Generelt

Det er skuffende at Den norske legeforening ikke syns at legene skal få følge sin samvittighet i vanskelige og kontroversielle spørsmål, som abort – jeg og mange med meg har vel trodd at leger har hatt denne retten siden 70-tallet. Slik skriver Vårt Land:

Sentralstyret i Den norske legeforening diskuterte torsdag spørsmålet om reservasjonsrett for fastleger. De ble enige om å opprettholde foreningens politikk, og mener at fastleger ikke bør kunne reservere seg mot å utføre oppgaver som strider mot legens samvittighet. Eksempler på dette kan være henvisning til abort eller assistert befruktning. Ett styremedlem stemte imot.

En fastlege skal tilby alle tjenester som ligger i det å være fastlege, sier Hege Gjessing, president i legeforeningen. …

Les mer hos Vårt Land.

Jeg var da Store norske leksikon ble lagt på nett (i 2009?), ansvarlig for de katolske sidene, men for en måneds tid siden trakk jeg meg som fagansvarlig. Jeg er nok ikke en person som passer til å skrive leksikonartikler, men jeg brukte en del tid på å gjennomgå alt katolsk stoff som tidligere vare skrevet, gjøre noen forandringer og i årene deretter svare på henvendelser og legge til noen forandringer. Jeg følte det også som problematisk at nesten hele stoffmengden jeg skulle forvalte ikke var «min» – men skrevet av en nå avdød katolsk prest. Å virkelig omstrukturere hele det store katolske materialet som ligger der ville tatt mange hundre timer – og det hadde jeg ikke energi til.

SNL.NO fikk på plass nye nettsider i går; de ser ganske fine ut, søk ser ut til å fungere greit etc. – men det mangler visst en del på å kunne kommentere artikler og oppdatere sider.

Afteposten skrev nylig om dette og deler av artikkelen likte jeg ikke så godt. Her er en del som har overskriften – Får sparken:

Det går ut over legitimiteten vår hvis et fagfelt er dødt. Leserne ser når en artikkel ble oppdatert sist, og om diskusjonen har vært aktiv. I den nye versjonen som blir lansert onsdag, blir det enda lettere å komme med endringsforslag og kommentarer. Og det blir lettere å se hvem som er aktive. Du skal kunne se om en professor emeritus faktisk er tilstede i diskusjonen. Tidligere kunne man gjemme seg bak en cv-basert autoritet. Men det som gir legitimitet på nett, er handling. Fagansvarlige som ikke svarer, eller som bruker mer enn tre dager på å respondere og vise tilstedeværelse, vil vi alltid kvitte oss med. De som oppfører seg sånn, vil vi simpelthen ikke ha, forteller Godal.

Hun oppfordrer alle til å bli forfattere på snl.no. For nå kan nemlig alle bidra. Artikkelforfatterne får ikke betalt. Men mens Wikipedia satser utelukkende på dugnad, betaler Store norske de 300 fagansvarlige. De får betalt etter aktiviteten på deres felt. De må godkjenne alle nye artikler og endringsforslag. …

Jeg tror egentlig ikke SNL vil klare å konkurrere med Wikipedia på disse premissene; det vil i prakis ikke være mulig å finne personer som både er virkelige fagfolk (som i gamle dager da slike skrev lange og grundige leksikonartikler som ble lest i titalls år etterpå) og som er interesserte i å daglig følge opp det som skjer på nettet.

Magne Lerø viser i dagens Vårt Land (ikke på nett, så vidt jeg kan se) med ganske mye tilslutning til Bernt Oftestads avskjedsforelesning, der han snakker og hvordan «»22. juli» er blitt politisert. Lerø viser til en artikkel i Dag og Tid (som jeg tidligere ikke har sett). Det er en interessant artikkel, som åpner slik:

Den norske venstresida har nytta terroren 22. juli til å kneble kritikk mot det politiske prosjektet sitt, meiner professor Bernt Oftestad ved Menighetsfakultetet. Han hevdar at Noreg er på veg til å bli eit totalitært samfunn.

Professor Bernt Oftestad meiner at kritikarar av det multikulturelle samfunnet har blitt utsette for ei heksejakt i Noreg. Foto: Per Anders Todal
Striden om kva terroråtaka 22. juli 2011 skal tyde for det norske samfunnet, er langt frå over. For ei veke sidan kom Bernt Oftestad, professor i kyrkjehistorie ved Det teologiske menighetsfakultet, med sitt bidrag. I avskjedsforelesinga si hevda Oftestad at ugjerningane har blitt utnytta av den norske venstresida til å fremje politiske mål. Han sa at 22. juli har blitt brukt i det han kallar eit «politisk-kulturelt prosjekt», leidd av eliten i politikken og massemedia. Dag og Tid møtte Oftestad til samtale for å finne ut meir om kva han meiner.

Først vil eg gjerne understreke at alle normale menneske har medkjensle med dei som vart råka 22. juli. Men lidinga deira vart kopla til eit politisk og ideologisk program for å fremje det multikulturelle og multireligiøse samfunnet, seier Oftestad.

Det programmet var der allereie, men det fekk meir trykk av 22. juli. Det har blitt vanskelegare å drøfte det politisk og analytisk, for ein kan alltid halde fram den forferdelege lagnaden til desse ungdomane og slik stogge munnen på folk. Den som vil kritisere denne politikken, får høyre at det er krenkjande, for det råkar dei som er i sorg.

Kan du gje døme?
Stiklestad-saka i fjor er veldig illustrerande. Dei som gjekk mot planane om å gjere Stiklestad til ein multireligiøs stad, vart overkøyrde, og saka deira vart gjort til noko illegitimt. Det vart sagt at dei krenkte offera på Utøya, som hadde mista livet på grunn av støtta si til det multikulturelle programmet. Lagnaden deira vart gjeven ein politisk funksjon. …

Professor Bernt T. Oftestads avskjedsforelesning kan nå i sin helhet leses på document.no – SE HER.

Fra tirsdag til lørdag denne uka er jeg på en liten retrett hos prestevenner (i FSSP) i Sveits, det meste av tida i Lausanne – samt en dagstur til Fribourg. Noen rolige dager, med tid til bønn, messefeiring, og samtaler om teologiske og liturgiske spørsmål.

Debatten om fastlækjarar vil nok ikkje gje seg på ei stund; i dag les eg eit interessant stykkje om dette i Dag og Tid:

… Det statssekretæren eigentleg seier, er berre at fastlækjaren må gjera som staten seier. Staten har fastsett at fastlækjarane skal visa ein vidare til abort. Då må dei òg gjera det, for det er staten eller det offentlege som er arbeidsgjevaren deira. Vil dei ikkje det, må dei finna seg anna arbeid. I denne etisk og filosofisk vanskelege saka læst staten som om det berre dreiar seg om eit enkelt tenestetilhøve, der staten er herren og lækjaren knekten.

Men slike lækjarar er det berre staten som vil ha. Som pasientar vil vi ha individuelt tenkjande og personleg handlande lækjarar. Statstenestemenn i kvitfrakkar kan hjelpa oss med dei enkle tinga der det ikkje kan råda tvil om korkje symptom eller årsak eller terapi. Men når det kjem til dei vanskelege tinga, der plagene våre har individuelle årsaker og der terapien berre kan finnast gjennom den personlege innlevinga og intuisjonen til lækjaren, då vil i alle fall eg langt heller ha noko eksentriske og samvitsfulle lækjarar som (han vi har) i Vinje …

… med dette utspelet vil staten sortera vekk eit lite, men av prinsipielle grunnar viktig lækjarmiljø. Lækjarar som dreg konsekvensen av kristentrua si, skal no ut av det offentlege helsestellet eller i alle fall stuvast vekk til mindre attraktive stillingar. På sikt vil dette leia til at menneske med «upassande livssyn» alt i ungdomen vel bort medisinstudiet, fordi dei veit at dei elles kan hamna i ein umogeleg samvitskonflikt.

Når ein tenkjer på kor lite dette miljøet er – berre 170 av 5000 fastlækjarar – og kor enkelt problemet kunne verta løyst, og ser med kva for ein retthaversk aggresjon åtaket vert retta mot eit mindretal frå nærast heile det politiske spektrum, så får ein inntrykk av at denne saka er meir politisk og ideologisk farga enn mange vil gå ved. …

Aftenposten ringte tirsdag og ville gjerne ta bilder av Oslos «barcode» fra (det flate) taket av St Hallvard kirke – som en del av en diskusjon om disse bygningene er blitt fine eller forferdelige. Resultatet ser man til høyre under.

Jeg slutter meg til gratulantene i dag når vår konge fyller 75 år, og tar med et bilde fra Vårt Lands nettsider: Det viser prins Harald ca seks måneder gammel, sammen med prinsesse Ragnhild (tv) og prinsesse Astrid.

Vi har lest at kongen ikke ønsker å feire dagen offentlig, men jeg husker da dronning Sonja feiret sin 70 års-dag ganske så offentlig i Stavanger sommeren 2007, og jeg deltok på en takkegudstjeneste i domkirken i Stavanger.

Jeg nevnte tidligere i dag professor Bernt T. Oftestads avskjedsforelesning på MF i går, og trakk fram et underlig oppslag i Vårt Land om dette – underlig fordi de trakk fram ett utsagn helt utenfor sin kontekst. Oftestad skal i sitt foredrag ha «Sidestilt Utøya med forfølgelse av kristne,» mener journalisten. Jeg ser at noen nettsteder har tatt opp dette på en nokså sensasjonell måte, men jeg håper inderlig at en slik reaksjon ikke sprer seg.

Hvis man virkelig vil vite hva Oftestad sa, bør man (faktisk) gå til fritanke.no, som har et ganske grundig referat. De skriver innledningsvis:

Norge er en sekulær konfesjonsstat
Den nye sekulære konfesjonsstaten har sin egen teologi og sine egne trosdogmer. Dette er et slags nytt teokrati. Alt avvik sees som kjetteri, mener MF-professor Bernt Oftestad. …

De skriver også, etter å ha referert det Oftestad sa om sekulariseringen:

… Oftestad spurte hva det sekulære trossystemet har å tilby som erstatning for det limet og de felles moralreglene som kristendommen kunne by på i det før-sekulære samfunnet. Han kunne ikke finne noe. Menneskerettighetene er internt selvimotsigende, og har absolutt ikke den kraften og dybden som trengs. Sekularismens frihetsidealet undergraver verdifellesskapet, mente han. Det beste han greide å komme på som ny, sekulær verdi er ”kjærligheten”.

”Nå er gatene i Oslo fylt av kjærlighet”, sa Kronprinsen i forbindelse med markeringene etter 22. juli. Hva mente han med det? Denne «kjærligheten» er jo veldig vag, og fullstendig blottet for det offeret som er knyttet til det kristne kjærlighetsbegrepet. Er dette virkelig det beste de sekulære greier å komme opp med som en erstatning for de kristne verdiene? spurte den nypensjonerte professoren. …

I det grundige referatet er Vårt Lands sitat ikke direkte nevnt, derimot at Oftestad så reaksjonene etter Utøya-massakren som et eksempel på hvordan en ikke-religiøst «religion» ikke klarer seg så godt i prøvelsens tid. Og han så det som skjedde på Utøya i forhold til «deportasjonen av jøder under andre verdenskrig» og at «det dør flere kristne i terroraksjoner rundt om i verden».

Bildene er også fra fritanke.no

Jeg var på Menighetsfakultetet i går, for å høre professor Bernt Torvild Oftestads avskjedsforelesning. Jeg tror det var bare andre gang jeg var med på noe slikt; første gang var da Carl Fredrik Wisløff sluttet i desember 1975.

Det var veldig hyggelig; å treffe mange gamle venner og høre et interessant foredrag – og også vennlige og interessante ord til Oftestad fra hans kollegaer Vidar Hånes og Jan Schumacher.

Hovedtemaet for foredraget var vel spørsmålet om hva slags felles «konfesjon» man vil prøve å bygge opp i Norge, etter at landet er blitt så grundig sekularisert – etter første sekulariseringsbølge på 1800-tallet og andre bølge etter 1945. Og behovet etter en slik felles «konfesjon» har blitt opplevd sterke etter det som skjedde 22. juli i fjor.

Vårt Land skriver om dette og fokuserer på noe som ikke var veldig sentralt i forelesningen, og de intervjuer bistandsadvokater til Utøya-offer, som reagerer på det de hører (men de vet vel ingen ting om hva foredraget egentlig tok opp):

Oftestad brukte sin avskjedsforelesning til å påpeke at massakrer som den på Utøya, jevnlig rammer kristne. «Massakrer à la Utøya rammer jevnlig kristne, familier og enkeltpersoner, i en rekke land: Pakistan, Egypt, Tyrkia, Nigeria. Den politiske makteliten i Norge har aldri vært særlig opptatt av forfølgelsen av de kristne. Ond og brå død har mange opplevd før 22.7.», sa Oftestad i forelesningen. …

… (en bistandsadvokat) … Jeg skjønner ikke hvorfor han trekker frem dette, det er jo to helt forskjellige ting han snakker om. Ungdommene på Utøya ble angrepet slik at de ikke skulle kunne drive politisk arbeid senere, og det har ingenting med forfølgelse av kristne å gjøre. Dette var en svært dårlig sammenligning, sier han.

«The Star-Spangled Banner» (over) ble sunget av Whitney Houston under Super Bowl XXV i 1991 – da var hun 28 år gammel. Min kone er amerikansk, så vi så på flere videoer i går (fra LA Times) etter vi hørte at en av Amerikas mest kjente sangere døde tragisk natt til søndag.

Forklaring:

The Super Bowl is the annual championship game of the National Football League (NFL), the highest level of professional American football in the United States, culminating a season that begins in the late summer of the previous calendar year. …

… With America entangled in the Persian Gulf War, Houston performed «The Star Spangled Banner» at Super Bowl XXV at Tampa Stadium on January 27, 1991. Due to overwhelming response to her rendition, it was released as a commercial single and video of her performance, and reached the Top 20 on the US Hot 100, making her the only act to turn the national anthem into a pop hit of that magnitude. (Wikipedia)

Jeg leste dette for en ukes tid siden, og etter tips fra en leser skriver jeg litt om det; hvordan legers og sykepleieres tradisjonelle reservasjonsrett så visstnok skal tas fra fastlegene. Fra Aftenposten:

Det er i et nytt rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet at det fastslås at fastleger ikke har rett til å reservere seg mot visse oppgaver av samvittighetsgrunner, skriver Bergens Tidende.

I tilfeller hvor en pasient ønsker abort, starter vanligvis den formelle prosessen hos fastlegen, og begjæringen om abort må underskrives av både fastlegen og pasienten. Fastlegene Gunnhild Felde og kollega Eilif Haaland har et kristent livssyn og sier de nå blir stilt overfor et stort, etisk dilemma. De mener reservasjonsretten er en menneskerett.

Å skrive under på en slik begjæring ville for meg være å undergrave min dypeste overbevisning og i strid med legeetikken. Hvert trinn i abortprosessen bygger på det forrige, og min underskrift som lege ville bli både et juridisk og etisk forsvar for svangerskapsavbruddet, sier Haaland.

Olav Fredheim, leder i Norges kristelige legeforening, mener det er overraskende at fastlegene fratas reservasjonsretten, mens helsepersonell på sykehus fortsatt kan reservere seg mot å delta i abortinngrep.

Han mener fastleger med samvittighetskvaler enten må slutte som fastlege, fortsette som før og ta sanksjonene som eventuelt måtte komme, eller handle i strid med egen samvittighet.