Liturgi

Et svært interessant liturgisk tidsskrift og en ny og flott måte å distribuere det på (tips fra NLM-bloggen).

Sommernummeret av Sacred Music fins litt lenger ned på denne sida, og de trykker bl.a. en artikkel om 100 års-jubileet for Garduale Romanum:

The history of the Graduale Romanum of 1908 is, as we all know, a history full of contrasts, contradictions, achievements, errors, and confusion. It is a history of emotionally overheated polemic and personal tension, and it was fought out with great fervor and led to downright splits and divisions. One must even acknowledge that such splits and rifts are even found within one and the same person. Goethe’s saying about two souls within one breast truly applies to many protagonists of the chant restoration. These are tensions which are already hinted at in the prehistory of the 1908 Graduale Romanum, and then reached their high point in the first decade of the twentieth century in connection with the immediate preparation of the Vatican edition. Indeed, in some form or other these tensions accompany the entire era of implementation of the Vatican edition and the Graduale Romanum, right up to the present day. Who can be surprised, then, that with such a conflict-laden history, the books of the Vatican edition, and especially the Graduale Romanum, cannot be other than ambivalent.

And yet, we all have good reason to commemorate the achievement of the publication of the Graduale Romanum one hundred years ago and to celebrate its birthday worthily. For precisely here it holds true: against the background of dark shadows the light shines all the more brightly. And in fact the history of the Graduale Romanum displays from its beginning onward many illustrious moments which are at work right up to the present and repeatedly have set free powers of new creative breakthroughs and initiatives—and this precisely on the basis of what was definitively achieved by the Vatican edition.

Les mer på side 8 i tidsskriftet under: …

Les tidsskriftet: SACRED MUSICLes mer »

Ole Martin Stamnestrø fokuserer i sin avhandling (som jeg har nevnt tidligere, HER, HER og HER) på to temaer i den liturgiske bevegelsen; på den organisk utviklinga av liturgien og lydighet overfor kirkelige myndigheter mht til liturgiske forandringer. Han mener å finne et skille rundt 1930 når det gjelder lydigheten og på 60-tallet når det gjelder organisk utvikling (og begrepet organisk utvikling er også vanskelig å få definert klart) – om jeg har forstått ham rett. I oppgavens konklusjon skriver Stamnestrø bl.a.:

This thesis has traced the history of the Liturgical Movement within the Roman Catholic Church from its French nineteenth-century origins to the eve of the appearance of the 1969/1970 Novus Ordo Missae. Attention has been principally directed to an examination of the interplay of the two principles of organic development and obedience to legitimate ecclesiastical authority. The importance of these two principles for liturgical reform within the system of Roman Catholicism has been demonstrated, but it remains to determine their precise relationship and to explore what conclusions should be drawn from this.

The principle of authority in the development of the Liturgy has been seen to be crucial, particularly given the increase of centralism and of ultramontane obedience in the Catholic Church. Yet, it is clear that authority cannot stand alone as a principle of liturgical reform. …

Organisk utvikling og lydighet overfor kirkelige myndigheter viktige temaer i oppgave om den liturgiske bevegelsenLes mer »

I dag er det faktisk ingen likhetstrekk mellom søndagsmessen etter den nye og den gamle kalenderen – ikke en gang inngansverset er likt. De som ønkser å se hele messen (latin-norsk) på 23. søndag etter pinse, finner den her.

Slik (i overskrifta) er inngangsverset i dagens messe (29. søndag i kirkeåret), og slik er resten av bønnene og antifonene:

KIRKEBØNN
Allmektige, evige Gud, hjelp oss, så vi alltid retter vår vilje etter din, og tjener deg av et oppriktig hjerte. Ved vår Herre …

AVSLUTNINGSBØNN
Herre, la disse himmelske gaver bli oss til gavn og hjelp her på jorden og gjøre oss rede til din herlighet i himmelen. Ved Kristus, vår Herre.

I evangeliet hører vi noen fariseere spørre Jesus slik (for å sette ham fast):
«Så si oss nå hva du mener: Er det tillatt å betale skatt til Caesar, eller ikke?» Men Jesus gjennomskuet deres falskhet. «Hyklere», svarte han, «så dere prøver å sette meg fast? Vis meg hva dere betaler skatten med.» De rakte ham en denar. Så spurte han dem: «Hvem forestiller dette bildet? Og hvem gjelder innskriften?» De svarte: «Caesar.» «Vel,» sier han, så gi Caesar hva Caesars er, og Gud hva Guds er.»

Les resten av messens tekster her.

Da jeg leste Ole Martin Stamnestrøs doktoravhandling om den liturgiske bevegelsen, syntes jeg spesielt informasjonen om Dom Lambert Beauduin, som kom til benediktinerklosteret Keizersberg (Mont César) utenfor Leuven i Belgia i 1906, var svært interessant. Jeg kjente ikke til Beauduin fra tidligere, og hans holdning til liturgien synes meg å være svært så fruktbar. Dette kan vi bl.a. lese her om Beauduin (jeg har selv uthevet noen avsnitt, og tatt bort de mange fotnotene):

Beauduin’s piety shifted from private devotions, such as first Fridays in honour of the Sacred Heart and exposition of the Blessed Sacrament, to the liturgy of the Church, the Mass and the Divine Office. “The first concrete evidence we have of Beauduin’s liturgical interests can be traced back to 2 February 1909, when he invited a number of students to an informal discussion on the liturgy.” Beauduin himself admitted his aliturgical past freely …

….. What were Beauduin’s aims? … the following summary shows its essence: …

Dom Lambert Beauduin – viktig i den liturgiske bevegelsenLes mer »

Jeg leste ferdig Ole Martin Stamnestrøs doktoravhandling om den liturgiske bevegelse (som jeg nevnte også her) sist søndag, og den har gitt meg en hel del ny innsikt. En del er positivt med denne bevegelsen – som bl.a. pavene Pius X og (langt på vei også) Pius XII støtta – men en del ting utvikla seg etter hvert negativt – etter mitt syn.

Som et eksempel på det negative vil jeg vise til noen av reformene til Pius Parsch; mest negativt er det at han forandrer liturgien uten tillatelse, og etter eget forgodtbefinnende. Slik skriver Stamnestrø:

The Liturgical Movement increasingly voiced opinions not only on how liturgy should be celebrated within the framework of existing rubrics, but also on how the Roman Rite should change to incorporate the new ideas. Pius Parsch (of Klosterneuburg) makes it clear that there were two ways of achieving these new aims of the movement, either by patiently lobbying Rome, or by simply going ahead. …

Although Reid maintains that objective principles governed Parsch’s work at St. Gertrude’s, it would appear that on some points the rite used in that church had neither the authority of rubrics nor of firm evidence of the nature of early liturgies, but was based on subjective grounds; the guesses and idiosyncrasies of Pius Parsch.

Bloggen NLM har med et par nye bilder som viser at det benediktisnke alterarrangementet (med seks store lysestaker og et stort krusifiks) stadig sprer seg. Jeg viser et av eksemplene over, og til dette skriver de:
In this example, one can also see how an otherwise small altar is significantly transformed by means of these tall, graceful candlesticks and cross, which lends a sense of verticality and presence to the altar, making it the central focal point of the sanctuary. The addition of a frontal would add to this even more. It is to be hoped that our parish priests will continue to implement these «Benedictine» reforms as part of our process of re-enchanting the liturgy of the typical parish.

Under viser jeg også et bilde som ble tatt i St. Olav domkirke i Oslo nå sist lørdag – der kardinal Kasper feirer messen, sammen med biskop Eidsvig og nuntio i Stockholm, erkebiskop Tscherrig. Her har vi også seks lys og et krusifiks – har de også lært av pave Benedikt?

Selv er jeg litt uiskker på svaret på dette spørsmålet. Jeg feira selv for knapt et år siden ei messe i domkirken, og ble ganske forundra over at det ikke var noe krusifiks på alteret, verken liggende (som er det vanligste i Norge) eller stående. Det kan være vi nå ser ei bevisst forandring – eller at de skiller mellom hverdagsmesser og høymesser?

Når det gjelder lys er det ofte vanlig i Norge å ha to lys på hverdager, fire på søndager og fester, og seks på de store høytidene. Og siden kardinalens messe er en stor anledning, kan man forklare de seks lysene. Men det som i alle fall mangler i Norge er seks STORE lysestaker. Hvor er alle lysestakene fra før 1970 blitt av? Kan noen lesere gi oss noen tips?

Katolsk.no har mer informasjon og flere bilder.

Dersom du gjemte på misgjerninger, Herre, Herre, hvem kunne da bli stående? Men hos deg er tilgivelsen, Israels Gud. Sal 130 (129), 3-4. Slik lyder inngangsverset denne søndagen, mens tekstene fokuserer på det gjestebudet Herren inviterer til – der noen mennesker likevel ikke er interessert i å komme.

Fra Jesaja 25,6-10a
Herren, Hærskarenes Gud, skal på dette fjell gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin, med fete, margfulle retter og gammel, klaret vin. På dette fjell skal han fjerne sløret som tilhyller alle folk, dekket som er lagt over alle folkeslag. Han skal oppsluke døden for evig. Herren vår Gud skal tørke tårene bort fra hvert ansikt.

Evangeliet fra Matteus 22
Jesus sa: «Himlenes rike kan lignes med en konge som holdt bryllup for sin sønn. Han sendte sine tjenere ut for å varsle alle som var innbudt til bryllupet; men de ville ikke komme. Da sendte han ut andre tjenere med den beskjed: «Si til de innbudte: ‘Festmåltidet er stelt i stand, oksene og gjøfeet er slaktet, og alt er parat; kom nå til bryllupet.'» – Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei …

Les alle tekstene her – bønner og antifoner her – og messen etter den gamle kalenderen her.

Slik kan vi lese på katolsk.no og festen som feires i Kirken i dag:

«I 1571 sto en katolsk flåte med skip primært fra Spania, Venezia og Genova og under kommando av keiser Karl Vs sønn Don Juan av Østerrike, overfor en mektig tyrkisk flåte med mellom 12.000 og 15.000 kristne slaver som roere. Lappverkflåten av katolske skip sto under Den hellige Rosenkrans’ beskyttelse. Den hellige pave Pius V (1566-72) visste at den kristne flåten var tyrkerne materielt underlegen, så han oppfordret hele Europa til å be rosenkransen for seier. Da slaget sto den 7. oktober 1571, for øvrig det siste slaget som ble utkjempet med skip med årer, ba de romerske brorskapene rosenkransen i gateprosesjoner mens slaget ble utkjempet.

De kristne styrkene vant en avgjørende seier over den tyrkiske flåten ved Lepanto, og dette var på den første søndagen i måneden. Seieren ble naturlig nok tilskrevet Vår frue av Rosenkransen. Vi vet i dag at seieren var avgjørende og hindret en tyrkisk invasjon av Europa. I seierens time skal pave Pius V, som var hundrevis av kilometer unna, ha stått opp fra et møte, gått bort til et vindu og utbrutt med en overnaturlig utstråling: «Den kristne flåten er seierrik!» mens han gråt av takknemlighet til Gud.»

Les mer om dagen og om rosenkransen her.

To prester – by Rev Nicola Bux and Rev Salvatore Vitiello – skrev nylig på fides.org, om bruk av bibeltekster i messen i den gamle og nye liturgien. Det er tydelig at den nye messen bruker en mye større del av Bibelen i søndags- og ukemessene. Men det er ikke sikkert at forandringene bare har vært positive – bl.a. ble en over 1500 år gammel tradisjon helt forkasta i 1969. Og det er nå (i alle fall i det alminnelige kirkeår) lite samsvar mellom messens bønner, inngangsvers o.a. og bibeltekstene. Slik leser vi i artikkelen i engelsk oversettelse:

Some say the post-Council Mass is richer in Readings and Eucharistic Prayers, compared with the Pius V Missal poorer and less accurate. The theory is anachronistic since it fails to consider four centuries of distance; it is as if we were to say the same about Sacramentaries some centuries earlier than the sacramentary of Pius V. What is more there is a tendency to forget that the pericopes of the Pius V Missal were formed on the basis of old capitularies with epistles, such as St Jerome’s Liber comitis– dated 471 – or with Gospel pericopes ; a tradition in common with the Church of the East, as the Byzantine liturgy still shows today.
Secondly, the brief readings help memorise the essential and express the sobriety of the Roman Rite. …

Father Z har (selvsagt) også kommentert dette, og i kommentarene til hans post har Fr. Augustine Thompson O.P. skrevet denne svært interessante vurderinga:

1. Although I think the old one year cycle should certainly be the norm at EF There is nothing wrong with a three year cycle for Mass, even for use with the EF: BUT

1. Three readings are too many for anything but a night vigil
2. The Epistles are lectio continua and it is only accidental if they have anything to do with the other two
3. The division of the 3 years by Gospels is arbitrary and produces problems of selection
4. There little or no attempt to match the propers with the readings – esp. in Ordinary time.
…

Tanker om bibellesningene i messenLes mer »

tu enim fecisti omnia, coelum et terram, et universa quae coeli ambitu continentur: Dominus universorum tu es. – Herre, alle ting er underlagt din vilje, og ingen kan stå din vilje imot. For du har skapt alt, himmel og jord, og alt som rommes av himmelens krets. Du er verdens Herre. (Est 13, 9.10-11)

Dagens første lening er det kjente vingådssangen fra Jesaja 5:
«Jeg vil synge en sang om min venn, min kjære venns sang om hans vingård. En vingård hadde min venn i en fruktbar bakke. Han gravde den om og renset den for stein og plantet edle vintrær i den. Han bygget et vakttårn i haven og hugget ut en vinpresse der. Nå ventet han å høste gode druer, men besk var frukten den bar. Og nå, Jerusalems borgere og dere menn i Juda: Døm i denne sak mellom meg og min vingård! Hva var det mer å gjøre med haven som jeg ikke alt hadde gjort? Hvorfor bar den så besk en frukt, når jeg ventet meg gode druer? Nå skal jeg la dere få vite~ hva jeg vil gjøre med min vingård. Jeg tar bort gjerdet, så den beites av, jeg river ned muren, så den tråkkes ned. Slik vil jeg legge den øde. Den skal ikke skjæres og hakkes mer, men torn og tistel skal gro, og jeg vil befale skyene at de ikke skal sende regn over den. For Herrens, Hærskarenes Guds vingård, er Israels hus, og Judas folk er haven som var hans lyst og glede. Han ventet rett – men se, det ble blodig urett! Han ventet rettferd – men hør, det ble skrik!

I evangeliet forteller Jesus også om en vingård, og poenget i begge fortellingene er advarsel mot å la være å gjøre Guds vilje. Bibeltekstene handler om hvordan mange i Jesu eget folk forkastet ham, men tekstene taler også til oss, og ver oss om å vende oss bort fra våre synder, få tilgivelse og å fortsette vårt liv på en bedre måte.

Les alle tekstene her og messens bønner her. Her er dagens tekster og bønner i den gamle kalenderen.

På nettstedet catholicculture.org ble det i går offentliggjort at de eukaristiske bønnene for barn om ikke lenge skal forsvinne. Grunnesnsom oppgis er at de ikke godt nok reflekterer det hellige i den hellige handlingen. Disse bønnene er ikke mye brukt i Norge, men jeg har brukt dem noen få ganger på engelsk (ikke fordi jeg valgte det selv). Det går an å bruke dem på en noenlunde forsvarlig måte (er min erfaring), men jeg er ikke lei meg for at de nå skal bli tatt bort. Her er nyheten:

The Vatican plans to remove the Eucharistic Prayers for Children from the authorized prayers of the Roman Missal.

The Eucharistic Prayers for Children, like many other liturgical texts, have been criticized for failing to convey an adequate sense of the sacred in the liturgy. In recent years the Vatican has made special efforts to recover that sense of the sacred, and to curtail the proliferation of liturgical texts in order to encourage consistency in the liturgy.

Ved pavemessene (til et stykke ut på 90-tallet) ble elevasjonen av den konsekrerte hostien og av kalken gjort på en spesiell måte; den ble vist til folket på alle kanter; til alle jordens hjørner. Gå 1:20 ut i videoen under for å se dette:

Jeg har funnet denne interessante informasjonen på bloggen NLM – som også viser en video der Pave Johannes XXIII feirer messen. De ønsker gjerne at pave Bendikt skal gjenopplive denne tradisjonen, og skriver:
Since we mentioned yesterday the application of the hermeneutic of continuity to the Ordinary Form by the example of the form of the elevation of the Host after the Consecration, I was reminded of one element of the tradition of the papal Mass which we have not yet seen restored: the special form of the elevation of the Sacred Species in the Solemn Papal Mass. This used to be performed in the following manner: after the «normal» elevation as done at every Mass, the Pope would turn by 90 degrees to the right (epistle side) and again elevate the Host/Chalice, then 90 degrees more to right (thus having his back towards the altar) for another elevation, and finally turn to the left by 270 degrees (thus facing towards the Gospel side) for a fourth elevation, before turning back towards the altar and setting down the Host/Chalice. In this manner he symbolically showed our Lord and God in the Sacred Species to the four cardinal points, i.e. the entire earth.

I dag feirer vi Mikkelsmesse, og som alltid kan vi lese avklarende om dagen på katolsk.no:
De hellige erkeengler Mikael, Gabriel og Rafael blir navngitt i Bibelen. De blir nå feiret sammen den 29. september, som alltid har vært Mikaels minnedag. Dagen het på norsk Mikkelsmesse, Mikeli eller buferdsdagen. Dette er ikke en helgenfest i egentlig forstand, ettersom det dreier seg om engler.

Den hellige Mikael (navnet betyr «Hvem er som Gud?») var den erkeengelen som var lederen for de englene som var trofaste mot Gud. Han ledet dem i den seierrike kampen mot Satan og alle hans falne engler til forsvar for alle Guds venner. Helt fra begynnelsen av kristendommens historie er det vitnesbyrd om ærbødighet for ham, og han ble også æret av jødene. Han regnes som en av de sju englene som står for Guds trone (Tob 12,15; Åp 8,2-5). I den østlige ritus og mange andre steder regnes han som den fremste blant alle englene, «serafenes fyrste». … I den velkjente fortellingen i Johannes’ Åpenbaring (12,7-9) kan man lese hvordan Mikael og hans engler kastet den ildrøde drage med syv hoder og ti horn ut fra himmelen, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele jorderiket. Historien om denne «krigen i himmelen» bidro til at Mikael i vesten ble æret som anfører for himmelens hærskare og beskytter av kristne i alminnelighet og av soldater i særdeleshet.

Les mer på katolsk.no

TILLEGG – Bønn til erkeengelen Mikael etter stille messe (TLM):
Hellige erkeengel Mikael, forsvar oss i striden, verg oss mot djevelens ondskap og list.
Ydmykt trygler vi om at Gud må holde den onde i age.
Og deg, som er høvding for de himmelske hærskarer, ber vi om at du,
med den kraft som Gud har gitt deg, vil styrte i avgrunnen Satan og de andre ondskapens ånder
som til sjelenes ulykke ferdes omkring i verden. Amen.

sed da gloriam nomini tuo, et fac nobiscum secundum multitudinem misericordiæ tuæ. — Beati immaculati in via: qui ambulant in lege Domini. – Alt du har gjort mot oss, Herre, har du gjort i rettferdighet, for vi har syndet mot deg, og vi har ikke fulgt dine bud; men herliggjør ditt navn, og gjør med oss etter din miskunn!

Dagens tekster handler – som inngangsverset viser – om at Gud er rettferdig, og at vi bare får en rettferdig dom for våre synder. Dette gjentas i første lesning, men der hører vi også om Guds tilgivelse når vi vender om. I evangeliet hører vi også om hvordan det er mulig (eller kanskje til og med lett) å fjerne seg fra en rett syndserkjennelse (pga. hovmot eller vane e.l.) og begynne å tro på seg selv og sin egen forstand og rettferdighet. Her er et utdrag av søndagens tekster:

Esekiel 18:
Hør da, Israels ætt! Går jeg ikke frem på rett vis? Det er dere som ikke gjør rett. Når en rettferdig mann vender seg bort fra sin rette ferd og gjør urett, skal han dø på grunn av dette. For den urett han har gjort, skal han dø. Men når den ugudelige vender om fra sin ondskap og gjør det som er rett og rettferdig, da skal han berge livet. Han så alle synder han hadde gjort, og vendte om fra dem. Derfor skal han ikke dø, men leve.

Matteus 27:
Jesus sa: «En mann hadde to sønner, og han gikk til den ene og sa: ‘Gutten min, i dag får du gå bort og arbeide i vinmarken.’ Men han svarte: ‘Nei, jeg vil ikke.’ Men senere angret han det og gikk. Derpå vendte faren seg til den andre og sa det samme til ham. Og han svarte: ‘Ja vel, herre.’ – men gikk ikke. Hvilken av de to var det nå som rettet seg etter farens vilje?» De svarer: «Den første».

Les alle dagens tekster og bønner. Og her er søndagens messe etter den gamle kalenderen.

et ero illorum Dominus in perpetuum. – Jeg er folkets frelse, sier Herren. Jeg vil bønnhøre dem når de kaller på meg i trengsel, og jeg skal være deres Herre til evig tid.

Herren viser barmhjertighet og nåde og tilgir gjerne – dette er temaet for denne søndagens tekster, 25. søndag i det alminnelige kirkeår. I første lesning (Jesaja 55) hører vi: » … så vil Herren vise barmhjertighet, vår Gud, han vil gjerne tilgi. For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, lyder ordet fra Herren. Som himmelen er høyere enn jorden, er mine veier høyere enn deres veier og mine tanker høyere enn deres tanker.»

I evangeliet fra Matteus 20 hører vi lignelsen om mannen som betalte arbeiderne i vingården sin, og betalte de som hadde arbeida bare noen timer likke mye som de som hadde vært der hele dagen: «De som var kommet sent på ettermiddagen, kom frem og fikk hver en denar. Så da de første kom, tenkte de at de skulle få mer, men også de fikk en denar hver. Da de så det, begynte de å mukke høylydt mot husbonden: ‘De som kom sist, har ikke arbeidet mer enn en time, og så setter du dem likt med oss, som har slitt i solsteken hele dagen!’ Da vendte husbonden seg til en av dem og svarte: ‘Min venn, jeg gjør deg ikke noen urett. Var det ikke en denar vi kom overens om? Så ta det som tilkommer deg, og gå hjem. Men om jeg ønsker å gi sistemann her like så meget som deg, – har jeg ikke lov til å gjøre hva jeg vil med det som er mitt? Eller skal min godhet gjøre deg ond?'»

Les alle dagens tekster og bønner. Her er dagens tekster og bønner i den gamle kalenderen, 19. søndag etter pinse.

Jeg fikk dette bildet fra en leser i forgårs og syns faktisk det er svært morsomt, spesielt hvis man forstår hva alle de ulike komponentene henviser til: 50% mindre Bugnini, organisk utvikla, 100% første kanonbønn, 50 % latin etc.

Bildet er faktisk noen måneder gammelt – og er henta fra www.creativeminorityreport.com – men jeg hadde ikke sett det før. Men personen som sendte meg det er en svært uttalt tilhenger av TLM, så det er faktisk litt underlig at han her tar fram et av pave Benedikts viktigste punkt; at arbeidet med liturgien (først og fremst) skal forbedre feiringa av den nye messen.