Generelt

I First Things mainummer kan man lese en interesssant artikkel om konsekvensene av kunstig prevensjon, som Den katolske Kirke reserverer seg mot, men der den (stort sett) ikke har klart å argumentere særlig fruktbart for sitt syn overfor samfunnet som helhet. Her er et nytt og lovende forsøk:

Economists and other social scientists have written extensively about the impact that contraception has had on modern sexual relationships. Almost without exception, the academic establishment makes the claim that contraceptive technology is a social good. By contrast, the Catholic Church (and until recent decades the Christian establishment generally) asserts that the practice of contraception is, in fact, directly contrary to the health of individual families and to society as a whole.

Obviously, contraceptive technology provides the assurance that participation in the sex market will not result in pregnancy. It therefore lowers the costs of pre-marital and extramarital sexual activity below the level necessary for a separate sex market to form. … …

Pave Benedikt har fått mye kritikk i media i det siste (mye av det ufortjent, eller min mening), men uttalte seg likevel rosende om den nye mediesituasjonen sist lørdag, da den italienske bispekonferansen arrangerte et seminar kalt: «Digitalt vitnesbyrd; ansikter og språk i dagens mediavirkelighet». Der sa han bl.a. (se gjerne også videoen over):

I exhort all media professionals not to tire of nourishing in their heart that passion for man that draws ever closer to the languages he speaks and to his true face. You will be helped in this by a solid theological formation and above all a deep and joyful passion for God, fed by a constant dialogue with the Lord… As I thank you for the service you give to the Church and therefore to the cause of man, I exhort you to walk the roads of the digital continent, animated by the courage of the Holy Spirit. Our confidence is not uncritically placed in any instrument of technology. Our strength lies in being Church, believing community, able to bear witness to all the perennial newness of the Risen One, with a life that blooms in fullness in the measure that it opens up, enters into relation, gives itself gratuitously.

Fra mercatornet.com

Nonnen i Trondheim er birgittasøstrenes priorinne, Patricia Telese, og hun vil ikke være seg bekjent måten hun er blitt sitert på – fra Byavisa i dag:

Torsdag sendte priorinne Telese ut følgende pressemelding, der hun beskylder Byavisas vaktsjef Karina Lein for å ha fabrikkert sitatene:
“Jeg vil med dette på det sterkeste ta avstand fra den reportasjen som ble publisert i Byavisa den 20. april. Reportasjen har ingen hold i virkeligheten. Den er direkte usann. Det er skrevet og referert til utsagn jeg ikke har kommet med.” … …

… Hun fikk saken til gjennomlesning, og ønsket da å «sensurere» saken, som hun utrykte det. Det ble ikke etterkommet.

Det siste her virker svært så underlig: Hun fikk teksten til gjennomlesning, ville ikke vedkjenne seg det som stod der, men så ble det trykt likevel??!!

Enhver skal fortsatt ha urokkelig trygghet for at katolske prester ikke kommer til a røpe hva de får høre under skriftemål.

Slik starter msgr. Torbjørn Olsen et interessant innlegg i Vårt Land om skriftemålets taushetsplikt i dag. Der skriver bl.a. følgende:

Mulige konflikter mellom den absolutte taushetsplikt ved det katolske skriftemål og varslingsplikten når presten får kjennskap til for eksempel et forestående overgrep mot en mindreårig, er kommet i fokus. Gjennom mitt mangeårige pastorale arbeid har jeg knapt vært borti dette som praktisk problemstilling. Har det dukket opp ting som kunne trenge en litt friere behandling enn skriftemålet muliggjør, har jeg vanligvis foreslått at vi avbryter det formelle skriftemål. Så har vi gått i gang igjen med samme. sak, nå ved at vedkommende har lagt frem sin problemstilling i en vanlig sjelesørgerisk samtale. Her gjelder den ordinære taushets- og varslingsplikt.

Torbjørn Olsen, katolsk prest i Tromsø

Byavisa i Trondheim har et oppslag i dag (som jeg ble tipsa om gjennom en kommentar påbloggen), fra en utenlandsk nonne hos Birgittasøstrene i byen, som er svært så uheldig – men forhåpentligvis vil ikke mange legge mye vekt på det. Først står det:

Nonnen på Tiller synes det har vært altfor mye omtale av saken.
«Vi har ikke kunnet åpne ­avisene den siste tiden uten at det har stått noe om dette. Sakene som har stått er bare dumme. Jeg ønsker ikke å lese om slike ting, sier nonnen som ønsker å være anonym.»

Så kommer det verste:
«Ser man dypt på det, har også gutten vært med på handlingen. Han er dermed heller ikke uten feil. Jeg har også spurt meg selv om hvor mye fadervår han har bedt, sier nonnen som understreker at hun ikke kjenner Müller personlig.»

Men det står også helt på slutten av avisartikkelen:
«Nonnen sier i en kommentar til Byavisa … at hun aldri har sagt at hun ikke har omsorg for offeret.

Aftenposten trykker i dag et leserinnleg fra en 17 år gammel jente, som bl.a. sier:

Er det en samfunnsfigur jeg har hatt en utrolig voksende respekt for i det siste, er det biskop Bernt I. Eidsvig.

Marie (17)

Igjen skriver Astrid Meland i Dagbladets magasinet (bare på nett, dessverre) en interessant og annerledes artikkel om skesuelt misbruk i en helt annet miljø enn Den Katolske Kirke; på en progressiv, vestreorientert skole i Tyskland:

» … den progressive Odenwaldschule og barnehjem i Hessen. Over hundre elever skal ha blitt misbrukt regelmessig på eliteskolen for venstresidens barn. Skolen står i den reformpedagogiske tradisjonen og organiseres etter et prinsipp om at lærere får sine egne «familier» av elever som de bor sammen med på skoleområdet. Kritikerne mener at pedofile har fått utfolde seg i dette miljøet og at det liberale synet på sex har utartet til det groteske.

De siste ukene har åtte tidligere lærere ved kostskolen på nytt fått alvorlige anklager mot seg. Over 30 tidligere elever har kommet med anklagene. En av lærerne underviste ved skolen fram til 2003. … «

Man kan lese mange flere (sjokkerende) detaljer i Dagbladets artikkel.

HER kan man se gårsdagens «Viggo på lørdag», der biskop Bernt svarer på spørsmål om overgrepssakene mot barn, om taushetsplikt, om Polletsad-Voith-saken, om sølibatet o.a. Han parerer alle spørsmål på en rolig og fornuftig måte, og beroliger nok alle seere. (Kanskje vil denne panikken i media snart gir seg.)

A Vatican spokesperson confirmed this afternoon that Pope Benedict XVI has had a private meeting with victims of sexual abuse in Malta. It is the pope’s third such encounter, after meetings with victims in the United States in April 2008 and, in July of the same year, in Australia.

«He prayed with them and assured them that the Church is doing, and will continue to do, all in its power to investigate allegations, to bring to justice those responsible for abuse and to implement effective measures designed to safeguard young people in the future,» the statement said.

Dette har jeg lest hos John Allen – som på samme side har lenker til andre nyheter om pavens besøk på Malta.

OPPDATERING:
I en ny artikkel søndag kveld forteller John Allen litt om reaksjonene fra overgrepsofferne som møtte paven:
One of the eight victims of sexual abuse who met Pope Benedict XVI today in Malta described the encounter as «very emotional,» saying most of those present were crying, and even the pope had «tears in his eyes.»

Another victim who met the pope, who asked to be described as «Immanuel,» said that the victims «will continue the fight for justice,» and insisted that they do not want money from the Catholic church.

OPPDATERING 2:
Dagbladet melder også om dette.

Jeg har skrevet tidligere at jeg syns det har blitt litt uklart i media, når noen innen Kirken ikke skiller tydelig mellom skriftemålet (og dets absolutte taushetsplikt) og andre konfidensielle eller sjelesørgeriske samtaler. Men når justisminister Knut Storberget nå ønsker å tvinge katolske prester (ved noen anledninger) til å bryte sin taushetsplikt, skyter han høyt over mål.

For første fins det vel i praksis ikke noen overgripere som komemr og skrifter at «jeg misbruker barn, og i morgen skal jeg gjøre det igjen» – for det er i slike tilfeller man har en anmeldesplikt etter norsk lov. Det kan nok tenkes at et offer kommer og sier at «NN misbruker meg seksuelt, og jeg er redd for at det kan skje på nytt». Men de sakene som er kommet opp i Kirken er for det første gamle (altså ingen fare for gjentakelse, og derfor ingen anmeldesplikt) og for det andre er det ikke i skriftemålet de er blitt kjent, men i andre typer samtaler, eller bekymringsmeldinger fra andre. Så politikere hisser seg (etter mitt syn) opp over noe som ikke er årsaken til problemene, og deres grep vil ikke løse noen problemer. Men slik kan vi lese i Dagbladet:

«Justisminister Knut Storberget er klar på at det ikke finnes nåde for Den katolske kirke i Norge eller noen andre som gjemmer seg bak taushetsplikten når de vet eller mistenker at alvorlige overgrep begås.

Grunnen til jeg gjør dette nå er at jeg satt i TV-detatt i går og ble mer og mer svett. Vi står overfor en situasjon hvor Den katolske kirke – et stort, viktig og dominerende trossamfunn sier de ikke vil følge straffeloven. Hvis dette hadde vært et annet trossamfunn, ville reaksjonene trolig vært langt sterkere, sier Knut Storberget til Dagbladet.»

I Vårt Land forteller han mer konkret om denne loven, og om hvordan regjeringen ønsker å gjøre den strengere:

«Han mente de siste dagers debatt hadde vist at avvergelsesplikten var for uklar. Derfor lanserer regjeringen nå et lovforslag som skal føre til en tydeliggjøring av bestemmelsen. Det vil legges frem av regjeringen før sommeren.

Vi vil for det første slakke noe på kravet til hvor sikkert du skal vite noe før du melder. Vi sier at det holder at man ser det som sannsynlig at overgrep vil skje. Vi vil også peke på et medvirkningsansvar — og det gjelder særlig for organisasjoner, strukturer og kirkesamfunn — at det også er straffbart når man ikke avverger fremtidige handlinger.»

ALT FOR GUD.
Ole Martin Stamnestrø skulle stifte familie med kjæresten.
Da ble han kallet til et liv i sølibat.

Slik begynner en artikkel i dagens A-magasin. Det er en ganske lang artikkel, som handler mest om sølibatet. Noen av bildene kan dere se over, og her er litt av innholdet:

«Sølibatet er en klok og nødvendig ordning. Den gjør det mulig for prestene å vie seg fullt og helt betingelsesløst til Gud og kirken. … …

Men det kan han komme til å bli igjen, i en annen, og hva gjør han da?
Det blir som å spørre et par på bryllupsreisen om de har tenkt å holde løftet om evig troskap. Ja, sølibatet er krevende og fullt av hull, ikke alle klarer det, men det er en kamp jeg skal kjempe og vinne hver dag. Forelsker jeg meg, må jeg gjøre som en gift mann som faller for nabokona: Jeg må avstå.»

John Allen melder fredag kveld om en nyhet fra Frankrike, om et brev first published by the French Catholic publication Golias, to Bishop Pierre Pican of Bayeux-Lisieux, France, who was eventually sentenced to three months in prison for refusing to report a French priest, Fr. René Bissey, who was convicted in October 2000 for sexual abuse of eleven minor boys between 1989 and 1996.

In effect, this is the first time the Vatican has conceced that a senior Vatican official committed an error in judgment on the sexual abuse crisis — albeit one later corrected by the future pope. … …

Arkivet er et låst skap med personalmapper som bare biskopen har tilgang til, ifølge Eidsvig.

Jeg tolker denne samtalen som at jeg kan fortsette å sove godt om natten, sier biskop Bernt Eidsvig til NRK.

Mer om disse «overraskende» nyhetene fra i formiddag kan man lese HER og HER.

Jeg har ikke tenkt å kommentere eller synse mye om den tragiske saken mellom Voith og Pollestad, men jeg legger ut lenker til noe av det som skrives om den (uten å åpne for kommentarer).

——————

15/4
Dagbladet tar med flere sitater fra Pollestads første dagbok.

Dordi Skuggevik Tande skriver om: Pollestads overmot i Aftenposten.

Oddbjørn Evenhaug skriver om Pollestads forsvarsskrift: Avsporing.

17/4
Aftenposten: Bitter maktkamp frem i lyset

(Følgende intervju med meg stod i Stavanger Afteblad onsdag 14. april.)

Da det ble kjent at pater Kjell Arild Pollestad er beskyldt for voldtektsforsøk, kom det ikke som noen overraskelse på den katolske presten Oddvar Moi.

OVERGREP:
«Jeg er blant de mange mennesker som har visst om dette i minst 10 år», skrev han på sin blogg mandag.

Det er over ti år siden jeg fikk høre om overgrepsanklagene. Jeg fikk ikke vite det direkte fra pater Voith, men fra noen som kjenner ham godt. De fleste prester, og andre som har vært «inside» i den katolske kirken i Oslo de siste 10–15 årene, har kjent til saken hele tiden, sier Moi til Aftenbladet.

I bloggen skriver han videre at han og andre prester har regnet med at også de største avisene har kjent til saken like lenge.

Etter det jeg har forstått, er dette nærmest blitt bekreftet nå de siste dagene. Jeg har hørt at Reidar Voith ble ringt opp av en avis som sa at de visste alt, sier Moi. Dette skal ha ført til at Voith syntes det var bedre å gå ut med saken selv. …

“Har visst om overgrepsanklagene i ti år”Les mer »

Etter tips fra en leser av bloggen, fant jeg et interessant innlegg i Afteposten av Jan E. Hansen, kalt: Kirkens nye selvjustis. Det er faktsik et ganske sterkt forsvar av Den katolske Kirke i denne vanskelige tid. Slik begynner det:

Seksuelle overgrep mot barn og unge er først og fremst et svik. Kirken vet minst like mye om dette som pressen, og vil trolig bli mer kirke i tiden som kommer, ikke mindre.

At uvanen i tidligere år har vært å dysse slike saker ned av hensyn til Kirkens gode navn og rykte, betyr altså ikke at dagens rutiner for det motsatte ikke er innskjerpet, trolig i høyere grad innen Den katolske kirke enn i mange andre institusjoner. På den annen side: Uten at det kan eller skal ligge noen unnskyldning i det, er de fleste saker som de seneste uker har nådd nyhetsmediene, av eldre dato. …. ….

I dag leser jeg (her i VG) om et par nye saker i Den katolske Kirke i Sverige. De er svært gamle, men bispedømmet tar dem likevel alvorlig; biskopen beklager, og man vil undersøke nærmere hva som har skjedd:

«To personer tok tirsdag kontakt med biskop Anders Arborelius i Stockholm. Biskopen skal snakke med de to for å høre deres versjon og spørre om de ønsker noen form for erstatning.

Tidligere er bare ett overgrepstilfelle kjent innen den katolske kirken i Sverige. … «Overgrepet ble kjent for tre år siden da offeret fikk en unnskyldning for et overgrep som ble begått for 50 år siden.

Kjell Arild Pollestad er selvsagt ekstra godt kjent i Stavanger-området, derfor forbereder Aftenbladet mye stoff om anklagen mot ham. Bl.a. hadde de lest min blog og hadde sett at jeg i går skrev: «.. jeg er blant de mange mennesker (som innebefatter de fleste prester og andre som har vært ‘inside’ i Kirken over noen år) som har visst om dette i minst 10 år – og vi har regna med at også mange aviser har visst det like lenge.»

Dette siste ble vel bevist da en leser ga meg føgende lenke til NRK Telemarks artikkel, som sier: «Jeg hadde vært ferdig med denne saken i mange år. Men nå ringte altså VG og visste alt. Da bestemte jeg meg for å ta regien og stå fram med min historie, sier Voith.»

Vi får lese i morgen hva de ulike avisene skriver om denne triste nyheten.

(Jeg understreker at jeg ikke kjenner noe som helst til det som har skjedd de siste år i Müller-saken eller Pollestad-saken – annet enn det jeg har lest i aviser og på nettet.)

På nytt (jeg skrev også om han tidligere) har msgr. Scicluna uttalt seg om overgrepssakene i Den katolske Kirke, som han er ansvarlig for i Troskongregasjonen. Pave Benedikt skal til Malta snart (der msgr. Scicluna kommer fra), og i den forbindelse er monsignoren utspurt om mange ting. Det han sier om overgrepssaker i Kirken er viktig nok til å leses i sin helhet (besøk gjerne også min kilde):

One accusation is that people in your position have not been willing enough to be convinced of the guilt of your fellow priests.

If crisis means a turning point, then it’s welcome. Because that means that whatever good comes from this – and good will come from this – is going to change the way we look at certain problems and the way we address them. Crises are also opportunities. And these are very good opportunities for us to grow.