Kirken er i sitt vesen katolsk – klostermiljøene redder kirken

Økumenikk /

De to svenske, frikirkelige pastorene, Peter Halldorf Ulf Ekman, har vært i Morge. og lørdag kom de med de to uttalelsene i overskrifta. Slik leser vi i DagenMagazinet:

Halldorf er pinsepastoren som knyttet nære bånd til oldkirken og ikke minst syrisk ortodoksi. … Halldorf sa at kirken i sitt vesen er katolsk og i sin lære ortodoks. … Pinsepastoren la straks til at han ikke mente katolsk i betydningen romersk-katolsk, men i den grunnleggende betydningen hel og altomfattende.

Livets Ord-pastor Ekman … ga vennen hjertelig støtte i tanken om at kirken hører sammen i hele verden og gjennom historien.

… Halldorf sa at sekulariseringskreftene og disses dragning fra det sentrale til det perifere trolig har kommet lenger enn vår tids kristne nødvendigvis innser. Derfor etterlyste han klostermiljøer som ikke nødvendigvis trenger å se ut slik de gjorde på 1100-tallet, men som kan tjene til å gjenoppvekke kirkens åndelige liv.

I historien er det alltid klostervesenet som har reddet kirken, sa Ulf Ekman.

TLM i England – positive og negative nyheter

Liturgi, TLM /

I The Times Online leser vi om et kurs i å feire den tradisjonelle latinske messen, i Oxford i England. 60 prester deltok i et svært vellyka kurs. Slik skriver Damian Thompson:

We are witnessing an unusual sight: a Roman Catholic solemn mass, celebrated according to an ancient Latin rite effectively outlawed 40 years ago. And it’s taking place in the 13th-century chapel of Merton college, Oxford, which has been Anglican for 400 years.

Just for a week, however, it has gone back to being Catholic – but this is not Catholicism as most people know it. I’m at the summer school of the Latin Mass Society which – to the delight of the conservative Pope Benedict XVI and the dismay of trendy British bishops – is teaching priests how to say the Tridentine mass.

The last time Merton chapel regularly witnessed this sort of complex liturgy was in the 1540s, before the Protestant reformers pulled out much of the stained glass and toppled the statues of saints. The organi-sers of the summer school are reformers, too, but their aim is precisely the opposite: to restore Latin services and rich furnishings to their own Catholic parish churches, many of which were stripped bare by modernisers after the Second Vatican Council in the 1960s.

Samtidig leser vi om at en engelsk, katolsk biskop vil stenge en kirke fordi det brukes for mye latin der – både den gamle og den nye messen feires på latin. Det hele høres ganske underlig ut:

There is a shocking story of the apparent suppression of a traditionalist Catholic parish in the diocese of Leeds.
One hundred parishioners of St John the Evangelist, Allerton Bywater, have petitioned their bishop, the Rt Rev Arthur Roche, to allow the parish to celebrate Mass only in Latin, in both the old and new forms. Instead, he is closing the church this month and has told the parish priest, Fr Mark Lawler, that he will not be appointed to a new parish because his ministry is «divisive».

Respice, Domine, in testamentum tuam, et animas pauperum tuorum ne derelinquas in finem:

Liturgi /

exsurge, Domine, et judica causam tuam, et ne obliviscares voces quaerentium te. Herre, kom din pakt i hu, og glem ikke for alltid ditt arme folk! Herre, reis deg, før din sak, og glem ikke dine fienders røst!

Slik lyder dagens inngangsvers, på denne 19. søndagen i det alminnelige kirkeår, og dagens kollektbønn er slik: «Allmektige, evige Gud, vi våger å kalle deg Far. Fyll våre hjerter med din Sønns ånd, så vi lever som dine barn, og får gå inn til den arv du har lovet oss.»

Les alle messens bønner HER og tekstene HER.
I dagens evangelium fra Matteus 14, 22-33 hører vi at «Jesus fikk disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre bredden, mens han selv fikk folket avsted. Og da folket var sendt av gårde, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be. Om aftenen var han så alene der oppe.» Teksten fortsetter direkte fra sist søndags evangelium, der Jesus metta de fem tusen. Det man kanskje ikke husker, er at sist søndags evangelium starter med at Johannes døperen nettopp er død, og det er grunnen til at Jesus søker litt tid for seg selv. Først får han ikke anledning, pga. de mange tusen som venta på ham på andre sida av Genesaretsjøen, men her får han altså endelig litt tid til bønn.

Evangeliet fortsetter så med at Jesus går på vannet mot disiplene, og stiller stormen. Og denne kombinasjonen av storm og stillhet hører vi også i dagens første lesning fra 1. Kongebok 19: «en stor og sterk storm, som kløvde fjell og knuste knauser; men Herren var ikke i stormen. Etter stormen kom det et jordskjelv; men Herren var ikke i jordskjelvet. Etter jordskjelvet kom det en ild; men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en svak susing» – og der var Herren.

Etter den gamle liturgien feirer vi i dag 12. søndag etter pinse. Inngangsverset er det samme, men ikke tekstene og bønnene – SE HER.

Flere bilder fra den tradisjonelle latinske høymessen i Porsgrunn

TLM /

Her er flere bilder fra messen i Vår Frue kirke i Porsgrunn sist søndag – som jeg også skrev om HER.

På bildet under synges evangeliet.

Her incenseres presten under offertoriet.

Prest, diakon, subdiakon og minstranter under canon.

Det siste evangeliet leses; Johannes 1,1-14.

30 år siden pave Paul VI døde

Katolsk /

Pave Benedikt snakka for noe dager siden om pave Paul VI, tretti år etter hans død – som var onsdag kveld, 6. august. Pave Benedikt sa at vi etter hvert ville forstå bedre hvor mye godt Paul VI gjorde, og sa at hans innsats var nærmest overmenneskelig.

«… that evening was the feast of the Transfiguration of Jesus, the mystery of divine light that always exercised a singular fascination upon his soul. Such a supreme Pastor of the Church, Paul VI guided the People of God toward the contemplation of the face of Christ, Redeemer of humanity and Lord of history. It was precisely the loving orientation of the mind and heart towards Christ which was one of the cardinal points of the Second Vatican Council, a fundamental attitude which my venerated predecessor John Paul II inherited and re-launched in the Great Jubilee of 2000. Christ is always at the center of everything; at the center of Sacred Scripture and tradition, at the heart of the church, of the world and of the entire universe.

Divine Providence called Giovanni Battista Montini from the Chair of Milan to that of Rome in the most delicate moment of the Council — when the intuition of Blessed John XXIII was at risk of not taking form. How can we not give thanks to the Lord for his fertile and courageous pastoral activity? Bit by bit, as our view of the past expands and our understanding deepens, the merit of Paul VI in presiding over the Council, leading it happily to its conclusion, and then governing the turbulent post-conciliar phase, appears ever greater — indeed, I would say, almost super-human. We can truly say, with the apostle Paul, that in him the grace of God ‘was not in vain’ (1 Cor 15:10); it made the most of his obvious gifts of intelligence and his passionate love for the church and for humanity. As we give thanks to God for the gift of this great pope, let us commit ourselves to treasuring his teachings.»

John Allen skriver mer om pave Paul VI her.

Jeg var strengere tidligere, sier pave Benedikt

Katolsk /

“Da jeg var yngre, var jeg strengere,” sa pave Benedikt XVI, da han ble spurt om dåp og konfirmasjon. «Etter hvert har jeg forstått betydningen av å gå «nådens vei» og slik følge Herrens eksempel, som tok imot også små glimt av ønsker om å dele troen,» sa han.

Men paven var også rask til å legge til at, at dette ikke betyr at sakramentene kan forvaltes når det ikke fins noen tro.

Dette var litt av pave Benedikts svar til det siste av seks spørsmål han fikk av prester og prestestudenter i bispedømmet Bolzano-Bressanone i Nord-Italia, for et par dager siden. Her er de seks spørsmålene:

• Fr. Willy Fusaro, a 42-year-old priest diagnosed with multiple sclerosis in 1991, the year of his ordination, and today confined to a wheelchair, asked the pope about the Christian meaning of suffering in light of the example of Pope John Paul II;
• Seminarian Michael Horrer, who recently returned from World Youth Day in Sydney, Australia, asked the pope about pastoral outreach to the young;
• Franciscan Fr. Willibald Hopfgartner posed a question about the relationship between reason and faith;
• Fr. Karl Golser, a professor of moral theology and a former staffer in the Congregation for the Doctrine of the Faith, who served briefly under then-Cardinal Joseph Ratzinger, asked his former boss about Christianity and the environment;
• Fr. Franz Pixner asked the pope to comment on priestly life;
• Fr. Paolo Ruzzi asked Benedict for advice on how generous a priest should be in administering the sacraments of baptism and confirmation.

LES MER OM DETTE HER.

Den katolske messen fra 1965-69 – et aktuelt alternativ?

Liturgi, TLM /

Jeg er glad for å ha lært den Tradisjonelle Latinske Messen; det er mange ting i den messen alle katolske prester bør kjenne til. Samtidig har jeg oppdaga (spesielt de siste ukene) at jeg ikke er noen purist mht. hvordan messen ble feiret før 1900, eller før 1950. Jeg syns f.eks. gjerne at folket (ikke bare ministrantene) skal delta mye med svar, etter de reglende som ble publisert i 1958, jeg syns gjerne også at tekstene i noen sammenhenger kan leses direkte på morsmålet. Men når det gjelder redusjonen av prestens bønner og gester (korstegn og knebøy) som kom fra 1964, er jeg mye mer negativ til disse; jeg tror de er nødvendige for at vi skal kunne oppleve messens hellighet.

En leser utfordra meg i dag å se grundigere på messen fra 1965 og si hva jeg syns om den. På denne lenken ser man denne messen slik den ble godkjent for bruk i USA. I det store og det hele syns jeg den er akseptabel, men enkelte deler av messen bør alltid være på latin, og jeg syns det er upassende å bruke den apostoliske trosbekjennelsen i søndagsmessen. Det er også være andre forandringer fra den vanlige TLM som bør diskuteres. Hva syns dere lesere?

This was the official English version of the Order of Mass from the 1965 Roman Missal, published directly after the Second Vatican Council ended in 1965. … This interim Mass is much closer to the intended fruit of Vatican II’s Sacrosanctum Concilum than the New Mass of 1970. It is essentially the Tridentine Latin Mass in English with minor modifications.

Many rubrical similarities exist between the 1965 Missal and the New Mass of 1970. Obviously, an option for use of the vernacular exists in the 1965. Furthermore, as in the Novus Ordo, it is at the discretion of the celebrant to either face the East («ad orientem») or the people («versus ad populum»). …

Den katolske messen fra 1965-69 – et aktuelt alternativ?Les mer »

L’arte di celebrare il servizio liturgico – Kunsten å feire liturgien

Liturgi /

«Il sacerdote, per celebrare con arte il servizio liturgico, non deve ricorrere ad accorgimenti mondani ma concentrarsi sulla verità dell’eucaristia. – In order to celebrate the liturgical service with art, the priest must not resort to mundane artifices but focus on the truth of the Eucharist.»

Slik skriver Nicola Bux, prest, teolog, forfatter, rådgiver for Troskongregasjonen og personlig venn av pave Benedikt, i L’Osservatore Romano. Og han skriver videre – se italiensk og engelsk tekst:

The General Instrucion of the Roman Missal states: «A priest also … when he celebrates the Eucharist, … must serve God and the people with dignity and humility, and by his bearing and by the way he says the divine words he must convey to the faithful the living presence of Christ.» The priest does not make up anything, but with his service he must render as well as possible to the eyes and ears, but also to the touch, taste and scent of the faithful, the sacrifice and thanksgiving of Christ and of the Church, whose tremendous mystery may be approached by those who have cleansed themselves from sins. …

The priest is minister, not master, administrator of the mysteries: he serves them, and does not use them to project his own theological or political ideas and his own image, to the point that the faithful become focused on him rather than look to Christ Who is signified by the altar and present on the altar, and high upon the cross. As the Holy Father recently warned, the culture of the image in the worldly sense marks and conditions also the faithful and the shepherds. … From the manner of celebrating Mass many things can be deduced: the chair of the celebrant in many places has decentralised cross and tabernacle, occupying the centre of the church, sometimes overtowering in importance the altar …

The ars celebrandi consists in serving with love and fear the Lord: for this is expressed with kisses of the altar and the liturgical books, bows and genuflections, signs of the cross and incensations of people and objects, gestures of offering and supplication, and the showing of the Evangeliary and of the Holy Eucharist. …

L’arte di celebrare il servizio liturgico – Kunsten å feire liturgienLes mer »

Er det anglikanske kirkelige fellesskapet berget?

Økumenikk /

Både Vårt Land og DagenMagazinet skriver i dag at det anglikanske kirkelige fellesskapet kan være berga, etter at det var stor fare for splittelse under Lambeth-konferansen – som nå nettopp er avslutta:

På tampen den prestisjetunge Lambeth-konferansen lanserte erkebiskopen av Canterbury en ny modell, som kan holde den anglikanske kirkefamilien sammen til tross for uforenlige motsetninger i synet på homofiilt samliv og homofile prester og biskoper.

Erkebispens løsning er å gjøre The Anglican Communion (Det anglikanske fellesskap) til en løsere, global overbygning over kirker som ikke står i samme forpliktende fellesskap som de har gjort til nå.

Hvilke kirkerettslige implikasjoner dette vil få, er ikke klart. Et arbeidsgruppe er nedsatt for å lage utkast til en pakt, som kan bringe det 77 millioner medlemmers store kirkefellesskapet ut av den årelange, utmattende og eksplosive homofilistriden.

Men det ser egentlig ut som om man berger enheten ved å gjøre den mindre bindende og mer uklar, er det da noen (stor) seier? Den klartskrivende engelske katolikken, Damian Thompson, syns at hele konferansen var 5 millioner bortkastede pund.

Han sier videre at konferansen av konservative anglikanere i Jerusalem tidligere i sommer, GAFCON, hadde skremt biskopene så mye that most of them were more than happy to shift the blame for the troubles of the Anglican Communion on to gay-ordaining American Episcopalians. And, in the absence of votes, they didn’t have to put their hands up in order to do so. They just vaguely assented to a smorgasbord of «structures» dreamt up by Rowan and his allies which are targeted at liberals but which will take years to come into force – by which time the Episcopal Church will be marrying and consecrating every gay and lesbian it can lay its hands on.

Den nye engelske oversettelsen av messen er offentliggjort

Liturgi /

For noen få uker siden ble den nye engelske oversettelsen av alle de faste ledd i messen godkjent, og i dag leser jeg at den er blitt offenliggjort. Les mer om dette HER, eller gå direkte til hele oversettelsen HER (pdf-fil).

Her tar jeg med noen få ting som jeg syns er de viktigste – jeg har feira messen på engelsk nesten en gang hver uke i snitt, i 8 1/2 år, og har lagt merke med en del ting. Folk skal nå svare «And with your spirit», syndbekjennelsen har «mea culpa» tre ganger (det har vi ikke på norsk), det engelske gloria er nå korrekt oversatt (tidl. var hele setninger flytta på), ved «orate fratres» (i offertoriet) sies det nå «my sacrifice and yours» (det mangler på norsk), siste del av 1. eukaristiske bønn følger nå den latinske originalen (også her var setninger flytta rundt omkring i den engelske oversettelsen), før kommunion sies det nå «Behold the Lamb of God» og «I am not worthy that you should enter under my roof». Ellers er det veldig mange små og litt større forandringer, som jeg ikke kan nevne her.

Her er de forandringene jeg nevnte spesielt:

P: The Lord be with you.
R. And with your spirit.

…

I confess to almighty God
and to you, my brothers and sisters,
that I have greatly sinned
in my thoughts and in my words,
in what I have done and in what I have failed to do,
And, striking their breast, they say:
through my fault, through my fault,
through my most grievous fault … ….

…

Glory to God in the highest,
and on earth peace to people of good will.
We praise you, we bless you,
we adore you, we glorify you,
we give you thanks for your great glory, …

Den nye engelske oversettelsen av messen er offentliggjortLes mer »

Høymesse med prest, diakon og subdiakon i Porsgrunn i dag

TLM /

Det må være svært lenge siden det sist ble feiret tradisjonell latinsk høymesse i Norge – nesten førti år vil jeg tro. I dag skjedde det i Vår Frue kirke i Porsgrunn. Så langt har jeg ikke lest noen rapport fra messen, men jeg vet at F. Benjamin Durham, FSSP, var celebrant – og jeg har fått disse tre bildene tilsendt.

Her finner man større kopier av bildene: bilde 1 – bilde 2 – bilde 3

Radikal omvendelse til katolsk tro

Katolsk /

Ei kvinne i USA, Heather King, ble spurt om hvorfor hun valgte Den katolske Kirke da hun begynte å nærme seg kristen tro, og hun svarer:

When I began my quest I didn’t shop around for a church where I felt “comfortable” or where the people necessarily looked or dressed like me, or where I was going to hear things that were safe or familiar or politically correct. I was seeking the truth. I was looking for a church that would tell me the truth. I was concerned about the state of my soul, which I believed to be a matter of life and death. Catholicism was the only church that addressed that, as a matter of life and death: addressed it directly, continually, truthfully, without stinting or flinching. The cross in a Catholic church has a body on it. Right up front, right above the altar, is the message that subconsciously haunts us: someday, we’re going to die. Right up front, loud and clear, is the human condition: suffering, torment, conflict. As I say in Redeemed, the first time I went to Mass and really “saw” that body on the crucifix, I realized Christ isn’t saying that we need to suffer more; he’s acknowledging the suffering we’re already in.

Jeg nevner i mine prekener i dag den radikale omvendelsen til Francis og Klara av Assisi, disse to ungdommene som kom fra rike familier og hadde alt de kunne tenke seg, men likevel mangla en kurs, et mål for livet sitt. Amy Welborn nevner på sin blog i dag ei bok, Redeemed, der Heather King skriver om sin omvendelse, etter at hun hele sitt liv hadde et mål for sitt liv:

King was raised in New Hampshire, one of eight children born to Protestant parents. She spent the first twenty years of her adult life drunk, eventually sobered up and went to California to practice law. She eventually left that to write, and in that period also embraced Catholicism. She has lived in Koreatown in LA for years.

Redeemed is essentially about encountering, confronting and accepting reality – the reality of who we are and the reality of the world, both seen and unseen. It is about coming up against the things you thought were you or would make you more you and discovering the inadequacies or straight-out lies coursing through what you thought was true or necessary.

… The core, I think, of King’s pre-conversion searching …

Radikal omvendelse til katolsk troLes mer »

Deus, in adjutorium meum intende: Domine, ad adjuvandum me festina

Liturgi /

Min Gud, kom meg til hjelp, Herre, vær snar til frelse! Inngangsverset i dagens messe er svært kjent, siden det dette som sies ved starten av de fleste av dagens tidebønner.

Første lesning i dagens messe, fra Jesaja 55, tar opp det jeg vil fokusere på i mine prekener i dag. «Hvorfor bruker dere penger til det som ikke er brød, og lønnen for deres arbeide til slikt som ikke metter? Hør, ja hør bare på meg, så skal dere få spise det som godt er, og fryde dere over fete retter. Vend øret hit og kom til meg, hør, så skal dere få leve. Jeg vil slutte en evig pakt med dere og vise dere varig troskap.»

Jeg syns også evangeliet, om Jesus som metter de fem tusen, har mye av det samme fokus; de materielle ting er lette å tilfredsstille, men de åndelige behov we viktigere, og for mange er det lett å komm epå villspor mht disse. I vår del av verden – der de materielle behov er så godt tatt vare på – syns jeg dette er et viktig budskap.

Les alle dagens TEKSTER og BØNNER/ANTIFONER.

Den gamle messen har samme inngangsvers, men (som vanlig) helt andre tekster. Her er den gamle messen på LATIN/NORSK og LATIN/ENGELSK.

Paven er i Bressanone, der boka ‘The Ratzinger Report’ ble skrevet for 23 år siden

Katolsk /

John Allen skriver svært interessant om at pave Benedikt har feriert i Bressanone helt siden 1968, mange ganger sammen med sin bror Georg, og sin (nå avdøde) søster Maria.

Allen skriver litt om disse mange besøkene i Bressanone, men går så over til å fortelle at det svært revolusjonerende intervjuet, med journalist Vittorio Messori, som ble utgitt i bokform med den engelske tittelen ‘The Ratzinger Report’, ble foretatt her i 1984 (og boka kom ut året etterpå). Jeg leste den interessante boka for snart 10 år siden, men visste ikke at den var så viktig som John Allen skriver:

Some 23 years later, it can be difficult to recall the earthquake the book triggered. Ratzinger bluntly described a «crisis» in Catholicism after the Second Vatican Council (1962-65), the antidote to which was rejecting an «unrestrained and unfiltered opening to the world» and emphasizing the continuity of Vatican II with earlier eras of tradition. The Ratzinger Report was an immediate best-seller, with more than a half-million copies gobbled up in the United States alone. It polarized opinion dramatically; as Messori recalled, it seemed everyone felt the need to take a stand for or against the cardinal’s vision.

Looking back, it’s striking how many vintage Ratzinger stereotypes either originated in widely quoted passages from the book, or were crystallized by them:

1. Ratzinger the pessimist

2. Ratzinger the restorationis

3. Ratzinger’s change of heart about Vatican II

4. Ratzinger’s obsession with socialism

5. Ratzinger’s hostility to bishops’ conferences

6. Ratzinger the Grand Inquisitor

7. Ratzinger the autocrat

8. Ratzinger the anti-feminist

Kan man motta kommunion i SSPX-messer?

Katolsk, TLM /

Under et tidligere innlegg er det kommet en del spørsmål om SSPX, (Fraternitas) Sacerdotalis Sancti Pii X. Slik har folk spurt og svart:

Spørsmål:
Er det ok for “vanlige katolikker” å gå til kommunion hos FSSP-prester? Og hos SSPX?

Svar:
Hos FSSP er selvsagt helt OK å motta kommunion – det er jo et broderskap stifta etter initiativ av pave Johannes Paul II, og de er en fullt ut integrert del av Den katolske Kirke.

SSPX er noe annet, og der vil jeg ikke anbefale at man mottar kommunion.

Spørsmål:
Hva er SSPX? Og hvorfor bør man ikke motta kommunion der? Er det andre steder man ikke bør motta kommunion?

Svar:
Erkebiskop Lefebvre protesterte under og etter Vatinaknkonsilet på de mange forandringene i Kirken, og på innføringen av den nye messen. Han og hans etterfølgere levde i et ulydighetsforhold til Vatikanet i flere året, og da han 30. juni 1988 mot pavens vilje ordinerte fire biskoper, ble han og de fire nye biskopene automatisk ekskommunisert. Les mer om SSPX her – og father Z. skriver her om forsøkene denne sommeren på å komme til enighet igjen.

Spørsmål:
Vil det si at det anses som “ulovlig” å gå til kommunion hos Lefebvristene?

Svar 1:
Jeg vil bevisst ikke uttale meg for bastant om SSPX, men jeg vil ikke råde noen til å motta kommunion hos dem.

Svar 2:
Nei, det er ikke ulovlig. Riktignok er der en uavklart kanonisk situasjon, men det er ikke ulovlig. Det eneste man trenger å gjøre er å sjekke hva Ecclesia Dei-kommisjonen sier om mottak av kommunionen hos SSPX. Fullstendig lovlig å gjøre, så lenge man ikke gjøre det med et kirkesplittende hensyn …

————-
Så langt kommentarene. Jeg vil gjenta det jeg skrev i kommentarene over, at jeg vil fraråde katolikker å motta kommunion hos SSPX. Jeg kan henvise til Father Z., som skriver grundig om dette temaet her, og hans konklusjon er «that you could attend even an illicit Mass, though I would hope with some restraint, but that you should not receive Communion.»

Og Vatikanets «Ecclesia Dei»-kommisjon skrev i 1995:

The Masses [SSPX priests] celebrate are also valid, but it is considered morally illicit for the faithful to participate in these Masses unless they are physically or morally impeded from participating in a Mass celebrated by a Catholic priest in good standing (cf. Code of Canon Law, canon 844.2). The fact of not being able to assist at the celebration of the so-called «Tridentine» Mass is not considered a sufficient motive for attending such Masses.

Aufer a nobis – Oramus te, Domine – Placeat tibi

Liturgi /

I den gamle messen ber presten mange bønner som nå er blitt borte. Disse tre bønnene syns jeg er svært nyttige, og har nå begynt å si dem stille ved starten og slutten av (Novus ordo) messen (i tillegg til bønnene når jeg tar på meg de liturgiske klærne):

Når presten går opp til alteret, ber han:
Aufer a nobis …
Vi ber deg, Herre, ta bort våre misgjerninger, så vi med et rent hjerte må gå inn til det allerhelligste. Ved Kristus vår Herre. Amen.

Når presten deretter kysser alteret, ber han:
Oramus te, Domine …
Vi ber deg, Herre, at Du ved dine helgeners fortjenester, hvis relikvier er her, og ved alle helliges fortjenester vil tilgi meg alle mine synder. Amen.

Når presten kysser alteret ved messens avslutning, ber han:
Placeat tibi …
La denne min lydige tjeneste tekkes deg, hellige Treenighet, og gi at dette offer, som jeg, uverdige, har båret fram for din guddommelige majestets åsyn, må bli tatt mot med glede, og at det ved din miskunn må bli til soning for meg og for alle dem jeg har båret det fram for. Ved Kristus, vår Herre. Amen.

(Bønnene bes på latin, men her har jeg gjengitt den norske oversettelsen.)

Katolsk-anglikansk dialog har problemer – må baseres på trofasthet mot Skriften og Tradisjonen

Økumenikk /

Jeg har ikke fulgt med så veldig nøye på Lambeth-konferansen, som akkurat nå foregår i Canterbury i England – jeg regner vel ikke med at det skal skje så mye positivt der, men muligens klarer anglikanerne å behelde den ytre enheten ennå noen år.

I går ettermiddag talte kardinal Walter Kasper, Vatikanets økumeniske leder, til de anglikanske biskopene, og uttrykte at den katolsk-anglikanske dialogen nå går feil vei. Fra the Catholic News Agency:

The cardinal noted that these efforts at dialogue have been “based on the Gospel and on our ancient common traditions” and motivated by “fidelity to Christ.”

And yet, “now it seems that full and visible communion as the goal of our dialogue has taken a step backwards,” Cardinal Kasper lamented.

According to the Catholic prelate, two questions are creating tension between the Anglican Communion and the Catholic Church: “the ordination of women and human sexuality.” The teaching of the Catholic Church on human sexuality and in particular on homosexuality, said Kasper, is “firmly based on the Old and New Testament,” and what is “at stake is fidelity to Holy Scripture and to the apostolic tradition.”

Cardinal Kasper closed his speech by expressing the concern of the Catholic Church over the divisions currently appearing in the Anglican Communion.

“Our acute consciousness of the greatness and considerable depth of the Christian culture of your tradition increases our concern for you in relation to your current problems and crises …»

Troskongregasjonens kardinal William Levada med oppmuntrende brev til the Traditional Anglican Communion

Økumenikk /

Tidligere i juli skrev kardinal Levada et brev til erkepiskop Hepworth i the Traditional Anglican Communion. Brevet ble mottatt som en oppmuntring og kardinalen nevnte også muligheten for at denne gruppa av konservative anglikanere (totalt ca 400.000) kunne få del i en «corporate reunion» – dvs. ikke bare opptas som enkeltpersoner, og ikke fullt ut måtte integreres i eksisterende katolske menigheter. Slik siteres kardinal Levada av Catholic News Agency:

Cardinal Levada told Archbishop Hepworth that the Congregation has studied the proposals Archbishop Hepworth presented on behalf of the House of Bishops of the Traditional Anglican Communion. The proposals had been presented during the archbishop’s October 9, 2007 visit to the Congregation’s dicastery offices.

“As the summer months approach, I wish to assure you of the serious attention which the Congregation gives to the prospect of corporate unity raised in that letter,” Cardinal Levada wrote.

The cardinal noted that the situation within the Anglican Communion in general “has become markedly more complex” since the archbishop’s visit. He wrote that the Congregation will inform Archbishop Hepworth as soon as the Congregation is in a position to “respond more definitively.”

Cardinal Levada closed the letter with a blessing, saying “I assure you of my continued prayers and good wishes for you and your brother bishops of the Traditional Anglican Communion.”

Skroll til toppen