s clear Francis wanted to exploit that spotlight.
Pave Frans snakket også til biskopene i Mexico, og om dette sier Allen:
In effect, what the Mexico trip underlined was the kind of bishop Francis wants. Key qualities include:
– A preference for ordinary people and the poor rather than elites.
– Close contact with social realities, including concrete humanitarian and charitable efforts.
– Political moderation and dialogue with all parties.
– Simplicity of lifestyle and approach.
– Personal integrity and a distaste for wheeling and dealing.
– Rejection of careerism; that is, a prelate who thinks more about this job than the next one.

Jeg har nå lest ferdig boka Care for the Church and Its Liturgy: A Study of Summorum Pontificum and the Extraordinary Form of the Roman Rite av William H. Johnston, som ganske grundig og saklig gjør rede for pave Benedikts utvidelse av muligheten til å feire den tradisjonelle latinske messen. 
I dag har jeg lest ferdig ei bok som kom ut for akkurat ett år siden: Richard John Neuhaus: A Life in the Public Square Neuhaus har betydd mye for meg, helt siden 1991, da jeg begynte å lese det nystartede tidsskriftet 
Jeg har lest ferdig boka The Holy Eucharist – The World’s Salvation, der forfatteren, Joseph de Sainte-Marie, OCD, er nokså kritisk til praksis som har kommet etter 1970 mht konselebrasjon av messen. Han er ikke mot konselebrasjon, og finner det bl.a. naturlig at prester konselebrerer med sin biskop ved spesielle anledninger, men han finner det ikke naturlig at mange prester skal konselebrere messer til stadighet, heller enn å feire egne messer. Han tar opp spørsmål som; blir ett eller flere messeoffer båret fram når mange prester konselebrerer en messe? Og han skiller tydelig mellom seremenoiell konselebrasjon (når f.eks. en biskop feirer messe med assisterende diakoner og en MC), og sakramental konselebrasjon (når flere prester deltar i konsekrasjonen).
For et par dager siden leste jeg ferdig boka: Ritual in Early Modern Europe, av Edward Muir, en ganske interessant gjennomgang av ritualer i samfunnet og i kirker i siste del av middelalderen.
Western Church in the Middle Ages, skrevet John A. F. Thomson, var en ganske interessant bok, som tar for seg Kirkens historie i litt over 1000 år (fra 450 til 1515) – selv om den omtalt en hel del ting som jeg visste fra før.
Kardinal Henri Lubac, SJ, utga denne boka (på fransk) i 1944, men så vidt jeg forstår kom det ikke noen engelsk oversettelse før i 2011. 





En svært velutdannet tysker, Carl Anton Joseph Maria Dominikus Baumstark, skrev en bok i 1921, som jeg nettopp har lest.