Liturgi

et propter nomen tuum dux mihi eris, et enutries me. — In te, Domine, speravi, non confundar in aeternum: in justitia tua libera me, et eripe me. Vær meg en vernende Gud og et tilfluktssted, så du kan frelse meg. For du er min styrke og min tilflukt, og for ditt navns skyld skal du være min fører og gi meg næring. — På deg, Herre, håper jeg og skal i all evighet ikke bli til skamme. Fri meg ut og frels meg i din rettferd.

Slik lyder inngangsverset til søndag quinquagesima, som er dagens messe etter den gamle kalenderen – og siste søndag før fasten begynner. (Som jeg har nevnt tidligere er de tre siste søndagene før faste helt forskjellige i den gamle og den nye kalenderen – i den gamle kalenderen har de et tydelig botspreg, og er en tydelig førfaste-periode.)

Dagens evangelium er fra Lukas 18. 31-43:
Jesus tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi drar opp til Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse. Han skal overgis til hedningene og bli hånet og mishandlet og spyttet på, og de skal piske ham og slå ham i hjel. Og den tredje dagen skal han oppstå.» Men de skjønte ikke noe av dette. Det var skjult for dem, og de forstod ikke hva han mente.

Da han nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte at mye folk kom forbi, og spurte hva det var. De svarte at det var Jesus fra Nasaret som gikk forbi. Da ropte han: «Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!» De som gikk foran, skjente på ham og bad ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, miskunn deg over meg!» Jesus stanset og bød at den blinde skulle føres til ham. Da han kom, spurte Jesus ham: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet!» Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han gav seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud.

Dagens messe har følgende bønner og antifoner (inngangsverset, fra Sal 13, 6, er overskrift):

KIRKEBØNN
Allmektige Gud, hjelp oss til alltid å lytte til din sannhets ord, sa vår tale og vår handling kan være etter din vilje. Ved vår Herre Jesus Kristus …

SLUTNINGSBØNN
Allmektige Gud, la oss få kjenne virkningen av den frelse som vi gjennom disse mysterier har mottatt pant på. Ved Kristus, vår Herre.

…………….

Dagens tekster handler mest om at Herren tilgir synder, og at Kristus også har myndighet til å tilgi synder: …

Herre, jeg setter min lit til din miskunn, mitt hjerte fryder seg over din frelse. Jeg vil synge for Herren, for han har gjort vel imot meg.Les mer »

Det viser seg at den liturgiske praksisen i Fr. Tim Finigans menighet (som jeg skrev om her) er mer normal og moderat enn de fleste trodde, noe som gjør kritikken av ham i The Tablet mer overraskende, På NLM-bloggen skriver man derfor at det er mer et generelt angrep på en gradvis mer konservativ messefeiring. Slik skriver de:
What seems fairly clear in reading the piece by The Tablet, and it is something of a recurring theme in recent weeks, is that what is substantially at stake here is more than just the liturgical and pastoral particulars of one parish and its priest, or even the question of the usus antiquior. Instead, what is at stake is more generally a particular vision, implementation and hermeneutic of post-conciliar Catholic life, practice, and ecclesiology, one which is now more substantively being challenged at a variety of levels, including by the actions and discourses of the reigning pontiff.

På menighetens nettsider kan vi lese følgende om messefeiringen: Mass in English, in the ordinary form, remains the usual way of celebrating Mass in the parish and most of our Masses are celebrated in this way.

The celebration of Mass in Latin, in the traditional Roman rite, is a part of the Liturgical life of the parish. Fr Finigan will always be happy to celebrate weddings and funerals in the older form of the rite whenever requested.

Av de ti faste messene som feires i løpet av en uke, er bare to på latin; lørdag og søndag formiddag. Og de fire søndagsmessene beskrives slik:
6pm Saturday
Hymns are sung at this Mass which is celebrated as the «first Mass of Sunday». The Mass is celebrated in English, in the newer form of the Roman rite, with the priest facing the people.

6pm Sunday
This is a quieter celebration without music. The Mass is celebrated in English, in the newer form of the Roman rite, with the priest facing Eastwards. Some of our teenagers prefer to come to this quiet Mass.

Quare faviem tuam avertis, oblivisceris tribulationem nostram? adhaesit in terra venter noster: exsurge, Domine, adjuva nos, et libera nos.

Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Våkn opp, forkast oss ikke for alltid! Hvorfor skjuler du ditt ansikt, hvorfor glemmer du vår nød og vår trengsel? Vår sjel er bøyd i støvet, vår kropp ligger trykket til jorden. Reis deg og kom oss til hjelp, fri oss ut for din trofasthets skyld! Salme 44,24-27 (43. 23-26)

I Den katolske Kirkes gamle kalender feirer vi i dag søndag seksagesima, som tilhører førfaste-perioden – som ble tatt helt bort i kalenderen fra 1969. Men denne dagen kalles fortsatt ‘såmannssøndagen’ i Den norske kirke, pga av det tradisjonelle evangeliet fra Lukas 8, 4-15 (Lignelsen om såmannen):
Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse: «En mann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien; det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og tok det. Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre foll.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!»

Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal se, men ikke skjelne, og høre, men ikke skjønne. Lignelsen skal tydes slik: Såkornet er Guds ord. De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst. De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot og tror bare en tid; når de blir satt på prøve, faller de fra. Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men på sin vei gjennom livet kveles de av bekymringer og rikdom og nytelser, så de ikke bærer fullmoden frukt. Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de holder ut og bærer frukt.

Dagens kollektbønn lyder slik: Deus, qui conspicis, quia ex nulla nostra actione confidimus: concede propitius; ut, contra adversa omnia, Doctoris gentium protectione muniamur. Per Duminum nostrum …. Og Father Z. skriver videre om denne dagen: …

Exsurge, quare obdormis, Domine? exsurge, et ne repellas in finem.Les mer »

I overskrifta leser vi inngangsverset for denne søndagen (tatt fra Salme 31, 3-49), 6. søndag i det alminnelige kirkeår, og kirkebønna lyder slik:
» Barmhjertige Gud, du har lovet oss at du tar bolig i de hjerter som er rettskafne og oppriktige. Gi oss med din nådes hjelp å leve slik at du vil bo i oss. Ved vår Herre … «

Første lesning og evangeliet handler om sykdom og helbredelse, og i dagens preken skal jeg forkusere nokså mye på pave Benedikts brev på verdensdagen for de syke, 11. februar 2009 – som kan leses her. Første lesning og evangeliet kan leses under, og her kan man lese alle dagens bønner og antifoner og alle lesningene.

Første lesning 3 Mosebok 13,1-2.45-46
Herren talte til Moses og Aron og sa: Når noen får en hevelse, et utslett eller en lys flekk på huden, og det kan bli til spedalskhet, skal han føres til presten Aron eller til en av hans sønner, prestene. Den som er rammet av spedalskhet, skal rive sine klær i stykker og la håret henge fritt. Han skal skjule skjegget og rope: ”Uren, uren!» Så lenge han er syk, er han uren. Han skal bo for seg selv. Utenfor leiren skal han ha sitt tilholdssted. Slik lyder Herrens ord.

Evangelium Markus 1, 40-45
På den tid kom det en spedalsk til Jesus, bønnfalt ham på kne om hjelp og sa: «Dersom du vil, kan du gjøre meg ren i.» Jesus ble harm. Han rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: «Så vil jeg det: Bli ren!» Og straks forsvant spedalskheten, og mannen var ren. Men etterpå formante Jesus ham i strenge ordelag og sendte ham straks bort med den beskjed: «Se til at du ikke lar noen få vite noe; bare gå og vis deg for presten, og frembær det offeret for renselsen som Moses har påbudt til vitnesbyrd for dem.» Men mannen gikk avsted og gav seg til å fortelle vidt og bredt om det som var hendt, slik at Jesus ikke lenger kunne gå åpenlyst inn i noen by, men måtte holde til ute på landet, langt unna folk. Men de fortsatte å komme til ham alle vegne fra. Slik lyder Herrens ord.

Lesere av bloggen blir nok ikke overraska når jeg igjen nevner temaet om hvordan messen best skal feires. Presten skal helst ikke komme i veien, ikke stikke seg fram, er budskapet i dag. Slik skriver en prest om reaksjoner han fikk etter en messe:

I have a story to tell and I am not bragging at all but my point is simply how good it is just doing things the way they should be done without putting one’s personality in the forefront.

A lady came to my Sunday Mass just this last Sunday and she stopped by the sacristy to tell me that I say the Mass better than any priest in . We have 7 priests here in total. I had never seen or spoken to her before so any partiality is non existent. Also, the Saturday evening before, I said the evening Mass in another town … and after Mass an elderly lady said to me, «What a beautiful Mass. We’ve never seen such a nice Mass and to think! … … We had to get it from an American!»

Noen av de mange kommentarene til dette inlegget er også interessant lesning. Her er noen utvalgte:
I am not bragging because I didn’t do anything special. I say Mass soberly and simply preach. I am truly convinced that less personality is better and is liberating during the Mass except when showing enthusiasm for Catholicity and all its realities during the homily. I owe a great deal of my formation to you for I learned the Mass on my own and my attitude was formed in a very large part through my disposition and the truths of liturgy that you have taught. … …

Precisely how the (Novus Ordo) Mass in my parish was celebrated this morning. Everything absolutely perfect from the moment the priest processed in silently carrying the chalice in its veil topped with burse, …

Presten skal gjøre seg mest mulig usynlig når han feirer messenLes mer »

Dødsstønn omga meg, helvetes kvaler omga meg; i min nød kalte jeg på Herren, og fra sitt hellige tempel hørte han min røst.

Søndag septuagesima kalles nå i Norge (i Den norske kirke) vanligvis vingårdssøndagen, siden evangeliet (fra Mat. 20. 1-16) handler om mannen som fikk tak i folk til å arbeide i sin vingård. Søndagen etterpå kalles så såmannssøndagen, også pga innholdet i evangeliet (Luk. 8. 4-15). Det kan være interessant å legge merke til at disse to evangeliene også brukes på disse søndagene i den tradisjonelle latinske messen, og her innleder også denne søndagen en førfaste-tid, med fiolette messeklær osv. Men ved liturgirevisjonen ble dette fullstednig tatt bort; både søndagenes navn, evangeliene og antifoner og bønner (det gamle inngangsverset er tittelen til dette innlegget).

I Den norske kirke er det også foretatt noen forandringer nylig, men disse to kjente evangeliene er beholdt – fra Liturgisk senter: «Ved siste liturgirevisjon ble det også gjort en endring i lengden på åpenbaringstiden, i tråd med luthersk praksis i bl.a. Tyskland. Kristi forklarelsesdag ble lagt inn som en avslutning og et naturlig klimaks på åpenbaringstiden (og ble dermed flyttet fra sin tradisjonelle plass som er 6. august). Den ble lagt inn etter såmannssøndagen og Vingårdssøndagen, som dermed skiftet preg fra å være førfastesøndager til å høre under åpenbaringstid. De gamle navnene septuagesima og seksagesima falt dermed også bort. Førfastetiden ble redusert til å omfatte søndag før faste.»

Father Z. skriver om dette i dag, og er lite fornøyd med at denne liturgiske perioden ble tatt bort, og også lite fornøyd med en generell tendens i den nye liturgien til å legge mindre vekt på mennesker synd og skyld. Slik skriver han:

This Sunday we begin the Tempus Septuagesimæ, «the time of Septuagesima». In the traditional Roman calendar this Sunday is called Septuagesima, Latin for the “Seventieth” day before Easter. This number is more symbolic than arithmetical. The Sundays which follow are Sexagesima (“sixtieth”) and Quinquagesima (“fiftieth”). Ash Wednesday brings in Lent, called in Latin Quadragesima, “Fortieth”. These pre-Lenten Sundays prepare us for the discipline of Lent, which once was far stricter.

The prayers and readings for the Masses of these pre-Lenten Sundays were compiled by St. Gregory the Great …

Circumdederunt me gemitus mortus, dolores inferni circumdederunt me: et in tribulatione mea invocavi Dominum, et exaudivit de templo sancto suo vocem meam.Les mer »

Slik lyder inngangsverset i dagens messe, 5. søndag i det alminnelige kirkeår. (I den gamle kalenderen er vi i dag kommet til søndag septuagesima, og er begynt på en før-faste periode, med fiolette messeklær etc. Se denne søndagens antifoner og tekster her.) Slik lyder bønnene i dagens messe etter novus ordo:

KIRKEBØNN
Herre, våk over din familie med faderlig kjærlighet. Ta den i ditt vern, for den setter sin lit til din nåde alene. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn …

SLUTNINGSBØNN
Barmhjertige Gud, du har gitt oss del i det ene brød og den ene kalk. La oss leve slik at vi blir ett i Kristus, og med glede bærer frukt til gavn for verdens frelse. Ved Kristus, vår Herre.

Dagens evangelium er fra Markus 1.29-39, og handler om hvordan Jesus heldreder alle syke (korresponderer med dagens lesning fra Jobs bok, der Job klager over det vanskelige livet), og hvordan han må gå til stadig nye steder for å forkynne evangeliet (korresponderer med Paulus’ fortelling i andre lesning om hvordan han er ‘tvunget’ til å forkynne evangeliet). Slik lyder teksten:

På den tid gikk Jesus fra synagogen over i Simons og Andreas’ hus, sammen med Jakob og Johannes. Der lå Simons svigermor til sengs i feber. Dette fortalte de til Jesus, og han gikk hen, tok henne ved hånden og reiste henne opp og dermed slapp feberen henne. Siden gikk hun og stelte for dem. Senere, da det var blitt aften og solen var gått ned, bar de til ham alle de syke og besatte, så hele byen til sist var forsamlet utenfor inngangsdøren. Og han helbredet en mengde folk med alle slags sykdommer, og drev ut mange demoner, men tillot dem ikke å tale, for de visste hvem han var. Tidlig neste morgen, lenge før det lysnet, stod han opp og gikk ut til et ensomt sted for å be. Simon og de andre gav seg ut på leting etter ham, og de fant ham igjen og sa til ham: «Alle leter etter deg!» Han svarte: «La oss gå videre, til de andre byene her omkring, for at jeg kan forkynne også der. For det er derfor jeg er kommet hit.” Så gikk han avsted og forkynte i synagogene over hele Galilea, og drev ut demoner.

Les alle tekstene her.

Slik lyder inngangsverset i dagens messe – 4. søndag i det alminnelige kirkeår, og slik er messens bønner og antifoner:

KIRKEBØNN
Herre, vår Gud, du har skapt oss for at vi skal prise deg. Gi oss å tilbe deg med udelt hjerte og elske hverandre som du har elsket oss. Ved vår Herre …

SLUTNINGSBØNN
Allmektige Gud, i dette sakrament har du gitt oss pantet på den kommende herlighet. Styrk vår tro, og la oss her i livet få erfare din frelse. Ved Kristus, vår Herre.

I dagens lesninger hører vi om profeten som skal komme (etter Moses) i første lesning, og i evangeliet om Jesus som viser seg som denne profeten, som Messias, når han begynner sitt virke i Galilea: …

Frels oss, Herre, vår Gud, og samle oss inn fra hedningefolkene, så vi kan forkynne ditt hellige navn, og med stolthet synge din pris.Les mer »

OPPDATERING:
Jeg flytter datoen for denne innlegget fra 25/1 til 29/1, for å prøve å få noen flere svar: Hva opplevde du sist søndag? (Så langt ser det dårlig ut med Paulus; han er visst nesten ikke blitt feira.)

På en blog blir leserne i dag spurt hvilken messe som ble feira i deres menighet, 3. søndag i det alminnelige kirkeår eller festen for Paulus’ omvendelse, og blir bedt om å fortelle litt om messen – om preken og musikk bl.a. Siden nordmenn (og -kvinner) ofte ikke øsnker å skrive mye personlig på nettet (den amerikanske bloggen har allerede 40 svar), ber jeg leserne svare på en enkel spørreundersøkelse lenger nede på sida.

Pga Paulus-året har Vatikanet sagt at man kan feire enten Paulus eller den vanlige søndagen i kirkeåret denne dagen, og på katolsk.no ble søndagen presentert slik, nokså nøytralt:
3. SØNDAG I DET ALMINNELIGE KIRKEÅR
Jona 3,1-5.10; 1 Kor 7,29-31; Mark 1,14-20
APOSTELEN PAULUS’ OMVENDELSE
Apg 22,3-16 eller Apg 9,1-22; 1 Kor 7,29-31; Mark 16,15-18

Jeg henvendte meg til bispedømmet for å høre hvordan Vatikanets regler om at «en messen kunne feires for Paulus’ omvendelse» betydde om det var bare én messe i hele menigheten som kunne feires for Paulus, eller en i hver kirke/kapell, en på hvert språk etc. – men jeg har ikke fått svar på mitt spørsmål. Jeg har hørt at i St. Paul menighet i Bergen ville man i alle fall feire Paulus i alle messer, i Stavanger tror jeg de fleste messene var vanlige søndagsmesser, men jeg feiret selv den norske høymessen for Paulus’ omvendelse.

Nå vil jeg gjerne høre hva som skjedde i andre menigheter:

[poll=8]

Bildet over viser en vanlig Novus ordo-messe feiret ad orientem. Der sier presten: «Jeg har feiret messen ad orientem siden starten av advent. Jeg hadde planlagt å slutte etter jul, men forstetter å feire ad orientem, for nå foretrekker folk det.»

«Som jeg har skrevet svært mange ganger, pave Benedikts Summorum Pontificum ble først og fremst gitt til prestene.» Dette skriver father Z. på sin blogg, og han legger til:

What Summorum Pontificum did was opening the possibility of hundreds of humble instances of the «gravitational pull» which the older form of Mass, through these priests, would have both on the way they celebrate the newer form and, subsequently, on the participation of people in Holy Mass.

Som eksempel på dette tar han med et lite stykke skrevet av en ung prest. (Forholdsvis få messer på norsk feires på den måten som beskrives under, men ganske mange messer i Norge bl.a. på filippinsk, spansk og engelsk ligner nok på dette. En av bloggens lesere har vært på Kanariøyene og opplevd det.):

I realized this weekend that while I have been rediscovering the tradition, I have lost touch with the old Mass. Do not confuse this «old Mass» with the Traditional Latin Mass which for me is an ageless timeless discovery. The «old Mass» to which I refer is the Mass of my youth. It is the Mass of pianos and guitars, the Mass of loquacious commentators and «greet the people around you.» It is the Mass of audience participation and interior dullness. It is the Mass of primping cantresses and now-dated pop styled music about us. It is the Mass of candy jar ciboria and pewter chalices handled by an excessive number of extraneous ministers (who must process in and out of course). It hit me after the first Mass Sunday morning that, as a child born in the 70’s, all of this has become terribly old and tired and compared to the timeless tradition of the Church and is just worn out.

Bildet under viser en messe feiret ad orientem i St. Willibrord kirke av erkebiskopen av Utrecht.

Jeg vet hvem jeg tror på, og jeg vet at han makter å bevare inntil dagen kommer, det han har betrodd meg, han den rettferdige dommer. (2 Tim 1,12; 4,8)

I dag feirer Kirken (ekstraordinært pga Paulus-året; denne festen feires vanligvis på søndager) festen for apostelen Paulus omvendelse. Over kan man lese inngangsverset på latin og norsk, og under følger dagens bønner og antifoner:

Kirkebønn
Allmektige Gud, ved din salige apostel Paulus’ forkynnelse har du opplyst alle folkeslag. La oss som i dag minnes hans omvendelse, vandre i hans fotspor og vitne for verden om din sannhet. Ved vår Herre Jesus Kristus …

Father Z. skryter uhemmet av en ung sogneprest som både har forbedret messene i sin kirke, og som nå også har skrevet grundig om hvorfor han gjør det – samtidig som han prøver å bevisstgjøre de troende liturgisk. Les om dette HER og HER. Slik skriver han nå svært så tydelig i menighetsbladet:
These past two Sundays I have dedicated my Pastor’s Column to New Year Resolutions. First I recommended that following Pope Benedict XVI’s lead, people no longer receive Holy Communion in the hand, and start receiving on the tongue. Secondly I recommended that people start correcting themselves when they use the Lord’s name in vain. This week I recommend that everyone in the parish make it a point to attend the 9:30 am Extraordinary Form of the Mass at least a few times during the coming year.

Habitual abuse means that neither the clergy nor the laity at Mass even realizes that the Sacred Mass, that which offers true worship to God and forms Catholic identity like no other act, is being deformed. Such ignorance of the nature of the liturgy prompted Pope Benedict XVI, then Cardinal Joseph Ratzinger, to write in 2000: “Liturgical education today, of both priests and laity, is deficient to a deplorable extent. Much remains to be done here.” Sadly these attempts by Rome to correct liturgical abuse seem to have been virtually ignored by much of the Church at the parish level. … … …

Denne kirken ser ut til å ha seks søndagsmesser, og de beskrives slik:
If we look at the full array of Masses here at St. Mary’s, we see that there is a progressive solemnity to each of the liturgies on Sunday, with the 9:30 am Extraordinary Form representing the fullness of our liturgical patrimony. The Ordinary Form at 4:00 pm, 7:00 pm, and the 8:00 am are done reverently, and has the fixed parts of the Mass (Kyrie, Sanctus, Agnus Dei…) sung in Latin during Advent and Lent. The Spanish 1:15 Mass has a beautiful choir which sings the Latin Mass parts all year round. The 11:30 am Ordinary Form of the Mass has the largest volunteer choir, with the Gloria, Credo, and Pater chanted in Latin every Sunday, and at least once a month the entire Mass is done in Latin, ad orientem (facing East). Finally, once again as the fullness of our liturgical patrimony, we have the Solemn High Extraordinary Form of the Mass, with a professional schola singing the Mass parts in Gregorian chant and renaissance polyphony, and a full set of servers. … … …

Måtte all jorden tilbe deg, Gud, og synge din pris, synge ditt navns ære, du Høyeste. Salme 66 (65), 4

Inngangsverset er som vanlig det samme i messens nye og gamle form (se over), og det er også kollektbønna denne søndagen:
Allmektige, evige Gud, du som styrer alt i himmel og på jord, og har makt over menneskenes hjerter, lytt i nåde til ditt folks bønner, og gi oss fred i våre dager. Ved vår Herre …

Men tekstene er som vanlig helt ulike, og i år hører vi denne andre søndagen i kirkeåret (år B) om Samuels kall i første lesning (en inspirerernde og sentral tekst), og i evangeliet hører vi om kallet av de første disiplene. (Se alle søndagens tekster og bønner/antifoner.)

1 Samuelsbok 3,3b-10. 19
I de dager lå Samuel i Herrens tempel, der Guds paktkiste stod. Da ropte Herren på Samuel. Han svarte: ”Ja, her er jeg,» og løp inn til Eli og sa. ”Her er jeg; du ropte på meg.” Men Eli sa: ”Nei, jeg ropte ikke. Gå og legg deg igjen.” Så gikk han og la seg. Da ropte Herren en gang til: ”Samuel!» Og Samuel stod opp og gikk inn til Eli. ”Her er jeg,» sa han; du ropte på meg. Men Eli svarte: ”Nei, jeg ropte ikke, gutten min. Gå tilbake og legg deg!” Samuel kjente ikke Herren, for Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham. Så ropte Herren for tredje gang på Samuel. Han stod opp og gikk inn til Eli. ”Her er jeg,” sa han, ”du ropte på meg.” Da skjønte Eli at det var Herren som ropte på gutten. Derfor sa han til Samuel: ”Gå og legg deg! Og hvis han roper på deg igjen, skal du svare: ”Tal, Herre, din tjener hører!” Så gikk Samuel og la seg på plassen sin. Da kom Herren og stilte seg foran ham. Han ropte som før: ”Samuel, Samuel!» Og Samuel svarte: ”Tal, Herre, din tjener hører!” Samuel vokste opp. Herren var med ham og lot ikke noen av hans ord falle maktesløse til jorden. Slik lyder Herrens ord.

Johannes 1, 35-42
På den tid stod Johannes med to av sine disipler, da Jesus kom gående forbi. Johannes fulgte ham med blikket og sa: ”Se, der er Guds lam.” De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus. Jesus snudde seg; han så dem følge etter, og sa: Hva søker dere?» De svarte ham: Rabbi, hvor bor du?» (Rabbi betyr lærer.) Han sier til dem: ”Kom og se.” De kom da med og så hvor han bodde, og ble hos ham den dagen. Det var ved firetiden om ettermiddagen. Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt hva Johannes sa og fulgt etter Jesus. Tidlig neste morgen treffer han sin bror Simon og sier til ham: Vi har funnet Messias!» (Messias betyr den Salvede, Kristus.) Så førte han ham til Jesus. Jesus ser på ham og sier: ”Du er Simon, Johannes’ sønn. Du skal hete Kefas (det er det samme som Peter).» Slik lyder Herrens ord.

Som vanlig feira paven ei messe i Det sixtinske kapell på festen for Herrens dåp, og døpte et titalls barn. Og som i fjor feira han messen på kapellets hovedalter, versus Deum (i fjor var dette første gang på svært mange år). Nytt av året var det at de troende mottok kommunion knelende og på tunga – for dette innførte paven litt seinere i fjor. (Se flere bilder her.)