Vedrørende taushetsplikt og skriftemålets ukrenkelighet
Katolsk informasjonstjeneste skrev i går en artikkel med denne overskrifta, og der skriver de (helt korrekt): «Ifølge Kirkens universelle kanoniske rett er skriftemålets segl ubrytelig (Can. 983 §1 – The sacramental seal is inviolable; therefore it is absolutely forbidden for a confessor to betray in any way a penitent in words or in any manner and for any reason.), dvs at skriftemålsamtalen er underlagt absolutt taushetsplikt.»
Men så legger de til noe som jeg ikke helt klarer å gripe: «Det samme gjelder sjelesørgeriske samtaler.»
Et skriftemål er ganske klart definert (starter med korsets tegn, presten har på seg en fiolett stola, det avsluttes med absolusjonen osv.), men en sjelsorgsamtale eller sjelesørgerisk samtale kan vel være så mangt. Det kan vel være alt fra et utvidet skriftemål (altså et virkelig skriftemål) til en ganske kort og tilfeldig fortrolig utveksling av informasjon – og alle ting i mellom dette.
At prester også har taushetsplikt, på linje med leger og advokater, også rundt sjelesørgeriske samtaler – der man kanskje også skriver notater om det som er sagt, og kan gå videre med saken om nødvendig til kollegaer innen sykehuset e.l., og i noen tilfeller må anmelde en sak til politiet – er opplagt, men skriftemålets segl er vel mye mer ubrytelig enn som så?
Jeg sender en mail til Informasjonstjenesten og ber dem prøve å presisere dette bedre.
OPPDATERING:
Nå (kl 14) har Informasjonstjenesten forandra og utvida artikkelen over en hel del, og uklarhetene er borte. Slik står det nå:
«I mediadebatten er det kommet frem forslag og lovtolkninger som innskrenker taushetsplikten. Rent konkret dreier dette seg om at presters taushetsplikt (jfr straffeloven § 144) skal underordnes meldeplikt (jfr straffeloven § 139), hvis man skulle få rede på overgrep gjennom skriftemål eller sjelesørgeriske samtaler. Sjelesørgeriske samtaler er ikke nødvendigvis det samme som skriftemål. I en sjelesørgerisk samtale er presten underlagt taushetsplikt slik sammenlignbare profesjonelle yrkesgrupper er det, hvor meldeplikt er et tema som diskuteres i forhold til taushetsplikten. Generelt kan det her også henvises til Vatikanets prosedyrer for behandling av anklager om seksuelt misbruk hvor det fremheves at man skal følge sivil lovgivning når det gjelder rapportering av kriminalitet til rette myndighet, og til intervju med Troskongregasjonens påtaleadvokat, Msgr. Charles J. Scicluna, som fremholder praktisering av meldeplikt når det gjelder oppdagelse av seksuelt misbruk av barn.»