Kardinal anbefaler å motta kommunion knelende og på tungen

Katolsk, Liturgi /

Interessant at katolsk.no skriver om hva kardinal Cañizares Llovera nylig sa om kommuionspraksisen i Den katolske Kirke i dag (som jeg allerde hadde lest på på andre nettsteder). De dekker hans uttalelser med forholdvis stor tilslutning:

Den spanske kardinal Antonio Cañizares Llovera, prefekt for Kongregasjonen for Gudstjenesten og Sakramentsordningen, anbefaler i et intervju med CNA at katolikker bør motta kommunion knelende og på tungen. «Det er rett og slett for å vite at vi står foran Gud selv, at Han kom til oss og at vi er uverdige,» sier kardinalen.

Llovera svarte på spørsmål om hvorvidt katolikker skal motta kommunion i hånden eller på tungen, og forklarte at munnkommunion «er et tegn på tilbedelse som trengs å gjenoppvekkes» i hele Kirken. «Faktisk så skal man bøye kne eller respektfullt bøye hodet dersom man mottar stående, men dette skjer ikke,» utdyper spanjolen. #Trivialiserer vi kommunionen, så trivialiserer vi alt, og vi kan ikke miste et så viktig øyeblikk som det å motta kommunion ved å erkjenne Kristi realpresens …»

Abdre nettsteder er ikke like positive, på Pray Tell var de første tre kommentarene (av i alt 111 så langt) som følger:

What planet are these folk from? – I had to read that like 5 times. I kept thinking he was saying we should receive communion as we sing a hymn in Spanish. – Perhaps it was clearer in the Spanish …

Flotte katedraler i Laon og Reims

Generelt /

I går var vi første del av dagen i Laon og så en flott, og svært tidlig gotisk katedral der – bygget ca 1180-1215. Den har flotte proporsjoner og spesielt flotte tårn.

Etter lunch var vi i Reims, og må innrømmet at katedralen der var flottere på alle måter – bygget fra 1211 til langt utpå 1300-tallet. Spesielt vest-fasaden er svært imponerende – se bilde under. Her ble også kong Clovis døpt i 496 og de aller fleste franske konger ble kronet og salvet, helt fram til 1825.

Domkirke i USA tilbakeført til tidligere stil

Liturgi /

Her kan man lese om at St. Joseph Cathedral i Sioux Falls, South Dakota, er tilbakeført til sin tidligere «glory». Under ser man bilder av kirken fra ca fem år siden, og fra nyåpningen – som er nesten identisk (men ikke helt) med slik kirken så ut da den var ny, i 1917. (Flere bilder av arbeidet her.)

Jeg nevner dette på bakgrunn av diskusjonen her på bloggen om noen av kirkene i Norge kan tilbakeføres til tidligere stil (med alter, kommunionsbenk etc.) – der mener jeg det er svært langt igjen før noe kan skje. Jeg tenker også på de mange, flotte katedralene jeg har sett de siste dagene, her i Frankrike. Der har man alle steder plassert et nytt alter midt i kirkens kors, mens (nesten) hele korpartiet står ubrukt. Heldigvis har man ikke gjort noe med de gamle alterne eller prekestolene – men kommunionsbenkene er ofte borte.

Berømte katedraler nord for Paris

Generelt /

Fra og med i dag er vi på noen dagers ferie i området nord for Paris – mellom byene Rouen i vest, Amiens i nord og Reims i øst. Vi skal se katedralene i disse tre byene, samt katedralene i Beauvais og Laon – og i flere andre byer.

Under kan man se de fem katedralene jeg her har nevnt – i samme rekkefølge, bilder fra Wikipedia.

Pave Benedikt: «Forlat hatets vei!»

Generelt, Katolsk, Paven /

Fra katolsk.no:

Pave Benedikt XVI ba søndag for ofrene etter fredagens tragiske hendelser ved regjeringskvartalet og Utøya. Etter Angelusbønnen ved Castel Gandolfo kom Benedikt med følgende uttalelse: Påny blir vi dessverre møtt av nyheter om død og vold. Vi føler alle en dyp sorg over de store terrorangrepene som fant sted sist fredag i Norge. Vi ber for ofrene, de sårede og alle deres kjære. Til alle gjentar jeg min dyptfølte appell om å forlate for alltid hatets vei og flykte fra ondskapens logikk, sa pave Benedikt.

På Vatikanets nettsider kan vi lese mer om dette:

Pope Benedict XVI on Sunday prayed for the victim’s of Friday terrorist attack in Norway, which took nearly 100 lives. Speaking after his Angelus in Castel Gandolfo, the Holy Father said, “Unfortunately, yet again, comes news of death and violence,” and expressed his deep sorrow. He reiterated a “grief-stricken” appeal to all to forever abandon the way of hatred and to flee from the logic of evil.

Before reciting the Angelus, the Pope reflected on the importance of one’s conscience is doing good and avoiding evil. He was speaking about the first reading from Sunday’s Mass, which spoke of King Solomon, who had prayed to God to give him a meek heart, meaning a developed conscience to determine between good and evil.

The Pope said, “Solomon’s example applies to everyone…The moral conscience presupposes a capacity to listen to the voice of truth, and to be meek towards its indications.”

“In reality,” Pope Benedict XVI said, “the true quality of our own life and that of society depends on a person’s rightly formed conscience, and on everyone’s capacity to recognise good, separating it from evil, and to try and bring it about patiently to contribute to the cause of justice and peace.”

The Holy Father added, “People called to political office naturally have more responsibilities, and thus, as Solomon teaches, need God’s help even more.”

Kirkens liturgi 24. – 30. juli

Liturgi, TLM /

Jeg fortsetter mitt forsøk på å vise likeheter og ulikheter mellom Den katolske Kirkes gamle og nye litrugiske kalender – kommende uke ser vi at kalenderne har mer felles enn vanlig. Her er begge kalenderne for 24. – 30. juli 2011:

DEN TRADISJONELLE KALENDEREN

24. 6. søndag etter pinse
25. Jakob den eldre, ap. 2. kl. – Kristoffer, martyr. mem.
26. Anna, Jomfru Marias mor. 2. kl.
27. Ukedag – Pantaleon, martyr. mem.
28. Nazarius og Celsus, martyrer, Victor, pave og martyr, Innocens, pave og bekjenner. 3. kl.
29. Olav, konge og martyr. 1. kl. – Martha, jomfru. Felix, Simplicius, Faustinus og Beatrix, martyrer. mem.
30. Lørdagsmesse for jomfru Maria – Abdon og Sennen, martyrer. mem.

DEN NYE KALENDEREN

SØN 24 – 17. søndag i det alminnelige kirkeår
Man 25 – Apostelen Jakob
Tir 26 – De hellige Joakim og Anna
Ons 27 – Vanl. ukedag
Tor 28 – Vanl. ukedag
Fre 29 – Olav den hellige – Olsok
Lør 30 – (Den hellige Peter Krysologus)

Jeg har hentet informasjonen fra følgende fire kilder: Katolsk.nos kalender (for det nye kirkeåret), den tradisjonelle kalenderen (fra egne nettsider), lesninger til den tradisjonelle kalenderen (fra England), kalenderen slik den er trykt i den norske messeboken fra 1961.

Kondolansetelegram

Generelt, Paven /

Dette kondolansebrevet vil bli lest opp i alle messer i morgen:

Hans Majestet, Kong Harald V, konge av Norge

Hans Hellighet pave Benedikt XVI sørger dypt over nyheten om de mange tap av liv forårsaket av de ufattelige voldshandlingene i Oslo og på Utøya. Han ber inderlig for ofrene og deres familier og påkaller Guds fred over de døde og guddommelig trøst til dem som lider. I denne tiden med landesorg ber han om at alle nordmenn må være åndelig forenet i besluttsomt å avvise hatets og konfliktens vei og uten frykt arbeide sammen for å skape en fremtid med gjensidig respekt, solidaritet og frihet for kommende generasjoner.

(Kardinal Tarcisio Bertone, statssekretær)

Bok om liturgiforandringene på 60-tallet

Liturgi /

I oktober i år utgis boka: A Bitter Trial: Evelyn Waugh and John Cardinal Heenan on the Liturgical Changes på Ignatius Press i USA. Det er den engelske forfatteren Evelyn Waughs problemer med liturgiforandringene og hans korrespondanse med kardinal Heenan som tas opp i boka på 101 sider.

På Ignatius.com kan vi lese om boka:

English author Evelyn Waugh, most famous for his novel Brideshead Revisited, became a Roman Catholic in 1930. For the last decade of his life, however, Waugh experienced the changes being made to the Church’s liturgy to be nothing short of «a bitter trial». In John Cardinal Heenan, Waugh found a sympathetic pastor and somewhat of a kindred spirit.

This volume brings together the personal correspondence between Waugh and Heenan during the 1960s, a trying period for many faithful Catholics. It begins with a 1962 article Waugh wrote for the Spectator followed by a response from then Archbishop Heenan, who at the time was a participant at the Second Vatican Council. These and the other writings included in this book paint a vivid picture of two prominent and loyal English Catholics who lamented the loss of Latin and the rupture of tradition that resulted from Vatican II.

In the light of the pontificate of Pope Benedict XVI, many Catholics are looking again at the post-conciliar liturgical changes. To this «reform of the reform» of the liturgy now underway in the Roman Catholic Church, both Heenan and Waugh have much to contribute.

Alcuin Reid is a cleric of the Diocese of Fréjus-Toulon, France, and a liturgical scholar and author. His principal work, The Organic Development of the Liturgy carries a preface by Joseph Cardinal Ratzinger, now Pope Benedict XVI.

Joseph Pearce is a popular literary biographer whose works include The Unmasking of Oscar Wilde, Tolkien: Man and Myth, and The Quest for Shakespeare.

Clare Asquith, Countess of Oxford is the author of Shadowplay: The Hidden Beliefs and Coded Politics of William Shakespeare.

(Man kan undres over de mange bøkene om liturgien som nå kommer ut; det fikk meg faktisk til å tenke på alle bøkene om andre verdenskrig som er kommet ut i Norge – og det kommer stadig nye bøker, det vil visst ingen ende ta. Kanskje vi vil oppleve noe lignende med de dramatiske – og for mange, svært traumatiske – liturgiforandringene vår Kirke opplevde for 40 år siden?)

Dr. Alcuin Reid anmelder Fr. Cekadas bok om messen

Liturgi /

NLM-bloggen trykker en anmeldelse av (sedevakantisten) Fr. Cekadas bok «Work of Human hands», skrevet av Dr. Alcuin Reid – og innlegget har også svært mange interessante kommentarer. Reid er kritisk til deler av boka, men nevner også mye interessant vi kan lære av den:

… Some will dismiss this study because Father Cekada is canonically irregular and a sede vacantist. Whilst these are more than regrettable, ad hominem realities are not sufficient to dismiss this carefully argued and well researched work. We must attend to his arguments on their merits.

The principal thesis is that “the Mass of Paul VI destroys Catholic doctrine in the minds of the faithful and in particular, Catholic doctrine concerning the Holy Sacrifice of the Mass, the priesthood and the real presence,” and that it “permits or prescribes grave irreverence.” His secondary thesis is that the Mass of Paul VI is invalid. His practical conclusion is that “a Catholic may not merely prefer the old rite to the new; he must also reject the new rite in its entirety. The faith obliges him to do so.” These strong, even extreme, positions may themselves repel readers. But again, they must be examined. …

… the meat of Cekada’s work is found not in his history, but in his theological analysis of the Mass of Paul VI. Two chapters are devoted to an analysis of the different versions of the General Instruction of the Missal that appeared in 1969 and 1970. Cekada rightly points out that the 1969 text confidently outlined the prevailing theological principles that underpinned the reformed rite of Mass, which was published with it. Cekada demonstrates well (but with a bit too much rhetoric) that these principles leave traditional Catholic theology behind: “sacrifice” is replaced with “assembly”, “the Lord’s supper” moves in to displace “the Sacrifice of the Cross”, etc. …

… Regardless, Father Cekada’s great service is to flag the big question that we have not widely, as yet, been prepared to face. Whilst it is certainly better to celebrate the modern liturgy in a traditional style using more accurate translations, that is not enough. For if the Missal of Paul VI is indeed in substantial discontinuity with the preceding liturgical and theological tradition, this is a serious flaw requiring correction. …

Jeg skrev om en annen omtale av samme bok HER. og HER kommenterer Fr. Cekada selv Dr. Reids anmeldelse.

Skjønnheten som drar oss til Gud

Liturgi /

Fra bloggen The New Liturgical Movement:

I would ask you to watch it again (specifically the first three minutes) this time not to view a particular event, but instead to consider something deeper. Namely, I would ask you to take note of how the various external elements found herein — from the architecture to the chant, the clouds of the incense to the vestments, the candles, etc. — all work in harmony, contributing not only to the external splendour of the liturgy itself, but powerfully drawing us, moving us, beckoning us, inward into the depths of divine worship.

Before we get to the video in question, however, I believe the following quotations are relevant to bear in mind:

«…beauty is one of mankind’s greatest needs; it is the root from which the branches of our peace and the fruits of our hope come forth. Beauty also reveals God because, like Him, a work of beauty is pure gratuity; it calls us to freedom and draws us away from selfishness.» (Benedict XVI, Homily at La Sagrada Familia)

…

Erkebiskop Chaput uttaler seg om den tradisjonelle latinske messen

Katolsk, TLM /

Erkebiskop Charles Chaput (uttales: shapju), i det intervjuet jeg nevnte i går, er en ganske frittalende mann, og uttalte seg der bl.a. om den tradisjonelle latinske messen, slik:

I’d like to take a rapid-fire tour of a few contentious issues. The idea is to get your basic position, without going into details. Let’s start with one you already raised: the Latin Mass.

The Latin Mass is deeply loved by some members of the church. The Holy Father, beginning with John Paul II and continued by Benedict XVI, has asked the bishops to be very sensitive to their needs. I was ordained in Rapid City in 1988, around the time that the Holy Father set up the Ecclesia Dei commission. As soon as I became aware of his desire, I welcomed the Priestly Fraternity of St. Peter to Rapid City to establish a community to meet the needs of those people. There were three or four St. Pius X [break-away] communities in the diocese, but by the time I left they had all disappeared because we met their needs. In Denver, we have a full parish served by the Fraternity of St. Peter, and we have two other places where the priest, at least on occasion if not weekly, celebrates the Tridentine form of the liturgy.

I’m very happy to follow the lead of the Holy Father on all of this, because he has insights that I don’t have. He also has an inspiration from the Holy Spirit which I don’t have.

Charles Chaput ny erkebiskop i Philadelphia

Katolsk /

John Allen skriver at nåværende erkebiskop i Denver, Colorado, Charles Chaput, er utnevnt til den viktige posten som ny erkebiskop av Philadelphia:

Archbishop Charles Chaput of Denver, widely perceived both as a leader of the church’s conservative wing and a tough administrator with a strong work ethic, has been named by Pope Benedict XVI as the new archbishop of Philadelphia. …

John Allen offentliggjorde i dag også et ferskt intervju med erkebiskopen.

Tradisjonelle begravelsesritualer i Wien

Katolsk, Liturgi /

Da erkehertug Otto av Østerrike nylig ble gravlagt, fikk vi se at man fortsatt kan den tradisjonelle liturgien i Østerrike; flotte kirker, tradisjonelle og flotte seremonier – og faktisk så jeg absolutt ingen fiolette messeklær, bare svarte. Se bl.a. den romerske messehakelen (med dalmmatika under) kardinal Schönborn bærer over.

Les mer om dette og se mange flere bilder her.

Michael Haydens requiemmesse ble sunget – hør litt av den under.

Totalitære kirkekulturer vil kunne lede flere til Roma

Katolsk, Økumenikk /

Dr William Tighe avslutter sitt foredrag om Anglicanorum Cætibus (som jeg også nevnte her) med å refere til Skandinavia (Sverige mer enn Norge) for andre gang. Denne gangen dreier det seg om en totalitær kirkekultur som ikke ville tåle noen motstand mot de nye «dogmene» om kvinnelige prester og biskoper, og homoseksuelt samliv. I England er det ikke kommet så langt som i Sverige (og til og med USA ligger litt etter), men utviklinga i denne retning vil sannsynligvis fortsette, og da vil mange flere anglikanere (og lutheranere) kunne søke til Den katolske Kirke.

I England har man lenge vært ganske snille mot de konservative, fordi man i 1992 ikke ville fått gjennomført vedtaket om kvinnelige prester uten en slik generøsitet. Men nå, når man vil begynne med kvinnelige biskoper i England, er man langt mindre snille – og begynner langsomt å nærme seg det som lenge har vært tilfelle i Norge i flere år (jfr. Carissimi). Slik skriver Dr. Tinghe:

… Still, we have to recall what I wrote a the beginning of the last paragraph, “or at least not yet.” It seems pretty certain that woman bishops will come in the Church of England, even if they fail to achieve the requisite two-thirds majority in the final vote on the current legislation in July 2012, and that with minimal and inadequate guarantees to secure the position of opponents; and it seems clear as well that the present leadership of the Church of England lacks both the will and perhaps the desire to bar the way to the acceptance of the same sort of revisionism in sexual ethics and teaching that have prevailed in other provinces of the Anglican Communion. Those English churchmen who wish to make provision for the future while time remains to do so have but to look, not so much to the Episcopal Church here in the United States and other Anglican Communion provinces such as Canada and New Zealand, as to the Scandinavian Lutheran state churches, and especially the Church of Sweden, to see what the future may hold, a kind of liberal “pink” church totalitarianism pushed on from behind by bien-pensant elite public opinion, the media and the so-called “nanny state.” It does not seem certain at all, on the other hand, how the English Ordinariat and other ordinariats yet to be erected, will fare once the initial rocky hurdles, foreseen and unforeseen, have been overcome. In England, as I have already noted above, there has been talk, among Anglicans and former Anglicans alike, of a “second wave” of clergy and people coming into the Church through the Ordinariat, and perhaps there will be several such waves. That will remain our hope, but there are pressing demands and tasks enough to deal with for now.

Samtaler mellom høykirkelige lutheranere og Vatikanet på 90-tallet

Katolsk, Økumenikk /

Jeg leste nylig et interessant foredrag av Dr. William Tighe, som han holdt i kirken St. Mary the Virgin, i Arlington, Texas, under det man kalte The 2011 Anglican Use Conference. Dr. Tighe går gjennom de økumeniske samtalene mellom Roma og Anglikanerne fra midten av 60-tallet og til i dag, og ekstra grundig ser han på hvordan dokumentet Anglicanorum Cætibus ble til i 2009. Lenge ville Roma (og spesielt Enhetskommisjonen, PCPCU) samtale med hovedstrømningene i de store protestantiske kirkesamfunnene, og ikke risikere å ødelegge disse samtalene med å snakke dirkete men mindre, konservative «sær»grupper innenfor disse kirkesamfunnene – Troskongregasjonen gjørde likevel dette etter hvert.

I dette lange foredraget nevner han også Norge et par ganger, bl.a. slik:

The PCPCU under both Cassidy and Kasper seems to have been disinclined, to put it mildly, to risk the friendly and agreeable relations that it forged with “Canterbury Communion Anglicans,” as well as groups such as main-line Lutheran World Federation member churches, by dealing substantively with bodies that it may have seen as “splinter groups” from these denominational families. (I mention the Lutherans because there is a story to be told about how in the mid-1990s, about the time of the millennium of Christianity in Norway in 1995, when Cardinal Cassidy was the Catholic Church‘s representative at its celebration in Norway, a group of “Catholic-minded” Church of Norway Lutherans, many of whom in 1999 left the State Church there and formed the “Nordic Catholic Church,” a body now in sacramental fellowship with the Polish National Catholic Church of the USA and Canada, were repeatedly spurned when they made approaches both to the Catholic Church in Norway and to the PCPCU to alert it to the triumph of forces favoring the acceptance of homosexual partnerships in that body and the ordination of persons living in such partnerships.) While these conversations never came to a formal end during Cardinal Cassidy’s tenure of his position a the PCPCU, they seem to have gone nowhere.

Les hele foredraget her.

Kirkens liturgi 17. – 23. juli

Liturgi, TLM /

Etter mange år der den nye messen og den nye liturgiske kalenderen har dominert Kirken fullstendig, er det nå blitt fullt ut legitimt å feire også den tradisjonelle messen og bruke den tradisjonelle liturgiske kalenderen. Her er de to kalenderne for 17. – 23. juli 2011:

DEN TRADISJONELLE KALENDEREN

17. 5. søndag etter pinse. Tekster: 1 Pet 3:8-15; Mat 5:20-24
18. Kamillus av Lellis, bekjenner. 3. kl. Tekster: 1 Joh 3:13-18; Joh 15:12-16- Symforosa og hennes syv sønner, martyrer. mem.
19. Vincent av Paul, bekj. 3. kl. Tekster: 1 Kor 4:9-14; Luk 10:1-9
20. Hieronymus Emilianus, bekjenner. 3. kl. Tekster: Jes 58:7-11; Mat 19:13-21- Margrete, jomfru og martyr. mem.
21. Laurentius fra Brindisi, bekj. og kirkelærer. 3. kl. Tekster: 2 Tim 4:1-8; Mat 5:13-19 – Praxedis, jomfru. mem.
22. Maria Magdalena. 3. kl. Tekster: Høysangen 3:2-5,8:6-7; Luk 7:36-50
23. Apollinaris, biskop og martyr. 3. kl. Tekster: 1 Pet 5:1-11; Luk 22:24-30 – Liborius, biskop og bekjenner. mem.

DEN NYE KALENDEREN

SØN 17 – 16. søndag i det alminnelige kirkeår – ① Visd 12,13.16-19 ⓢ Sal 86(85) ② Rom 8,26-27 ⓔ Matt 13,24-43 (kortere: Matt 13,24-30)
Man 18 – ① 2 Mos 14,5-18 ⓢ 2 Mos 15,1-2.3-4.5-6 ⓔ Matt 12,38-42
Tir 19 – ① 2 Mos 14,21-15,1 ⓢ 2 Mos 15,8-9.10+12.17 ⓔ Matt 12,46-50
Ons 20 Den hellige Thorlákr Ⓜ – ① 2 Mos 16,1-5.9-15 ⓢ Sal 78(77) 18-19.23-24.25-26.27-28 ⓔ Matt 13,1-9
Tor 21 – (Den hellige Laurentius av Brindisi) – ① 2 Mos 19,1-2.9-11 ⓢ Dan 3,52.53.54.55.56 ⓔ Matt 13,10-17
Fre 22 – Den hellige Maria Magdalena Ⓜ – ① Høys 3,1-4a eller 2 Kor 5,14-17 ⓢ Sal 63,2.3-4.5-6.8-9 ℞ 2b ⓔ Joh 20,1-2.11-18
Lør 23 – Den hellige Birgitta – vernehelgen for Europa Ⓕ – ① Gal 2,19-20 ⓢ Sal 11,1-2b.2c-3.4.5.7 ℞ 7b ⓔ Joh 15,1-8

Oppsettet over er hentet fra følgende fire kilder: Katolsk.nos kalender (for det nye kirkeåret), den tradisjonelle kalenderen (fra egne nettsider), lesninger til den tradisjonelle kalenderen (fra England), kalenderen slik den er trykt i den norske messeboken fra 1961.

Skroll til toppen