Mer om den hellige Cecilia

Katolsk, Liturgi /

After Niccolò Circignani called «Il Pomarancio» (c. 1517/1524 – after 1596)
Print made by Monogrammist MP (16th C. late – 17th C. early; fl)
Church martyrs, with in the foreground St Cecilia standing in a cauldron of boiling water.
After the fresco executed in San Stefano Rotondo by Niccolò Circignani
Engraving
268 millimetres x 171 millimetres
The British Museum, London

Jeg fant bildet over og følgende informasjon HER:

Nicola Circignani’s cycle of the early Christian martyrs (1582) in the ambulatory of the Jesuit church of San Stefano Rotondo was one of the most celebrated of the numerous martyrdom cycles in Rome during the last twenty years of the sixteenth century. It consisted of thirty-one frescoes each depicting a scene of horrendous martyrdom within the early Church

The cycles were part of the Catholic response to the Protestant martyrologies such as John Foxe’s Acts and Monuments

One of the main themes of the Pontificate of Gregory XIII (1572-1585) was an Early Christian revival which took shape in Rome. Early Christendom was referred to as a Golden Age in the history of the Church. …

… In the cycle (of saints), the figure of St Cecilia was one of the major scenes. She died about AD 230 with her husband Valerian, his brother Tiburtius, and a Roman soldier Maximus. She was already a popular Roman saint.

But it was only in 1594 that she was officially made the Patron Saint of Music – again by decree of Gregory XIII, a patronage which give a boost to her cult.

Tradisjonell messe hver søndag – i England

TLM /


En engelsk sogneprest (i Brighton) skriver:

Following «requests from the faithful», for an experimental period, initially, from the first Sunday of Advent until the Sunday before the beginning of Lent, I will celebrate the Extraordinary Form of Mass at 9am every Sunday.

22. november: Den hellige Cecilia

Liturgi /

Slik leste jeg i dag til matutin (i de tradisjonelle tidebønnene):

Cecilia a Roman virgin of noble birth vowed her virginity to God at a very early age. Unwillingly given in marriage to Valerian, she persuaded him to leave her untouched and go to blessed Urban. the Pope, that when he had been baptized he might be worthy to see Cecilia’s angelic protector. When Valerian had obtained this favor, he converted his brother Tiburtius to Christ, and a little later both were martyred under the prefect Almachius.

But Cecilia was seized by the same prefect because she had distributed the two brothers’ wealth to the poor, and orders were given to have her suffocated in a bath. When the heat dared not harm her. she was struck three times with an axe and left half dead. After three days she received the palm of virginity and of martyrdom, and was buried in the cemetery of Callistus. Her body and those of Popes Urban and Lucius, and of Tiburtins, Valerian and Maximus were transferred by Pope Paschal I to a church in the City dedicated to St. Cecilia.

Katolsk.no skriver også grundig om den hellige Cecilia.

Requiemmesse i Westminster Cathedral i London

TLM /


Latin Mass Society i England har en årlig requiemmesse for avdøde medlemmer – i år var det lørdag 19. november. Om denne messen kan vi lese:

Yesterday was the LMS’ Annual Requiem for our deceased members, a Pontifical Mass in Westminster Cathedral celebrated by Bishop Alan Hopes. Fr Andrew Southwell, the LMS Chaplain, was assistant priest; Fr Tim Finigan was Deacon, Fr David Irwin Subdeacon.

Before Mass, we had our customary prayers for Cardinal Heenan. I layed a wreath on his tomb in the Cathedral; the prayers were led by Fr Patrick Haywood. The current issue of the Mass of Ages has a feature on the ‘Heenan Indult’, which the Cardinal personally requested (at the request of the Latin Mass Society) from Pope Paul VI, in 1971, forty years ago this year. The importance of this, the first official permission for the Traditional Mass for the good of the faithful, is difficult to overstate. The permission was extended to the whole world only in 1984. …

Les mer om dette (og se flere bilder) HER.

Pave Benedikt snakker om sin egen førstekommunion

Paven, Teologi /

Pave Benedikt sa følgende til katolske barn i Benin i går – noe av den samme personlige og inderlige tonen som i kommunionsandaktene jeg nevnte her:

God our Father has gathered us around his Son and our brother, Jesus Christ, who is present in the host consecrated during the Mass. This is a great mystery before which we worship and we believe. Jesus, who loves us very much, is truly present in the tabernacles of all the churches around the world, in the tabernacles of the churches in your neighbourhoods and in your parishes. I ask you to visit him often to tell him of your love for him.

Some of you have already made your First Holy Communion, and others are preparing for it. The day of my First Holy Communion was one of the most beautiful days of my life. It is the same for you, isn’t it? And why is that? It’s not only because of our nice clothes or the gifts we receive, nor even because of the parties! It is above all because, that day, we receive Jesus in the Eucharist for the first time! When I receive Communion, Jesus comes to live in me. I should welcome him with love and listen closely to him. In the depths of my heart, I can tell him, for example: “Jesus, I know that you love me. Give me your love so that I can love you in return and love others with your love. I give you all my joys, my troubles and my future.” Do not hesitate, dear children, to speak of Jesus to others. He is a treasure whom you should share generously. …

Fra father Z’s blogg.

Den hellige Elisabeth av Ungarn (1207-1231)

Liturgi /

Slik leser vi i dag til Mqatutin (i den tradisjonelle kalenderen):

From her childhood Elizabeth, daughter of Andrew, king of Hungary, began to fear God; and she grew in holiness as she grew in age. When she was married to Ludwig, Landgrave of Hesse and Thuringia, she devoted herself no less to the service of God than to the welfare of her husband. She was constant in prayer and in the works of mercy, zealously serving widows, orphans, the sick and the needy, for whom she built a fine hospital. When her husband died, she put on a coarse garment and, in order to serve God more freely, entered the Order of Penitents of St. Francis, where she shone most especially with the virtues of patience and humility. These virtues she showed when she was despoiled of her possessions, driven from her home and abandoned by all. With unconquered spirit she endured insults, derision and detractions, even rejoicing greatly that she could suffer such things for God. Having passed her life most religiously in holy works, she fell asleep in the Lord. Famous for miracles, she was enrolled among the Saints by Gregory IX.

Noen stusser nok over datoen, siden mange feiret Elisabeth for to dager siden. På katolske.no forklares dette på slutten av en grundig artikkel om den hellige Elisabeth av Ungarn:

… Elisabeth av Ungarn (av Thüringen) har alltid vært en av de mest elskede helgener i Tyskland. Med henne som forbilde driver St. Elisabeth-søstrene stadig sitt arbeid for fattige og syke, og de har vært og er representert flere steder i Norge. Kongregasjonen ble stiftet i 1842 i Neisse i Schlesien, den fikk sin kirkelige godkjennelse i 1859. I 1986 hadde kongregasjonen ca 3.000 søstre som arbeidet i Afrika, Italia, Jerusalem, Polen, Tyskland og Skandinavia, og deres virkefelt omfatter alle former for sosial omsorg. Siden 1200-tallet har hun vært skytshelgen for fransiskanertertiarer, sammen med den hellige Ludvig IX.

Helt fra sin død ble Elisabeth populær blant kunstnere. Hun avbildes enten som grevinne med krone eller som fransiskanertertiar mens hun hjelper nødstilte. Ofte har hun roser i fanget.

Elisabeths minnedag ble innskrevet i den romerske kalender i 1474. Tidligere ble hun minnet den 19. november, begravelsesdagen. Hennes minnedag er nå dødsdagen 17. november. I Tyskland minnes hun fortsatt 19. november. I tillegg til i fransiskanerordenen æres hun også høyt i dominikanerordenen (siden 1244) og i cistercienserordenen (siden 1236).

Tradisjonell latinsk messe hver dag i Stockholm

Katolsk, TLM /

Slik leste jeg i går på bloggen Dantes hyheter:

I morgon flyttar kanik Marcus Künkel, I.C.R.S.P, in i den prästbostad i närheten av domkyrkan som stiftet ställt till hans förfogande. Fram till årsskiftet kommer fader att arbeta på att förbättra sin svenska och lära känna sitt nya värdland. Fr o m nyåret börjar hans deltidstjänst som sjukhuspräst, vilken han kommer att kombinera med uppdraget som särskild själasörjare för den gregorianska riten i Stockholms katolska stift. Fader har även ansvaret för söndagsmässan i äldre rit i huvudstaden och i Lund.

Så snart det ordnats med det praktiska kommer vi att publicera fader Künkels telefonnummer och övriga kontaktuppgifter. Vi kommer även att delge läsarna mässtiderna för faders dagliga mässa.

Tre kommunionsandakter

Katolsk, Liturgi, TLM /

Slik er den første av tre kommunionsandakter foreslått for katolske barn i BRANAS BØNNEBOK fra 1958:

Før den hellige kommunion.
Jesus, min Frelser, jeg skal nå ha den lykke å motta deg. Den lille hvite hostie, det er deg, min Gud. Du gjør deg sa liten for å gi deg selv til meg. Jeg tilber deg og jeg elsker deg.
Kjære Jesus, da du var et barn, var du lydig mot Maria og Josef av kjærlighet til meg. Jeg ber deg om tilgivelse fordi jeg har vært ulydig.
Kjære Jesus, av kjærlighet til meg har du alltid vært mild og tålmodig. Jeg ber deg om tilgivelse fordi jeg ikke alltid har vært god mot andre.
Kjære Jesus, av kjærlighet til meg har du vært flittig og arbeidsom. Jeg ber deg om tilgivelse fordi jeg har vært doven.
Kjære Jesus, hvor andektig du har bedt! Tilgi meg at jeg har bedt dårlig og ofte helt har glemt å be.
Kjære Jesus, hvor meget du må elske meg, siden du har villet lide og dø for meg. Jeg har gjort deg vondt ved mine synder. Tilgi meg. Jeg vil ikke bedrøve deg mer.
Kjære, gode Jesus, kom til meg!

Etter den hellige kommunion.
Jesus, min Frelser, hvor god du er! Du er kommet til meg. Jeg tror fast at du er i meg like så virkelig som du er i himmelen. Kjære Jesus, jeg ber deg, gå aldri bort fra min sjel. Bli alltid hos meg ved din nåde.
Kjære Jesus, du har gitt meg far og mor. Velsign og bevar dem. Velsign mine søsken, gjør at de elsker deg av hele sitt hjerte.
Kjære Jesus, der fins slemme mennesker som bedrøver deg og gjør store synder. Du har tilgitt dem på korset, tilgi dem ennå. Gi dem anger og gjør at de også elsker deg.
Kjære Jesus, der fins tusener av barn i hedningelandene som ikke er døpt. De kjenner deg ikke, de elsker deg ikke, de har ikke den lykke å motta deg. Miskunn deg over dem. Send misjonærer til dem for å fortelle dem om deg, for å døpe dem og la dem få motta sin første hellige kommunion.
Gode Jesus, i skjærsilden er det sjeler som lider meget før de kan komme i himmelen. Hjelp dem, ta dem snart opp i himmelen, for at de kan lovprise deg,
Gode Jesus, jeg takker deg fordi du er kommet til meg. Hjelp meg til alltid å være from og god. Jeg elsker deg.
Jesu hellige Hjerte, jeg vier meg til deg for bestandig.
Hellige Jomfru Maria, min gode Mor, du som elsker Jesus så meget, gjør at jeg elsker Ham mer og mer. Amen.

Les alle disse kommunionsandaktene.

Tredje hoveddel av «The Mass and Modernity»: Fem punkter

Liturgi, Teologi /

I går presenterte jeg innledning til tredje hoveddel av boka «The Mass and Modernity», og Fr. Jonathan Robinson fortsetter med å liste opp de neste fem og avsluttende kapitlene:

But what are we going to learn from the present liturgical wilderness and from the forces that have created it? Modernity has left little room for a Catholicism that revolves around the transcendence of God the Father, of the particularity of the revelation of God the Son, and the community as, in itself, a sort of eighth sacrament of the abiding presence of God the Holy Spirit working among us. As a result of these attitudes, the liturgy has been badly damaged, but that is not to say it has been destroyed. The Church has taken a wrong turning in her efforts to reach the world we live in, but the effort itself is in line with the Church’s mission to bring the mercy of Christ to a fallen, poor, and broken world. The various influences that have helped to distort the liturgy also have within them the themes for a genuine renewal of the sacramental life. ….

In the first chapter of this part, I discuss the meaning of the Paschal Mystery, that is, the mystery of Christ’s passion and death, his Resurrection and Ascension. The mystery really is of central importance and in practice has been much invoked by thinkers in today’s Church. Unhappily, the expression has come to be used in such an extended way that all too often one or other of its aspects is emphasized to the detriment of the mystery itself, the most egregious example of this is to identify the mystery with the Resurrection in a way that obscures its essential relationship to the passion and death as well as to the Ascension of am Lord.

In the second chapter I maintain that a renewed awareness of the transcendence of God will go a long way toward reestablishing that awe, beauty, and reverence which should characterize Catholic worship. At the same time, I also show that a heightened awareness of the otherness of God will come about only with a deeper grasp of the particular, historical character of Christ’s life and teaching.

In the third chapter I point out that there must be an altogether more serious and lucid penetration of the supernatural aspect of the Christian community. There is no word that has been more abused in the years since Vatican H, yet there are few words more important for an understanding of the liturgy. Awe and reverence have to manifest themselves; they have to be put into act; and this is done through the liturgy of the Church, the Church that is, in St. Paul’s teaching, the Body of Christ.

In the fourth chapter, I discuss the importance of the Old Rite of Mass for a renewed liturgy. The Tridentine Mass, or whatever it should be called, at least pointed toward God even when it was badly celebrated. This is not to say that the solution to our troubles is a wholesale return to this way of celebrating, but we must at least try to see what it possessed and what the Novus Ordo (the new rite of the Mass approved by Pope Paul VI) in practice puts in its place. What the Old Rite possessed was a clear lesson in the transcendence of God; while the way the Novus Ordo is often celebrated puts the community in the place of this reference to God.

In the fifth chapter I put forward some practical suggestions that, I think, would go a long way toward reestablishing the liturgy as the worship of God, a worship that is offered by the Mystical Body of Christ through the work of the Holy Spirit. These suggestions we probably little more than a «wish list», but they are seriously meant. On the other hand, while I think the liturgy should support or firm up the teaching of the Church,» it cannot by itself repair the present situation. Nevertheless, a restored liturgy would be a powerful force in a genuine renewal of the Church.

Uenighet i Sverige mht bruk av ny svensk bibeloversettelse i katolsk liturgi

Katolsk, Liturgi /

Jeg har nylig – først HER og senere HER – lest om en uenighet i Sverige når Den katolske Kirke ønsker å gjøre en hel del forandringer i den nye svenske bibeloversettelsen før de bruker den i den katolske messen – til tidebønnene ga de i 2008 opp ønsket om å bruke denne oversettelsen av salmene. Den svenske bibelselskapet ønsker ikke bare å få vite om alle forandringene (f.eks. fra «ble menneske» til «ble kjøtt»), men de krever også en begrunnelse for hver av dem – og så vil de visst vurdere hvilke forandringer de kan godta. Fra Bengts blogg (lenke over, med flere lenker til debatt i svenske Dagen):

Det har uppkommit diskussion kring upphovsrätten till Bibel 2000. Anders Piltz ger en bakgrund i en artikel i Dagen 2011-11-09 och skriver att «det är vår förhoppning att det ännu ska vara möjligt att komma överens i denna fråga». Det handlar om diskussion mellan Katolska kyrkan som i enlighet med för Katolska kyrkan i världen gemensamma riktlinjer vill göra vissa förändringar för liturgiskt bruk och Svenska Bibelsällskapet/Bibelfonden som har uppdrag att förvalta upphovsrättsfrågorna för Bibel 2000.

Så vidt jeg vet, tenker Den katolske Kirke i Norge på noe lignende (?), i alle fall på litt sikt, og noen i vårt bispedømme vurderer den nyeste norske bibeloversettelsen ganske grundig.

Tredje hoveddel av «The Mass and Modernity»: Lammets store fest

Liturgi, Teologi /

At the Lamb’s high feast we sing, Praise to our victorious King,
Who hath washed us in the tide, Flowing from his pierced side;
Praise we Him, whose love divine, Gives His sacred blood for wine,
Gives His body for the feast, Christ the Victim, Christ the Priest.

Slik starter tredje hoveddel av boka «The Mass and Modernity» som jeg nevnte for noen dager siden, og fortsettelsen er slik:

The Church at her deepest, truest level is the living presence of Christ working among us, and in us, through his sacraments. Christ came to share in our humanity so that every one of us could become partakers of his divinity. We are presented with this truth every time we go to Mass and the priest says at the offertory: «By the mystery of this water and wine may we come to share in the divinity of Christ, who humbled himself to share in our Immunity.»‘ We may not always sense his presence; there will be times of obscurity and darkness; but in a faithful and serious sacramental life, we know that God is gradually remaking us into the image of his beloved Son. And, just as the Father was well pleased with the Son, so he will be well pleased with us – if we remain in the Son.

In harmony with this understanding of the Church and sacraments, we have already noted that Vatican II taught that the liturgy is the summit of all the Church’s activities and the source from which all her power flows and that, in the liturgy, «the work of our redemption is accomplished.» The Catechism of the Catholic Church takes up this theme and quotes Vatican II’s Constitution on the Sacred Liturgy, saying that the liturgy gives to the faithful the power to bring home to themselves and to others «the mystery of Christ and the real nature of the true Church». ….

… Liturgy matters, then, because one of its main purposes is to point the worshipper toward the truth; to remind him that he must go beyond himself and his community to the God who is, who was, and who is to come. The liturgy should teach and help the worshipper to experience in a deep way that is more than verbal that his need for goodness, for truth, for beauty, and for love we grounded in the reality of God.

But the seeds of a genuine renewal «fell upon thorns, and the thorns grew up and choked them» (Mt 13:7). The modem world has been increasingly dominated by the theory and the practice of secularism. And then, too, the flavor of postmodernism is everywhere. ….

There are different strands that have contributed to this condition. Many of these strands that we have dealt with, such as the Enlightenment with its concern for justice, human rights, and due process, or again, the «rise of modem science», with its applications in health and technology, or the Romantic Movement with its historical, communitarian, and imaginative concerns, have persuasive and desirable elements, and I have been at pains to underline this side of the matter. Nonetheless, the overall thrust that carries them is hostile to the Christian revelation. The efforts of various sorts of Christians to accommodate the gospel in order to make it acceptable to the world has proved to be, not surprisingly, destructive of the Christian message. …

I fortsettelsen ser Fr. Jonathan Robinson på hva dette har medført (av skader) på liturgifornyelsen på 60-tallet.

Hjelp til å følge med i Den hellige messe – del 2

Liturgi, TLM /

I Barnas bønnebok fra 1958 (fra St Josephs Institutt, Oslo) er det fem sett med forklartinger og forbønner til hjelp for barna når de assisterer i messen. Slik begynner det andre settet med forklaringer og bønner:

Du kan i den hellige messe oppnå Guds store nåde og hjelp for deg og andre. Din bønn er forenet med prestens bønn. Enda mer: du ber sammen med Jesus. Derfor er din bønn sterk.

Hva vil du be om i denne messe?
Hvem vil du be for i dag?
Skal du motta Jesus i denne messe?
Den som følger med i den hellige messe, er vel forberedt til den hellige kommunion.

Etter forvandlingen står det: «Jesus er hos oss. Det er sikkert, enda vi ikke kan se Ham slik som Han var, da han levde blant menneskene. Vi husker hans korsoffer på langfredag. Nå ofrer Jesus seg på ny for oss til sin himmelske Far.» Og deretter kan man be følgende bønn:

Allmektige Gud, vi ber deg: ta imot det offer Jesus byr deg. Det er Ham som du tok imot ved hans offerdød på korset.
Ta imot vår gave: Jesus. Han vil gjøre godt igjen det våre synder har ødelagt. Fyll oss med din nåde og din kjærlighet. Ta imot oss selv sammen med Jesus.
La dette hellige messeoffer også bli til hjelp for de døde som ennå venter på å komme i himmelen. Herre, gi dem evig hvile hos deg.
Og vi som har syndet, vi er likevel dine barn. La også oss engang komme til deg. Vi ber deg om det ved Jesus, din Sønn, fordi det er ved Ham du gir oss all nåde.
Det er med Jesus vi vil ære deg, vår Far i himmelen, sammen med den Hellige And.

Hvis man har mottatt kommunion i messen foreslås det at man ber slik rett etter at messen er ferdig:

Kjære Jesus, Jeg takker deg fordi du ville gi deg selv til meg. Du har styrket min sjel. Hjelp meg å være god og sann, from og ren, hjelpsom Og kjærlig, flittig og lydig.
Kjære Jesus, hjelp meg å bringe din kjærlighet til andre.
Hjelp alle dem som jeg nevner for deg nå: far og mor, og ……………………
Hjelp alle dem som har det vondt.
Hjelp alle dem som arbeider eller lider for deg,
Hjelp alle dem som ikke kan motta deg i den hellige kommunion.
I Alterets hellige Sakrament være Jesus evig takk og pris og ære.

Hele dette andre settet av forklaringer og bønner kan leses her.

Paven til alle katolikker: Les tidebønnene!

Katolsk, Liturgi, Paven /

11 000 mennesker var samlet på Petersplassen i går og hørte pave Benedikt holde sitt siste foredrag om Bibelens salmer. Og han avsluttet sin gjennomgang av salmenes bok slik:

the Pope explained that, in the course of his catechesis dedicated to the Psalms, he had sought to focus on those «that reflect the different situations in life and the various attitudes we may have towards God. I would like to renew my call to everyone to pray the Psalms, to become accustomed to using the Liturgy of the Hours, Lauds, Vespers, and Compline. Our relationship with God can only be enriched by our journeying towards Him day after day».

Og siste salme han tok opp var numemr 110 (109):

1 Herren sier til min herre: «Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiendersom skammel for dine føtter!»
2 Fra Sion rekker Herren ut ditt mektige septer. Du skal herske blant dine fiender!
3 Folket ditt møter villig fram den dagen du viser din kraft. Din ungdoms dugg kommer til degi hellig prakt, fra morgenrødens fang.
4 Herren har sverget og angrer det ikke: «Du er prest til evig tid på Melkisedeks vis.»
5 Herren er ved din høyre hånd, han knuser konger på sin vredes dag.
6 Han holder dom over folkeslag, det er fullt av lik, han knuser hoder vidt over jord.
7 Han drikker av bekken ved veien, derfor løfter han hodet høyt.

Om denne salmen sa paven bl.a.:

The Psalm begins with a solemn declaration: «The Lord says to my lord: ‘Sit at my right hand until I make your enemies your footstool». Benedict XVI explained that «Christ is the Lord enthroned, the Son of man seated at the right hand of God. … He is the true king who by resurrection entered into glory, … higher than the angels, seated in the heavens over all other powers, … and with all His adversaries at His feet until the last enemy, death, is definitively defeated by Him». …

… The priestly dimension, linked to that of regality, appears in verse four. «The Lord has sworn and will not change his mind ‘You are a priest forever, according to the order of Melchizedek'». This priest, the king of Salem, had blessed Abraham and offered bread and wine following the victorious military campaign conducted by the patriarch to save Lot from the hands of his enemies. The king of the Psalm «will be a priest forever, mediator of the divine presence among His people, a catalyst for the blessing of God». Jesus Christ «is the true and definitive priest, Who will complete and perfect the features of Melchizedek’s priesthood». In the bread and wine of the Eucharist, Christ «offers Himself and, defeating death, brings life to all believers». …

… The Church traditionally considers this Psalm as one of the most significant messianic texts. «The king as sung by the Psalmist is Christ, the Messiah Who establishes the Kingdom of God and overcomes the powers of the world. He is the Word generated by God before any creature, the Son incarnate, Who died and rose to heaven, the eternal Priest Who, in the mystery of the bread and wine, grants forgiveness for sins and reconciliation with God; the King Who raised his head in triumph over death by His resurrection». …

Les mer om dette her.

Hjelp til å følge med i Den hellige messe – 1958

Katolsk, Liturgi, TLM /

I Barnas bønnebok fra 1958 (fra St Josephs Institutt, Oslo) er det fem sett med forklartinger og forbønner til hjelp for barna når de assisterer i messen. Slik begynner det første settet med forklaringer og bønner (som nesten uforandret også kan brukes i den nye messen):

Den hellige messe

I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.
Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for andre.
Vi vil ta imot Guds nådegaver med et takknemlig hjerte. Vi vil vokse i Guds kjærlighet.
Vi ofrer til Gud Oss selv og vårt liv, alt det vi har og er. Men det er så lite.
Vi ofrer Jesus til Gud, så blir det en fullkommen offergave.
Vi ofrer oss med Jesus. Sammen med Jesus blir vi en offergave til Gud.
Gud tar imot vår gave og gir oss sin: Han gir oss Jesus i den hellige kommunion.

FØRSTE MESSE.

Presten har satt kalken på alteret. Han har åpnet messeboken. Nå går han ned til altertrinnene. Der ber han Gud om et rent hjerte og om forlatelse for sine synder.
I Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Amen.
Kjære Gud, jeg takker deg fordi jeg kan være med i denne hellige messe. Hjelp meg å være andektig. Jeg vil følge med så godt jeg kan.
Kjære Gud, jeg ber deg om forlatelse for alle mine synder. Jeg angrer dem av hele mitt hjerte, fordi jeg har krenket deg. Du elsker meg og er så god mot meg.
Gi meg din nåde i denne hellige messe. Gjør meg from og god. Herre, miskunn deg!
Presten går opp til alteret idet han ber. Han går til høyre side av alteret, og nå leser han i den store messeboken.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd, som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.
Presten står midt foran alteret. Han ber Gud om hjelp for seg selv og for oss alle. De syke ba Jesus om hjelp når de så Ham.
Herre, miskunn deg! Kristus, miskunn deg! Herre, miskunn deg! …

…

Alle forklaringene og alle bønnene til messen kan leses her.

Dom Elias Carr er blitt sogneprest på Long Island

Katolsk /

Litt forsinkede nyheter; om dom Elias – venn og kollega i Bergen – som 23/10 ble innsatt som sogneprest i St Rocco menighet på Long Isalnd. Nå har korherrene (endelig) etablert seg i USA. Jeg fant nyheten i The Long Isalnd Catholic:

Father Elias Carr, Can. Reg., was installed as 10th pastor of St. Rocco’s Parish, Glen Cove at Mass on Sunday, Oct. 23. Area dean Father Robert Romeo presided. Father Elias is a member of the Canons Regular of St. Augustine, a religious order of priests from Austria. Three members of the Canons Regular began staffing the neighboring Glen Cove parishes of St. Rocco’s and St. Patrick’s in June. Although the Canons are from Klosterneuburg, near Vienna, the priests assigned here are all Americans. …

TLM for første gang i en menighet – eksempel fra Polen

Liturgi, TLM /

Fr Tim Finigan (i England) skriver på sin blogg:

For those of us who have the blessing of the usus antiquior regularly for some time now, it is a reminder of the patient work needed to bring about the re-sacralisation of the Liturgy especially through the enrichment that the old Mass can bring.

Deretter gjengir han beskrivelse fra Polen, der et ektepar gjerne ville ha en tradisjonell messe feiret på sin 15 års bryllupsdag, hvordan de fikk tillatelse av sognepresten, fikk hentet en prest fra en annen by, samt kantor og minstranter, og slik fikk feiret den tradisjonelle messen for aller første gang i denne 30 år gamle kirken. Les gjerne hele beskrivelsen selv HER.

Ordinariatet opprettes i USA 1. januar 2012

Katolsk, Økumenikk /

De amerikanske katolske biskopene har sin konferanse denne uka, og i går fortalte kardinal Wuerl – erkebiskop i Washington DC, og ansvarlig for å legge til rette for anglikanske prester og lekfolk som øsnker å bli katolikker og samtidig få beholde noe av sin kirkelige tradisjon – at så langt har 67 anglikanske/episkopale prester søkt om å få bli katolske prester, halvparten av disse har så langt fått klarsignal fra Vatikanet, og nå har pave Benedikt også fastsatt en dato for når Ordinariatet skal opprettes:

On October 29, 2011, I received a letter from His Eminence Cardinal William Levada, Prefect of the Congregation for the Doctrine of the Faith, indicating that “in an audience granted to me on October 28, 2011, Our Holy Father, Pope Benedict XVI, has approved the erection of an Ordinariate in the United States. I therefore write to authorize you as this Congregation’s Delegate for the implementation of Anglicanorum coetibus to address the plenary session of the United States Conference of Catholic Bishops, due to meet in Baltimore…in order to advise the Bishops of these developments.”

The Congregation has communicated that the canonical erection of the Ordinariate will take place on January 1, 2012, the Solemnity of Mary, Mother of God. At that time, I assume that an Ordinary will be named and the Ordinariate will begin its work. …

Les hele kardinal Wuerls orientering til bispekonferansen.

Den hellige Albert den store

Katolsk, Liturgi /

I dag leste jeg følgende om den hellige Albert den store (1208-1280) til matutin:

Albert, called the Great, because of his unusual learning, was was born at Lauingen on the Danube in Suabia and carefully educated from his boyhood. He left his country to study in Padua. While he was there he applied to entrance to the Dominicans. His uncle protested futilely against this step, but Blessed Jordan, master general of the Order of Preachers, encouraged it. When Albert had joined the friars, he was shining example of religious observance and devotion. He loved the Blessed Virgin Mary above all and burned with zeal for souls. To complete his studies he was sent to Cologne. Then he was made to professor at Hildesheim, at Freiburg and Ratisbone and at Strasburg. In the master’s chair at Paris, he earned a high reputation. He had Thomas Aquinas for his beloved disciple and was the first to perceive and predict the loftiness of his intellect. At Anagni, in the presence of the Pope Alexander IV, he refuted William, who had wickedly attacked the mendicant orders. Later he was made bishop of Ratisbone, where, in giving counsel and in settling disputes, he worked such wonders, as to deserve the title of peacemaker. He wrote many things about almost all branches of learning, especially the sacred sciences, and composed some famous works about the wonderful Sacrament of the altar. Famous for his virtues and for his miracles, he died in the Lord in the year 1280. By the authority of the pope a cult had long since been granted him in many dioceses and in the Order of Preachers, when Pius XI, willingly acceding to the desire of the Sacred Congregation of Rites, gave him also the title of Doctor and extended his feast to the Universal Church. Pius XII appointed him the heavenly patron with God of all those who study the natural sciences.

Katolsk.no har en grundig artikkel om den hellige Albert, der de bl.a. skriver:

… den mest berømte eleven (hans) var en ung italiensk mann ved navn Tommaso d’Aquino, mer kjent som den hellige Thomas Aquinas, som studerte hos Albert i fire år, først i Paris og deretter i Köln. Albert innførte Aristoteles’ system i teologien, og det er som banebryter for dette systemet i høymiddelalderens filosofi og teologi at han har størst betydning. Han la der grunnlaget som Thomas Aquinas bygger på. Thomas skulle videreutvikle sin lærers tenkning og bli en av de største skolastikere i middelalderen. Albert var den første vestlige teolog som gjorde et skarpt skille mellom tro og fornuft, og understreket begges verdi. …

Kommunion under begge skikkelser – fra USA

Liturgi /

Jeg leste nylig om regler for når de troende kan motta kommunion under begge skikkelser, fra Phoenix, Arizona. Biskop Thomas Olmsted har i det siste prøvd å begrense bruken av kommunion under begge skikkelser – i USA har man typisk 10-12-14 ekstraordinære kommunionsutdelere og 6-8 kalker med Kristi blod i store menighetsmesser – men ser ikke ut til å lykkes med dette. Den samlede bispekonferansen i USA oppfordrer ganske sterkt til kommunion under begge skikkelser, og selv om biskop Olmsteds nye normer (under) på en måte er tydelige nok, så vil de nok ikke få særlige konsekvenser. Dette skriver han:

Conditions for the use of Holy Communion under both kinds:

i. The faithful present at Mass are properly catechized and continually receive catechesis regarding the dogmatic principles on the matter laid down by the Ecumenical Council of Trent.

ii. The ordinary ministers (i.e., priests and deacons) are able to purify all the sacred vessels either during or immediately following Dismissal of the people at the conclusion of the Mass.

iii. There exists not even a small danger of the sacred species being profaned.

iv. There is not such a large number of communicants that it is difficult to gauge the amount of wine for the Eucharist. There is no danger that more than a reasonable quantity of the Blood of Christ remains after distribution of Holy Communion.

v. There is an adequate number of ordinary ministers of Holy Communion for the distribution of Holy Communion. When this is not the case, there is an adequate number of properly deputed and trained extraordinary ministers of Holy Communion.

vi. The role of the Priest and Deacon as the ordinary ministers of Holy Communion is not obscured by an excessive use of extraordinary ministers of Holy Communion; the bond between the ministerial priesthood and the Eucharist is clearly manifest.

vii. There are no health concerns such as influenza or some other contagious disease that would deter the faithful from approaching the chalice.

viii. “The chalice should not be ministered to lay members of Christ’s faithful where…a notable part of the people continues to prefer not to approach the chalice for various reasons, so that the sign of unity would in some sense be negated.”

Jeg hadde tenkt å skrive noen private kommentarer til dette, men det får komme senere,

Si iniquitátes observáveris, Dómine, Dómìne, quis sustinébit?

Liturgi, TLM /

«Dersom du vil se på misgjerninger: Herre, hvem kan da stå seg? For hos deg er tilgivelsen, Israels Gud. Fra det dype roper jeg til deg, Herre; Herre, hør min røst.»

Slik lyder inngansverset i søndagens messe (13/11 er 22. søndag etter pinse i den gamle kalenderen), og her er tekstene:

Filipperne 1:6-11
Brødre, jeg er viss på at han som begynte den gode gjerning i dere, vil fullføre den til Jesu Kristi dag. Det er også rett at jeg tenker slik om dere alle; for jeg bærer dere i mitt hjerte, og dere har alltid del i min glede, både i mine lenker og når jeg forsvarer og stadfester Evangeliet. For Gud er mitt vitne hvor jeg lengter etter dere alle i Jesu Kristi hjerte. Og det ber jeg om at deres kjærlighet mer og mer må øke i kunnskap og forstand, så dere velger det beste og er rene og ikke til forargelse, til Kristi dag, fulle av rettferdsfrukt ved Jesus Kristus, Gud til ære og pris.

Matt. 22:15-21
På den tid gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunne fange ham i tale. Og de sendte sine egne disipler sammen med herodianerne til ham og lot dem si: «Mester, vi vet at du taler sant og lærer Guds vel i sannhet og ikke bryr deg om noen; for du gjør ikke forskjell på folk. Si oss hva du mener: Er det tillatt å gi keiseren skatt eller ikke?» Men da Jesus kjente deres ondskap, sa han: «Hyklere, hvorfor frister dere meg? Vis meg skattens mynt.» De rakte ham da en denar. Og Jesus sier til dem: «Hva er dette for et bilde og innskrift?» De sier til ham: «Keiserens.» Da sier han til dem: «Så gi da keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er.»

Les mer om messen søndag kl 19.00 her.

Skroll til toppen