Forfatternavn:Oddvar

Paven går mot kapitalisme og kolonialisme

Katolsk /

Pave Benedikts bok – om Jesus Kristus – ser ut til å være på 400 sider, og skal utgis på pavens 80-årsdag, 16. april. Noen utdrag fra boka er nå offentliggjort, og den ser bl.a. ut til å kritisere rike nasjoner for å «plyndre» Afrika og andre fattige pområder i verden. Paven går langt i å vise de anti-materialistiske og anti-kapitalistiske trekkene i sin tenkning. Litt overraskende siteres også Karl Marx med tilslutning, når det gjelder fremmedgjøringen av mennesket – om vi altså kan stole på forhåndsomtalen.

.. the newspaper Corriere della Sera, which is owned by the book’s publishers, Rizzoli, presented a lengthy extract. It includes Benedict’s thoughts on the parable of the Good Samaritan, who went to the aid of a traveller shunned by other passers-by after he had been stripped and beaten by robbers. While many commentators accuse the rich nations of not acting like the Samaritan, the Pope goes a big step further and compares them to the thieves.

«If we apply [the story] to the dimensions of globalised society we see how the peoples of Africa, who have been plundered and sacked, see us from close-up,» he wrote. «Our style of life [and] the history in which we are involved has stripped them and continues to strip them.»

The Pope wrote that the damage was not just material. «We have wounded them spiritually too,» he said. «Instead of giving them God – and thereby welcoming in from their traditions all that is precious and great – we have brought them the cynicism of a world without God in which only power and profit count.»

LES MER OM DETTE HER.

Paven ber katolikker holde fast på troen

Katolsk /

Ikke noe overraskende i en slik overskrift, men den er tatt fra overskrifta til en svært lang artikkel i New York Times om pave Benedikt – på forsidebildet blir paven kalt «The Anti-Secularist». I artikkelen leser vi bl.a.:

Today, as pope Benedict approaches the second anniversary of his papacy (April 19) and his 80th birthday (April 16), it seems clear that Joseph Ratzinger’s lifelong agenda — rooted in Bavarian Catholicism and his experience of Nazism — has been updated, and he is now trying to bring it to bear on the post-9/11 world.

As it routinely does with journalists, the Vatican declined requests for a papal interview for this article, but Benedict has made his objectives clear in a variety of ways. Compared with his predecessor, who was elected pope at the age of 58, he knows he has a limited time and has been rather direct in advancing his theme.

The poles of his papacy might be seen in the subjects of two books by him just being released in the United States. One is about Jesus. The other is titled “Europe Today and Tomorrow.” Benedict is one of the most intellectual men ever to serve as pope — and surely one of the most intellectual of current world leaders — and he has pinpointed the problem of the age, as well as its solution, at the level of philosophy.

His argument, elaborated in the years leading up to his election and continuing through his daily speeches and pronouncements, reduces to something like this: Secularism may be one of the great developments in history, but the secularism that holds sway in much of the West — that is, in Western Europe — is flawed; it has a bug in its programming. The mistaken conviction that reason and faith are two distinct realms has weakened Europe and has brought it to the verge of catastrophic collapse.

… If you seek a way out of the vast post-9/11 quagmire (Baghdad bomb blasts, Iranian nukes, Danish cartoons, ever-more-bizarre airport security measures and the looming mayhem they are meant to stop), and for that matter if you believe in Europe and “the West” (the ceiling of the Sistine Chapel, a bottle of Chateau Lafite Rothschild, the whole heritage of 2,500 years of history), then now, Benedict in effect argues, the Catholic Church must be heeded. Because its tradition was filtered through the Enlightenment, the thinking goes, the church can provide a bridge between godless rationality and religious fundamentalism.

LES HELE ARTIKKELEN HER.

Kristus måtte lide og slik gå inn til sin herlighet

Kirkefedre, Teologi /

Selv om Kristus ved alt han sa og gjorde, til fulle viste at han er Gud og altets Herre, sa han til disiplene da han ville dra opp til Jerusalem: ”Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til hedningene og yppersteprestene og de skriftlærde, og han skal bli pisket og hånet og korsfestet”. Dette sa han fordi det var i samsvar med det profetene hadde spådd om det endelikt han skulle få i Jerusalem.

Siden da den guddommelige Skrift alt fra begynnelsen av hadde forutsagt at Kristus skulle dø, og lide før han døde, slik hadde den også forutsagt hva som skulle skje med hans døde legeme etter døden. Den sier også at Gud, som dette skjer med, er ute av stand til å lide og er udødelig. Ellers ville han jo ikke være Gud, med mindre vi trenger inn i ikarnasjonens virkelighet og der finner grunnlaget for på rett og verdig vis å kunne bekjenne begge deler, det vil si både at han led og allikevel var ute av stand til å lide. …

Kristus måtte lide og slik gå inn til sin herlighetLes mer »

Kristi seiersrop

Kirkefedre, Teologi /

Forstå da, mine kjære, på hvilken måte påskens mysterium både er nytt og gammelt, både evig og timelig, både forgjengelig og uforgjengelig, både dødelig og udødelig: Det er gammelt ifølge Loven, nytt ifølge Ordet, timelig gjennom forbildet, evig gjennom nåden, forgjengelig gjennom fåret som slaktes, uforgjengelig gjennom livet fra Herren, dødelig gjennom graven i jorden, udødelig gjennom oppstandelsen fra de døde. Loven er gammel, men Ordet er nytt; forbildet er timelig, men nåden evig, fåret er forgjengelig, men Herren uforgjengelig, han som ble slaktet som et lam og oppstod som Gud. «Han ble ført bort som et får for å slaktes», men han var intet får, ja, som et umælende lam, men han var intet lam. …

Kristi seiersropLes mer »

Aftenposten “dekker” pavens påsketale

Katolsk /

Aftenposten skriver i dag litt om pavens påsketale på Petersplassen i går, men de nevner faktisk ikke et eneste ord om det paven sa om påsken.

«Kjære brødre og søstre over hele verden
Menn og kvinner av god vilje!

Kristus er oppstått! Fred være med dere! I dag feirer vi det store mysteriet, fundamentet for kristen tro og håp: Jesus fra Nasaret, den korsfestede, har stått opp fra de døde på den tredje dag som Skriften forutsa.»

Slik åpnet paven sin hilsen, men det eneste Aftenposten har med er: «Ingenting positivt skjer i Irak. Paven slo ikke bare fast at det ikke skjer noe som helst i positiv retning i Irak. Han uttrykte også bekymring for at situasjonen i Afghanistan er i ferd med å bli mer blodig og ustabil.»

Paven sa riktignok 10 ord om Irak og like mange om Afganistan, men det blir mer interessant å lese dem i sammenheng. Pave Benedikt valgte seg apostelen Tomas som en sentral person i sin preken, fordi han illusterer både vår tvil og vår tro.

“My Lord and my God!” We too renew that profession of faith of Thomas. I have chosen these words for my Easter greetings this year, because humanity today expects from Christians a renewed witness to the resurrection of Christ; it needs to encounter him and to know him as true God and true man. If we can recognize in this Apostle the doubts and uncertainties of so many Christians today, the fears and disappointments of many of our contemporaries, with him we can also rediscover with renewed conviction, faith in Christ dead and risen for us. This faith, handed down through the centuries by the successors of the Apostles, continues on because the Risen Lord dies no more. He lives in the Church and guides it firmly towards the fulfilment of his eternal design of salvation.

We may all be tempted by the disbelief of Thomas. Suffering, evil, injustice, death, especially when it strikes the innocent such as children who are victims of war and terrorism, of sickness and hunger, does not all of this put our faith to the test? ….

… Dear Brothers and sisters, through the wounds of the Risen Christ we can see the evils which afflict humanity with the eyes of hope. In fact, by his rising the Lord has not taken away suffering and evil from the world but has vanquished them at their roots by the superabundance of his grace. He has countered the arrogance of evil with the supremacy of his love. He has left us the love that does not fear death, as the way to peace and joy. “Even as I have loved you – he said to his disciples before his death – so you must also love one another” (cf. Jn 13:34).

LES HELE PÅSKEBUDSKAPET HER.

Påskedagens glede

Liturgi /

Kristenhet, la lovsang tone påskens lam til ære.
Lammet som for hjorden døde,
Krist som skyldløs bar vår brøde, vil oss med vår Far forsone.
Død med liv en tvekamp stred som i under endte,
da vår konge døden led, død til liv seg vendte.
(fra påskedagens sekvens)

I dag holder jeg en preken (i de to messene jeg har) som samler seg rundt tre enkle punkt:

1
Bakgrunnen for påsken

Denne bakgrunnen er det absolutt nødvendig å ta med seg, ellers forstår vi ikke hvorfor jesus kom til jorden, hvorfor han måtte lide, dø, og oppstå fra de døde. I tekstene vi leser påskenatt, siden vi hører både om skapelsen, syndefall, frelse, løfter, kall, prøvelse.

2
Dåpen som død og oppstandelse

Kristus døde og stod opp til nytt liv. Vi dør også med Ham (dvs. vårt gamle, syndige menenske), og vi blir oppreist med ham. Den eneste obligatoriske lesningen fra Den gamle testamente påskenatt er Isarelsfolkets vandring gjennom det røde hav; der de ble begravet og oppstod til nytt liv. Og påsken er den viktigste tida for fornyelse av dåpsløftene – både i ord og gjerning, gjennom liturgien og det praktiske liv.

3
Kristus har seiret!

For å frelse oss kom Kristus til jord, gikk gjennom sin frivillige lidelse, og seiret til slutt over død og grav. Derfor jubler vi: Har Kristus seiret! – og vi har også vunnet seier over død og grav gjennom ham.

På bakgrunn av vår nød, vårt behov, er også vår glede så stor.

Paulus sier om dette i påskedagens andre lesning:
Er dere da oppstandne med Kristus, så streb etter de ting som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre! Stem tanke og sinn etter dem, og ikke etter de jordiske ting. For dere har vært gjennom døden, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. Men når Kristus står frem i lyset – han som er vårt liv – da skal også dere stå frem med ham i herligheten. (Kolosserbrevet 3, 1-4)

LES ALLE TEKSTENE FOR PÅSKEDAG HER.

Påske på Petersplassen

Katolsk /

For akkurat et år siden skrev jeg fra Roma: «I dag hadde jeg den store glede å kunne bistå pave Benedikt aldri så lite, ved å hjelpe med utdelingen av kommunion under den store påskemessen på Petersplassen. Vi var vel rundt 150 prester som på denne måten delte ut kommunion til de som satt innenfor det avsperrede området på plassen – der man må ha (gratis) billetter for å komme inn. …

Dagens messe var helt normal på de fleste måter, men innledningen var litt spesiell: En diakon forkynte ved åpningen – først til alle og deretter spesielt til Simon Peter (dvs. til paven) – Kristus er oppstått! Da pave Benedikt mottok dette budskapet spesielt til seg selv, knelte han foran et ikon av Kristus i bønn og tilbedelse.»

LES MER OM DENNE MESSEN.

Påskedags morgen

Liturgi /

«Hvorfor gråter du, kvinne?» sier Jesus til Maria Magdalena. «Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og sier til ham: «Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.» «Maria,» sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni» – det betyr mester. Jesus sier til henne: «Rør meg ikke, for jeg er ennå ikke fart opp til Faderen. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg farer opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.» (Johannes 20, 15 – 17)

En påskehilsen

Liturgi /

Jeg mottok rett før påske denne påskehilsenen fra Elisabethsøstrene i Oslo:

Høydepunktet i vår påskefeiring er alltid påskenattsmesse i kirken til minne om Jesu oppstandelse fra de døde. ”Oppstandelsen er en eksplosjon av kjærlighet.” Jesu oppstandelse angår oss alle, siden vi får del i den gjennom dåpen.

På en helt spesiell måte deltar den Hellige Jomfru Maria i Kristi frelsesverk. La oss glede oss med henne over hennes Sønns Oppstandelse i det vi synger «Regina Coeli…». La oss be om nåde til å legge av oss det gamle mennesket for å oppstå med det nye, og la oss med brennende iver og trofasthet søke å være ett med Jesus, så vi ved vår forening med Ham kan bringe fred og glede til andre mennesker, spesielt til de mest trengende.

Jeg sender de hjerteligste hilsener i glede over Kristi oppstandelse.

sr. Asumpta med medsøstre

Bønn før man logger seg på internett

Data/blogg /

Denne bønna ble skrevet av Fr. John Zuhlsdorf for noen år siden og fins på mange språk på her. Her er den latinske og norske versjonen:

Orátio ante colligatiónem in interrete:

Omnípotens aetérne Deus,
qui secúndum imáginem Tuam nos plasmásti
et ómnia bona, vera, et pulchra,
praesértim in divína persóna Unigéniti Fílii Tui
Dómini nostri Iesu Christi, quáerere iussísti,
praesta, quaésumus,
ut, per intercessiónem Sancti Isidóri, Epíscopi et Doctóris,
in peregrinatiónibus per interrete,
et manus oculósque ad quae Tibi sunt plácita intendámus
et omnes quos convenímus cum caritáte ac patiéntia accipiámus.
Per Christum Dóminum nostrum. Amen.

Bønn før man logger seg på internett:

Allmektige evige Gud,
Du som har skapt oss i Ditt bilde,
og oppfordret oss att til å søke det som er godt, sant og vakkert,
spesielt i Din enbårne Sønns, vår Herres Jesu Kristi, gudommelige person.
Vi ber at Du gjennom den hellige biskop og kirkelærer Isidors forbønn
vil gjøre de slik at vi på våre reiser gjennom internettet
retter hender og øyne mot det Du finner velbehagelig,
og at vi behandler alle vi møter med kjærlighet og tålmodighet.
Ved Kristus vår Herre. Amen.

Katolsk støtte til biskop Kvarme

Katolsk /

Broder, bli hvor du er.
Det er trist å måtte fastslå det, men alt er nå tillatt i angrepene på biskop Ole Christian Kvarme. Det foreløpig mest foruroligende innlegg mot ham sto på trykk i Aftenposten 28. mars, nemlig Agnete G. Haalands appell: «Trekk deg, Kvarme!»

Jeg oppdaget dessverre litt sent at vår egen biskop Bernt Eidsvig hadde et støtteinnlegg til biskop Kvarme i Aftenposten for en uke siden. Der skriver han som konklusjon:
Provokasjonen (fra Kvarme) synes å være at han fremdeles er enig i Den norske kirkes vedtak om at samboende homofile ikke kan ha prestetjeneste). Da må jeg i rimelighetens navn be om at belastningen for dette fordeles litt mer likelig, for det kristne syn på ekteskap og homofilt samliv har vært temmelig enhetlig fra apostlenes tid og frem til vår egen. Dette syn kan selvsagt diskuteres, men det er ikke legitimt å æreskjelle en bestemt teolog fordi holder fast ved det.

«Æreskjelle» er et sterkt ord, men jeg finner ikke noe som er mer dekkende. Han er «en snever, trangsynt, fordømmende biskop. En biskop som ikke stiller seg på de undertryktes side. En biskop uten respekt for menneskeverdet,» for å nevne noen av karakteristikkene. Har Haaland lyttet til Kvarmes prekener, lest hans artikler og bøker, særlig om det palestinske spørsmål, kjenner hun hans engasjement for kristen fornyelse i storbyene, har hun samtalt med ham om de andre verdier hun nevner?

LES HELE INNLEGGET I AFTEPOSTEN HER.

Har hun latt ham komme til orde?

Kommer påsken tilbake i Norge?

Generelt /

Vårt Land publiserte i går en artikkel der det sies ganske tydelig at påsken i Norge har blitt mer religiøs de siste 30-40 åra:

Påsken er tilbake!
Folkeminnegranskeren er ikke i tvil: Nordmenn legger større vekt på påskens religiøse innhold enn før. Men uttrykket er et annet.

– Påsken har et mer entydig religiøst innhold nå enn for 30-40 år siden, sier folkeminnegransker Ørnulf Hodne ved UiO.

– Mange nordmenn reiser til utlandet og feirer påsken. De drar til Roma, Firenze og Spania, for eksempel. De finner noe i den katolske påsken som de savner her. Men samtidig ser vi at kirken her hjemme legger langt mer til rette for påskefeiring enn før. Det er ikke lenger slik at man går i kirken i påsken bare for å høre en preken og gå hjem igjen, sier han.

Jeg har nok selv merket at fjellet er blitt mindre viktig i Norge de siste 20 åra, men at påsken skal ha blitt mer religiøs (midt i all sekulariseringa) har jeg litt vanskelig for å tro.

LES HELE ARTIKKELEN HER.

Herrens nedferd til dødsriket

Kirkefedre, Teologi /

Hva er dette? En stor stillhet råder i dag over jorden, og en stor ensomhet. En stor stillhet fordi Kongen sover. Jorden rystet i angst og ble stille fordi Gud sov inn i kjødet og gikk ned i søvnens rike for å vekke dem som hadde sovet i århundrer. Gud døde i vårt kjød, og dødsriket skalv. Gud sov inn for en liten stund og vekket dem av søvnen som holdt til i dødsriket. Han går for å hente Adam, vår første far, det tapte får. Han går til alle som sitter i mørke og dødens skygge. Han går til Adam og Eva for å løse dem av deres bånd, han som både er deres Gud og deres sønn.

Han går inn til dem med korsets seierrike våpen i hånden, og Adam, den første skapning, vår første far, det første dødelige menneske og den første som ble holdt fangen av døden, hørte Herrens trinn. Han gjenkjente hans stemme og ropte ut: «Jeg hører fottrinn av en som kommer!» Og mens han talte, trådte Herren inn. …

Herrens nedferd til dødsriketLes mer »

Kraften i Kristi blod

Kirkefedre, Teologi /

Vil du vite hva Kristi blod formår? La oss da gå tilbake til det som var forvarselet, og minne om det som ar tegnet på Kristi blod, slik det berettes i den gamle pakts skrifter.

”Slakt et årsgammelt lam», sier Moses, ”og smør blodet å dørene». Moses, hva er det du sier? Skulle saueblod rine befri mennesker utstyrt med fornuft? I aller høyeste grad, svarer Moses, ikke fordi det er blod, men fordi det er bilde på Herrens blod. Når nå fienden ser, ikke dørstolper bestrøket med blodets forbilde, men de troendes lepper lysende av det blod som lammets blod var forvarsel om, og som vigsler portstolpene i Kristi tempel, da trekker han seg utvilsomt tilbake.

Vil du høre om noe annet som dette blodet utvirker? Da vil jeg du skal finne ut hvor det første gang fløt, og hvilken kilde det sprang ut fra. Det fløt ned fra selve korset, det strømmet ut fra Herrens side. …

Kraften i Kristi blodLes mer »

Jesus dør på korset

Liturgi /

Kl 15 (den 9. time) markerer katolikker Jesu død gjennom en helt spesiell gudstjeneste, og gjennom hele dagen – som er en dag med faste og abstinens – mediterer vi over Hans kjærlighet, som vi ser så tydelig gjennom Hans død for oss.

Korsveien

Katolsk /

Fra den interessante bloggen fra Westminster Cathedral som jeg nevnte for noen dager siden, leser vi om den berømte ‘korsveien’ domkirken. Den er laget av Eric Gill og er både fantastisk flott og omstridt.

One of the great privileges of being at the Cathedral is to lead the Stations of the Cross on Fridays in Lent – this powerful devotion draws large crowds, as we walk with our Lord on his last journey. These images were taken last night, when Fr Tim was leading the devotion.

An added privilege at the Cathedral is that we boast the stupendous Stations of the Cross carved by Eric Gill. These are probably the greatest work of art we have in the Cathedral, and repay long and prayerful consideration. It is a joy to use them, not merely as artistic adornments, but as a real aid to prayer.

The Stations were carved by Eric Gill from 1913 – 1918, out of Hoptonwood stone.

Les mer – og se flere bilder – her.

Langfredag er også siste dagen vi går korsveien, som tradisjonelt har følgende stasjoner, og som man også kan se fra St Svithun kirke:

1. stasjon Jesus blir dømt til døden
2. stasjon Jesus mottar korset
3. stasjon Jesus faller første gang under korset
4. stasjon Jesus møter sin mor
5. stasjon Simon fra Kyrene hjelper Jesus å bære korset
6. stasjon Veronika rekker Jesus svetteduken
7. stasjon Jesus faller annen gang under korset
8. stasjon Jesus trøster Jerusalems kvinner
9. stasjon Jesus faller tredje gang under korset
10. stasjon Jesus blir kledt av
11. stasjon Jesus blir naglet til korset
12. stasjon Jesus dør på korset
13. stasjon Jesus blir tatt ned fra korset og lagt i sin mors fang
14. stasjonJesus blir gravlagt

Jesus vasker disiplenes føtter

Katolsk /

Én gang i året, skjærtorsdags kveld, vasker presten (eller biskopen, paven) føttene til en gruppe personer i menigheten, rett etter at vi har hørt evangeliet fra Johannes 13, bl.a. disse versene:

Jesus reiser seg da fra måltidet, legger av seg kappen, tar et linklede og binder det om seg. Så heller han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørker dem med linkledet som han hadde rundt livet. … Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, satte han seg til bords igjen. Så sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere? Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det. Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, så må også dere vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre.

Det har vi nå nettopp gjort i St. Svithun kirke her i Stavanger, som i alle andre katolske kirker verden over. Og vi prøver også å lære at dette, som Jesus sier, slik at vi i vårt liv prøver å tjene andre.

Mange mennesker blir katolikker i påsken

Katolsk /

Det er vanlig i den katolske kirke at voksne som skal bli katolikker gjennom dåp, blir døpt påskenatt. Man begynner da gjerne på forbereelsen om høsten, og i løpet av fastetida gjør man ferdig noen forberedende riter før den store handligen, dåpen, i påskevigilien.

I andre land (ikke så ofte i Norge) blir også mennesker som skal konvertere, dvs. gå over til Den katolske kirke fra andre kirkesamfunn, opptatt i Kirken påskenatt – og mottar der konfirmasjonens sakrament og sin første hellige kommunion.

Jeg leste i dag på nettsidene til den amerikanske bispekonferansen, at ca 150 000 mennesker skal bli opptatt i Den katolsk kirke påsken i år, samme antall som i fjor, og ca like mange skal døpes som de som konverterer. The 2006 Official Catholic Directory reported 80,817 adults baptized in the Catholic Church and 73,684 coming into full communion the previous year. In addition, there were 943,264 infant baptisms.

De skriver også en hel del om hva slags menensker dette er, og hvordan det fordeler seg over bispedømmene. Det er 195 bispedømmer og 19 000 menigheter i USA.
LES HELE ARTIKKELEN HER.

Oljevigselsmessen – og onsdagens audiens

Katolsk, Liturgi /

For akkurat et år siden concelebrerte/deltok jeg med paven i Peterskirken på den årlige oljevigselsmessen, sammen med ca 1 000 andre prester. Det var en stor opplevelse, og det er usikkert om jeg skal få oppleve det flere ganger i mitt liv.

Selv om jeg ikke lenger er i Roma, er påskens program i år akkurat som i fjor, og i gårsdagens onsdagsaudiens på Petersplassen snakket paven om påskens hellige Triduum som begynner i dag, og sa:

«What we are celebrating over the coming days,» he said, «is the supreme confrontation between Light and Darkness, between Life and Death. We too must place ourselves in this context – aware of our own night, our own sins, our own responsibilities – if we wish to gain spiritual benefit from reliving the Paschal Mystery, which is the heart of our faith.»

The Holy Father recalled how on Holy Thursday, during the Chrism Mass, diocesan bishops and priests «renew the promises they made on the day of their priestly ordination,» and «the oils used for catechumens, to anoint the sick and for confirmation» are blessed. During Mass «in Cena Domini» the Christian community relives «the events of the Last Supper. In the Cencacle, the Redeemer wished, in the Sacrament of the bread and wine transformed into His Body and Blood, to anticipate the sacrifice of His life, His definitive gift of self to humanity.»

Following Mass «in Cena Domini» the faithful are invited «to adore the Blessed Sacrament, reliving Jesus’ agony in Gethsemane. … Thus they can better understand the mystery of Holy Thursday, which incorporates the supreme triple gift of priestly ministry, the Eucharist and the new Commandment of love.»

Holy Friday, Pope Benedict continued, «is a day of penance, of fasting and of prayer, of participation in the death of the Lord. … The community adores the Cross and takes the Eucharist, consuming the sacred species conserved from the Mass ‘in Cena Domini’ of the preceding day.» On Holy Friday, Christian tradition also includes «the Way of the Cross, which offers us the chance … to imprint the mystery of the Cross ever more deeply in our hearts.»

On Holy Saturday, the Pope proceeded, «Christians are called to interior meditation, … something often difficult to cultivate in our own times, in order to prepare for the Easter vigil» in which «the veil of sadness shrouding the Church for the death and burial of the Lord will be shattered by the cry of victory: Christ is risen and has overcome death forever!»

«The Paschal Mystery we relive in the Easter Triduum is not just a memory but a current reality. Even today, Christ overcomes sin and death with His love. Evil in all its forms does not have the last word. The final triumph is of Christ, truth, love! If we are prepared to suffer and die with Him, as St. Paul reminds us in the Easter vigil, His life become out life. It is upon this certainty,» the Pope concluded, «that our Christian lives are built.»

Det er viktig å delta i Kirkens liturgier

Teologi /

Som siste utdrag fra p. Arnfinn Harams artikkel om «Påskefeiringen og kirkens liturgi» tar jeg med en ganske tydelig påpekning av hva som er viktig for katolikker (og andre kristne). Han skriver det spesielt om den stille uke/ påsken, men det samme gjelder også for messefeiringen hver søndag.

Det er ikke mulig å leve som katolsk kristen i dag dersom vi uteblir fra kirken i Den stille uke og påsken. Hele summen av vår tro og vårt liv ligger der. I messen, i søndagsfeiringen og i selve påskehøytiden finner vi selve «troens mysterium» (1 Kor 11,26; 1 Tim 3,16). Vi skal feire dette slik at hele vårt liv blir en messe, en søndagsfeiring, en påske. Vi skal «rense ut den gamle surdeigen» fra livet vårt og bli «usyret brød», påskebrød, uten uoppgjorte synder som ligger og gjærer og hever seg (1 Kor 5, 6f). Ja, hele den kristnes liv er et påskemysterium; det er å kjenne «samfunnet med Hans lidelser og kraften av Hans oppstandelse». Da kan vi «glemme» det «Egypt» som vi alle sliter med å legge bak oss og «strekke oss ut» etter «det som ligger foran», det lovede land som er vår arv og vårt mål (Fil 3,12f). Som er livet selv.

Artikkelen kan leses i sin helhet her.

Skroll til toppen